Tweet
De siste årene har klubben vært fanget i en nedadgående spiral, sportslig såvel som økonomisk. Tidligere i år måtte klubben gjennomføre enda en runde med kostnadskutt, der ingen i klubben ble spart. Administrasjon, spillere, trenere og så videre måtte alle ta et lønnskutt - noen måtte til og med gå - og hver eneste lille stein ble snudd i forsøket på å berge klubbens framtid.
Samtidig blåser det en slags positiv vind over Åråsen. Optimistene blir flere og flere, noe som egentlig bare skulle mangle med tanke på tittelen på KFLs nasjonalsang. Foreløpig er snøballen liten, men den har begynt å rulle! Det er bevegelse, og den blir bittelitt større for hver dag som går! Platon sa en gang følgende: Never discourage anyone who continually makes progress, no matter how slow. Det er denne holdningen vi trenger nå. Med LSKs stolte historie er det fort gjort å drømme om pokaler, og det skal vi fortsette å gjøre, men vi må beholde en viss balanse mellom ambisjoner og realisme. Vi må jobbe for at laget skal bli bittelitt bedre fra kamp til kamp, at tilskuertallet skal bli bittelitt høyere, at fansen skal bli bittelitt mer høylytte og så videre. Det kommer til å ta tid, men til slutt blir vi best igjen. Det er 25 år siden sist vi var best i Norge, men vi kommer til å klare det igjen. Jeg vet at vi kommer til å klare det. Vi SKAL klare det!
Den forsiktige optimismen rundt klubben er langt fra grunnløs. Vi kan begynne på toppen: Heidi Scheie, ny styreleder, og Anita Westby, ny daglig leder, virker å være damer med baller. Paradoksalt nok. LSK-kulturen tilsier at vi skal være nytenkende, og det å gi damene en sjanse i klubbledelsen, kan fort vise seg å være en genistrek. Apropos nytenkende: Den negative situasjonen rundt manglende hovedsponsor ble snudd til noe positivt. Det å kunne gå inn som hovedsponsor har gitt mange en økt følelse av eierskap til klubben, og ikke minst en barnslig glede over å kunne se sitt eget navn på sponsorveggen.
På banen skjer det mer positivt enn på lenge. Jeg gleder meg til hver eneste hjemmekamp, ikke minst fordi jeg ser fram til å se på unggutta. Ruben spiller som en gud på stopperplass, og man blir rett og slett rørt av prestasjonene når man kjenner til hans tøffe skadeperiode i 2013 og tapet av moren i 2012. Og mens Ruben spiller som en gud, spiller Marius Lundemo som Gud. Eller Ståle Solbakken om du vil. Marius skal få være seg sjæl, men ros og komplimenter skal han ha. Sammenligningen med Ståle er utelukkende ment på den måten. Makan til speller. På venstrebacken har vi en tredje norsk unggutt som tidvis tar pusten fra oss. Nytt av året er at Stian har blitt en suveren back defensivt.
Disse tre er bare et utvalg av mange spillere som utvikler seg dag for dag, og som gjør det gøy å gå på kamp. Jeg kunne nevnt flere, både artister og slitere, men disse tre peker seg ut for mange. Samtidig har Haglund og hans team endelig klart det de har lovet lenge - de har fått skikk på det defensive. LSK forsvarer seg som en enhet igjen. Det kom sent, men godt. Offensivt ser vi mer og mer av det pasningsspillet Haglund ble hentet for å innføre. Krydret med et kontringsspill som stadig blir skarpere, er det rett og slett ganske underholdende å se LSK anno 2014 spille ball.
Det vi trenger nå er en katalysator. Noe som virkelig får den tidligere nevnte snøballen til å rulle. Vi trenger Dagen da det virkelig tok av. 22. mai 2005 var sist vi hadde en sånn dag, etter min mening. Rösler-epoken hadde startet med forsiktig optimisme og greie resultater. Men så: Derby på hjemmebane. Full stadion. Seiersmål på overtid. Klubben og omgivelsene eksploderte. Etter dette ble laget bare bedre og bedre, tilskuertallene økte og fansen gikk inn i sin storhetstid.
