Fasiten, iallfall for serien, er nå inne, med den irriterende og vante fjerdeplassen - igjen.
Spillermaterialet må sies å ha vært litt svakere enn det Rösler disponerte i fjor, særlig med Robert Koren og Michael Mifsud borte før sesongen starta, og med Kasey Wehrman og Heinz Müller solgt midt i sesongen. Erstatningene for de to første kan ikke sies å ha slått til umiddelbart. Det gjorde heller ikke Koren eller Mifsud i sine første sesonger. Simen Brenne har først seint i høst fått vist potensialet sitt, og bør bli knallgod neste år (men jeg trøster meg aldri med neste år, det er alltid i år jeg vil vinne noe, neste år er for langt fram, og da kan mye skje). Karim Essediri har meget gode innlegg og dødballer, men har ikke funnet sin plass i spillet, og har først etter ferien vist holdninger og innsatsvilje som gjør ham aktuell for 11'ern. Myklebust har bare periodevis fylt rollen som rask bakromsspiller etter Mifsud, selv om han er en bedre lagspiller.
Kiko har fra bortekampen mot Sandefjord og særlig med kampen mot Lyn på vår (forhåpentligvis også etter 11.11.2007) favorittbane Ullevål vist at han har potensiale som overgår Kasey, men har dessverre igjen vært skada. Vi var griseheldige (og har en god keepertrener i Frode Grodås) som hadde Otto Fredrikson klar da Müller ble solgt.
Hva har Nordlie fått ut av dette spillermaterialet ?
Både fjerdeplassen og poengene (42 poeng i 2005, 44 poeng både i 2006 og nå i 2007) er praktisk talt likt med Röslers resultater. Målforskjellen viser kanskje en liten, men viktig gevinst for Nordlie. Fugla har i år både skårt flere mål og sluppet inn færre enn i noen av Röslers to år: 47-28 mot Röslers 37-31 (2005) og 44-33 (2006). Det viser at vi oftere kan spille god og effektiv angrepsfotball (= underholdende fotball, iallfall for meg). Men det viser også at vi har vært veldig ustabile og varierer for mye fra kamp til kamp til å gjøre denne målforskjellen om til tellende poeng ved å skåre nok mål i de "riktige" kampene.
(I dette tusenåret er det fortsatt Erlandsens 2001-sesong som rager suverent høyest, med 56 poeng og målforskjell 64-33. Det hadde holdt til gull i svært mange andre sesonger enn 2001.)
Dette har naturligvis å gjøre med bredden i stallen, skader og ikke minst de altfor mange karantenene særlig Kippe og Mouelhi har pådratt seg, ikke først og fremst ved stygt spill, men ved ikke å beherske temperamentet. Men også de antatte innbytterne/reservene har hatt uforholdsmessige mange skader (Eirik, Viktor, Markus, Marius, Tore Andreas).
Selv om Fugla i år har hatt kondisjon (jf vekten på Nordlie-testen) til å gjennomføre sesongen uten noen markert formsvikt/kondisjonssvikt, kan det i denne sammenhengen nok være at de tolv-tretten spillerne som stort sett har vært brukt har fått en belastning som har gjort dem mer skadeutsatte enn om vi hadde kunnet veksle noe mere.
(De tolv-tretten er: Heinz/Otto, Anders, Steffi, Frode, Shane, Espen, Bjørn Helge, Simen, Kiko, Ollie, Magnus, Arild. Alle disse har spilt minst 1627 minutter (Arild) eller mer. Ingen av de øvrige har spilt mer enn 622 (Marius) og 513 (Danton) bortsett fra Kasey (787). Jeg planlegger å legge ut vurderinger av hver enkelt av disse 12-13 i løpet av de neste dagene.)
Ser vi på gjennomføringa av ny spillestil (4-3-3) har Nordlie gjort klare endringer i måten å starte spillet på. Særlig Otto av keeperne har vært meget flink til å sette raskt i gang bakfra. Selv om han ikke har samme krafta i beinet som Heinz og like lange utspark, har han likevel én målgivende. Midtstopperne er oppmuntra og trent i å spille seg ut og ta ballen med opp til midtstreken før (cross)pasningen kommer, noe spesielt Pål Steffen har gjort store framskritt med, men også Frode har prøvd mer på enn før (når han en gang i blant ikke har hatt karantene).
