NB: Leses med supporterøyne

La meg først få starte med å takke for opplegget rundt årets treningskamper som har vært. Da spesielt Djurgården! 150+ LSKere på plass, god stemning og pyro. Fortsett gjerne med en slik tur i året, i årene fremover og.

Så over til morgendagen…

I morgen spiller Vålerenga Fotball og Lillestrøm Sportsklubb treningskamp uka før seriestart for å teste formen. En helt normal kamp som i utgangspunktet ikke betyr noe. Det er jo kun en treningskamp. Ingen poeng skal spilles om og ingen kan ryke ut fra cupen. Taper vi? Hvem bryr seg. Vinner vi? Hvem bryr seg. Det er den holdningen man har til en treningskamp. Man drar på dem, møter kjente, lyver om helgen og drar hjem igjen. Kanskje man klapper litt for en scoring eller to eller banner over en feilpasning eller en mulighet på åpent mål. Men det spiller ingen rolle. Det er kun en treningskamp.

Hvorfor skal vi spille en kamp som ikke betyr noe mot akkurat Vålerenga? Vi kunne valgt en av 14 andre lag fra øverste divisjon, eller 16 motstandere fra Obosligaen. Men Vålerenga og Lillestrøm valgte hverandre. Til en treningskamp som ikke betyr noe.

Hvis vi går litt tilbake i tid, så stormet det i begge leire da nyheten først kom ut om denne treningskampen. Det var i desember, 3 måneder tidligere. God tid til å gjøre om denne kampen. Man måtte til og med ut å forklare hvorfor man ville møte hverandre. Og jeg kan forstå det sportslige argumentet. Uten tvil. Men på supportermessig plan så bommer dere grovt. Undertegnede husker selv mange treningskamper mot Vålerenga. Jeg husker spesielt godt den ene kampen vi stod bak Skedsmohallen og kasta snøballer på hverandre. Om jeg ikke tar helt feil så var det også første kampen til John Carew for Vålerenga som egentlig skulle til Lillestrøm det året. Det var i 1997. Siste treningskampen mot Vålerenga var i 2004 med over 4.000 tilskuere. Et imponerende tall i en treningskamp. Og et av argumentene for at treningskampen også ble avtalt. Man ønsker folk, god stemning og penger i kassene. Ironisk nok kalles denne kampen «Club Friendlies». Men dyrker man vennskap i disse kampene mister man samtidig grunnen til at hele Norge elsker derbyene mellom Lillestrøm og Vålerenga.

For det som skjer i morgen er så enkelt som at ingen stemningsskapere i Lillestrøm stiller. Og etter ryktene som går gjelder det samme hos Vålerenga. Det vil si at DERBYSTEMNINGEN som vi alle elsker, den kommer ikke i morgen. Det blir ikke noe synging, det blir ingen tifo, det blir ingen pyro, det blir ingen måljubel. Vi er ikke der. Vil du oppleve DERBYSTEMNINGEN, da er første mulighet til å oppleve dette lørdag 25. mai kl. 18.00 på Intility stadion. Da er vi alle der. For å støtte hvert vårt lag og hate hverandre. Men ikke i morgen.

Jeg grøsser med tanke på at dette kan bli en fast tradisjon. Jo flere kamper vi spiller mot Vålerenga som «ikke betyr noe» jo mer utvanna blir de kampene. Til slutt vil det bli like kjedelig å spille mot Vålerenga som det er å møte Stabæk. Som er drit kjedelig. Vil vi dit? Jeg vil ikke dit. Derfor blir jeg hjemme i morgen og pusher heller folk til seriestarten. En kamp som betyr noe! Og jeg håper at du som leser dette og elsker DERBYSTEMNINGEN også blir hjemme i morgen. Jörgen Lennartsson ga spillerne kampfri i januar for å ha helgene fri og være der med familien før årets sesong starter. Når gir jeg Lillestrøm supporterne helgefri.
Ta deg av familien i helgen, samboeren, kjæresten eller venna dine og gi beskjed at fra og med neste uke er det Fugla som gjelder og du skal på kampene i årets sesong.

Til slutt har jeg en utfordring til Sportsklubben: Fiks en ATTRAKTIV motstander til førpremieren neste år i 2020 så skal jeg fikse 2000+ tilskuere. Tar dere utfordringen?

Med ønske om sportslig suksess i 2019

Tony
Styreleder Kanari-Fansen

© kfl.no 2001.

Følg oss: