Teitur Thordarson

Fra Kanari-Fansen Lillestrøm
Hopp til navigering Hopp til søk
Teitur Benedikt Þórðarson. Kopi av LSKs kampprogram 1994.

Teitur Benedikt Þórðarson (født 14. januar 1952) er en islandsk fotballtrener som var sjef på Åråsen i 1994 og 1995. Førte LSK til seriesølv i 1994 mens det ble 4. plass i 1995. Teitur Thordarson ble mot slutten av 1993 trukket fram som en aktuell kandidat til å overta hovedansvaret på Åråsen, men takket ikke umiddelbart ja til LSK, da klubben fortsatt var i strid med tidligere trener Ivar Hoff. Striden med Hoff førte også til at trenerforeningen boikottet LSK. Thordarson stilte seg solidarisk med sin kollega, men til tross for tilbud fra både norske og svenske klubber ventet han tålmodig på at tvisten mellom Hoff og LSK skulle løses. Trenerforeningen opphevet sin boikott tidlig i desember 1993 og 9. desember 1993 signerte Thordarson en toårskontrakt med LSK.

1994

Teitur Thordarson kunne i januar 1994 endelig ta fatt på arbeidet med å bygge opp et slagkraftig lag. Islendingen var smart nok til å bygge videre på LSKs kvaliteter. Han videreførte 4-4-2 formasjonen og finpusset samarbeidet mellom Dennis Schiller og Jan Ove Pedersen på høyresiden. I Ståle Solbakken, hentet fra Ham-Kam, hadde Thordarson og LSK fått en ny formidabel midtbanespiller som ble dyrket fram i playmaker-rollen. Noe som blant annet førte til at Tom Gulbrandsen fikk langt større defensive oppgaver som anker på midtbanen.

1994-sesongen startet oppløftende for LSK. Seier mot Skeid, Strømsgodset og Vålerenga i februar. Et lite feilskjær mot Start før både Kongsvinger (4-1) og Vålerenga ble feid av banen (6-1). LSK virket bunnsolide i sesongoppkjøringen og satset blant på tre treningsleire med kamper mot utenlandske motstandere. I mars vant LSK sin gruppe i Kypros Cup etter seier mot BK Häcken, uavgjort mot IFK Norrköping og seier mot Thordarsons tildligere islandske klubb IA Akraness. Svenske Peter Hedman var hentet tilbake for å sette fart på LSKs venstreside. I midtforsvaret var Torgeir Bjarmann ubestridt ener, samtidig som det var tøff konkurranse mellom Anders Jacobsen og Thomas Berntsen om hvem som skulle gå i tospann med Bjarmann. Mot slutten av mars måned leverte LSK en av sine aller beste kamper under Thordarson og slo Malmö FF 1-0 på svenskenes egen hjemmebane. Forventningene til en kanon-sesong var skapt, ikke minst fordi Thordarson så ut til å ha skapt en nytt slagkraftig offensivt våpen for LSK. Venstresiden med André Bergdølmo og Peter Hedman sto fram som lagets hye radarpar, noe man blant annet fikk se i treningskampen borte mot GAIS. En kamp LSK vant hele 6-0.

