Denne vinteren får du noen gjensyn med gamle tekster fra Humbug & Kanari. Først ut er denne fra Ulf Baadshaug i Humbug & Kanari nr. 2 2006.
Desverre er det ikke alle på Åråsen som har forstått at Lillestrøm trenger støtte mest når det går dårlig på banen. Denne artikkelen er spesielt til deg som piper på eget lag. Vi håper du lærer noe…
Bare for å oppklare en ting med en gang: I operativsystemet UNIX er pipe (engelsk for rør) en konstruksjon som kobler sammen to programmer. Piping (uttales paiping) betyr å sende det som kommer ut av et program inn i et annet. I Nederland har ordet en annen betydning, som jeg fikk vite da jeg var på UNIX-kurs med to fyrer fra treskolandet. Mellom latterhikstene forsto jeg at de syntes det var ustyrtelig morsomt å lære om piping, som for dem betydde å suge det mannlige lem.
Det er altså minst to lesergrupper som vil bli skuffet over denne artikkelen. De som skal installere Linux på PCen sin må lese dokumentasjonen eller skrive man 2 pipe. Tulipankanaris som vil lære å tilfredsstille sin mannlige partner får heller ikke svar her, bortsett fra at nærhet og kos alltid er viktig, også for menn.
Pipingen vi skal snakke om er høy plystring, brukt som mishagsytring. Buing er i samme kategori, så det kunne like godt stått «Alt du vil vite om buing og piping», men det ble så mye å skrive.
Spørsmål: Kan man pipe på LSK-spillere?
Svar: Du kan pipe på motstandere, dommere og linjemenn, men aldri, aldri, aldri på egne spillere! Gjør du det, er du evig fordømt og kommer til supporterhelvete hvor alle kamper ender som LSK – Twente i 1997, med straffe til motstanderen to minutter på overtid, bare at det er Bernt Hulsker som setter straffesparket i mål.
Spørsmål: Men etter tap kan man vel pipe på dem?
Svar: Aldri, aldri, aldri, sa jeg. Spesielt ikke etter tap. Når laget har tapt, trenger ikke spillerne å få gnidd inn hvor mislykkede de er. Da trenger de støtte og å kjenne at de har noen i ryggen, noen som vil fortsette å følge dem uansett hvor talentløst de spiller.
Spørsmål: Men etter et tap hvor spillerne ikke har prøvd en gang, hvor de bare har dasset rundt og ikke løpt, DA kan men vel pipe?
Svar: Ikke engang da piper man på sine egne. Du kan være så sur og grinete og skuffet du vil, men det er ikke vi supportere som skal fortelle spillerne at de er dårlige. Det er det vi har trenere til. Du piper forresten ikke på trenere heller. Det er ikke vi supportere som skal fortelle trenerne at de er for dårlige. Det er det vi har styret til. Styret kan du få pipe på hvis du vil. Det er ikke sikkert det er så lett å få gjort det så noen skjønner at det er dem du piper på, men hvis du venter til årsmøtet, bør meningen komme greit fram.
Spørsmål: Spillerne har fett betalt for å spille fotball. De lever godt av å drive med hobbyen sin. Det minste vi kan forlange er da at de gjør så godt de kan?
Svar: Du er supporter. Du forlanger ikke noe som helst av laget ditt. Du håper det beste for dem, du ønsker deg seriegull og cupseier, du sikler etter Champions League-avansement, men du krever ikke noe.
Spørsmål: Pøh. Vi punger ut i dyre dommer og reiser land og strand rundt for å følge laget. Det er vi som betaler lønna til spillerne. Vi må da kunne fortelle dem når de ikke har gjort seg fortjent til den?
Svar: Du reiser ikke land og strand rundt for spillernes skyld. Du gjør det for din egen. Pengene betaler du fordi du håper at ventetida endelig skal være over og Fugla skal vinne noe. Du er fryktelig egoistisk hvis du mener at pengene dine skal gi deg rett til å slenge dritt til de som ikke har innfridd drømmene dine. Det er supporterkapitalisme på sitt aller mest groteske, en usmakelig tro på at penger kan kjøpe alt og at den som har mye penger kan oppføre seg som han vil.
Spørsmål: At «Vi elsker dere for det» er en patetisk sang må du vel i det minste være enig i?
Svar: Patetisk betyr «som vekker medlidenhet». Hvis du spør meg om sangen vekker medlidenhet hos meg, er svaret nei. Mener du derimot å spørre om sangen bør synges når vi har medlidenhet med spillerne, svarer jeg ja. Spillere som akkurat har tapt, trenger ikke tråkkes lenger ned i gjørma. De VET at supporterne er skuffet. De er skuffet selv, og flaue, og føler seg små og verdiløse. Da er det viktig å få bekreftet at noen fortsatt liker dem.
Spørsmål: Men jeg har fulgt dem i så mange år, og de bare skuffer meg igjen og igjen. Jeg kan ikke synge at jeg elsker dem. De som synger det vet ikke hvor hardt jeg ønsker meg seriegull.
Svar: De som synger «Vi elsker dere for det» har nok ikke noe mindre ønske om gull enn deg, de har bare en annen oppfatning av hvordan man kan få gull. De tror på gulrota, du tror på pisken. De mener at det er viktig å støtte uten forbehold, å alltid være positiv og bygge opp om det som er bra, istedenfor å kritisere, være negativ og rive ned. Skulle du noen gang få barn, kan du prøve å si til dem når de slår spiker i parketten at «Det var ikke bra, men jeg er glad i deg for det.» Jeg tror du vil merke at det i lengden gir bedre resultater og greiere unger enn hvis du ved den minste feil skriker ut «Din lille, forbanna jævelunge! Du er arveløs, og jeg vil ikke se deg mer!» Prøv å elske andre for det de er, ikke for det de gjør. Her fikk du så mye dyp livsvisdom at jeg burde kalt spalten «Livet, Universet og alt mulig», men den tittelen er brukt.
Spørsmål: Kan du være så snill og holde kjeft med snillismen og kvasipsykofilosofivrøvlet ditt nå? Jeg spyr av deg.
Svar: Ok, men jeg elsker deg for det.
