Av Nordman Vredestein
LSK beskyldes stadig for ikke å satse på de lokale spillerne, og det argumenteres ofte med at vi er et lag bestående av forhenværende utenlandsproffer og spillere fra andre land. For all; jeg ser også at det finnes spillere som passer den beskrivelsen i dagens LSK-stall, og det er liten eller ingen tvil om at de på mange måter er nøkkelspillere, og titt og ofte avgjørende for LSK sin prestasjon på banen. Det er enkelt å nevne Bjørn Helge Riise, Johan Andersson og Moryke Fofana for å få det stadfestet.
Men er vi virkelig så mye verre enn hva som normalt er? Er LSK en versting når det gjelder det å finne spillere i sitt eget nærområde og la disse slippe til? Undertegnede har ønsket å se litt på det, og for at jeg ikke skal bruke hele dagen din, så holder jeg meg til å sammenligne med en utpreget klubb som er blitt hyllet for sin fortreffelighet innenfor de ovennevnte temaer.
Alle RBK’ere er trøndere.
Igjen må man stille spørsmålet – hva er en lokal spiller? Må man automatisk være født og oppvokst i Lillestrøm for å kunne bli kalt en ekte lokal gutt? Er Skedsmo kommune godt nok, eller må man kanskje i alle fall minimum være romeriking? Eller er det i bunn og grunn godt nok å være fra Akershus? Akkurat det skal være opp til hver enkelt av dere lesere å bestemme, jeg skal faktisk ikke legge meg opp i det. Det jeg derimot skal gjøre, er å fortelle i klartekst hvordan enkelte spillere anses som lokale på grunn av hvilken klubb de faktisk spiller i, ikke i forhold til hvor de faktisk er fra.
De aller fleste kan enes om at RBK i 90-årene, samt gjennom første halvdel av 2000-tallet, hadde en gjeng med lokale spillere. Faktisk ble alle spillerne som snakket trønderdialekt omtalt som lokale, og det var opplest og vedtatt at klubben var for og av trøndere. Det er det vanskelig å argumentere mot kanskje, de aller fleste av oss har vel med grøssinger nedover ryggen sittet og hørt på intervjuer på trøndersk på sene høstkvelder etter at laget fra midt-Norge hadde begått tokt i reneste vikingstil nedover i Europa gjennom en årrekke. Det var, og er fortsatt en unison enighet om at Rosenborg på 90-tallet med meget få unntak bestod av lokale spillere.
Still deg selv følgende spørsmål, og besvar det for deg selv før du leser videre: Var Erik Hoftun en lokal spiller for Rosenborg?
Igjen, jeg skal ikke besvare spørsmålet ditt med et fasitsvar, og uansett hva du måtte ha svart så kan jeg fortelle deg følgende om Erik Hoftun: Han er fra Kyrksæterøra, ei lita bygd i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. Avstanden til Lerkendal Stadion er ganske nøyaktig 101 kilometer, eller like over 10 mil om du vil.
Svarte du ja på spørsmålet mitt så antar jeg at det var på bakgrunn av dialekt, det faktum at du rett og slett ikke ante at Hoftun ikke var fra Trondheim by. eller at avstanden mellom Kyrksæterøra og Lerkendal/Trondheim er såpass drøy. Alternativt visste du alt sammen, men du er en av de som ser på ca 10 mil som en kurant avstand for å bli ansett som en lokal spiller.
