Av KFL.
KFL har eksistert i 21 år, og på 21 år så skjer det en del ting. Denne artikkelen er skrevet for å illustrere noe av det som har preget vår hverdag som supportere, men også enkelthendelser som har satt spor av helt andre grunner. For å si det mildt: Her er mye glemt, men alt kan heller ikke være med. Noen vil sikkert mene at det er andre og annet som burde hatt sin tid i lyset, men dette er i alle fall noen av de aller mest essensielle tingene som har preget og formet Kanari-Fansen siden oppstarten i 1992:
A – Apeberget. Vår nemesis i alle år. En gjeng blottet for selvinnsikt og selvironi. En gjeng med et absurd selvbilde som for alltid må leve med at ingen på stadion hørte deres egen hymne på Ullevaal i 2005. Ikke engang da speakeren skrudde lydvolumet på maks. Forguder også Chumbawamba og Kelly Family. God jul.
B – Bøffelberget. Opprinnelsen til KFL, innovativitet satt i system for første gang. Ofte forbundet med negativitet, og det var vel få blant de dresskledde herrer i styrerom og lignende som så på bøflene som noe meget positivt. I alle tilfeller en essensiell del av vår historie, om enn en relativt brokete en
C – Capo. Forsangeren. Mannen med megafonen. Innført når KFL vokste på seg en gjeng med medlemmer fra 05-07, og det ble stadig verre å holde kontroll på massene og få alle til å synge likt. Mange har bekledd rollen, og mange med suksess. Tommy, Tony og Ronnie har i særdeleshet vært foregangsfigurer, og det med bravur. Perfeksjonert med suksess på cupfinalen mot Haugesund i 07.
D – Dysterud. Kent Dysterud var den aller første lederen av KFL. Leder av naturlige årsaker all den tid han var eneste styremedlem iflg papirene. Historien forteller dog at det var flere sentrale KFL-personligheter i senere tid som var en del av opphavet. Dere vet hvem dere er, og er kjent for mange.
E – Eik. Mest omtalte dama på forumet. Sørga for omsetningsrekord på Rema 1000 på Kjeller, hvor hun handlet. Mannfolka gikk mann av huse for å få et blikk av den islandske skjønnheten, og Rema ble som det gamle “døgnet” i Lillestrøm. Det var stedet og henge. Dog var klientellet noe eldre. Når Heidar forsvant til utlandet ble det bysorg i Lillestrøm. Mye fordi Heidar var elsket, mest fordi Eik ble med ham.
F – Felleskjøpet. Burde vært hovedsponsor.Bygger også nå hovedkvarter i Lillestrøm, til stor glede for oss og irritasjon for søpla, som har harselert med oss i alle år fordi vi er bønder. Heller en identitet enn ingen, og KFL har ved flere anledninger snudd kritikken til vår fordel. Kjøring av traktor ned Alex’en i forbindelse med hjemmekamp vil for alltid være en gedigen slager.
G – Grupperinger. Starta med UP96, dro hardt på i 2005 med UFC, KGG, Team Scooter, Team Haddad og Gud veit hva. Det meste blei lagt ned eller eksisterer i form av quizlag og lignende. UFC består – men er ikke lenger en del av KFL. Undergrupperinger vil alltid være en naturlig konsekvens når hovedgruppa vokser seg større, både på godt og vondt. Det er derimot ingen tvil om at årene 2005 til 2007 er blant de mest suksessrike KFL noen gang har hatt, med undergruppene som en stor bidragsyter til akkurat det.
H – Hamar. Chartring av tog til Hamar symboliserte en av tidenes turer for KFL sin del. Stappfullt, og symbolisert i sin galskap av et bilde av Tommy Tass du sikkert finner på nettet hvis du leiter. Togturen vil for alltid være gjenstand for mytiske historier som får de villeste fiskehistorier til å framstå som fullt plausible. Det verste er at det aller meste er sant. Som sagt, finn bildet av Tommy Tass. For en gangs skyld ikke unntaket, men regelen.
I – Innovativitet. KFL har vært revolusjonerende i stilen, og forkastet apeberget sin anglofile tilnærming til supporterkultur med innføringen av mer sydlanskinspirert tilnærming til støtte til sitt kjære fotballag. Innføring av evighetssanger og tromme var helt nytt i Norge, og denne tilnærmingen var definitivt med på å besørge at KFL inntok tronen som den desidert beste supportergruppa i norsk fotball. Kopiert av mange etterhvert, men det er aldri noen som vil nå opp til originalen.