16. mai 2014 skal vi gjøre det igjen. Vi skal fylle stadion, vi skal vinne mot Molde, fansen skal være helt gale og over 10.000 mennesker skal gå hjem med en følelse av å være del av noe som er stort, viktig og jævlig gøy. Folk skal glede seg til resten av sesongen og love seg selv å kjøpe sesongkort neste år. Det er to hovedelementer som må på plass for at dette skal skje: Vi må fylle Åråsen til randen, og vi må vinne kampen. Det er i hovedsak én av disse to tingene vi som elsker klubben kan få gjort noe med: Vi kan fylle Åråsen. Vi kan det, og vi SKAL det.
Hvis man setter seg høye mål, må man ta konsekvensen av dette. Konsekvensen i dette tilfellet er en helvetes dugnad. De neste 12 dagene kan ingen som elsker Sportsklubben ta øynene av ballen, og ballen i denne sammenhengen er å mobilisere folk til Åråsen 16. mai. Tenk på hvor mye tid du kaster bort på ingenting, som å se på TV, fikle med telefonen eller surfe på nettet. I de kommende to ukene skal du ikke bruke tid på dette. Du skal bruke all ledig tid på å få med folk på denne kampen. For en gangs skyld skal DU som leser dette ta ansvaret for å fylle stadion, i stedet for å overlate alt ansvar til klubben selv og utvalgte ildsjeler. Jeg er selv en som fraskriver meg altfor mye ansvar for ting som angår Sportsklubbens ve og vel, men denne gangen skal jeg trå til. Jeg er allerede igang med å mobilisere folk i min egen omgangskrets til kampen.
Først av alt: Du, ja DU som leser dette, må begynne med deg sjæl. Ikke finn på unnskyldninger for å bli hjemme. 16. mai skal du ha en jævlig god grunn for å befinne deg et annet sted enn på Åråsen. Legg fra deg ALLE tanker om at "én tilskuer fra eller til spiller ingen rolle". DU teller! DU er viktig! Når du har bestemt deg for å dra, noe som bør gå kjapt hvis du er glad i klubben din, må du begynne å mobilisere omgivelsene dine. Og husk én ting - du kjenner flere enn du tror:
- Har du små barn? Hva med å gjøre dette til deres første Åråsen-opplevelse?
- Har du en gammel far som ikke har vært på Åråsen siden kvaliken i 1990? Ta han med! Ingenting framskynder aldringsprosessen mer enn å sitte på rævva hjemme.
- Vi har alle noen i vennegjengen som liker LSK, men som er enda mer glade i å sitte i sofaen. Disse kompisene SKAL på kamp 16. mai.
- Og vi kjenner alle noen som IKKE er interesserte i verken LSK eller fotball. Få med deg noen av disse. Dette er kampen der de blir frelst!
- Søsken. De fleste bruker for lite tid på dem. Sånn er det også for meg, men 16. mai stiller den beskjedne søskenflokken min fulltallig (vi er to) på stådelen av felt C.
- Kollegaer. Disse menneskene du føler at du allerede tilbringer mer enn nok tid med, men som du 16. mai vil oppdage at er utrolig kule folk så fort de kommer seg vekk fra arbeidsplassen.
For ekstra dominoeffekt: Når du har fått med en person, kan du utfordre denne til å dra med seg enda en. Får du med broren din, så utfordrer du han til å ta med seg en kompis.
Når du mobiliserer omgivelsene dine, bør du være på tilbudssiden. Veldig mange er tiltaksløse, så om du tilbyr deg å ordne billetter, transport eller lignende, kan du oppnå mye større suksess. Jeg sier ikke at du alltid skal fungere som en tilrettelegger, men akkurat denne dagen trenger klubben at du går den ekstra meteren for å fylle Åråsen (og klubbkassa).
Når alt dette er sagt, må klubben også på banen. Mer enn noen gang. Jeg krever ålreite billettpriser, og særlig er det viktig med et billigfelt ved siden av bortefansen (og gjør en god jobb med tanke på å maksimere kapasiteten på Legea-tribunen - ikke kast bort plassen Molde-fansen ikke bruker). Jeg krever også et ekstra bra tilbud for familier. Ikke noen låste pakker med f.eks. 2+2, men fleksible ordninger med f.eks. 100 for voksen og 50 for barn hvis du er en familie på minst 4. Tilbud til lokale fotballklubber er også et must. Til sist krever jeg en ekstremt offensiv markedsføring fra klubbens side. Særlig de tiltakene som er billige, som f.eks. den glimrende aksjonen på Lillestrøm stasjon for en stund tilbake. Potensielle publikummere må møtes der de er, på skoler, store arbeidsplasser og offentlige steder. I Lillestrøm er den nevnte stasjonen og Lillestrøm Torv nøkkelsteder.
