Etter to begredelige kamper med påfølgende tap mot lag vi egentlig skal slå selv på en dårlig dag, kan vi ikke lenger sitte stille og bare se på. Vi er for glade i klubben vår, og vi tror nesten ikke det vi ser.
Vi kan starte med Fuglafamilien. Dem som aldri gir seg, som møter opp kamp etter kamp. Rett etter nedrykket selger vi ut borteseksjonen på Hamar tre ganger. Vi selger ut Åråsen til første hjemmekamp for sesongen og vi, Kanari-Fansen, bidrar alene med nesten 120.000 i klubbkassa. Vi gjør ikke dette for moro skyld! Det er på sin plass at spillerne, sammen med sportslig ledelse, nå ber resten av Fuglafamilien om en ektefølt unnskyldning. Ikke noe viss vass om at «vi er klare for neste kamp», men en ordentlig unnskyldning. Når man etter et nedrykk ikke klarer å mobilisere en fandenivoldsk innstilling, føler vi at motivasjonen ikke er på plass. Spesielt vondt er det, at etter tapet mot Stjørdals Blink, skulle man tro at dette var profesjonelt flaut og at man kom til å gjøre alt for å motbevise den glippen. At man hadde en innstilling som om det skulle tilsi et «være eller ikke være» for klubben man spiller for. Den innsatsen og gutsen var fraværende. Det var pinlig å se på. Vis at dere bryr dere, spillertroppen, og kom med en unnskyldning til Fuglafamilien!
Fraværet av innsatsen er spesielt skuffende fra de etablerte som skal ta seg av de yngre og vise seg frem som ikke klarer å mobilisere. Hvem er lederen utpå matta? Hvem går foran i bresjen og sier fra at nok er nok? Hvem tar den rollen? Per nå ser vi ingen av dere stå frem for å gjøre dette. En ting er hvis kvaliteten på troppen hadde vært dårligere enn motstanderne. I år er ikke dette tilfellet. Vi har på papiret den beste troppen i Obos. Da godtar vi heller ikke at ingen tar lederrollen. Borte mot enga i fjor, da så vi det. Hvis en ble takla var det 3-4 spillere som stormet frem for å beskytte lagkameraten sin. Eller at vi stormer med 5-6 spillere inn i 16 meteren når man visste at det kom et innlegg. Hvorfor tar ingen av dere denne rollen? Det går igjen på motivasjonen. Motivasjonen til å være best. Hvor er den?
Det blir pratet mye om selvtilliten deres. Manglende selvtillit nesten 8 måneder etter nedrykket burde ikke være et tema. Dette er noe man burde ha ryddet opp i for lenge siden. Er frykten for å avgi poeng større enn ønsket om å vinne? Dette er et problem som sportslig ledelse må fikse ASAP! Dette er kanskje den viktigste brikken å få på plass. Snu den mentale biten akkurat nå.
I de påfølgende kampene forventer vi ikke noe annet enn en fandenivoldsk innstilling, vi skal ha trøkk i 16 meteren, vi skal se de etablerte stå frem, vi skal se at noen vil ta lederrollen og når målene og seirene kommer så skal dere juble som om vi vant serien. Vis at det betyr noe!
For mange av dere er dette en jobb og et steg i karrieren. For oss er det selve livet. Følelser, økonomi og tidsbruk blir brukt år etter år. Vi ønsker ikke spillere som ikke blør for drakta. Da finnes det andre klubber man kan spille for. Da er ikke Lillestrøm Sportsklubb riktig for deg.
Dette er Obos. Jævla Obos! Skjerpings!
