Arnór Smárason

Fra Kanari-Fansen Lillestrøm
Hopp til navigering Hopp til søk
Foto:LSK.no

Arnór «Smáradona» Smárason (født 7. september 1988) er en islandsk fotballspiller som 29. juli 2018 signerte en korttidskontrakt med LSK. Kontrakten varer ut 2018- sesongen. Leverte en strålende innsats i sin debutkamp for LSK hjemme mot Molde FK 5. august 2018. Smárason scoret ett mål og ble av Romerikes Blad kåret til dagens kanarifugl og banens beste spiller. Viste at han er en kreativ angrepsspiller som hele tiden søker ballkontakt. Tar gjerne steget ned i banen for å være oppspillspunkt og kunne fordele ballen videre til sin lagkamerater. "Det var deilig å kunne bidra til ett viktig poeng, og ikke minst var det deilig å komme på scoringslista allerede i den første kampen", uttalte Smárason i et videointervjuet med LSK.no. - Gikk målløs av banen i seriekampen borte mot Sarpsborg 12. august, men fulgte opp med ett mål på straffespark hjemme mot FK Haugesund 19. august og to ekstremt viktige bortemål i skjebnekampen mot Sandefjord 26. august. Begge målene kom etter fantastisk forarbeid av Erik Næsbak Brenden. Smárason takket for gavepakkene og inviterte like godt Brenden ut på en bedre middag. Men «Smáradona» huskes også for sin kjempebom i debyet hjemme mot Vålerenga 2. september. Fra knappe 5 meter blåste Smárason returen fra keeper himmelhøyt over mål. Ny kjempebom i hjemmekampen mot Tromsø IL 24. september, men også en reddende engel, da han ble matchvinner med å lime et straffespark helt opp i vinkelen. Likevel en av de viktigste bidragsyterne, da LSK beholdt plassen i Eliteserien. En møtende spiss som ble bindeleddet mellom midtbanen og angrepet. Det oste av selvtillit og pågangsmot i alt islendingen foretok seg ute på banen. Smárason tok gjerne steget langt ned i banen og viste at han ville ha ballen i beina. En ledertype som LSK sårt trengte i kampen for å overleve. 7 mål på 13 seriekamper er mer enn godkjent.

2019

Arnór Smárason var selvfølgelig sterkt ønsket å ha med videre på Åråsen også i 2019, men LSK-ledelsen fikk sterk konkurranse av både norske og utenlandske klubber. Det var derfor en gledens dag, da LSK 23. januar 2019 kunne meddele at Arnór «Smáradona» Smárason hadde signert en ny toårskontrakt med klubben. I et intervju med Romerikes Blad samme dag fortalte Smárason at han hele tiden hadde vurdert LSK tilbud som meget seriøst "Jeg har vært opptatt av å velge det som er best for meg og karrieren, og har nå landet på at LSK er det. Jeg er glad for å være tilbake", uttalte Smárason. Videre sa han også: "Jeg har veldig tro på det som skal skje i LSK nå. Klubben har med de signeringene de har gjort siden sesongslutt vist at de har seriøse ambisjoner. De signalene har vært meget viktige for at jeg står her i dag også. Nå gleder jeg meg veldig mye til å komme i gang med treningen" [1]. Samme dag uttalte han i et annet intervju med RB at "Det var godt å sin nei til Vålerenga" [2]. Noe som ikke falt i god jord hos VIFs trener Ronny Deila som til VIFs hjemmeside antydet at Smárason var grisk og gikk etter pengene: "Jeg tror lojaliteten hans er mer til penger enn at han skulle komme til en klubb som hadde store ambisjoner". Smárason bare flirte av Deilas beskyldninger og kom med følgende kommentar til nettavisen: "Hadde jeg gått for penger så hadde jeg ikke endt opp i Lillestrøm. Jeg tror de fleste vet at det var flere og mer attraktive økonomiske tilbud enn det fra Lillestrøm. At jeg har valgt Lillestrøm for pengene er «bullshit». Alle vet hva slags forhold jeg har til Lillestrøm. Jeg kom til klubben i sommer og ble kjent med trenere, ledere, spillere og supportere. Jeg har hatt en veldig fin tid i klubben fra starten av. Sånn sett var det et ganske lett for meg å velge Lillestrøm". - I et intervju med Romerikes Blad etterlyste Smárason en vinnermentalitet i garderoben: "Vi skal ikke ha en målsetting om å unngå nedrykk. Det er ingen vinnermentalitet, og det prøver vi å jobbe med. Å tape skal gjøre vondt, mens det skal være en glede å vinne. Målet vårt skal være å vinne uansett hvem vi møter. Det har jeg tro på at vi kan. Vi må sette større krav til oss selv for å vinne flere fotballkamper", uttalte islendingen [3].

