Tweet
Nei, det har ikke rabla helt for meg, og jeg er ikke blitt manisk-optimistisk etter min (og manges) lange depressive periode.
Helt nøkternt og saklig mener jeg det er en liten, men slett ikke ubetydelig, sjanse for at trådtittelen kan bli realitet. Occean er med 8 skåringer (på et lag som har strevd helt i bånn av tabellen) på tredje plass på lista, tre mål bak Helstad, som er ute av konkurransen etter salg/overgang til Le Mans. Målformen har i de siste kampene vært stigende, og det er ikke tilfeldig, verken for laget eller Occean.
Jeg har alltid sagt (og skrevet, trur jeg) at Occean IKKE egner seg best som midtspiss i 4-3-3 eller 4-5-1. Også i Odd var han avhengig av samspill med en annen (sterk) spiss i 4-4-2; bare se på de ulike periodene han hadde måltørke i Odd og de da han f.eks. skårte to mot oss på Åråsen i 2005. Selv om han skårte mange i fjor, var det for det meste som halvt ving i skeiv 4-3-3 med Sundgot som midtspiss.
(Forøvrig er det min mening at Sundgot i 2004 viste at han, som i 4-4-2 er best som den møtende og ikke som den rettvendte spissen, kan fungere godt som midtspiss i 4-3-3, bl.a. med hat trick i to påfølgende kamper, hjemme mot Viking og borte mot Brann. Men da må han få innlegg fra vinger eller kanter, som han fikk fra Pål Strand og JP Winsnes i 2004. Nok om det.)
Occeans styrke er å holde på ballen, ta den med seg, bruke styrken til å få den med seg mot mål, og avslutte, med begge bein - flere flotte skåringer i fjor, ikke minst i cupfinalen.
Men Occean blir lett overtrent, noe Rösler ikke klarte å hindre etter at Occean kom, med relativt dårlig kondis og sterk treningsiver, i sin første sesong. Og treningsregimet det siste drøye året har heller ikke akkurat vært til Occeans fordel. Det virker på meg også som om Occeans effektivitet er uvanlig mye avhengig av (tillit og) selvtillit.
Alle disse positive faktorene ser nå ut til å være til stede. Laget spiller i 4-4-2, med Occean og Sundgot på topp, Occean virker mye lettere i beina, og har selvtillit og stor iver etter å gå på mål og avslutte; nesten litt for mye på slutten av Glimt-kampen, der han minst to ganger heller burde sett opp og sett sin makker i bedre posisjon.
Naturligvis kan det gå skeis på mange måter (skader, måltørke, nye formasjoner og lagendringer), men ikke annerledes enn for de andre spissene han konkurrerer med. Min påstand er derfor at Ollie er en meget heit kandidat til toppskårertittelen 2008.
gilbert
Helt nøkternt og saklig mener jeg det er en liten, men slett ikke ubetydelig, sjanse for at trådtittelen kan bli realitet. Occean er med 8 skåringer (på et lag som har strevd helt i bånn av tabellen) på tredje plass på lista, tre mål bak Helstad, som er ute av konkurransen etter salg/overgang til Le Mans. Målformen har i de siste kampene vært stigende, og det er ikke tilfeldig, verken for laget eller Occean.
Jeg har alltid sagt (og skrevet, trur jeg) at Occean IKKE egner seg best som midtspiss i 4-3-3 eller 4-5-1. Også i Odd var han avhengig av samspill med en annen (sterk) spiss i 4-4-2; bare se på de ulike periodene han hadde måltørke i Odd og de da han f.eks. skårte to mot oss på Åråsen i 2005. Selv om han skårte mange i fjor, var det for det meste som halvt ving i skeiv 4-3-3 med Sundgot som midtspiss.
(Forøvrig er det min mening at Sundgot i 2004 viste at han, som i 4-4-2 er best som den møtende og ikke som den rettvendte spissen, kan fungere godt som midtspiss i 4-3-3, bl.a. med hat trick i to påfølgende kamper, hjemme mot Viking og borte mot Brann. Men da må han få innlegg fra vinger eller kanter, som han fikk fra Pål Strand og JP Winsnes i 2004. Nok om det.)
Occeans styrke er å holde på ballen, ta den med seg, bruke styrken til å få den med seg mot mål, og avslutte, med begge bein - flere flotte skåringer i fjor, ikke minst i cupfinalen.
Men Occean blir lett overtrent, noe Rösler ikke klarte å hindre etter at Occean kom, med relativt dårlig kondis og sterk treningsiver, i sin første sesong. Og treningsregimet det siste drøye året har heller ikke akkurat vært til Occeans fordel. Det virker på meg også som om Occeans effektivitet er uvanlig mye avhengig av (tillit og) selvtillit.
Alle disse positive faktorene ser nå ut til å være til stede. Laget spiller i 4-4-2, med Occean og Sundgot på topp, Occean virker mye lettere i beina, og har selvtillit og stor iver etter å gå på mål og avslutte; nesten litt for mye på slutten av Glimt-kampen, der han minst to ganger heller burde sett opp og sett sin makker i bedre posisjon.
Naturligvis kan det gå skeis på mange måter (skader, måltørke, nye formasjoner og lagendringer), men ikke annerledes enn for de andre spissene han konkurrerer med. Min påstand er derfor at Ollie er en meget heit kandidat til toppskårertittelen 2008.
gilbert
Kommentar