Seriestart 17. april borte mot Vålerenga og begge fan-klubbene mobiliserte, men som ofte før - åpningskampen ble et anti-klimaks både på banen og på tribunen. 0-0 mot dumpekandidaten fra Oslo, og LSK-spillerne virket nervøse, nærmest paralyserte og fikk lite til. Kanarifansen skulle ta steget opp og utfordre klanen, men selv om det er vondt å innrømme det, vi tapte tribunekampen mot de blå smurfene - senere i sesongen kom KFL faktisk på kant med LSKs ledelse og ble faktisk utestengt både fra Åråsen og på LSKs bortekamper. Årets første seriekamp, hjemme mot Rosenborg, hvor LSK tok kommandoen på eget gress og ledet 2-0 til pause, men RBKs innbytter Kjell Roar Kaasa ordnet uavgjort med to scoringer i andre omgang. "Denne seieren rotet vi bort", uttalte Thordarson til Aftenposten etter kampen. Med 0-3 borte for Brann i neste seriekamp hadde medaljekandidaten LSK fått en elendig start på sesongen med kun to poeng av ni mulige. Teitur Thordarson fikk for første gang føle at fotball virkelig er ferskvare på Romerike, det gis ikke mye arbeidsro i motgang. Hans første seier i Eliteserien, 3-1 hjemme mot Strømsgodset 1. mai, kom derfor meget beleilig. I kampen mot Godset manglet Peter Hedman (hans kone ventet barn), derfor valgte Thordarson å sette Anders Jacobsen opp som spiss sammen med Mons Ivar Mjelde. Noe som viste seg å være et lurt sjakktrekk, da både Jacobsen og Mjelde kom på scoringslista. Samme kveld ble det også kjent at LSK hadde solgt Mons Ivar Mjelde til Austria Wien. Noe som betød at Thordarson måtte ut på spillerjakt. Øverst på lista sto Kåre Ingebrigtsen, "Kåre er en sliter-type som vi kunne ha hatt bruk for", uttalte LSK-treneren, men her var det skjær i sjøen, da Manchester City og Strømsgodset allerede var enig om en utlånsavtale på en måned. En spiller som derimot ble raskt klar for comeback var Gunnar Halle som ble hentet på lån fra Oldham. Spillere på lån var ganske uvanlig i LSK-leiren på den tiden og brøt blant annet forgjengeren Ivar Hoffs bastante syn om bruken av "leiesoldater", men Thordarson var ikke bekymret av den grunn. "Det er ingen ønskesituasjon at slike rokeringer kommer et stykke inn i sesongen, men vi blir neppe et dårligere lag av å få inn de to" (Ingebrigtsen og Halle), kommenterte Thordarson til Aftenposten 4. mai. Samme dag slo LSK Rælingen FK 6-0 borte i cupen, men fikk Dennis Schiller skadet. I serien fulgte to uavgjorte kamper, borte mot Start og hjemme mot Viking. En ting var poengtapet hjemme mot Viking, men spillet var så elendig at hele laget og trenerstaben ble pepet ut av banen. Ambisjonene om å utfordre Rosenborg i kampen om seriegullet var i ferd med å bli skrinlagt på Åråsen. Heldigvis ble Sogndal IL kjørt over med 3-0 i 16.mai-kampen hjemme på Åråsen. Faaberg ble LSKs neste offer i NM, seier 7-2 på bortebane, før Gunnar Halle ble matchvinner med kampens eneste scoring i sluttsekundene på Gjemselund stadion 23. mai. Så kom neste gedigne feilskjær i medaljekampen, tap 1-2 hjemme for Ham-Kam 26. mai. "Det er katastrofalt dårlig at vi snubler mot Ham-Kam. Det var nå vi skulle ta steget opp blant de beste på tabellen", mente Thordarson etter kampen (Aftenposten 27.05.94), og det hadde han helt rett i. LSK lå nå ti poeng bak Rosenborg på tabellen etter bare ni serierunder. Sommeren ble reddet ved 3-2 seieren borte mot Bodø/Glimt og videre avansement i cupen, 2-1 borte mot Fredrikstad, før lagene tok VM-pause.