Arnor ble skadet i treningskampen hjemme mot Kongsvinger 25. februar 2019. En betennelse i kneet holdt ham utenfor kamptroppen i de seks første seriekampene selv om han prøvde seg i knappe 10 minutter i generalprøven mot Vålerenga 22. mars. Den kampen kom alt for tidlig og islendingen måtte på nytt trene alternativt for å vedlikeholde formen. Måtte ty til eksperter i Tyskland for å bli kvitt skadeproblemene [4]. Fikk et etterlengtet innhopp i seriekampen hjemme mot Rosenborg 11. mai og tilførte laget i sin rolle som oppspillspunkt en ro og en trygghet som var svært nødvendig i de hektiske sluttminuttene. Var med å snu bortekampen mot Mjøndalen IF 16. mai, da han kom inn etter pausehvilen. LSK lå under 0-2, men halte i land ett poeng. Om LSK noen gang har spilt to så ulike omganger skal gudene vite, men for å slå en ting fast: LSK med eller uten Arnór Smárason på banen var som natt og dag. Egentlig litt skremmende at LSK i kampen var så avhengig av sin islandske angrepsspiller, men også veldig befriende å ha en spiller som løfter laget og kan endre kampbildet med sin blotte tilstedeværelse ute på gressmatta. Selvfølgelig, ingenting kommer av seg selv, men Arnór gikk foran og viste vei. "Smardonna" jobbet knallhardt. Hele tiden på løp, søkte rom og viste tydelig at han ville ha ballen. Dette smittet over på medspillerne som etter en elendig første omgang fikk tilbake troen på at de kunne hamle opp med motstanderen. - Tilbake i startelleveren i hjemmekampen mot Odd 19. mai, mistet også en scoring på grunn av hands. Tvilsom avgjørelse av dommer Tore Hansen. Odd vant 3-0 og Smarson etter hvert tom og ble byttet ut etter 72 minutter. Så kom den deilige bortekampen mot Vålerenga. Islendingen bidro blant annet med to frispark som begge ble omsatt i mål av av henholdsvis Thomas Lehne Olsen og Tobias Salquist. - Varierte mye i prestasjonene i de neste kampene, men i hjemmekampen mot Tromsø IL 30. juni var han igjen toneangivende i laget sammen med nøkkelspillerne Tobias Salquist og Daniel Pedersen. Slet likevel med å bidra i en hel kamp - samtlige 90 minutter - på grunn av skadesituasjonen. Først i hjemmekampen mot Strømsgodset 14. juli sto han distansen ut og viste mye hvilken klassespiller han er og ble belønnet med to scoringer. Selvfølgelig kåret til banens beste spiller. Kan jo legge til at han hadde sin bror på tribunen i denne kampen og at han feiret scoringene med å putte ballen under trøya og sutte på tommelen for å vise at han snart skulle bli far. - I bortekampen mot Odd 3. august ble han prøvd som enslig spiss i et svært så defensivt anlagt LSK-lag. Det fungerte mildt sagt dårlig. Tilbake i sin vante rolle - bindeleddet mellom spissen og midtbanen - i hjemmekampen mot Mjøndalen IF 12. august og bidro til at LSK sikret seg tre verdifulle poeng med en scoring på straffe og en assist mot bruntrøyene fra Nedre Eiker. Ny scoring borte mot Tromsø IL 18. august, også denne gangen fra straffemerket, men Smárason burde ha avgjort kampen tidlig i andre omgang, da han fikk tidenes mulighet. Likevel, fra knappe 5 meter fra mål satte han utenfor stolpen. Sjelden borteseier mot FK Haugesund 25. august med islendingen som LSKs lagkaptein som fikk berettiget ros for sin utførelse av rollen som ballfordeler.

