Tweet
Dette er faen meg på tide! Arildo, vit at jeg legger sjela mi i dette, og at alt kommer fra mine innerste hjertekammere. Jeg elsker deg!!!
Arildo, min helt!
Arildo, mitt forbilde!
Arildo, verdens eneste virkelig vakre mann!
Arild, av alle spillere jeg har vært glad i opp gjennom årene har du med tid og stunder kjempet deg opp til gullplassen, som nå er din til odel og eie for all fremtid. Du har nedkjempet storheter som Julian Dicks, Heidar Helguson, Diego Maradona, Espen Søgård, Mamadou Diallo og Adonis Hilario. Du har overkommet de tanketomme blant oss som ikke har klart å se din ettertrykkelige og overlegne uovertruffenhet, du har svart dine kritikere med grusom presisjon og målorgier over det ganske land. Der de mindre begavede ser en rar løpestil(noen sier rar, jeg sier vakker) og en noe keitete teknikk, ser jeg en koloss av en spiss som ikke er redd noe, som ofrer seg for klubben i sitt hjerte, som har større integritet en Redd Barna, Amnesty International og Røde Kors til sammen, som lyser lidenskap for oss trofaste og Lillestrøm Sportsklubb. Jeg ser en spiller som, på tross av tilbud fra lag som ville gitt deg startplassen du så inderlig fortjener, heller valgte å bli hos sine egne. Jeg ser en spiller som nyter drakta si, som virkelig verdsetter klubben sin. Arildo, du er unik. Du er en av de aller største. Du er der oppe sammen med Tommy og Bjarmann.
Jeg glemmer aldri de to målene du lagde mot Viking i serieåpningen 2002, da fansen snudde seg mot deg. Jeg forsvarte deg med nebb og klør fra idiotene rundt meg, og triumferte med deg da du tverrvendte på seksten og dengte ballen i mål på volley. Jeg husker de intelligente stikkerne du slo da du ble tvunget til å være midtbanespiller under Uwe. Jeg husker de to målene dine mot Molde borte i 2000, stadioet jeg hater mest i Norge. Jeg husker hvordan det oset intelligens av spillet ditt på tross av at du ble brukt som høyrekant og fikk publikum i mot deg da du nettopp var ankommet fra Hødd. Jeg husker hvor glad jeg ble da det ble annonsert at du ville bli satset på igjen etter utlånet tilbake til Hødd. Jeg husker hvordan du med bravur ledet linja da Magnus Powell ble skadet i 2001. Jeg glemmer aldri det mest rørende øyeblikket jeg har vært vitne til innen fotball: hvordan du eksploderte i glede sist søndag når du skjønte at du hadde reddet oss alle fra Adeccoligaen neste sesong. Det er mulig det var "så forbanna enkelt", men så er jaggu du så forbanna god også!
Arildo, du er en av de største, og du vil aldri bli glemt på Åråsen. Hvis du noengang blir brått overfalt av den hissigste bamseklemmen du noengang har mottatt av en heterofil mann, bli ikke redd. Det er bare meg som ikke klarer å undertrykke min kjærlighet til min store helt.
Arild, jeg elsker deg.
Arildo, min helt!
Arildo, mitt forbilde!
Arildo, verdens eneste virkelig vakre mann!
Arild, av alle spillere jeg har vært glad i opp gjennom årene har du med tid og stunder kjempet deg opp til gullplassen, som nå er din til odel og eie for all fremtid. Du har nedkjempet storheter som Julian Dicks, Heidar Helguson, Diego Maradona, Espen Søgård, Mamadou Diallo og Adonis Hilario. Du har overkommet de tanketomme blant oss som ikke har klart å se din ettertrykkelige og overlegne uovertruffenhet, du har svart dine kritikere med grusom presisjon og målorgier over det ganske land. Der de mindre begavede ser en rar løpestil(noen sier rar, jeg sier vakker) og en noe keitete teknikk, ser jeg en koloss av en spiss som ikke er redd noe, som ofrer seg for klubben i sitt hjerte, som har større integritet en Redd Barna, Amnesty International og Røde Kors til sammen, som lyser lidenskap for oss trofaste og Lillestrøm Sportsklubb. Jeg ser en spiller som, på tross av tilbud fra lag som ville gitt deg startplassen du så inderlig fortjener, heller valgte å bli hos sine egne. Jeg ser en spiller som nyter drakta si, som virkelig verdsetter klubben sin. Arildo, du er unik. Du er en av de aller største. Du er der oppe sammen med Tommy og Bjarmann.
Jeg glemmer aldri de to målene du lagde mot Viking i serieåpningen 2002, da fansen snudde seg mot deg. Jeg forsvarte deg med nebb og klør fra idiotene rundt meg, og triumferte med deg da du tverrvendte på seksten og dengte ballen i mål på volley. Jeg husker de intelligente stikkerne du slo da du ble tvunget til å være midtbanespiller under Uwe. Jeg husker de to målene dine mot Molde borte i 2000, stadioet jeg hater mest i Norge. Jeg husker hvordan det oset intelligens av spillet ditt på tross av at du ble brukt som høyrekant og fikk publikum i mot deg da du nettopp var ankommet fra Hødd. Jeg husker hvor glad jeg ble da det ble annonsert at du ville bli satset på igjen etter utlånet tilbake til Hødd. Jeg husker hvordan du med bravur ledet linja da Magnus Powell ble skadet i 2001. Jeg glemmer aldri det mest rørende øyeblikket jeg har vært vitne til innen fotball: hvordan du eksploderte i glede sist søndag når du skjønte at du hadde reddet oss alle fra Adeccoligaen neste sesong. Det er mulig det var "så forbanna enkelt", men så er jaggu du så forbanna god også!
Arildo, du er en av de største, og du vil aldri bli glemt på Åråsen. Hvis du noengang blir brått overfalt av den hissigste bamseklemmen du noengang har mottatt av en heterofil mann, bli ikke redd. Det er bare meg som ikke klarer å undertrykke min kjærlighet til min store helt.
Arild, jeg elsker deg.
Kommentar