Tweet
Jeg begynner etterhvert å bli veldig tvilende til hvordan LSK håndterer skader og bedriver forebyggende arbeid. I mine øyne er en enkelt fysio et alt for dårlig tilbud. Spillerne trenger rutinemessig oppfølgning, grundig og fortløpende dokumentasjon av helstilstand og skader, samt rask henvisning til speslalist/mri/røntgen.
Kaasene kan alene umulig rekke over alt dette. Han har gjort en god jobb med å følge opp skadde enkeltspillere (bl.a. Johnsen), men dette medfører nok også at han har lite tid til overs. I tillegg mener jeg at han ikke har tilstrekkelig kompetanse til å gi et fullstendig medisinsk forsvarlig tilbud som ivaretar stallens behov, slik som skissert over.
Enkelte ting klubben driver med i dag virker amatørmessig. At spillernes fettprosent vurderes på en maskin på SATS et par ganger i året kan umulig være optimalt. Denne type målinger er upålitelige og kan i utgangspunktet bare gi en pekepinn. Dette burde vært gjort i kombinasjon med en legeundersøkelse med bruk av fettklype, samt blodprøver o.l. som gir flere svar på kosthold og form. Hyppigere målinger, spesielt av spillere i "risikosonen" gjennom sesongen og tilrettelegging av kosthold fra dag 1 burde være et minimum. Litt sent å involvere ernæringsfysiolog i oktober.
I tillegg til spillernes kondisjon synes jeg også det slurves med skader: Enkelte spillere blir også sendt utpå banen med åpenbare problemer (Eks. Nosa). At Berg åpenbart har siste ordet her er urovekkende. Når Occean presterer å gå rundt i et halvt år med brudd i foten uten at dette blir oppdaget/rapportert bør det ringe en bjelle. At spillerne ikke føler seg forpliktet til å opplyse om slike ting tilsier at dette ikke blir tatt alvorlig nok.
Jeg kjenner ikke i detalj årsakene til at samarbeidet med Lars Kolsrud ble brutt : http://www.rb.no/lokal_sport/article1912383.ece Dog mener jeg at ting var bedre før, og at dette bruddet var en stor tabbe. Uansett bør klubben bestrebe seg på å knytte til seg mer kompetanse snarest. Rosenborgklinikkens skjebne tilsier vel at det neppe er økonomisk forsvarlig å utvikle dette internt, men det burde være mulig å etablere et tettere samarbeid med eksterne samarbeidspartnere.
Ideelt sett burde man ha et tverrfaglig team bestående av f.eks. klubbens faste fysio+ eksterne fysio, ernæringsfysiolog, spesialist i idrettmedisin/ortopedi og spesialist i fysikalsk medisin. Hiv gjerne på en idrettpsykolog eller spesialist i psykiatri (her har vel klubben noen å ta av), behovet er åpenbart skrikende.
Disse burde møtes flere ganger i løpet av sesongen og bli enige om en plan for forebyggende arbeid og oppfølging av de enkelte spillerne. Alle spillerne bør gjennom flere rutinekontroller i løpet av året. I tillegg bør teamet raskt kunne vurdere nye skader og konsultere hverandre når behovet oppstår.
Drømmen hadde selvfølgelig vært et opplegg som f.eks. Milan har:
Uansett mener jeg at klubben vil kunne oppnå store forbedringer med selv moderate tiltak. Tilstanden i dag er på grensen av skandaløs, spesielt når man tenker på hvilke verdier disse spillerne representerer. Om ikke noe blir gjort vil vi utvilsom gå igjennom det samme skadehelvete neste år også.
Kaasene kan alene umulig rekke over alt dette. Han har gjort en god jobb med å følge opp skadde enkeltspillere (bl.a. Johnsen), men dette medfører nok også at han har lite tid til overs. I tillegg mener jeg at han ikke har tilstrekkelig kompetanse til å gi et fullstendig medisinsk forsvarlig tilbud som ivaretar stallens behov, slik som skissert over.
Enkelte ting klubben driver med i dag virker amatørmessig. At spillernes fettprosent vurderes på en maskin på SATS et par ganger i året kan umulig være optimalt. Denne type målinger er upålitelige og kan i utgangspunktet bare gi en pekepinn. Dette burde vært gjort i kombinasjon med en legeundersøkelse med bruk av fettklype, samt blodprøver o.l. som gir flere svar på kosthold og form. Hyppigere målinger, spesielt av spillere i "risikosonen" gjennom sesongen og tilrettelegging av kosthold fra dag 1 burde være et minimum. Litt sent å involvere ernæringsfysiolog i oktober.
I tillegg til spillernes kondisjon synes jeg også det slurves med skader: Enkelte spillere blir også sendt utpå banen med åpenbare problemer (Eks. Nosa). At Berg åpenbart har siste ordet her er urovekkende. Når Occean presterer å gå rundt i et halvt år med brudd i foten uten at dette blir oppdaget/rapportert bør det ringe en bjelle. At spillerne ikke føler seg forpliktet til å opplyse om slike ting tilsier at dette ikke blir tatt alvorlig nok.
Jeg kjenner ikke i detalj årsakene til at samarbeidet med Lars Kolsrud ble brutt : http://www.rb.no/lokal_sport/article1912383.ece Dog mener jeg at ting var bedre før, og at dette bruddet var en stor tabbe. Uansett bør klubben bestrebe seg på å knytte til seg mer kompetanse snarest. Rosenborgklinikkens skjebne tilsier vel at det neppe er økonomisk forsvarlig å utvikle dette internt, men det burde være mulig å etablere et tettere samarbeid med eksterne samarbeidspartnere.
Ideelt sett burde man ha et tverrfaglig team bestående av f.eks. klubbens faste fysio+ eksterne fysio, ernæringsfysiolog, spesialist i idrettmedisin/ortopedi og spesialist i fysikalsk medisin. Hiv gjerne på en idrettpsykolog eller spesialist i psykiatri (her har vel klubben noen å ta av), behovet er åpenbart skrikende.
Disse burde møtes flere ganger i løpet av sesongen og bli enige om en plan for forebyggende arbeid og oppfølging av de enkelte spillerne. Alle spillerne bør gjennom flere rutinekontroller i løpet av året. I tillegg bør teamet raskt kunne vurdere nye skader og konsultere hverandre når behovet oppstår.
Drømmen hadde selvfølgelig vært et opplegg som f.eks. Milan har:
Uansett mener jeg at klubben vil kunne oppnå store forbedringer med selv moderate tiltak. Tilstanden i dag er på grensen av skandaløs, spesielt når man tenker på hvilke verdier disse spillerne representerer. Om ikke noe blir gjort vil vi utvilsom gå igjennom det samme skadehelvete neste år også.