Andre som må på banen: KFL må pushe alt det remmer og tøy kan holde, særlig når det gjelder å fylle eget felt. Melløs, Skien og derbyet 19. mai er viktig nok, men i det store bildet er det kun én ting som teller: Åråsen 16. mai. For å si det enkelt: Det er viktigere å fylle klubbkassa til LSK enn kassene til Moss, Odd og vif. UFC må selvfølgelig gå for å fylle felt A. Jeg er også av den oppfatning at Romerikes Blad bør ta ansvar opp mot denne kampen. RB har levert solid i hele år, og skal ha all mulig ære for det, men nå gjelder det som det aldri før har gjalla. Sett fokus på alt det positive. Vær litt ukritiske for en periode. Det er så mange herlige unggutter, så mange bra offensive kombinasjoner og så mye godt forsvarsspill at det er mer enn nok positivt å skrive om. Oppfordringen til RB lyder som følger: Kjør da, Sves!
Det er som sagt 12 dager til kamp i skrivende stund. Inkludert denne. For jobben begynner i dag. For noen vil denne mobiliseringa falle naturlig, og noen mobiliserer kanskje omgivelsene sine foran hver eneste kamp. Om dette er nytt for deg, kan du se på det hele som et rollespill: Du skal være Arild Myklebust fram til 16. mai. For dere som ikke vet hvem dette er, kan han best beskrives som "en fyr som bruker helt ekstremt mye tid og krefter på å pushe folk til Åråsen og LSKs bortekamper". Nå er det på tide at vi andre også tar ansvar for klubben vår.
Klubben skal gjenreises. Åråsen skal gjenoppstå som et fryktet sted å komme til. Fansen skal befeste sin posisjon som Norges nummer én. Jobben begynner i dag, og alt er opp til deg som leser dette. Du, ja! Vi sees 16. mai!
Samtidig blåser det en slags positiv vind over Åråsen. Optimistene blir flere og flere, noe som egentlig bare skulle mangle med tanke på tittelen på KFLs nasjonalsang. Foreløpig er snøballen liten, men den har begynt å rulle! Det er bevegelse, og den blir bittelitt større for hver dag som går! Platon sa en gang følgende: Never discourage anyone who continually makes progress, no matter how slow. Det er denne holdningen vi trenger nå. Med LSKs stolte historie er det fort gjort å drømme om pokaler, og det skal vi fortsette å gjøre, men vi må beholde en viss balanse mellom ambisjoner og realisme. Vi må jobbe for at laget skal bli bittelitt bedre fra kamp til kamp, at tilskuertallet skal bli bittelitt høyere, at fansen skal bli bittelitt mer høylytte og så videre. Det kommer til å ta tid, men til slutt blir vi best igjen. Det er 25 år siden sist vi var best i Norge, men vi kommer til å klare det igjen. Jeg vet at vi kommer til å klare det. Vi SKAL klare det!
Den forsiktige optimismen rundt klubben er langt fra grunnløs. Vi kan begynne på toppen: Heidi Scheie, ny styreleder, og Anita Westby, ny daglig leder, virker å være damer med baller. Paradoksalt nok. LSK-kulturen tilsier at vi skal være nytenkende, og det å gi damene en sjanse i klubbledelsen, kan fort vise seg å være en genistrek. Apropos nytenkende: Den negative situasjonen rundt manglende hovedsponsor ble snudd til noe positivt. Det å kunne gå inn som hovedsponsor har gitt mange en økt følelse av eierskap til klubben, og ikke minst en barnslig glede over å kunne se sitt eget navn på sponsorveggen.