Fra konflikten i september 1995. Faksimile av Aftenposten 15.09.95

Teitur Thordarson og LSK benyttet pausen til å hente inn Kåre Ingebrigtsen (fra Manchester City), Ronny Johnsen (fra Lyn) og Arne Sandstø (fra Tennis Borussia Berlin). Særlig overgangen til Ronny Johnsen vakte oppsikt, ikke minst fordi Lyn sommeren 1994 var i prekær pengekrise, men likevel ble overgangen sett på som et scoop. "Ronny kan tilføre oss kreativitet og hurtighet fremover på banen", uttalte Thordarson. Med til historien hører også at Ronny Johnsen ble omskolert fra å være spiss til forsvarsspiller i sin tid i LSK, men denne æren tilfaller først og fremst tidligere landslagstrener Egil "Drillo" Olsen som så potensialet til Johnsen i rollen som midtstopper til store protester fra folket på Åråsen. " Det er dummeste jeg noen gang har hørt", daglig leder Svein Skoglunn til Aftenposten, da Ronny Johnsen ble tatt ut på landslaget som forsvarsspiller. Teitur var langt mer diplomatisk i sin uttalelse "Jeg hadde helst sett at han ikke ble brukt som stopper, selv om Ronny har forutsetninger til å bli Norges beste også på denne plassen".

Uansett, optimismen var tilbake i LSK. "Våre nye, offensive spillere gir oss mer trykk fremover, og det skal vi utnytte", uttalte Teitur Thordarson (Aftenposten) før NM og Tippeligaen startet opp igjen etter VM-pausen, men LSK fikk en tung start med 0-2 borte mot Tromsø IL i cupen. Alle de nye spillerne var i aksjon likevel skapte Fugla kun to gode målsjanser i løpet av kampen på Alfheim. Revansjen kom bare fire dager senere, Tromsø ble regelrett utspilt i seriekampen på Åråsen og sendt hjem med 0-4 i flybagasjen. Tre dager senere, 27. juni, ble Ronny Johnsen matchvinner i derbyet hjemme mot Vålerenga. LSK klatret opp på 3. plass, sendte VIF ned på sisteplass, og Fugla var klare til å gi trønderne kamp i toppoppgjøret på Lerkendal. Trodde vi. Dessverre fikk vi en realitetssjekk i stedet. LSK ble ydmyket og rundspilt i halvannen time, Kåre Ingebrigtsens redusering til 1-2 ga et lite håp, men bare minuttet senere punkterte RBKs Karl Petter Løken kampen, da han fastsatte resultatet til 3-1. "Vi fikk lite til å stemme og forsøkte ikke å spille slik vi fungerer best. Vi var rett og slett for feige", mente Thordarson etter kampen.

Teitur Benedikt Þórðarson. Her på Seiersten Stadion i 2017. Foto: Jens Johan Brusgaard Orning

1995

Teitur Thordarson trakk seg fra stillingen som hovedtrener for LSK 14. september 1995. Bare fem dager tidligere hadde LSK tilbudt islendingen ny kontrakt, men Thordarson følte seg frosset ut av LSKs ledelse og at arbeidsdagen besto for det meste av av krangling (Kilde: Aftenposten 15.09.95). Romerikes Blad hevdet at to av fem styremedlemmer ville gi Teitur sparken, men styret kviet seg da de fryktet for at samarbeidet med Olympiatroppen ville opphøre etter en eventuell oppsigelse av klubbens hovedtrener. I tillegg mente lokalavisen at Teitur Tordarson ikke lenger hadde spillernes tillit etter en tung periode i Eliteserien. I NM hadde det gått derimot langt bedre, da LSK allerede var klare for semifinale.

Etter LSK var Teitur Þórðarson lenge hovedtrener for Drøbak/Frogn.

Teitur var selv en meget dyktig fotballspiller med en proffkarriere både i Frankrike og Sveits i tillegg til å ha spilt for en flere svenske klubber. I følge det islandske fotballforbundet fikk Teitur 41 A-landskamper for Island og scoret 9 mål. Debutert for Island i hjemmekampen mot Danmark 3. juli 1972. Hans første landslagsmål kom i kampen mot Finland i 1974. Scoret hattrick mot Færøyene 3. juni 1975 [1].

Statistikk som LSK-trener

Nasjonalitet Trener Periode Statistikk Eliteserien
Kamper Vunnet Uavgjort Tapt Seiersprosent
Island Teitur Thordarson 1994 - 1995 43 21 12 10 48.84

Spillerkarriere

Trenerkarriere