Av Kim Kristiansen og Magnus Hestad, behandlet av Red
Her fortsetter intervjuet med Mini.. Fortsatt god lesing!
I og med at Mini er ekspert i Tv2, og i følge enkelte meningsytrere er den beste av dem alle, ba vi ham om å analysere hvor problemet til LSK ligger, i og med at vi, som vår utsendte reporter så fint pakket det inn, ”Har vært usannsynlig rævva de sista åra”
-Det er jo todelt. Det er ikke et enkelt svar. Det er sånn mytegreie at det er så forbanna mye kontinuitet over alt ellers. I RBK har vi sparka alt som har gått inn døra her, med unntak av Nils-Arne Eggen. Til tross for at resultatene jevnt over har vært gode også uten ham. Det hjelper selvsagt med økonomien for vår del, der kjøpes jo inn kvalitetsspillere mer eller mindre hele tida. Jeg trodde LSK skulle være bedre i år, fordi de har beholdt alle spillerne fra i fjor. (Her ønsker red. å skyte inn at det er det reineste vås, jeg nevner gjerne: Ramovic, Staw, Logi, Nystuen, Westerberg, Søgård, Hauger, Bolly, Roger’n, Bassey, Midtgarden. I tillegg forsvant BBS, Pedersen og Rodgers underveis i sesongen. Det var bare 14 mann det, Mini….) Det er mange gode navn på LSK; Andersson, Riise, Vaagan Moen, Helstad…. Man burde vært høyere med de spillerne der, men det er disposisjoner som er merkelige. Johan Andersson på venstre back? Jaha… LSK burde fått mer ut av det der. Men i dag var LSK best hele kampen utenom det første kvarteret. Var også gode borte mot Molde, så det er et eller annet som ligger der. Det må ut. Dere må jo få en spiss som scorer. Det har dere ikke. Ikke før Helstad er tilbake. Haglund ser jo ut til å være på vei ut, det diskuteres jo ikke forlengelse av kontrakt. Jeg tror han forsvinner ut etter sesongen, det ser ikke ut til at dette skal komme noen vei. Morten Stokstad roper jo på Erlandsen, men det har dere jo ikke spillere til. Solbakken har nok ikke lyst, selv om navnet hans nok har noen riper i lakken i Europa. Jeg mener tidspunktet kunne vært rett for ham nå, altså å ta over LSK.
Men apropos ”Stokken”, Mini – hva syns du egentlig om ham?
-Helt ærlig, i starten likte jeg ham ikke i det hele tatt. Det baris-showet hans i teltet før cupfinalen satt sterkt på netthinna. Men da kjente jeg ham heller ikke. Nå gjør jeg det, og jeg må si at Stokstad rett og slett er en herlig fyr. Det er jo de fleste når man blir kjent med dem, til og med jeg opplever jo det at folk faktisk kan like meg når de blir kjent med meg. Jeg har jo aldri havna i bråk med noen, jeg. Stokstad tror jo at han er verdensmester da, og sammen med Morten Langli så er det jo tidvis galskap. Men en god mann og en meget god journalist med et bra kontaktnett. Og veldig gul og svart.
Fotballeksperten Mini Jakobsen er jo samtidig kollega med Ivar Hoff, mannen som elsker LSK høyere enn alt annet på jord. Vi ba Mini om å beskrive Ivar for de som ikke kjenner ham så godt
-Fantastisk fyr. Et utrolig ordforråd, og sammen med Davy Wathne en som er usedvanlig skarp med tunga og kjapp i replikken. Alltid i godt humør. Selvsagt en arrogant mann, spesielt for de som ikke kjenner ham, men da man får satt seg ned med ham å prate så er han strålende. Og et enormt LSK-hjerte. Klarte å få meg i trøbbel den gangen han meldte nedrykk-Ine på Årst, og jeg sa meg enig med ham. Det smalt på telefonen med en gang… Men Ivar er en fin fyr, og en habil golfer også, selv om jeg slår ham. Tommy skulle jeg slått, han spiller bare krokett om dagen. I golf altså.
