La meg få presisere en ting først: Jeg har aldri vært noen stor fan av 4-4-2 med diamant på midten (i motsetning til en viss tysker). Men er det én ting som har slått meg hele denne sesongen, så er det at LSK besitter en spillerstall som rett og slett er som skapt for å spille i en slik formasjon.
Hypotesen har gjentatte ganger blitt forsterket de gangene vi har lagt om til en diamantformasjon mot slutten av kampene.
I korte trekk mangler vi tre ting for å være et vellykket 4-4-2-lag: En venstrekant, en høyrekant (Essediri har kun overbevist som back) og en virkelig god duo på sentral midtbanen, der begge kan bidra begge veier (ala Farnerud og Haguer i Stabæk).
Jeg tar selve forslaget først:
La meg begynne med backene. Uansett hvem vi bruker på backene (Johnsen, Ringstad eller Husar på venstre, Essediri eller Eriksen på høyre), så er dette backer som er minst like gode offensivt som defensivt. Men skal vi virkelig kunne utnytte deres offensive kvaliteter, er vi avhengige av stor defensiv trygghet på den sentrale midtbanen. Dette kunne vært gjort med å spille med to sittende midtbanespillere (Kiko og Søgård) sentralt, slik vi gjorde ofte på våren, men dette innebærer å vrake Nosa eller bruke ham på kanten.
I mitt forslag ligger Kiko i en veldig dyp midtbanerolle, der han trives aller best. Av indreløperne (ja, i en diamant bruker man indreløpere, og ikke kanter, slik en del her inne virker å tro) er det åpenbart at Søgård skal være sliteren, mens Nosa skal være den offensive kraften.
I rollen som hengende spiss er Arild selvskreven. Ligaens beste target man sammen med Steffen Iversen. Ekstremt klok spiller, som også er målfarlig på innlegg fra sidene. Defensivt har han en viktig rolle i et slikt system, spesielt når det gjelder å ta ut ankeret når vi møter 4-3-3-lag.
På topp er det liten tvil om at Edwin bør spille. Med seg bør han ha Bjørn Bergmann, som er vårt desidert største talent ved siden av Nosa. Om man ikke føler at Bergmann er startklar enda, er Myklebust et godt alternativ. Han er langt bedre som spiss enn som kantspiller i en firer på midtbanen. Med to bevegelige spillere på topp, er vi langt mer uforutsigbare enn med én.
Ett spørsmål kommer garantert til å komme, så jeg svarer like så godt på det nå. Spørsmålet er selvfølgelig "hva med bredden og innlegg og kantspillere og sånn 'a???", og sannsynligvis hadde BennyLem vært mannen bak spørsmålet. Svaret på spørsmålet er at det er backene og spissene som skal skape bredden i angrepsspillet. Vi er selvfølgelig avhengige av at Johnsen og Essediri involverer seg offensivt, men nesten like viktig er det at spissene kan skape mye mer bredde i en slik formasjon enn i klassisk 4-4-2. Både Edwin og Bergmann/Mykle er spillertyper som kler mer "vandrende" spissroller. Og lykkes de med å lure med seg stopperne ut på løpeturer, vil dette skape rom i midten, blant annet for en målfarlig herremann ved navn Arild Gilbert Sundgot.
Kort fortalt handler dette om å få det beste ut av hver enkelt spiller, og det tror jeg vi klarer bedre i en diamant enn i dagens 4-4-2-formasjon.
Hypotesen har gjentatte ganger blitt forsterket de gangene vi har lagt om til en diamantformasjon mot slutten av kampene.
I korte trekk mangler vi tre ting for å være et vellykket 4-4-2-lag: En venstrekant, en høyrekant (Essediri har kun overbevist som back) og en virkelig god duo på sentral midtbanen, der begge kan bidra begge veier (ala Farnerud og Haguer i Stabæk).
Jeg tar selve forslaget først:
Edwin - BBS/Mykle
Sundgot
Nosa - - - Søgård
Kiko
Johnsen - Kippe - Pedersen - Essediri
Logi
Sundgot
Nosa - - - Søgård
Kiko
Johnsen - Kippe - Pedersen - Essediri
Logi
La meg begynne med backene. Uansett hvem vi bruker på backene (Johnsen, Ringstad eller Husar på venstre, Essediri eller Eriksen på høyre), så er dette backer som er minst like gode offensivt som defensivt. Men skal vi virkelig kunne utnytte deres offensive kvaliteter, er vi avhengige av stor defensiv trygghet på den sentrale midtbanen. Dette kunne vært gjort med å spille med to sittende midtbanespillere (Kiko og Søgård) sentralt, slik vi gjorde ofte på våren, men dette innebærer å vrake Nosa eller bruke ham på kanten.
I mitt forslag ligger Kiko i en veldig dyp midtbanerolle, der han trives aller best. Av indreløperne (ja, i en diamant bruker man indreløpere, og ikke kanter, slik en del her inne virker å tro) er det åpenbart at Søgård skal være sliteren, mens Nosa skal være den offensive kraften.
I rollen som hengende spiss er Arild selvskreven. Ligaens beste target man sammen med Steffen Iversen. Ekstremt klok spiller, som også er målfarlig på innlegg fra sidene. Defensivt har han en viktig rolle i et slikt system, spesielt når det gjelder å ta ut ankeret når vi møter 4-3-3-lag.
På topp er det liten tvil om at Edwin bør spille. Med seg bør han ha Bjørn Bergmann, som er vårt desidert største talent ved siden av Nosa. Om man ikke føler at Bergmann er startklar enda, er Myklebust et godt alternativ. Han er langt bedre som spiss enn som kantspiller i en firer på midtbanen. Med to bevegelige spillere på topp, er vi langt mer uforutsigbare enn med én.
Ett spørsmål kommer garantert til å komme, så jeg svarer like så godt på det nå. Spørsmålet er selvfølgelig "hva med bredden og innlegg og kantspillere og sånn 'a???", og sannsynligvis hadde BennyLem vært mannen bak spørsmålet. Svaret på spørsmålet er at det er backene og spissene som skal skape bredden i angrepsspillet. Vi er selvfølgelig avhengige av at Johnsen og Essediri involverer seg offensivt, men nesten like viktig er det at spissene kan skape mye mer bredde i en slik formasjon enn i klassisk 4-4-2. Både Edwin og Bergmann/Mykle er spillertyper som kler mer "vandrende" spissroller. Og lykkes de med å lure med seg stopperne ut på løpeturer, vil dette skape rom i midten, blant annet for en målfarlig herremann ved navn Arild Gilbert Sundgot.
Kort fortalt handler dette om å få det beste ut av hver enkelt spiller, og det tror jeg vi klarer bedre i en diamant enn i dagens 4-4-2-formasjon.
Kommentar