Jeg kjøpte av flere årsaker sesongkortet sent i år, faktisk så sent som sist onsdag og regnet derfor ikke med at det ville ligge rykende ferskt og vente på meg på Åråsen i dag, men regnet likevel med at det ville være en grei affære å komme seg inn uten nevneverdige problemer.
Dengang ei.
Bevæpnet med kvittering gikk jeg derfor først til KFL-inngangen og spurte og ble henvist til lukene ved hovedinngangen.
Først står jeg i én kø, men får beskjed om at siden kortet ikke var klart måtte jeg stille meg i kø igjen i neste luke. (Nevermind at frøknene på innsiden satt rett ved siden av hverandre.)
Men ok, står igjen i kø og forklarer mitt lille problem og blir gledelig overrasket over at denne kvinnen faktisk har en konvolutt med mitt navn på. O, lykke.
Men.. (Haha, trodde du at jeg skulle slippe unna så lett?)
"Vi har problemer med å utstede kort for deg og to andre, så du skal sitte på RB-tribunen."
"Eh, nei - det skal jeg ikke. Jeg sitter da ikke alene der, jeg har kommet med kameratene mine."
"Jo, det er fullt på KFL, skjønner du, så jeg kan ikke gi deg en enkeltbillett dit."
"Det er greit at det er fullt, men en av grunnene til nettopp det er at JEG har sesongkort, så da kan du vel ordne det slik at jeg kommer inn. Ringe en av vaktene ved KFL-inngangen og si fra at jeg kommer, eller noe?"
"Nei, herregud, jeg kan jo ikke bare si at det kommer en fyr med gult og svart skjerf!"
"En med gult og svart skjerf? Du har jo navnet mitt, for pokker!"
"Jo, men jeg kan jo ikke gjøre det for ALLE som ikke har fått kort!"
"ALLE? Du sa nettopp at det er meg og to andre, altså TRE stykker. Du sier at du ikke kan ringe og gi navnet på TRE personer til vaktene?"
"Nei, jeg har fått streng beskjed om at det ikke går. Så du kan enten ta billetten, eller så blir det ikke noe"
"Og med det, mener du at jeg ikke kommer inn på en kamp jeg har betalt for, til en plass jeg har betalt for? Dette har dere bare å ordne opp i!"
"Nja, du kan stå her og sperre luka og krangle eller så kan du stå og vente. (Plutselig skulle jeg vente på noen som "jobbet med saken".)
Går unna og venter..... og venter.... raseriet klarer akkurat ikke å koke bort regnet som plasker ned på hodet mitt.
Og HURRA! Etter å ha brukt til sammen den beste delen av en halvtime kommer løsningen de i lukene tydeligvis mener de har tenkt ut selv.
De har ringt en vakt og sagt at jeg kommer!
Med et innbitt smil som mest sannsynlig minnet mest om når Espen Søgård tvinges til å håndhilse på en fjern vålerengaslektning på familietreff tar jeg imot beskjeden og kommer faktisk inn.
LSK er og blir amatører, og det er tydeligvis det eneste vi kan regne med av klubben vår for tiden.
Dengang ei.
Bevæpnet med kvittering gikk jeg derfor først til KFL-inngangen og spurte og ble henvist til lukene ved hovedinngangen.
Først står jeg i én kø, men får beskjed om at siden kortet ikke var klart måtte jeg stille meg i kø igjen i neste luke. (Nevermind at frøknene på innsiden satt rett ved siden av hverandre.)
Men ok, står igjen i kø og forklarer mitt lille problem og blir gledelig overrasket over at denne kvinnen faktisk har en konvolutt med mitt navn på. O, lykke.
Men.. (Haha, trodde du at jeg skulle slippe unna så lett?)
"Vi har problemer med å utstede kort for deg og to andre, så du skal sitte på RB-tribunen."
"Eh, nei - det skal jeg ikke. Jeg sitter da ikke alene der, jeg har kommet med kameratene mine."
"Jo, det er fullt på KFL, skjønner du, så jeg kan ikke gi deg en enkeltbillett dit."
"Det er greit at det er fullt, men en av grunnene til nettopp det er at JEG har sesongkort, så da kan du vel ordne det slik at jeg kommer inn. Ringe en av vaktene ved KFL-inngangen og si fra at jeg kommer, eller noe?"
"Nei, herregud, jeg kan jo ikke bare si at det kommer en fyr med gult og svart skjerf!"
"En med gult og svart skjerf? Du har jo navnet mitt, for pokker!"
"Jo, men jeg kan jo ikke gjøre det for ALLE som ikke har fått kort!"
"ALLE? Du sa nettopp at det er meg og to andre, altså TRE stykker. Du sier at du ikke kan ringe og gi navnet på TRE personer til vaktene?"
"Nei, jeg har fått streng beskjed om at det ikke går. Så du kan enten ta billetten, eller så blir det ikke noe"
"Og med det, mener du at jeg ikke kommer inn på en kamp jeg har betalt for, til en plass jeg har betalt for? Dette har dere bare å ordne opp i!"
"Nja, du kan stå her og sperre luka og krangle eller så kan du stå og vente. (Plutselig skulle jeg vente på noen som "jobbet med saken".)
Går unna og venter..... og venter.... raseriet klarer akkurat ikke å koke bort regnet som plasker ned på hodet mitt.
Og HURRA! Etter å ha brukt til sammen den beste delen av en halvtime kommer løsningen de i lukene tydeligvis mener de har tenkt ut selv.
De har ringt en vakt og sagt at jeg kommer!
Med et innbitt smil som mest sannsynlig minnet mest om når Espen Søgård tvinges til å håndhilse på en fjern vålerengaslektning på familietreff tar jeg imot beskjeden og kommer faktisk inn.
LSK er og blir amatører, og det er tydeligvis det eneste vi kan regne med av klubben vår for tiden.