Vi skyter inn et legitimt spørsmål, i tråd med den siste tids hendelse og i og med at Tommy blir nevnt igjen, og lurer på hva Mini syns om halshuggingen av statuen av fotballikonet Tom Lund?
-Helt skandale. Fullstendig respektløst. Og særlig FORDI det er Tom Lund! Det er historieløst, idiotisk og dumt, og har ingenting med supporterkultur å gjøre.
Siden vi føler at vi kjenner Mini godt i og med at han er på fjernsyn flere ganger om dagen, så føler vi på oss at vi er nødt til å la ham snakke litt mer om seg sjøl slik at vi holder ham fornøyd, og spør derfor hva han sjøl mener er sin beste landskamp?
-Jeg har jo fem-og-seksti, så det er vel bare å velge en! Nei, men det artigste var jo de første. Samtidig var det godt å gjøre et ”come-back” mot Sveits etter å ha vært ute av landslaget et år. Det blei pipi på meg fra overalt, og det var en personlig revansje. Generelt hadde vi enormt mange oppturer når jeg spilte på landslaget, og vi gikk jo til VM i ’94 etter å ha slått Polen 3-0 borte. Det blei en helvetes fest på landsbygda i Polen der, et fantastisk minne. Første gangen er alltid spesielt.
Og siden vi er i gang med landslaget, Mini, hva skjedde egentlig med Berg og Myggen i ’98?
-Ja, altså jeg var jo med dem ut. Det var oss tre på byen, og vi skulle være inne til 24.00. Jeg kjørte, og var edru. Drikker aldri øl, men bare vodka. Denne gangen var jeg dog edru.. Uansett, vi skulle dra derfra, fra utestedet, og jeg skulle altså kjøre hjem. Det gjorde jeg til riktig tid, men jeg fikk ikke med meg Berg og Myggen, de skulle komme etter. Når de så kom klokka 04.00 så lista dem seg ikke akkurat inn. Det var bra trøkk i dem, for å si det sånn. Det var lit rølpete. Men det var ingen skandale sånn jeg ser det, men det var de to i et nøtteskall. Hadde det skjedd i dag ville jeg sagt at det ville skje igjen.
Mini spilte en årrekke med Bent Skammelsrud, en spiller som minner om en slags light-utgave av Ståle Solbakken i spillestil. Kunne disse sammenlignes av Mini på noen som helt måte?
-Jeg har spilt mye med Skammelsrud, og begge nevnes jo som Gud av de respektive supporterne. Allikevel tror jeg Ståle var viktigere for LSK enn Bent for RBK. Vi var mange som var gode, Ståle var den definitive ener på Åråsen. Hierarkisk så har nok Ståle en sterkere posisjon i sin klubb enn det Bent har her, men som spillere så var dem gode begge to. Dog hadde vi, som sagt, flere som bar lasset i RBK.
I og med at man har snakket om Ståle, så lurer vi så på om Mini anser ham for å være LSK sin nest beste spiller gjennom tidene, etter Tommy selvsagt
– Nja, kanskje. Men jeg velger likevel Torgeir som den jeg ser på som den nest viktigste spilleren for LSK gjennom tidene. Ikke bare på bakgrunn av det han leverte på banen, men også utenfor. Han er jo LSK tvers igjennom. På banen var han jo en bauta og en lederskikkelse. Kapteinen som altså nektet å la seg bli båret av banen foran klanen. Gikk altså av sjøl. Da er du mann. Ståle kan ikke rangeres foran pga løpesettet. Sånn er det med venstreback Johan Andersson også. Man kan ikke løpe sånn som dem to. Det går ikke. Heidar var det guts i, og IA Olsen har jeg ikke sansen for. Bare for å nevne det.