Det finnes mange av spillere i RBK fra denne tiden, om enn ikke født og oppvokst med samme avstand til Lerkendal som Hoftun, som var trøndere og hadde rett dialekt. Her følger oversikten over en del av de mest sentrale, selvsagt med fødested og avstand til Lerkendal stadion med på kjøpet for dere som er ekstra motiverte for litt flotte tall og er sultne på litt geografisk kunnskap:
- Ola By Rise, Trondheim
- Vegard Heggem, Rennebu, 99km
- Bjørn Otto Bragstad , Trondheim
- Jon Olav Hjelde, Verdal, 91 km
- Roar Strand, Nardo, 4 km
- Gøran Sørloth, Rissa , 35 km
- Erik Hoftun, Kyrksæterøra, 101 km
- Harald Brattbakk, Kolstad, 10 km
- Steffen Iversen, Hallset, 7 km (Iversen er født i Oslo, men skal ha vokst opp på Hallset)
- Ståle Stensaas, Trondheim
- Jørn Jamtfall, Fevåg, 55 km
- Kåre Ingebrigtsen, Malvik, 24 km
- Fredrik Winsnes, Ranheim, 9 km
- Vidar Riseth, Frosta, 72 km
- Per Ciljan Skjelbred, Trondheim
- Bjørn Tore Kvarme, Trondheim
- Øyvind Storflor, Trondheim
Det der er ei meget, meget imponerende rekke av folk som har bidratt til enorm suksess, og som alle er trøndere. For det er liten vil om at de kan betegnes som det, trønder er en generell beskrivelse på folk som er fra de to fylkene som huser dem. Og videre er det et faktum at blant de 18 spillerne som har spilt flest kamper for Rosenborg i Champions League, så er hele 11 (dersom man tar med Steffen Iversen) fra en avstand til Lerkendal kortere eller tilsvarende avstanden til Erik Hoftun. Og da er det vel lokalt?
LSK anno 2013
Uansett hva akkurat du mener om Hoftun og de øvrige RBK-spillerne fra denne tiden; min oppfatning er at de aller fleste mener at Hoftun er lokal Rosenborging, og det sikkert grunnet en av de forklaringene jeg oppga ovenfor. Interessant er det da å se på de spillerne i stallen til LSK i 2013 i forhold til hvor de er fra i kongeriket (inkludert i oversikten er da naturlig nok ikke spillere som er født i andre land), med reiseavstand til Åråsen Stadion kortere eller lik avstanden mellom Kyrksæterøra og Lerkendal Stadion:
- Jon Knudsen, Leirsund, 4 km
- Marius Høibråten, Fetsund, 8 km
- Frode Kippe, Kolbotn, 32 km
- Simen Nordermoen, Fjellhammer, 7 km
- Stian Ringstad, Årnes/Haga, 27 km
- Ruben Gabrielsen, Oslo/Romsås, 15 km
- Isak Scheel, Oslo (moderklubb Ready), 27 km
- Markus Furseth, Enebakk, 18 km
- Erling Knudtzon, Ullern, 30 km
- Joachim Osvold, Lillestrøm
- Fredrik Gulbrandsen, Lillestrøm/Fetsund
- Ohi Omoijuanfo, Holmlia, 30 km
Dette er altså 12 spillere, alle med spilletid i årets sesong (neida, ikke Ruben, men fyren har vært skada og ville garantert fått spilletid hvis ikke) som alle da er fra steder nærmere sin nåværende klubb enn hva Hoftun var. Faktisk er samtlige fra kortere avstand også enn både Hjelde, Heggem, Jamtfall, Sørloth og Riseth. Jeg vil også gjerne nevne følgende spillere med kjøreavstand ganske tilnærmet det Hoftun hadde når han skulle til sin egen hjemmebane fra sitt hjemsted:
- Petter Vaagan Moen, Hamar, 108 km (7 km lenger enn Kyrksæterøra – Lerkendal)
- Torstein Helstad, Vang på Hedmark, 109 km (8 km lenger enn Kyrksæterøra – Lerkendal)
- Magnar Ødegård, Fredrikstad, 106 km (5 km lenger enn Kyrksæterøra – Lerkendal)
- Anders Østli, Fredrikstad (5 km lenger enn Kyrksæterøra – Lerkendal)
Totalt teller det altså 16 mann da, dersom vi er snille og slår av noen kilometer for kjentfolk. Og det av en stall på 25 totalt. Skulle jeg vært enda drøyere kunne jeg slengt inn Joakim Holmedal også, aurskogingen som er hospitant i a-stallen, men står uten spilletid. Da hadde vi snakka 17 av 26 mann innenfor avstanden Erik Hoftun altså måtte innfinne seg med å flytte da han etablerte seg i Rosenborg etter å ha flyttet fra Kyrksæterøra (jada, han var via en klubb til eller to, men det er ikke poenget her).
