Tweet
Jeg kom over Ola Bernhus' blogg om temaet. Den er fra før Lyn- og Sandefjordmatchene, men ikke uten verdi. Han er godt på linje med det Torolf og enkelte andre har hevdet: Spillermaterialet er ikke helt uten betydning.
Virkelig: Berg har en plan
- Skrevet av OlaB 01.10.09
Lillestrøm har en trener med en plan, men spillere som ikke har det. Da kan det ikke bli bra.
Vi som sitter på tribunen og grubler, vi som kanskje trodde at ingenting er planlagt, vi har fått et svar som gir håp: Henning Berg har faktisk klare tanker om hvordan LSK skal spille. Selv om det ikke virker slik.
Svaret fant vi i Romerikes Blad denne uka. Berg ser for seg et LSK-lag som klarer å skille mellom forsvars- og angrepsspill, som varierer spillet og gjør laget vanskeligere å spille mot, som klarer å spille gjennom midten, som kommer til mange innlegg – og som har gode basisferdigheter.
Men sånn er det jo ikke. Ikke i det hele tatt. Vi som ikke tråkker rundt på Åråsen og ser på treningene, kan ikke svare på hvor god pedagog Berg er. Vi vet bare hvordan det tar seg ut når det er kamp. Omtrent sånn ser vi Bergs drøm:
FRA FORSVAR TIL ANGREP: Berg vill ha et aggressivt forsvarsspill, men spillerne må klare å roe seg når de først har ballen i laget. De gjør det motsatte, de bråpælmer ballen oppover – og et par av dem løper etter. Er forståelsen for dårlig? Teknikken? Er frykten for stor? Er gammel vane vond å vende?
VARIASJON: Hele fotball-Norge mener det samme om Lillestrøm. Det er ett langt spark oppover, tupp og mæl. Urettferdig, men litt sant også. I flere år har LSK vært en ønskemotstander fordi de spiller så ensidig, et langpasningsspill som er altfor lett å demme opp for. Vi forstår at det blir slik. En ting er vanen hos dem som har vært med på dette før, noe annet er presset og den sviktende selvtilliten, den som driver de fleste dårlige lag til å sparke ballen unna i stedet for til en medspiller. Eller kanskje det er noe annet – en bevisst stil innført av Pellerud og videreført av Erlandsen, Rösler, Nordlie og Johnsen, troen på at alt skal spilles opp i soner, ikke til medspiller. (”Spill på fot er gammeldags”, sa Erlandsen, han hadde vel aldri sett Barcelona).
SPILLE GJENNOM MIDTEN. Vakkert tenkt, det kan gjøres fort eller langsomt oppbyggende, men begge deler krever spilleforståelse og teknikk. Et utall karer har prøvd seg på LSKs midtbane i år, bare Nosa har ferdigheter med ballen som gjør det fristende å spille til ham. Ellers har det vært en orgie i dårlig ballmottak og, som en følge av det, paniske baller framover. Myklebust, Søgård og Mouelhi har spilt mest – ingen av dem kan orkestrere et offensivt pasningsspill. Og da er det kanskje ikke så rart at bakspillerne øser ballen opp i front. Deres erfaring er at å ”spille gjennom midten” er som å bestille et motangrep.
KOMME TIL INNLEGG. Godt tenkt, det også, og Essediri hadde en kamp der han hadde voksende selvtillit og full klaff. Men ellers er han reservert og forsiktig når han legger inn, og de andre tør vi ikke nevne. Kanskje har det ikke vært så viktig heller? Sundgot og Occean er typiske spillere som profiterer på mange innlegg, men Sundgot har sittet mye på benken og Occean har vært skadd og ute av slag. Det er Edwin som er den gode spissen hos Lillestrøm i år, og han inviterer til noe helt annet enn høye innlegg.
KORT SAGT: Berg har en drøm om hvordan LSK skal spille. Men han har ikke spillerne. Sesongen har nådeløst avslørt at de brukte spillerne på laget er passert av utviklingen. De ferske har kanskje talent, men uten å vise det (med unntak for Nosa og Edwin).
Berg har fått mye og fortjent kritikk for manglende konsekvens i sine laguttak. Skader unnskylder ikke alt, det har vært mye fram og tilbake uten grunn. Men vi på tribunen må likevel frikjenne ham. Foreløpig. Vi ser hva han har å rutte med. Klarer han å overleve, er det en trenerbragd. Vi skulle heller sett noen bragder ute på banen.