Etter kampen mot Haugesund virket det som om LSK var på trygg grunn. Romerikes Blad tillot seg derfor å spørre: "Det blir spennende å se om LSK takler det å se oppover på tabellen". Svaret kom i hjemmekampen mot Brann 1. september. "NEI, NEI OG ATTER NEI". For det er ikke til å ta feil av. Hver gang LSK hadde muligheten til å få et pusterom fra nedrykksstriden, ble vi dratt ned i sumpa igjen. Denne gangen var det et redusert Brann-lag (hadde spillere i karantene) som ble "bananskallet". I kampen ble regelrett Arnor snytt for en scoring og dermed også utligningen av Branns ledelse. Aldri i livet om islendingen var i offside, da han løftet ballen i mål på et innlegg fra Fredrik Krogstad. - Bortekampen mot Rosenborg hopper vi glatt over. Hjemmekampen mot Kristiansund var ikke stort bedre, men LSK reddet ett poeng takket være ett selvmål i "komiklassen like før pausehvilen. - Hva det er med Aker stadion og sluttminutter skal gudene vite, men for tredje året på rad tapte LSK kampen på overtid. Denne gangen av det ekstremt tunge slaget. Selvmål av Tobias Salquist i det 94. spilleminutt.

I #vierlsk-kampen hjemme mot Bodø/Glimt 6. oktober bidro Smárason, Daniel Pedersen (trolig også flere av spillerne) med gi 1 kroner per. tilskuer. "Jeg liker initiativet, og for meg er det en bra måte å støtte klubben på. Håper så mange som mulig kommer på kampen", uttalte han til RB. Måtte stå over den viktige bortekampen mot Strømsgodset 20. oktober, men var tilbake igjen og fikk med seg derbyet hjemme mot Vålerenga 26. oktober. Spillemessig ett av de svakeste oppgjørene disse to lagene imellom, men likefullt en kamp for historiebøkene. Trolig var dette den første seriekampen på norsk jord hvor tribunelivet fullstendig overskygget prestasjonene ute på banen. Det rett og slett kokte på tribunene. Blussing, bruk av knallskudd, blinkere og til og med en raket, i tillegg til et vanvittig trøkk rent lydmessig fra begge supporterleirene. - Så kom anitklimakset. En begredelig bortekamp mot Viking 3. november. "Klovner i kamp" mente supporterne om sitt eget lag. Smárason kom inn som reserve etter pausehvilen og kunne ha bedret på inntrykket, men til tross for tre feite sjanser gikk islendningen målløs av banen. - Vondt gikk til verre med 1-3 tapet hjemme mot Stabæk 10. november. Etter kampen haglet det med mishagsytringer fra egne supportere først og fremst rettet mot hovedtrener Jörgen Lennartsson. Med bortetapet mot Ranheim i den nest siste serierunden var sammenbruddet nært forestående. Igjen kunne ikke Arnor bidra med 90 minutter, men kom inn som reserve da det var knappe kvarteret igjen å spille. Smárason hadde også en ball i nettet, men korrekt avvinket for offside. - På kanten av stupet og i ferd med å tippe over skulle man tro at LSK sendte alle mann i angrep i serieavslutninga hjemme mot Sarpsborg, men neida. VGs oppsummering ga et korrekt bilde av tafattheten: "I en fotballkamp omtrent like trist og kald som HC Andersen-eventyret Piken med svovelstikkene, greide ikke Lillestrøm å skape én målsjanse i en kamp de måtte vinne for å være sikre på å klare plassen". Smárason startet kampen, men ble byttet ut med Krogstad etter 60 minutter. I kvalifiseringskampene mot Start måtte Arnor stå over den første på grunn av sin kneskade. I den andre kampen, hjemme 11. desember, fikk han kun med seg de hektiske sluttminuttene. Da var det for sent. Start hadde snudd oppgjøret i løpet av noen få vanvittige sekunder og for første gang siden 1975 skal ikke LSK spille på øverste nivå neste sesong.