På banen skjer det mer positivt enn på lenge. Jeg gleder meg til hver eneste hjemmekamp, ikke minst fordi jeg ser fram til å se på unggutta. Ruben spiller som en gud på stopperplass, og man blir rett og slett rørt av prestasjonene når man kjenner til hans tøffe skadeperiode i 2013 og tapet av moren i 2012. Og mens Ruben spiller som en gud, spiller Marius Lundemo som Gud. Eller Ståle Solbakken om du vil. Marius skal få være seg sjæl, men ros og komplimenter skal han ha. Sammenligningen med Ståle er utelukkende ment på den måten. Makan til speller. På venstrebacken har vi en tredje norsk unggutt som tidvis tar pusten fra oss. Nytt av året er at Stian har blitt en suveren back defensivt.
Disse tre er bare et utvalg av mange spillere som utvikler seg dag for dag, og som gjør det gøy å gå på kamp. Jeg kunne nevnt flere, både artister og slitere, men disse tre peker seg ut for mange. Samtidig har Haglund og hans team endelig klart det de har lovet lenge - de har fått skikk på det defensive. LSK forsvarer seg som en enhet igjen. Det kom sent, men godt. Offensivt ser vi mer og mer av det pasningsspillet Haglund ble hentet for å innføre. Krydret med et kontringsspill som stadig blir skarpere, er det rett og slett ganske underholdende å se LSK anno 2014 spille ball.
Det vi trenger nå er en katalysator. Noe som virkelig får den tidligere nevnte snøballen til å rulle. Vi trenger Dagen da det virkelig tok av. 22. mai 2005 var sist vi hadde en sånn dag, etter min mening. Rösler-epoken hadde startet med forsiktig optimisme og greie resultater. Men så: Derby på hjemmebane. Full stadion. Seiersmål på overtid. Klubben og omgivelsene eksploderte. Etter dette ble laget bare bedre og bedre, tilskuertallene økte og fansen gikk inn i sin storhetstid.
16. mai 2014 skal vi gjøre det igjen. Vi skal fylle stadion, vi skal vinne mot Molde, fansen skal være helt gale og over 10.000 mennesker skal gå hjem med en følelse av å være del av noe som er stort, viktig og jævlig gøy. Folk skal glede seg til resten av sesongen og love seg selv å kjøpe sesongkort neste år. Det er to hovedelementer som må på plass for at dette skal skje: Vi må fylle Åråsen til randen, og vi må vinne kampen. Det er i hovedsak én av disse to tingene vi som elsker klubben kan få gjort noe med: Vi kan fylle Åråsen. Vi kan det, og vi SKAL det.
Hvis man setter seg høye mål, må man ta konsekvensen av dette. Konsekvensen i dette tilfellet er en helvetes dugnad. De neste 12 dagene kan ingen som elsker Sportsklubben ta øynene av ballen, og ballen i denne sammenhengen er å mobilisere folk til Åråsen 16. mai. Tenk på hvor mye tid du kaster bort på ingenting, som å se på TV, fikle med telefonen eller surfe på nettet. I de kommende to ukene skal du ikke bruke tid på dette. Du skal bruke all ledig tid på å få med folk på denne kampen. For en gangs skyld skal DU som leser dette ta ansvaret for å fylle stadion, i stedet for å overlate alt ansvar til klubben selv og utvalgte ildsjeler. Jeg er selv en som fraskriver meg altfor mye ansvar for ting som angår Sportsklubbens ve og vel, men denne gangen skal jeg trå til. Jeg er allerede igang med å mobilisere folk i min egen omgangskrets til kampen.
Først av alt: Du, ja DU som leser dette, må begynne med deg sjæl. Ikke finn på unnskyldninger for å bli hjemme. 16. mai skal du ha en jævlig god grunn for å befinne deg et annet sted enn på Åråsen. Legg fra deg ALLE tanker om at "én tilskuer fra eller til spiller ingen rolle". DU teller! DU er viktig! Når du har bestemt deg for å dra, noe som bør gå kjapt hvis du er glad i klubben din, må du begynne å mobilisere omgivelsene dine. Og husk én ting - du kjenner flere enn du tror:
- Har du små barn? Hva med å gjøre dette til deres første Åråsen-opplevelse?
- Har du en gammel far som ikke har vært på Åråsen siden kvaliken i 1990? Ta han med! Ingenting framskynder aldringsprosessen mer enn å sitte på rævva hjemme.