- Skrevet av OlaB 01.10.09
Lillestrøm har en trener med en plan, men spillere som ikke har det. Da kan det ikke bli bra.
Vi som sitter på tribunen og grubler, vi som kanskje trodde at ingenting er planlagt, vi har fått et svar som gir håp: Henning Berg har faktisk klare tanker om hvordan LSK skal spille. Selv om det ikke virker slik.
Svaret fant vi i Romerikes Blad denne uka. Berg ser for seg et LSK-lag som klarer å skille mellom forsvars- og angrepsspill, som varierer spillet og gjør laget vanskeligere å spille mot, som klarer å spille gjennom midten, som kommer til mange innlegg – og som har gode basisferdigheter.
Men sånn er det jo ikke. Ikke i det hele tatt. Vi som ikke tråkker rundt på Åråsen og ser på treningene, kan ikke svare på hvor god pedagog Berg er. Vi vet bare hvordan det tar seg ut når det er kamp. Omtrent sånn ser vi Bergs drøm:
FRA FORSVAR TIL ANGREP: Berg vill ha et aggressivt forsvarsspill, men spillerne må klare å roe seg når de først har ballen i laget. De gjør det motsatte, de bråpælmer ballen oppover – og et par av dem løper etter. Er forståelsen for dårlig? Teknikken? Er frykten for stor? Er gammel vane vond å vende?
VARIASJON: Hele fotball-Norge mener det samme om Lillestrøm. Det er ett langt spark oppover, tupp og mæl. Urettferdig, men litt sant også. I flere år har LSK vært en ønskemotstander fordi de spiller så ensidig, et langpasningsspill som er altfor lett å demme opp for. Vi forstår at det blir slik. En ting er vanen hos dem som har vært med på dette før, noe annet er presset og den sviktende selvtilliten, den som driver de fleste dårlige lag til å sparke ballen unna i stedet for til en medspiller. Eller kanskje det er noe annet – en bevisst stil innført av Pellerud og videreført av Erlandsen, Rösler, Nordlie og Johnsen, troen på at alt skal spilles opp i soner, ikke til medspiller. (”Spill på fot er gammeldags”, sa Erlandsen, han hadde vel aldri sett Barcelona).
SPILLE GJENNOM MIDTEN. Vakkert tenkt, det kan gjøres fort eller langsomt oppbyggende, men begge deler krever spilleforståelse og teknikk. Et utall karer har prøvd seg på LSKs midtbane i år, bare Nosa har ferdigheter med ballen som gjør det fristende å spille til ham. Ellers har det vært en orgie i dårlig ballmottak og, som en følge av det, paniske baller framover. Myklebust, Søgård og Mouelhi har spilt mest – ingen av dem kan orkestrere et offensivt pasningsspill. Og da er det kanskje ikke så rart at bakspillerne øser ballen opp i front. Deres erfaring er at å ”spille gjennom midten” er som å bestille et motangrep.
KOMME TIL INNLEGG. Godt tenkt, det også, og Essediri hadde en kamp der han hadde voksende selvtillit og full klaff. Men ellers er han reservert og forsiktig når han legger inn, og de andre tør vi ikke nevne. Kanskje har det ikke vært så viktig heller? Sundgot og Occean er typiske spillere som profiterer på mange innlegg, men Sundgot har sittet mye på benken og Occean har vært skadd og ute av slag. Det er Edwin som er den gode spissen hos Lillestrøm i år, og han inviterer til noe helt annet enn høye innlegg.
KORT SAGT: Berg har en drøm om hvordan LSK skal spille. Men han har ikke spillerne. Sesongen har nådeløst avslørt at de brukte spillerne på laget er passert av utviklingen. De ferske har kanskje talent, men uten å vise det (med unntak for Nosa og Edwin).
Berg har fått mye og fortjent kritikk for manglende konsekvens i sine laguttak. Skader unnskylder ikke alt, det har vært mye fram og tilbake uten grunn. Men vi på tribunen må likevel frikjenne ham. Foreløpig. Vi ser hva han har å rutte med. Klarer han å overleve, er det en trenerbragd. Vi skulle heller sett noen bragder ute på banen.
Kommentar