J – Jahn Teigen. Favorittartisten til Morten Stokstad har uvitende gjort seg til kultfigur hos KFL grunnet sangen Optimist, som glatt fungerer som nasjonalsang for oss. Teigen opptrådte i cupfinaleteltet i 05, bare for å gå av etter to låter, perpleks og sjokkert over den enorme responsen fra et stappfullt sirkustelt på torvet. Ryktene sier at Teigen ikke var forberedt på denne typen respons, og at han ikke engang greide å høre seg selv.
K – Kjetil Nilsen. Senka vif helt på tampen i 1998, og målet er i ettertid blitt beskrevet som det viktigste målet i klubbens historie. «Gudskjelovmålet», som RB omtalte det som, skapte jubelscener som sjelden eller aldri er sett igjen, uansett tribune. En enormt viktig scoring i en ekstremt vanskelig periode for klubben. Få husker Nilsen for noe som helst annet, og gudene må vite hvor han ble av, men for alle supportere vil akkurat den scoringen for alltid bli stående som et av de aller deiligste øyeblikkene vi noengang har opplevd på Åråsen.
L – Lillestrøm Sportsklubb. Det måtte jo bli det. Annerledesklubben, det innovative sorte fåret som var foregangsfigur i profesjonaliseringen av norsk fotball på 70-tallet. Kanskje drøyt å påstå at KFL har gjort det samme for supporterkulturen, men faktum er at annerledes og innovativt er likt for begge. Likeens kan man selvsagt lett argumentere for at en annen fellesnevner er at ingen andre liker oss enn oss sjøl. Og det er faktisk JÆVLA deilig.
M – Mykle. Arild Myklebust. Det burde holde.
N – Neste år… Mantraet til enhver Lillestrømsupporter. Det er nemlig det vi lever på når høsten faller på og vi innser at det ble ikke vårt år i år heller. Med en gang disse tider kommer snakkes det om neste år, og snøen som falt igjor er for lengst glemt. Slik er det i år også; Bare vent til neste år. NÅ TAR VI REM!
O – Olafsson, Petter W. Mannen bak braksukksessen KTV på midten av 2000-tallet sammen med Fritz Bratz i særdeleshet. Et fantastisk tilbud til alle Kanari-Fans, og et lekkert supplement til alle LSK-supportere i internettverdenens “spede” begynnelse. Vi håper på et come-back fra aktørene bak, det hadde vært deilig. I mellomtiden får vi kose oss med minnene, og kanskje det aller beste av alle er når Petter spør Powell om han er fugl, og får til svar at “Ja, jag er ful….” Fantastisk øyeblikk, selvsagt.
P – Podcast. Galåsen, Hallén og Engelstad sitt bidrag til den interaktive delen av KFL. En nytelse for ører. Balsam for sjelen. Og trening for lattermusklene. Alt på en gang, i en sjeldent flott innpakning. Dessverre har tidsaspektet, utflytting, kjerringer og annet tull satt en stopper for at det pøses ut podcaster i et uhyggelig tempo, men hver eneste gang dette dukker opp er det som julekvelden. Radio er uansett et fantastisk medium, bare tenk på alle de gangene du har sitti i bilen din og hørt på radiosporten på NRK i det trommevirvelen kommer og en stemme skriker “MÅL”… Er fotball egentlig på sitt aller beste når det høres på radio?
Q – Que sera, sera. Vi pissa på vål’enga… Dessverre altfor sjelden hjemme de senere år, og Åråsenpublikummet skriker etter en seier på hjemmebane mot laget fra Oslo Øst som spiller på innleid bane på Oslo Vest og mener de er bohemer og hele Oslos lag. Makan. Mangelen på selvinnsikt er påtrengende, og det å banke de ned i støvla er som en tur på kontoret; umiddelbar nytelse.
R – Ramplag og snøvleri. Kanar-Fansens svar på Loveshack. Uten sammenligning for øvrig. Godlåter i mer eller mindre korrekt sjanger som setter følelsene i sving hos alle og enhver. Nytes aller best i samspill med en duggfrisk halvliter, men tåler definitivt dagens lys i edru tilstand også. Et positivt og kjærkomment bidrag til en variert og også da etterhvert kultivert supportergruppe.
S – Skjerven. Vårt desiderte hatobjekt nummer en. En vits av en fotballdommer hvis statistikk tilsier at han mener det samme om oss som vi gjør om ham. Gjenstand for atskillige hatytringer fra tribunen, og en av få som har blitt jaga ut av garderoben på Åråsen et par timer etter kampslutt for å måtte forklare seg. Det går et grøss gjennom alle når man leser at Skjerven skal dømme Fugla, sjansene for 3 poeng eksisterer nemlig ikke lenger. Og det vet man altså før man skal se laget spille. Slikt blir det ikke moro av! Legg opp!
