Tweet
Petter Mathias Olsen er et godt eksempel på en spillertype som tidligere var mangelvare i norsk fotball, men som nå har begynt å dukke opp over hele Norge og også i LSK. Ekstremt gode tekniske ferdigheter og ikke minst evne/forståelse til å bruke dem konstruktivt til lagets beste. Martin Ødegaard er selvsagt et spesialtilfelle, men som man ser med P. M. Olsen, står Ødegaard egentlig bare i front for en hel haug med lignende spillertyper. Dette synes jeg er veldig kult, da dette er ferdigheter som på sikt vil gjøre norsk fotball skikket til å skaffe resultater med andre verktøy enn fysikk og organisering.
Denne videoen kan også brukes til å forklare hvorfor jeg, i motsetning til mange andre, har tatt relativt lett på tapet av spillere som Palmi, PVM og Mjelde. Sånn som LSK spiller nå, i en 4-2-3-1 offensivt, er dette spillere som hører hjemme i den offensive treeren. Samtidig er det akkurat på disse posisjonene vi ser en eksplosjon av talenter som kommer opp i norsk fotball og LSK. Kolstad og Ofkir har allerede vist hva de kan på øverste nivå, mens Krogstad og Brændsrød fort kan ta steget i høst eller neste år. Lundemo og Friday har også blitt brukt mye i treeren, og da debatten var aktuell i vinter, hadde vi også Fofana som en selvskreven mann i dette leddet.
Én ting er at vi (etter min mening) ikke svekkes spesielt mye av å bruke f.eks. Ofkir på den ene kanten i stedet for Palmi. Men et like viktig poeng er at det er vanskeligere å gi unge spillere sjansen når du har 30-åringer med +/- en million i lønn tilgjengelig i samme posisjon. La oss si at P. M. Olsen gjør en kjempehøst på junior og LSK 2. Da er det betydelig enklere å gi han litt spilletid på bekostning av f.eks. Kolstad, enn det ville vært med Palmi eller PVM tilgjengelig. Dette pga status/lønn og grad av aksept for en kamp eller to på benken. Et siste poeng, som sikkert er irrelevant for mange, er at jeg synes det er morsommere å følge med på unggutter med enorme ferdigheter enn litt grå 30-åringer, selv om de sistnevnte er langt mer stabile og muligens større garantister for (kortsiktige) resultater.
Denne videoen kan også brukes til å forklare hvorfor jeg, i motsetning til mange andre, har tatt relativt lett på tapet av spillere som Palmi, PVM og Mjelde. Sånn som LSK spiller nå, i en 4-2-3-1 offensivt, er dette spillere som hører hjemme i den offensive treeren. Samtidig er det akkurat på disse posisjonene vi ser en eksplosjon av talenter som kommer opp i norsk fotball og LSK. Kolstad og Ofkir har allerede vist hva de kan på øverste nivå, mens Krogstad og Brændsrød fort kan ta steget i høst eller neste år. Lundemo og Friday har også blitt brukt mye i treeren, og da debatten var aktuell i vinter, hadde vi også Fofana som en selvskreven mann i dette leddet.
Én ting er at vi (etter min mening) ikke svekkes spesielt mye av å bruke f.eks. Ofkir på den ene kanten i stedet for Palmi. Men et like viktig poeng er at det er vanskeligere å gi unge spillere sjansen når du har 30-åringer med +/- en million i lønn tilgjengelig i samme posisjon. La oss si at P. M. Olsen gjør en kjempehøst på junior og LSK 2. Da er det betydelig enklere å gi han litt spilletid på bekostning av f.eks. Kolstad, enn det ville vært med Palmi eller PVM tilgjengelig. Dette pga status/lønn og grad av aksept for en kamp eller to på benken. Et siste poeng, som sikkert er irrelevant for mange, er at jeg synes det er morsommere å følge med på unggutter med enorme ferdigheter enn litt grå 30-åringer, selv om de sistnevnte er langt mer stabile og muligens større garantister for (kortsiktige) resultater.
. 
)
Kommentar