Tweet
På treninga på Åråsen 1100-1230 deltok alle 22 A-lagsspillerne, 3 keepere og 19 utespillere, plus de to unge ivorianerne (elfenbenskysterne), som var raske, tekniske og skuddsterke, men som vel først er aktuelle på lang sikt.
Den siste halvdelen av oppvarminga var selvstyrt; Rösler og Halle trente på pasninger og løp sammen (!), mens spillerne tok "linjegymmen" på egen hånd.
Deretter var det firkantspill på små flater, med seks langs kantene som fikk hjelp av én i midten, mot de tre andre i midten: Her varierer Rösler opplegget for firkantspillet mer enn Erlandsen gjorde. Og bruker anledningen til å lære alle norsk: Tellinga av antall en-touch-pasninger går fra en til tjue (og videre), med til dels meget interessant uttale.
Siste del av treninga tok Rösler den antatte første-11'ern, mens Halle trente de øvrige i avslutninger og angrep. Før dette hadde imidlertid Rösler sjekka at det ikke var Lyn-spioner til stede. Da gilbert et kort øyeblikk hadde framme kulepennen og en papirlapp kom skarpøyde Rösler bort og spurte om jeg var fra Lyn, hvilket jeg kunne avkrefte på det mest kategoriske. Han lurte da på hva jeg skreiv og jeg sa som sant var at jeg iblant skreiv små stykker til Kanarifansens sider. Det var tydeligvis greit, det var bare det at de avogtil trente på bestemte trekk og innøvde situasjoner.
Jeg vil derfor være enda forsiktigere med hva jeg skriver, og bare si at første-11'ern ser ut til å bli med de spissene mange av oss gjerne vil se fra start. Slike ting står jo i Romerikes Blad, som Lyn-trenerne sikkert leser med lettere tilgang og større tiltro til enn hva jeg måtte referere her. Men Rösler er mer opptatt av ikke å gi motstanderen noen fordeler enn det Erlandsen var, samtidig som det på treningene er lettere å se hvordan første-11'ern blir (de trenes som gruppe) enn det var på Erlandsens lørdagstreninger (der fikk spillerne oftest laget lest opp i midtsirkelen når treninga var slutt, så "spioner" måtte ha skarpe ører). Og jeg vil iallfall ikke gi motstanderen noen flere fordeler enn Rösler vil.
Men det må likevel gå an å si at 11'ern blant annet trente dødballer, siden Rösler alt har lagt vekt på dette, gjengitt i RB helt nylig.
Ellers vil jeg også si at treningene er annerledes på den måten at Rösler i større grad påpeker hva hver enkelt spiller skal og ikke skal gjøre med trekk, løp og posisjonering enn Erlandsen, som i noe større grad "kjefta på" hele laget eller lagdelen (men naturligvis også på enkeltspillere). Det kan minne litt (mer) om hvordan Joe Hooley ifølge legendene stoppa spillet og spurte spillerne hvorfor de var akkurat der akkurat da, og hva vitsen var med det (enten det var riktig eller feil). Gradsforskjell mellom Erlandsen og Rösler, kanskje, men jeg synes jeg merker en tydelig forskjell i instruksjonsmåten, likevel.
gilbert
som altså nå er avslørt, men bare av Rösler, som neppe leser disse sidene. Men gudene veit, den mannen er skikkelig grundig og nøye, og lærer seg dessuten norsk. Og da mener jeg nøye sammenlikna med Erlandsen, hvis viktigste trylleformel og stadig gjentatte formaning på treningene ikke var "fokus", men "værra nøye hele tida".
Den siste halvdelen av oppvarminga var selvstyrt; Rösler og Halle trente på pasninger og løp sammen (!), mens spillerne tok "linjegymmen" på egen hånd.
Deretter var det firkantspill på små flater, med seks langs kantene som fikk hjelp av én i midten, mot de tre andre i midten: Her varierer Rösler opplegget for firkantspillet mer enn Erlandsen gjorde. Og bruker anledningen til å lære alle norsk: Tellinga av antall en-touch-pasninger går fra en til tjue (og videre), med til dels meget interessant uttale.
Siste del av treninga tok Rösler den antatte første-11'ern, mens Halle trente de øvrige i avslutninger og angrep. Før dette hadde imidlertid Rösler sjekka at det ikke var Lyn-spioner til stede. Da gilbert et kort øyeblikk hadde framme kulepennen og en papirlapp kom skarpøyde Rösler bort og spurte om jeg var fra Lyn, hvilket jeg kunne avkrefte på det mest kategoriske. Han lurte da på hva jeg skreiv og jeg sa som sant var at jeg iblant skreiv små stykker til Kanarifansens sider. Det var tydeligvis greit, det var bare det at de avogtil trente på bestemte trekk og innøvde situasjoner.
Jeg vil derfor være enda forsiktigere med hva jeg skriver, og bare si at første-11'ern ser ut til å bli med de spissene mange av oss gjerne vil se fra start. Slike ting står jo i Romerikes Blad, som Lyn-trenerne sikkert leser med lettere tilgang og større tiltro til enn hva jeg måtte referere her. Men Rösler er mer opptatt av ikke å gi motstanderen noen fordeler enn det Erlandsen var, samtidig som det på treningene er lettere å se hvordan første-11'ern blir (de trenes som gruppe) enn det var på Erlandsens lørdagstreninger (der fikk spillerne oftest laget lest opp i midtsirkelen når treninga var slutt, så "spioner" måtte ha skarpe ører). Og jeg vil iallfall ikke gi motstanderen noen flere fordeler enn Rösler vil.
Men det må likevel gå an å si at 11'ern blant annet trente dødballer, siden Rösler alt har lagt vekt på dette, gjengitt i RB helt nylig.
Ellers vil jeg også si at treningene er annerledes på den måten at Rösler i større grad påpeker hva hver enkelt spiller skal og ikke skal gjøre med trekk, løp og posisjonering enn Erlandsen, som i noe større grad "kjefta på" hele laget eller lagdelen (men naturligvis også på enkeltspillere). Det kan minne litt (mer) om hvordan Joe Hooley ifølge legendene stoppa spillet og spurte spillerne hvorfor de var akkurat der akkurat da, og hva vitsen var med det (enten det var riktig eller feil). Gradsforskjell mellom Erlandsen og Rösler, kanskje, men jeg synes jeg merker en tydelig forskjell i instruksjonsmåten, likevel.
gilbert
som altså nå er avslørt, men bare av Rösler, som neppe leser disse sidene. Men gudene veit, den mannen er skikkelig grundig og nøye, og lærer seg dessuten norsk. Og da mener jeg nøye sammenlikna med Erlandsen, hvis viktigste trylleformel og stadig gjentatte formaning på treningene ikke var "fokus", men "værra nøye hele tida".
Kommentar