LSK har allerede i skrivende stund forsterket stallen med to lokale, om du vil, spillere til neste sesong i Simen Kind Mikalsen fra Jessheim og Marius Lundemo fra Bærum. Unge er de også, og sånn sett faller de innenfor en kategori av spillere som mange etterlyser fler av i LSK. Det beviser i alle fall at man følger med på hva som rører seg i området, stikk i strid med hva mange sikkert vil hevde. Men tiden da LSK ikke brydde seg et kvekk om andre klubber og deres spillere i sitt lokalmiljø later da virkelig til å være over, og det er vel kun de aller mest innbitte LSK-hatere som måtte sitte med den meningen den dag i dag.
Skoletime i geografi, matematikk og konkurrerende virksomhet
Argumentene mot å kalle de ovennevnte 16 spillerne for lokale alle som en er sikkert mange, og alle kan sikkert forklares. For der hvor samtlige av de lokale nevnt i forbindelse med Rosenborg alle er fra de to fylkene midt i landet som er nevnt med ordet Trøndelag etter seg, er spillerne jeg trekker frem spredt over fylkene Akershus, Oslo, Hedmark og Østfold hva gjelder føde-/oppvekststed. Poenget er bare det at rent geografisk så er Sør- og Nord-Trøndelag større enn hva disse fylkene er til sammen. 41 262 kvadratkilometer er størrelsen på trønderfylkene samlet, mens Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark til sammen er 36 954 kvadratkilometer. Altså er trønderfylkene såpass mye større enn de 4 som gjelder for LSK i dette tilfellet at man kunne plassert hele Oslo (454 kvadratkilometer) og Romerike (3806 kvadratkilometer) innenfor denne differansen. Motargumentet med tanke på å kalle disse spillerne lokale må da altså være at man kan være fra et geografisk større område dersom man spiller for RBK. Det er da virkelig relativt urimelig syns nå jeg.
Enkelte vil kanskje hevde at det er naturlig uansett å spille for RBK dersom man er trønder, mens det er mer naturlig å spille for Ham-Kam, Vålerenga, Fredrikstad eller Stabæk dersom man er fra de 4 fylkene som nevnes. Det kan kanskje være riktig det, men saken er at der hvor Rosenborg er fullstendig (jada, jeg har hørt om Ranheim, men de er for farmerklubb for RBK å regne) aleine som toppklubb i sin region, altså Trøndelag, så har LSK hele 4 lag i TL (Stabæk, Vålerenga, Sarpsborg og Godset) og 7 klubber i Adecco (Bærum, Fredrikstad, HamKam, Hønefoss, Mjøndalen, Strømmen og Ull/Kisa) i sesongen 2014 innenfor ca samme avstand som berømte Hoftun er fra Lerkendal. Jeg er også villig til å argumentere for at man kan ta med Sandefjord og Odd i beregningen gitt at Trøndelag er vesentlig større enn avstandene vi snakker om her, og komme til at LSK i realiteten konkurrerer om sine spillere, lokale eller ikke, med 13 andre lag i våre to øverste divisjoner.
Befolkning taes sikkert opp hos de som vil argumentere mot det jeg sier, og det er ingen tvil om at det bor flere folk her nede på Østlandet enn hva det gjør i trønderfylkene. Man skal være ærlige å ta med faktum her også, og da kan jeg fortelle deg det at det bor ca 450.000 mennesker i Trøndelag, mens det i fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark og Hedmark (som er de fylkene disse 13 klubbene jeg har nevnt befinner seg i) bor ca 2.350.000 mennesker. Det betyr altså i realiteten at der Rosenborg leiter etter sine lokale fotballspillere så er de alene om å plukke blant 450.000 mennesker, mens LSK skal dele sine spillere med 13 andre lag, og sitter igjen med ca 167.000 mennesker å velge mellom. Blås i Ranheim i denne sammenheng, de får kun de spillerne RBK ikke vil ha, og kan aldri velge først.