- Vi har alle noen i vennegjengen som liker LSK, men som er enda mer glade i å sitte i sofaen. Disse kompisene SKAL på kamp 16. mai.
- Og vi kjenner alle noen som IKKE er interesserte i verken LSK eller fotball. Få med deg noen av disse. Dette er kampen der de blir frelst!
- Søsken. De fleste bruker for lite tid på dem. Sånn er det også for meg, men 16. mai stiller den beskjedne søskenflokken min fulltallig (vi er to) på stådelen av felt C.
- Kollegaer. Disse menneskene du føler at du allerede tilbringer mer enn nok tid med, men som du 16. mai vil oppdage at er utrolig kule folk så fort de kommer seg vekk fra arbeidsplassen.
For ekstra dominoeffekt: Når du har fått med en person, kan du utfordre denne til å dra med seg enda en. Får du med broren din, så utfordrer du han til å ta med seg en kompis.
Når du mobiliserer omgivelsene dine, bør du være på tilbudssiden. Veldig mange er tiltaksløse, så om du tilbyr deg å ordne billetter, transport eller lignende, kan du oppnå mye større suksess. Jeg sier ikke at du alltid skal fungere som en tilrettelegger, men akkurat denne dagen trenger klubben at du går den ekstra meteren for å fylle Åråsen (og klubbkassa).
Når alt dette er sagt, må klubben også på banen. Mer enn noen gang. Jeg krever ålreite billettpriser, og særlig er det viktig med et billigfelt ved siden av bortefansen (og gjør en god jobb med tanke på å maksimere kapasiteten på Legea-tribunen - ikke kast bort plassen Molde-fansen ikke bruker). Jeg krever også et ekstra bra tilbud for familier. Ikke noen låste pakker med f.eks. 2+2, men fleksible ordninger med f.eks. 100 for voksen og 50 for barn hvis du er en familie på minst 4. Tilbud til lokale fotballklubber er også et must. Til sist krever jeg en ekstremt offensiv markedsføring fra klubbens side. Særlig de tiltakene som er billige, som f.eks. den glimrende aksjonen på Lillestrøm stasjon for en stund tilbake. Potensielle publikummere må møtes der de er, på skoler, store arbeidsplasser og offentlige steder. I Lillestrøm er den nevnte stasjonen og Lillestrøm Torv nøkkelsteder.
Andre som må på banen: KFL må pushe alt det remmer og tøy kan holde, særlig når det gjelder å fylle eget felt. Melløs, Skien og derbyet 19. mai er viktig nok, men i det store bildet er det kun én ting som teller: Åråsen 16. mai. For å si det enkelt: Det er viktigere å fylle klubbkassa til LSK enn kassene til Moss, Odd og vif. UFC må selvfølgelig gå for å fylle felt A. Jeg er også av den oppfatning at Romerikes Blad bør ta ansvar opp mot denne kampen. RB har levert solid i hele år, og skal ha all mulig ære for det, men nå gjelder det som det aldri før har gjalla. Sett fokus på alt det positive. Vær litt ukritiske for en periode. Det er så mange herlige unggutter, så mange bra offensive kombinasjoner og så mye godt forsvarsspill at det er mer enn nok positivt å skrive om. Oppfordringen til RB lyder som følger: Kjør da, Sves!
Det er som sagt 12 dager til kamp i skrivende stund. Inkludert denne. For jobben begynner i dag. For noen vil denne mobiliseringa falle naturlig, og noen mobiliserer kanskje omgivelsene sine foran hver eneste kamp. Om dette er nytt for deg, kan du se på det hele som et rollespill: Du skal være Arild Myklebust fram til 16. mai. For dere som ikke vet hvem dette er, kan han best beskrives som "en fyr som bruker helt ekstremt mye tid og krefter på å pushe folk til Åråsen og LSKs bortekamper". Nå er det på tide at vi andre også tar ansvar for klubben vår.
Klubben skal gjenreises. Åråsen skal gjenoppstå som et fryktet sted å komme til. Fansen skal befeste sin posisjon som Norges nummer én. Jobben begynner i dag, og alt er opp til deg som leser dette. Du, ja! Vi sees 16. mai!
Kommentar