Indreløperne og midtbanen generelt har variert mye (både i kvalitet og sammensetning), men vi har nok sett at alle de fire som har spilt her gradvis har fått rollene i Nordlies 4-3-3 til å sitte, både Riise (alt fra starten av sesongen), Kiko (rett før sommerferien) og Brenne (gradvis, men særlig nå seint i høst) og naturligvis vår alltid lærevillige altmuligmann fra Fetsund.
Hovedsvakheten i 4-3-3 spillet i år (tilogmed sammenlikna med Erlandsens dessverre altfor korte periode med 4-3-3 i 2004) er nok at vi ikke har vinger med gode nok innleggsføtter. Myklebust er primært en avslutter, med sju mål, selv om han også har fem målgivende, og han har også variert en god del i form. Riise har tre mål, seks målgivende og har skapt to straffesituasjoner, og har vel kanskje vært vår mest effektive innleggsfot enten han er indreløper eller ving. Også dødballene kunne vært mye bedre, selv om vi ligger brukbart an (om ikke på topp, der er RBK) på andelen dødballmål.
Occean har tolv mål og tre målgivende. Selv om han og Sundgot veksler på midtspissrollen i løpet av kampene er han mest å finne på venstre ving, der han ikke er ideelt egna, selv om han jobber disiplinert og innsatsvillig også i den rollen. Det er lett å forstå at Nordlie har gitt etter for fristelsen til å bruke både Occean og Sundgot i skeiv 4-3-3, men vi savner opplagt innleggsføtter på vingene for å spille 4-3-3 mest mulig effektivt, og iallfall for å kunne variere mer etter hvem vi møter og hvem som er i form.
De to alternativene mange nevner, Pål Strand og Karim Essediri, har begge meget gode innleggs- og dødballføtter. Strand er dessverre over toppen (er jeg redd) også når det gjelder silkefoten, mens Karim, som har meget gode innlegg og dødballer, hittil har vært for svak på andre deler av spillet (dueller, løpskraft, defensiv jobbing), selv om han opplagt er for oppadgående og kanskje kan få en langt mer sentral rolle neste år.
gilbert
Spillermaterialet må sies å ha vært litt svakere enn det Rösler disponerte i fjor, særlig med Robert Koren og Michael Mifsud borte før sesongen starta, og med Kasey Wehrman og Heinz Müller solgt midt i sesongen. Erstatningene for de to første kan ikke sies å ha slått til umiddelbart. Det gjorde heller ikke Koren eller Mifsud i sine første sesonger. Simen Brenne har først seint i høst fått vist potensialet sitt, og bør bli knallgod neste år (men jeg trøster meg aldri med neste år, det er alltid i år jeg vil vinne noe, neste år er for langt fram, og da kan mye skje). Karim Essediri har meget gode innlegg og dødballer, men har ikke funnet sin plass i spillet, og har først etter ferien vist holdninger og innsatsvilje som gjør ham aktuell for 11'ern. Myklebust har bare periodevis fylt rollen som rask bakromsspiller etter Mifsud, selv om han er en bedre lagspiller.
Kiko har fra bortekampen mot Sandefjord og særlig med kampen mot Lyn på vår (forhåpentligvis også etter 11.11.2007) favorittbane Ullevål vist at han har potensiale som overgår Kasey, men har dessverre igjen vært skada. Vi var griseheldige (og har en god keepertrener i Frode Grodås) som hadde Otto Fredrikson klar da Müller ble solgt.
Hva har Nordlie fått ut av dette spillermaterialet ?
Både fjerdeplassen og poengene (42 poeng i 2005, 44 poeng både i 2006 og nå i 2007) er praktisk talt likt med Röslers resultater. Målforskjellen viser kanskje en liten, men viktig gevinst for Nordlie. Fugla har i år både skårt flere mål og sluppet inn færre enn i noen av Röslers to år: 47-28 mot Röslers 37-31 (2005) og 44-33 (2006). Det viser at vi oftere kan spille god og effektiv angrepsfotball (= underholdende fotball, iallfall for meg). Men det viser også at vi har vært veldig ustabile og varierer for mye fra kamp til kamp til å gjøre denne målforskjellen om til tellende poeng ved å skåre nok mål i de "riktige" kampene.