Skal man være enda strengere med LSK og kun forholde seg til de fylkene LSK i dag faktisk har spillere, altså Oslo, Akershus, Hedmark og Østfold, så har vi å gjøre med ca 1.670.000 mennesker fordelt på 9 lag. Det gir fortsatt kun ca 186.000 mennesker til hver eneste klubb.
Si så at Bærum, Strømmen og Ull/Kisa blir for Stabæk og Lillestrøm det Ranheim er for RBK, altså ikke virkelig reelle konkurrenter om spillere, slik at vi i realiteten da kun konkurrerer med 5 klubber (Vålerenga, Stabæk, Ham-Kam, Sarpsborg og Fredrikstad), så er vi altså der at det er ca 278.000 mennesker til hver klubb. Faktisk kan vi dra det helt dit at vi kun tar hensyn til klubbene som er i Tippeligaen 2014 og som befinner seg i de fylkene vi har spillere fra i stallen innenfor drøye 11 mil i reiseavstand, og anse de som egentlige konkurrenter, før vi er i nærheten av å ha de samme forutsetningene som RBK hva gjelder spillermateriale å søke i. LSK konkurrerer da kun med Sarpsborg, Stabæk og Vålerenga om spillere, og da blir det faktisk 417.500 mennesker, ca, til hver klubb. Altså fortsatt et lavere tall enn det RBK leiter i, som jeg minner om at er 450.000 mennesker. Med samme forutsetninger hva gjelder konkurrenter, uavhengig av hvilke av de man ville ansett for å være reelle.
Avslutning
Det som i alle fall er helt klart her, er to ting: LSK sitt nedslagsfelt hva gjelder spillere man leter etter er stort og innehar en mengde mennesker fordelt på mange fylker, og konkurrentene som leter i samme område er mange. Det er de klare og harde fakta. Tallene jeg presenterer viser at dersom man skal ta området og befolkningen som Rosenborg leter i som en mal for sine lokale spillere, så har LSK vesentlig tøffere arbeidsvilkår omtrent uavhengig av hvordan man vender og vrir på det. Årsakene til å velge RBK som sparringspartner for dette er selvsagt flere, men den aller mest åpenbare er den at de faktisk var enormt flinke til å få fram det alle i hele landet så på, og fortsatt ser på, som lokale spillere i en lang og suksessrik periode.
Selv om kanskje til og med jeg syns det er drøyt og kalle spillere som Helstad, Vaagan Moen, Østli og Ødegaard for lokale, så viser i alle fall tallene presentert at de strengt tatt kan regnes som det. Men er du fra Oslo eller Akershus så må det være udiskutabelt at man anser de for å ha en lokal tilhørighet spør du meg, til tross for at de kanskje i verste fall har vokst opp med en annen favorittklubb enn LSK. Personlig ser jeg faktisk på Arild Sundgot som mer lokal enn de fleste, han har allerede bodd her omtrent halve livet, og har utvilsomt LSK i sitt hjerte til tross for en og annen flørt med gamleklubben Hødd i forbindelse med cupfinaler og lignende. Sånn sett betyr kanskje ikke fødested noen ting som helst, det er snarere karrieren og livet som følger som bestemmer din tilhørighet. Men det blir en helt annen diskusjon.
Det er selvsagt umulig for meg å konkludere med hvem de respektive lesere skal anse for å være lokale, det får nesten være opp til hvert enkelt individ og bestemme. Viktigere for meg er det at LSK sin lekre drakt aksles av spillere som først og fremst har lyst til å spille for klubben. Marius Høibråten og Fredrik Gulbrandsen er født knappe steinkastet fra Åråsen, men vil du ikke spille her så hjelper det verken at du er ung eller lokal. I alle fall ikke for meg. Det jeg derimot som fan elsker, er når Anders Østli proklamerer at han har vært LSK-fan hele livet, og at det er en drøm for ham å spille her. Da spiller det fin liten rolle for meg at han er født og oppvekst i Fredrikstad.
Dagens og gårsdagens ledetråder på den ukjente spiller:
1. Han har gjort seg bemerket også utenfor fotballbanen.
2. Han har involvert seg i fotballen også utenom aktiv spillerkarriere
