Skip to main content

Av André Øyvåg

Trym Hogner sa en gang «vi er ikke Norges største og beste klubb lenger, men vi er LSK og vi kan være Norges største familie». Familien hvor alle er velkomne. Familien hvor ingen bryr seg om hvem du er, hvor du kommer fra, hvilken farge du har på huden, hvilken legning du har eller hvilket kjønn du er. Har du Lillestrøm i hjertet, så er du en del av vår familie.

Jeg ønsker å dele en personlig opplevelse som jeg selv mener beskriver hva fuglafamilien virkelig er.
28. oktober 2021 så gikk det største forbilde jeg hadde i livet bort. Jeg var både knust, ødelagt og hadde en smerte jeg aldri trudde jeg skulle bli kvitt. To dager etterpå, den 30. oktober, spiller Lillestrøm borte mot Rosenborg på Lerkendal. Forvirra og i sjokk bestemte jeg meg for å ikke dra, turen var allerede booka med fly og overnatting, men denne turen kunne jo ikke gjøre noe med denne smerten uansett?

Dagen før blir jeg overtalt til å dra og jeg dro opp til Trondheim. Der ble jeg vitne til en av de sykeste fotballkampene jeg har sett i min levetid. Lillestrøm vinner 1-3! Jeg og de rundt meg feller gledestårer mens vi jubler hemningsløst. Den påfølgende kvelden feires seieren med høy begerføring og god stemning. Allerede to dager etter at hele verden ble ødelagt, så har jeg i noen timer ikke tenkt på det som skjedde. Takket være resten av reisefølget opp til Trondheim den helgen, så klarte de og Sportsklubben for noen timer å snu smerte om til glede. Dette mener jeg viser hvor enormt samholdet i fuglafamilien er. Dette båndet mellom ulike mennesker finner du ikke noen andre steder i verden. Det har ikke gått én dag hvor jeg ikke tenker på morfar, men flere, og spesielt én person, har hjulpet meg igjennom den tunge tiden. Dette er personer jeg ikke hadde møtt, hadde det ikke vært for kjærligheten til Sportsklubben og den unike familien vi alle er en del av. 


Leave a Reply