Tweet
Hvorfor er ikke kanarifansen en flerkulturell møteplass?
Jeg så på redaksjon 21 på NRK dagen etter den famøse rasistiske sjikanen av Sogndals Robbie Russell under kampen mot Brann på Fosshaugene. Et sentralt styremedlem i VIF klanen var med i panelet og uttalte seg Jeg husker ikke ordrett hva han sa, men det gikk omtrent slik:
”Vi (organiserte fotballsupportere i Norge, antar jeg) er en slags subkultur som står på siden av samfunnet. Det er mye følelser og adrenalin under kampene som kommer til uttrykk”
Er det slik at kanarifansen (og alle andre organiserte fotballsupportere i Norge) er en liten sekt, en liten klikk bestående av spesielle mennesker, som ikke klarer å kontrollere følelsene sine, og som befinner seg på kanten av samfunnet?
Norge er et land de fleste anser å være klasseløst. Hvis jeg tør hevde at det er en sannhet som tas for gitt uten at den er nærmere undersøkt, hva slags konsekvenser får det hvis vi ser at det ikke stemmer med de praktiske erfaringene vi gjør? Teoretisk sett er alle like, praktisk sett er det ikke slik. Forskjellen med andre land som bidrar til å gjøre det enklere å si at det ikke eksisterer klasseskiller i Norge, er det at ingen blir systematisk utbyttet av storkapitalen etc. (tvert imot er det heller slik at de som føler seg utbyttet mener årsaken til det er asylsøkere og kriminelle innvandrere).
Hvorfor er ikke kanarifansen en større møteplass for folk fra forskjellige samfunnslag? Eller med forskjellige kulturelle bakgrunner? Hvis det er slik at kanarifansen er en liten sekt som tiltrekker seg rasistiske, følelsesmessig forkvaklede individer, eksisterer det uten tvil klasseskiller i Norge. Og de klasseskillene gir seg utslag i at de på bunnen står og hoier for noe som ikke betyr noe for andre i dette samfunnet. Spillerne bryr seg ikke utover lønningene og for sin egen utviklings skyld, journalistene likeså, de skaper et bilde for oss gjennom media om at fotball er viktig, men bare for pengenes skyld, tv-selskapene, trenerne, alle utenom fansen får sin del av kaka. Norge er i så fall et klassesamfunn fordi fansen blir utbyttet av alle disse nevnte som skaffer penger til egen lomme ut av fansens følelsesmessige tilknytning til klubbene.
Er det vanskeligere å engasjere seg følelsesmessig i et lag hvis fotballen i ligaen er dårlig og ubetydelig (i en større sammenheng), eller hvis samfunnsforholdene tilsier at man har et stort utvalg alternative aktiviteter å ta seg til, ikke minst i den private sfære, som i større grad enn før ikke bare omfatter familie men nå også venner? Har det sammenheng med nordmenns elementer av stoisk oppførsel?
Eller er det slik at kanarifansen ikke er en naturlig møteplass for folk av alle lag for lagets skyld, simpelthen fordi den er en funksjon for det eneste samfunnssjiktet som ikke tjener penger på fotball, men skaper dem for andres fortjeneste?
Jeg så på redaksjon 21 på NRK dagen etter den famøse rasistiske sjikanen av Sogndals Robbie Russell under kampen mot Brann på Fosshaugene. Et sentralt styremedlem i VIF klanen var med i panelet og uttalte seg Jeg husker ikke ordrett hva han sa, men det gikk omtrent slik:
”Vi (organiserte fotballsupportere i Norge, antar jeg) er en slags subkultur som står på siden av samfunnet. Det er mye følelser og adrenalin under kampene som kommer til uttrykk”
Er det slik at kanarifansen (og alle andre organiserte fotballsupportere i Norge) er en liten sekt, en liten klikk bestående av spesielle mennesker, som ikke klarer å kontrollere følelsene sine, og som befinner seg på kanten av samfunnet?
Norge er et land de fleste anser å være klasseløst. Hvis jeg tør hevde at det er en sannhet som tas for gitt uten at den er nærmere undersøkt, hva slags konsekvenser får det hvis vi ser at det ikke stemmer med de praktiske erfaringene vi gjør? Teoretisk sett er alle like, praktisk sett er det ikke slik. Forskjellen med andre land som bidrar til å gjøre det enklere å si at det ikke eksisterer klasseskiller i Norge, er det at ingen blir systematisk utbyttet av storkapitalen etc. (tvert imot er det heller slik at de som føler seg utbyttet mener årsaken til det er asylsøkere og kriminelle innvandrere).
Hvorfor er ikke kanarifansen en større møteplass for folk fra forskjellige samfunnslag? Eller med forskjellige kulturelle bakgrunner? Hvis det er slik at kanarifansen er en liten sekt som tiltrekker seg rasistiske, følelsesmessig forkvaklede individer, eksisterer det uten tvil klasseskiller i Norge. Og de klasseskillene gir seg utslag i at de på bunnen står og hoier for noe som ikke betyr noe for andre i dette samfunnet. Spillerne bryr seg ikke utover lønningene og for sin egen utviklings skyld, journalistene likeså, de skaper et bilde for oss gjennom media om at fotball er viktig, men bare for pengenes skyld, tv-selskapene, trenerne, alle utenom fansen får sin del av kaka. Norge er i så fall et klassesamfunn fordi fansen blir utbyttet av alle disse nevnte som skaffer penger til egen lomme ut av fansens følelsesmessige tilknytning til klubbene.
Er det vanskeligere å engasjere seg følelsesmessig i et lag hvis fotballen i ligaen er dårlig og ubetydelig (i en større sammenheng), eller hvis samfunnsforholdene tilsier at man har et stort utvalg alternative aktiviteter å ta seg til, ikke minst i den private sfære, som i større grad enn før ikke bare omfatter familie men nå også venner? Har det sammenheng med nordmenns elementer av stoisk oppførsel?
Eller er det slik at kanarifansen ikke er en naturlig møteplass for folk av alle lag for lagets skyld, simpelthen fordi den er en funksjon for det eneste samfunnssjiktet som ikke tjener penger på fotball, men skaper dem for andres fortjeneste?
Kommentar