T – Tromma. Revolusjonen i tribunelivet i Norge, og skapte enorme reaksjoner, spesielt fra klanen. Det var ikke ekte nok og bruke tromme, for sånt gjør man ikke i England. Greit nok at mange ser til England angående supporterkultur, men faktum er at der har man ikke lov å stå engang. Man er pålagt å sitte. Og slikt blir det ikke mye liv av. Ryktene forteller at klanen seriøst vurderer tromme nå, og at pilotprosjektene allerede er unnagjort. Oh the irony…
U – UP96. Kanari-Fansens første undergruppering. Vokste frem av et lag som deltok i supportercupen. To seire mot to forskjellige vif-lag, den ene kampen ble stoppet av dommeren grunnet slåsskamp underveis. Det ble for voldsomt. Eksisterer delvis enda, om enn i noe mildere form. Kanskje ikke så rart all den tid mer eller mindre samtlige medlemmer kjører Volvo og eier stakittgjerde foran huset sitt.
V – Vorspiel. Kanari-cafeen er vorspielet dagen før dagen på de store oppgjør. En ubetinget suksess gjennom mange år, og plassen man ofte møter spillerne som velvillig stiller opp i etterkant av treningen for å slå av en prat med oss vanlige dødelige. Også et fristed for bluss og andre krumspring.
W – Werni. Team Werni stiftet som hyllest til Peter, en av veldig mange eks-spillere med et enormt hjerte for klubben. Team Werni eksisterer den dag i dag, og akkompagneres ofte på sine fellesturer av Peter selv. Et signal på hvor tett fans og spillere faktisk står i vår fantastiske by.
X – X-factor. 110% støtte. Alltid, og hele tiden. Særdeles i motgang. Det har vi øvd mye på, og vi er gpde på det. La oss håpe vi ikke blir særlig bedre, det er på tide at vi lærer oss hvordan vi skal være fantastiske i medgang også.
Y – Ytterpunkter. Mangfoldet i KFL er stort, og er på mange måter et slags minisamfunn. Ingen ekskluderes, og alle respekteres – noe som kanskje ikke alltid kan sies om samfunnet ellers. Fotballen forener folk, og KFL har i alle år vært en enorm bidragsyter for at alle skal føle seg velkommen på kamp. Vi er aller sterkest sammen, og enhver stemme ansees som positivt for fellesskapet.
Z – Zane. Første utenlandske toppscorer i Norges øverste divisjon, etter å ha blitt stempla som nærmest ubrukelig i rosenes by. Møringene ga ham mer eller mindre bort for en hubba-bubba, og Zane svarte med å levere til terningkast 6 gjennom hele 2001. Solgt til Anderlecht for ca 30 ganger mer enn hva LSK kjøpte ham for til belgisk fotball, før skader satte en stopp for karrieren altfor tidlig. Dannet sammen med Powell og Sundgot en trio man sjelden har sett maken til, og minnene fra 2001 er fortsatt godt til stede hos flere av oss.
Æ – Æresmedlemmer. 5 mann har mottatt denne prestisjefulle utnevnelse av KFL; Peter Werni, Per Magne Misund, Torgeir Bjarmann, Arild Sundgot og Espen Søgård. Det henger meget høyt å ha denne, og ekstra gledelig er det at 3 av disse jobber i LSK per nå, mens Werni bruker helgene på å støtte laget fram fra tribuneplass.
Ø – Øyvind Skaare og Egil Hjorteset. Ansvarlige og å takke for mang en nydelig LSK-sang på cd. Ene og alene ansvarlige for at musikk kan nytes på enhver bortetur i bil og buss. Gåsehudfaktor på flere av låtene, og jeg innrømmer lett at jeg til og med har felt en tåre eller to til tekstene som er skrevet om vår by og vår klubb. På vegne av KFL takker jeg dere, dere betyr enormt for oss alle!
Å – Åråsen. Vårt hjem. Vårt fort. Vår arena. En fryktet plass i mange år, og sammen skal vi i 2014 besørge at det å gå ut på Åråsen i en drakt som består av andre farger enn gult og svart oppleves som et helvete på jord. Så lenge spillerne gjør sin del av jobben skal vi sammen sørge for at vi på tribunen gjør vårt for å få et suksessrikt 2014 – også på hjemmebane.
Dagens hint på spilleren i konkurransen:
Spilleren har a-landskamper for Norge
/p