(I dette tusenåret er det fortsatt Erlandsens 2001-sesong som rager suverent høyest, med 56 poeng og målforskjell 64-33. Det hadde holdt til gull i svært mange andre sesonger enn 2001.)
Dette har naturligvis å gjøre med bredden i stallen, skader og ikke minst de altfor mange karantenene særlig Kippe og Mouelhi har pådratt seg, ikke først og fremst ved stygt spill, men ved ikke å beherske temperamentet. Men også de antatte innbytterne/reservene har hatt uforholdsmessige mange skader (Eirik, Viktor, Markus, Marius, Tore Andreas).
Selv om Fugla i år har hatt kondisjon (jf vekten på Nordlie-testen) til å gjennomføre sesongen uten noen markert formsvikt/kondisjonssvikt, kan det i denne sammenhengen nok være at de tolv-tretten spillerne som stort sett har vært brukt har fått en belastning som har gjort dem mer skadeutsatte enn om vi hadde kunnet veksle noe mere.
(De tolv-tretten er: Heinz/Otto, Anders, Steffi, Frode, Shane, Espen, Bjørn Helge, Simen, Kiko, Ollie, Magnus, Arild. Alle disse har spilt minst 1627 minutter (Arild) eller mer. Ingen av de øvrige har spilt mer enn 622 (Marius) og 513 (Danton) bortsett fra Kasey (787). Jeg planlegger å legge ut vurderinger av hver enkelt av disse 12-13 i løpet av de neste dagene.)
Ser vi på gjennomføringa av ny spillestil (4-3-3) har Nordlie gjort klare endringer i måten å starte spillet på. Særlig Otto av keeperne har vært meget flink til å sette raskt i gang bakfra. Selv om han ikke har samme krafta i beinet som Heinz og like lange utspark, har han likevel én målgivende. Midtstopperne er oppmuntra og trent i å spille seg ut og ta ballen med opp til midtstreken før (cross)pasningen kommer, noe spesielt Pål Steffen har gjort store framskritt med, men også Frode har prøvd mer på enn før (når han en gang i blant ikke har hatt karantene).
Indreløperne og midtbanen generelt har variert mye (både i kvalitet og sammensetning), men vi har nok sett at alle de fire som har spilt her gradvis har fått rollene i Nordlies 4-3-3 til å sitte, både Riise (alt fra starten av sesongen), Kiko (rett før sommerferien) og Brenne (gradvis, men særlig nå seint i høst) og naturligvis vår alltid lærevillige altmuligmann fra Fetsund.
Hovedsvakheten i 4-3-3 spillet i år (tilogmed sammenlikna med Erlandsens dessverre altfor korte periode med 4-3-3 i 2004) er nok at vi ikke har vinger med gode nok innleggsføtter. Myklebust er primært en avslutter, med sju mål, selv om han også har fem målgivende, og han har også variert en god del i form. Riise har tre mål, seks målgivende og har skapt to straffesituasjoner, og har vel kanskje vært vår mest effektive innleggsfot enten han er indreløper eller ving. Også dødballene kunne vært mye bedre, selv om vi ligger brukbart an (om ikke på topp, der er RBK) på andelen dødballmål.
Occean har tolv mål og tre målgivende. Selv om han og Sundgot veksler på midtspissrollen i løpet av kampene er han mest å finne på venstre ving, der han ikke er ideelt egna, selv om han jobber disiplinert og innsatsvillig også i den rollen. Det er lett å forstå at Nordlie har gitt etter for fristelsen til å bruke både Occean og Sundgot i skeiv 4-3-3, men vi savner opplagt innleggsføtter på vingene for å spille 4-3-3 mest mulig effektivt, og iallfall for å kunne variere mer etter hvem vi møter og hvem som er i form.
De to alternativene mange nevner, Pål Strand og Karim Essediri, har begge meget gode innleggs- og dødballføtter. Strand er dessverre over toppen (er jeg redd) også når det gjelder silkefoten, mens Karim, som har meget gode innlegg og dødballer, hittil har vært for svak på andre deler av spillet (dueller, løpskraft, defensiv jobbing), selv om han opplagt er for oppadgående og kanskje kan få en langt mer sentral rolle neste år.
gilbert
Kommentar