En annen som definitivt hadde innflytelse på RBK gjennom mange år var Nils Arne Eggen. Trener med stor T i RBK, og kanskje den som hierarkisk har den desiderte sterkeste posisjonen i Rosenborg. Dog særdeles lite populær på Åråsen, og en gang skjelte KFL ut materialforvalter Gert Øien i unison sang og ba ham sette seg ned, i den tro av at han var Nils Arne. Var i alle fall veldig lik. Mye er sagt om Eggen, vi ba Mini ta en som kanskje ikke så mange kjente til…
-Vi hadde spilt mot Moss, og spilt dårlig. Tror det blei 2-2. Etter kampen sto jeg og snakka med noen venner da Nils kommer og tar meg i øret og ledet meg inn i garderoben. Da må man bare bli med. Det var sånn Nils var, til tross for Rosenborg-postulatet som sier at det kun er lov å være sint et sekund på rad. Men tenk om Haglund skulle holdt på sånn, dratt folk i øra… Nå fikk han riktignok bra tak på Gamboa i dagens kamp, men han tok ham rett nok ikke i øra. Nils Arne var magisk, men var nok, for mange, tung å jobbe med. Jeg var her i tre år først før jeg dro ut, og savna det da fordi det var som å være i militæret på en måte, og da husker man gjerne de gode historiene. Da jeg kom tilbake igjen husket jeg dog at jeg blei relativt lei tidlig, og det skyldtes jo det at Nils var så krevende. Men Nils er uten sidestykke den største klubbtreneren i norsk fotball, det kan ingen ta fra ham.
En annen som har bidratt til det ”betente” forholdet mellom RBK og KFL er Bergdølmo. Mannen som altså jugde på seg en selgerjobb for å få forlate LSK gratis for å spille for trøndera, og som dermed forårsaket en enorm reaksjon fra vår side. Akkurat det skjønner Mini veldig godt
-Det er vel lov å kalle ham Judas etter denne episoden, ja. Alle skjønner jo det at det ikke var som han sa med jobben og det der, så jeg har full forståelse for det. André er jo en fantastisk fyr da, men nå gikk han jo til Enga i tillegg som trener. Jeg skjønner det at han ikke har den høyeste stjerna hos dere, det gjør jeg. Først som spiller, og så som trener. Ja… Men en historie må jeg fortelle; Vi spilte treningskamp på vinteren når Bergdølmo kom hit, og kom rett fra Lillestrøm som spilte mye langt. André stilte seg på høyreback og sto og konsekvent banka lange baller avgårde. Da skreik jeg til Kåre på midten at ”Hei – ta og fortell han nye der at SÅNN spiller vi ikke her i klubben!” Alle i nærområdet hørte vel det, og André frøys til. Det husker nok han godt også.
Lillestrøm hadde gleden av å ha Kåre Ingebrigtsen som spiller på utlån fra City en periode, og Kåre er altså fortsatt såpass glad i Fugla at han tredde på Mini en LSK-drakt så sent som i vinter. Kåre og Mini var samtidig bestevenner, og spørsmålet er om Mini savner den tida han og ”Brutter’n” herja rundt på ’80 og ’90 tallet og var ettertraktet. På alle mulige måter…
-Ja, nå skjønner jeg ikke helt hva du sikter til, for jeg er jo fortsatt ettertrakta… Jeg er jo på TV! Mer nå enn før… Neida, seriøst, det var en fantastisk tid. Det var de tre beste åra i livet mitt, ’88, ’89 og 90’. Vi kom her med langt hår og var stjerner. Det var hysteriske tilstander. 40-50 ungjenter utenfor garderobene og jeg blei sendt ut først mens de andre gutta gikk ut bakveien. Om jeg savner det? Altså, det var fantastisk. Var bare Ola By som hadde unger, og alle spillerne var alltid på byen med fansen etter kampen. Det kokte i byen. Fotballspillere i dag er blaserte, og tror de er noe. De menger seg sjelden med supporterne. Det er på brakka det skjer nå, men det blir noe annet når man flyr på byen sammen. Da blir man tettere. Er for lite av det.
Vi lar Mini avslutte med sin favorittellever i LSK mens vi takker ærbødigst for audiensen, og den ble seendes sånn ut:
Grodås, Schiller, Bjarmann, Bjerkeland, Bergdølmo, Pedersen, Osvold, Solbakken, Strand, Fjørtoft x 2
-Fjørtoft har så svært ego at han kan bekle begge spissplassene alene. Det er ikke noe å tenke på!
Dagens ledetråd på den ukjente spiller:
Han har også spilt i en klubb hvis hjemmebane den gangen har huset tre av verdenshistoriens aller viktigste kamper.
