Du leser nå forumet som en gjest. Dette gir kun begrenset adgang til forumet og dets funksjonaliteter. Ved å registrere deg gratis, får du tilgang til å delta i diskusjonen, sende private meldinger (PM) til andre brukere, svare på avstemninger, se på vedlegg, tilgang til kalenderen, samt mange andre ting. Ved å registrere deg, får du også tilgang på mange andre nyttige funksjoner, som for eksempel at forumet gir deg beskjed om nye innlegg siden ditt forrige besøk - uansett hvor i verden du logger deg på!
Registrering er raskt, enkelt og helt gratis, så bli med i dag!
Dersom du har problemer med registreringen eller brukerkontoen din, kan du kontakte oss.
Hei, Gjest! Vi trenger flere moderatorer til forumet vårt. Har du lyst til å bli med i moderatorteamet, så ta kontakt med rEPPA.
Før 2002-sesongen så jeg knapt LSK-kamper live, men etter å ha opplevd et par-tre kamper på Åråsen i den fantastiske sølvsesongen 2001 ble jeg fast Åråsen-gjenger og har vært det siden.
På denne korte tiden rager seieren mot RBK i cupen i fjor høyest. Rett og slett sinnsvakt. Det var så mye med den kampen; vi skulle revansjere 4-1-tap på Lerkendal som kom noen dager i forveien (var det ikke så?), Nils Skutle hadde prøvd å lære NFF geografi og på den måten få hjemmekamp, osv...så skulle vi ENDELIG ta dem. Og det gjorde vi på en fantastisk måte.
Den nylige VIF-seieren må selvsagt også taes med. Da seiersmålet kom, opplevde jeg et helt sykt kick.
Noen av de verste:
LSK-ODD og LSK-RBK 2001
LSK-RBK cupfinale 1992
LSK-Falk cup (Husker jeg kasta skjerfet mitt i grisesinne på tribunen! :lol: )
RBK-LSK cup da Sverre Brandhaug avgjorde (i ekstraomganger? Husker ikke hvilket år. 1991?)
Har tonnevis med både gode og dårlige minner med LSK, men noen av de eldste er begynt å svinne etterhvert som hårfestet har krøpet oppover...
De beste, i urangert rekkefølge:
*8-0-seieren over Eik i 1986, var det vel. Rune Richardsen spilte en vanvittig kamp.
*Seriegullet i 1989. Ingen ante den gang at det var det hittil siste trofeet for klubben. Spillerne feiret veldig low-key, med pizza og et par pils i garderoben. Hadde jeg bare visst.
*Eivind Arnevågs viktige andrescoring mot Bryne i den avgjørende kvalikkampen for å unngå nedrykk bare året etter. Jeg husker at det var omtrent 3000 Brynefolk på Åråsen, med kubjeller og alt. Jeg var på gråten av glede etter at vi hadde klart oss.
*Mjeldes utlikning i cupfinalen i 1992. Vi hadde ført kampen til da og jeg var sikker på at vi ville vinne når den gikk inn.
*Bukkens ubegripelige scoring mot RBK i 1993. Det magiske sekundet etter scoringa der det var helt stille før folk skjønte at det hadde gått inn glemmer jeg aldri.
*Målene til Mamadou Diallo og hvordan han omtrent på egenhånd berga oss fra nedrykk i 1997.
*5-1-seieren på Bislett over Vålerenga. Trenger vel ikke si noe mer, det var sykt! Sykt!
*3-2 i serieåpninga over RBK i 1999. Første kamp med KFL på gamle sittetribuna såvidt jeg husker. Stemninga var helt vill.
*7-4 over Strømsgodset midtsommers i 2001. Jeg følgte kampen fra Amsterdam og begynte å få troa på at vi kunne klare det umulige.
*3-0 over Brann i 2001 i det jeg mener var Powell og Claytons aller beste kamp sammen. Bergenserne ble rundjult i en periode da de var i kjempeform.
*Uwe Röslers halve sesong på topp for oss. Tidenes beste LSK-spiss. En hel sesong med Rösler på topp ville skutt oss inn i gullkampen, det er jeg sikker på.
*Synet av Torgeir Bjarmann på Ullevålmatta som tar farvel med fansen. Tror han sto igjen i 20 minutter eller noe sånt.
*Nyheten om at Per Berg hadde gått inn med friske midler i klubben dagen etter at jeg fikk høre at klubben var to uker unna skifteretten, tar likevel førsteplassen. Jeg har aldri vært så letta.
Verste minner, fortsatt urangert:
*0-0-kampen mot Tromsø i siste serierunde i 1990 som sendte oss til kvalikspill
*1-6 og, året etter, 2-7 på Lerkendal. Det var en lang tur hjem...
*Starten på 1997-sesongen (var det vel). Jeg studerte i utlandet og kunne bare se på at LSK raste inn mål og så ut som en klar nedrykkskandidat i begynnelsen av sesongen.
*Cupfinaletapet i 1992, Bjørnebyes avgjørende scoring som skiftet retning i Erlandsen og gikk inn etter at vi hadde vært det beste laget.
*Semifinaletapet i 2001 på Bryne. Jeg skjønner fremdeles ikke hva som skjedde der. LSK hadde slått dem 5-0 på bortebane før i sesongen og jeg var overbevist om at cupfinalebillettene bare kunne bestilles.
*Kim Jævla Larsens ufortjente utlikning for Odd i flomlyset på høsten 2001. LSK vant i følge VG sjansestatistikken 17-4, rundspilte Odd, men kastet bort seieren. Det ble 3-3 og jeg skjønte at vi hadde kastet bort en gyllen mulighet til å snyte trønderne for seriegullet.
*Cupfinalen i 1986 mot Tromsø. Nils Solstad traff reint for første og eneste gang i karriera og putta på halv volley fra 35 meter etter to minutter. LSK tapte 4-1.
*Cupseieren over RBK i fjor. Jeg hadde en italiensk kompis på besøk, og han var stum etter kampen. Sa han aldri hadde hørt maken til stemning, og han er Roma-supporter (!)
*Alle kampene til Stig Arne Gjellestad.
*Even Pellerud.
*Semifinalen i fjor med fortjent tap mot Lyn etter en ydmykende dårlig forestilling.
*Hele høstsesongen i fjor. Seint på sommeren var vi etter min oppfatning en gullkandidat, før vi vant 1 av 11 kamper på høsten.
Kunne sikkert slengt på hundre punkter til i begge listene, men dette er det jeg umiddelbart kommer på etter 24 år som LSK-mann.
Cuius testiculous habes, habeas cardia et cerebellum
Kommentar