Et interessant tema dukker opp når vi analyserer sesongens seks første kamper:
LSK har nesten uten unntak vært klart best i førsteomgang, mens vi har falt av ganske kraftig etter pause:
* Mot Start ledet vi, men raknet i 2. omgang.
* Hjemme mot Lyn var det kaos foran eget mål de siste 20 minuttene.
* Mot Viking borte ledet vi og burde avgjort før pause.
* Mot RBK falt vi også mange hakk, selv om vi løftet oss på slutten igjen.
* Mot Odd klarte vi vel å stå oppe hele kampen?
* Mot Kamma ble det også hektisk til tider i 2. omngang, etter at vi hadde "eid" kampen før pause.
Blir vi slitne, blir spillerne ubevisst defensive i forhold til å ta vare på en ettmåls-ledelse eller er det bevisst taktikk fra Uwes side?
Det tydeligste eksempelet fikk vi mot slutten av kampen mot Kamma. Vi fikk corner, men sto igjen med seks mann på midten. Kun tre eller fire Fugla-folk inne i motstanderens felt. Det kan jeg ikke huske å ha opplevd på Åråsen noen gang.
Men vi berget jo seieren....
mvh
perta
LSK har nesten uten unntak vært klart best i førsteomgang, mens vi har falt av ganske kraftig etter pause:
* Mot Start ledet vi, men raknet i 2. omgang.
* Hjemme mot Lyn var det kaos foran eget mål de siste 20 minuttene.
* Mot Viking borte ledet vi og burde avgjort før pause.
* Mot RBK falt vi også mange hakk, selv om vi løftet oss på slutten igjen.
* Mot Odd klarte vi vel å stå oppe hele kampen?
* Mot Kamma ble det også hektisk til tider i 2. omngang, etter at vi hadde "eid" kampen før pause.
Blir vi slitne, blir spillerne ubevisst defensive i forhold til å ta vare på en ettmåls-ledelse eller er det bevisst taktikk fra Uwes side?
Det tydeligste eksempelet fikk vi mot slutten av kampen mot Kamma. Vi fikk corner, men sto igjen med seks mann på midten. Kun tre eller fire Fugla-folk inne i motstanderens felt. Det kan jeg ikke huske å ha opplevd på Åråsen noen gang.
Men vi berget jo seieren....
mvh
perta
Kommentar