2020

I forbindelse med oppstarten til 2020-sesongen uttalte Smárason i et intervju med Morgunblaðið 26. januar: "Min posisjon er at jeg har kommet meg etter muskelsvikt. Jeg har vært i rehabilitering, noe som også vil fortsette til våren. Jeg spilte med mange skader i forrige sesong og kommer til å bruke tiden godt for å komme sterkere tilbake. Jeg håper å være tilbake i april hvis alt går bra" [5].

Før LSK

Arnór startet sin fotballkarriere i IA Akraness og er en god venn med tidligere LSK-spiller Björn Bergmann Sigurðarson som kommer fra den samme byen. Arnór Smárason var innom Molde FK i 2005, da hans far bodde i Norge som student, men allerede året etter reiste han til Nederland for å prøve sin fotballferdigheter i SC Heerenveen. Smárason signerte en proffkontrakt med klubben i 2007 og fikk sin debut for Heerenveen i løpet av våren 2008. Det ble 25 seriekamper, samt et cupmesterskap for den islandske unggutten som dessverre slet med skader i 2009-2010 sesongen og ferden gikk da videre til danske Esbjerg.

Islendingen bidro blant annet til at Esbjerg vant 1. divisjon i 2011/2012-sesongen og rykket opp til Superligaen. Fikk også med seg et dansk cupmesterskap i 2012/2013-sesongen før han krysset det danske fatslandet, Fyn og Sjælland og havnet i Helsingborgs IF på den andre siden av Øresund. Her ventet en ny cupfinale for Smárason, men denne gangen var han på tapersiden, om en knepent. 18. mai 2014 vant Elfsborg 1-0 på Friends Arena i Stockholm. Ble i 2015 lånt ut til russiske Torpedo Moskva, men opplevde noe så sjeldent at hele spillertroppen gikk ut i streik fordi deres lønninger ikke ble utbetalt. Etter 11 seriekamper for russerne returnerte Smárason tilbake til Sverige og Helsingborgs IF. Neste stopp i fotballkarrieren ble Hammarby hvor han fikk rikelig med spilletid og ble etter hvert også utnevnt til lagets visekaptein.

Landslag

I følge hjemmesiden til det islandske fotballforbundet har Arnór Smárason 26 A-landskamper og 3 mål for sagaøya [6]. Smárason debuterte, da han i hjemmekampen mot Wales 28. mai 2008 kom inn som reserve for Gunnar Heiðar Þorvaldsson i det 80. spilleminutt. Var for første gang i Islands startellever i bortekampen mot Malta 19. november 2008. Hans første landslagsmål kom i bortekampen mot Liechtenstein 11. februar 2009. I tillegg til A-landskampene har Arnór Smárason 10 U-21 landskamper for Island, 2 mål, samt 27 landskamper på aldersbestemte nivåer, 7 mål.

Meritter

I et intervju med VG 16. august 2018 fortalte Arnor at kallenavnet «Smáradona» kom fra tiden i Danmark [[7].

Karriere som spiller

Klubb Ligakamper Ligamål Periode
Island IA Akraness - 2004
Norge Molde FK 2005
Nederland SC Heerenveen 25 5 2008 - 2010
Danmark Esbjerg 60 14 2010 - 2013
Sverige Helsingborgs IF 53 12 2013 - 2015
Russland Torpedo Moskva (lån) 11 2 2015
Sverige Hammarby IF 60 9 2016 - 2018
Norge Lillestrøm SK 36 11 2018 - 2019
Norge Lillestrøm SK (Playoff) 1 0 2019