Synd. Investoreid og den spilleren på midten som vanskeligst lar seg erstatte. Da mener jeg som spilletype. Brenne bør alltid tenke på hvor han skal være når ballen er vunnet istedenfor å bli presset til å løpe tilbake for å forsvare sin posisjon i "4-5-1" defensivt. Det er lett å framheve Brenne som det dårligste punktet, men da har man allerede forutsatt at de andre på midtbanen presterer.
Han er ikke skapt for Nordlies og Johnsens gampeflying i 90 minutter. Det er greit om han går dersom han hadde fortsatt "mellom to stoler" og ikke fylt noen egen rolle i dagens LSK-lag. Det ville bare være med på å nedrive grunnlaget hans enda mer. At Brenne har mangler er en selvfølge. Alle spillerne våre har mangler. Men ingen er uenig i at jo bedre fotballferdigheter du har, desto høyere nivå kan du nå, og jo mindre vi har av en type ferdighet, desto viktigere å det at den foredles.
Jeg hadde gjerne sett en mer åpen policy for større rom for ulike spillere. Et lag med spillere som utgjør en forskjell og en sammenheng. Siden Uwe har dette tapt seg.
Rolletekninga og det å sette sammen laget ut fra forskjellige rolleferdigheter har vært helt fraværende. Både defensive og taktiske egenskaper har blitt verdsatt fremfor evne og ferdigheter som vi ellers mangler. Ferdigheter som "ødelegges" av norske fotballillusjoner der det har vært et tryggere valg å feilplassere en spiller der han gjør minst skade defensivt eller benke en som feiler et par ganger enn en som ikke bidrar noe offensivt. Plasseringer både som spiss og kant får mistankene fram, selv om alternativene har vært et problem.
Rammen for å gi Brenne samhandling har vært dårlig fra starten av, forståelse og samhandling gjennom terping eller mer intuitivt mellom spillere som spiller sammen over lengre tid. Det gjør det vanskelige å få til riktigere og tryggere valg i kampsituasjoner og få laget til å prestere bedre. De fleste spillere er kontinuitetsspiller i den forstand at de trenger kontinuitet rundt seg. Faste rolle med kjente spillere på vante plasser.
Brenne er intet unntak. De beste kampene i fjor høst var nettopp tuftet på en sånn periode, der laget var mer "satt". Og han har som regel vært god i de kampene hvor laget har fungert godt, og prestert to mål på to kamper de gangene han har fått mulighet til å være en midtbanespiller med mer offensivt ansvar. Jeg evner ikke å se en rød råd gjennom de handlingene som er gjort på Åråsen de siste åra.
Men når overgangen er endelig - lykke til!
Han er ikke skapt for Nordlies og Johnsens gampeflying i 90 minutter. Det er greit om han går dersom han hadde fortsatt "mellom to stoler" og ikke fylt noen egen rolle i dagens LSK-lag. Det ville bare være med på å nedrive grunnlaget hans enda mer. At Brenne har mangler er en selvfølge. Alle spillerne våre har mangler. Men ingen er uenig i at jo bedre fotballferdigheter du har, desto høyere nivå kan du nå, og jo mindre vi har av en type ferdighet, desto viktigere å det at den foredles.
Jeg hadde gjerne sett en mer åpen policy for større rom for ulike spillere. Et lag med spillere som utgjør en forskjell og en sammenheng. Siden Uwe har dette tapt seg.
Rolletekninga og det å sette sammen laget ut fra forskjellige rolleferdigheter har vært helt fraværende. Både defensive og taktiske egenskaper har blitt verdsatt fremfor evne og ferdigheter som vi ellers mangler. Ferdigheter som "ødelegges" av norske fotballillusjoner der det har vært et tryggere valg å feilplassere en spiller der han gjør minst skade defensivt eller benke en som feiler et par ganger enn en som ikke bidrar noe offensivt. Plasseringer både som spiss og kant får mistankene fram, selv om alternativene har vært et problem.
Rammen for å gi Brenne samhandling har vært dårlig fra starten av, forståelse og samhandling gjennom terping eller mer intuitivt mellom spillere som spiller sammen over lengre tid. Det gjør det vanskelige å få til riktigere og tryggere valg i kampsituasjoner og få laget til å prestere bedre. De fleste spillere er kontinuitetsspiller i den forstand at de trenger kontinuitet rundt seg. Faste rolle med kjente spillere på vante plasser.
Brenne er intet unntak. De beste kampene i fjor høst var nettopp tuftet på en sånn periode, der laget var mer "satt". Og han har som regel vært god i de kampene hvor laget har fungert godt, og prestert to mål på to kamper de gangene han har fått mulighet til å være en midtbanespiller med mer offensivt ansvar. Jeg evner ikke å se en rød råd gjennom de handlingene som er gjort på Åråsen de siste åra.
Men når overgangen er endelig - lykke til!
Kommentar