Tweet
Da var sesongen ferdig. Tid for oppsummering og evaluering. Det har vært oppturer og nedturer. Selv om sluttplasseringen ikke er så god som man kunne håpe på forhånd, skal i alle fall jeg med ærlighet innrømme at jeg aldri så for meg noen topplassering i årets tippeliga. Jeg mener faktisk andrelagets nedrykk til 3. divisjon og skåret det medfører i vår talentsatsning, er langt værre for klubben enn at a-laget ender lavt på tabellen i en sesong det på forhånd var uttalt ville bli en "prøve og feile sessong."
Med denne tråden ønsker jeg ikke å komme med noen lang historisk oppsummering der jeg slavisk går gjennom sesongen fra begynnelse til slutt. Det kan noen andre ta seg av, dersom det er ønskelig. Jeg er på jakt etter de bakenforliggende årsakene til at prestasjonene ble som de ble.
Jeg ønsker å sette fokus på noe jeg mener har preget sportsklubben i år, som i grunn er veldig utypisk for LSK. Jeg syntes laget i år har fremstått noe tannløst. Jeg har savnet engasjement, moral og fighterevne. Sånn sett er dagens kamp mot Molde et passende eksempel. Til pause skaper vi absolutt ingen ting. Vi forsvarer oss greit, og de fleste prestere på det javne. Greit nok, vi spiller tross alt mot det nest beste laget i divisjonen. Men under hele kampen savner jeg "guts" og "spirit". Og når Petter Belsvik oppsummerer i pausen med at vi har gjort en grei omgang og at han i grunn er fornøyd(!), da skjønner jeg ingen ting!
Jeg har gått på Åråsen i mange år. Mange av disse har vært sessonger der vi har hatt spillerstaller som i grunn ikke kvalifiserer for mer enn 7. eller lavere plassering. Men vi har alltid hatt evnen til å fighte. Det har ligget i veggen på Åråsen, det er i klubbens historie. Fightingspirit er i grunn undervurdert, og jeg er overbevist om at det i mange år har sikret oss bedre plasseringer enn hva spillermaterialet tilsier. Med Berg og co syntes jeg noe mye av dette har forsvunnet. Det skremmer meg. Greit nok at de klarer å skape ro rundt klubben, men dette er idrett, og innsats er forbanna viktig. Jeg forventer et langt mere tent og innsatsvillig lag i sesongen 2010!
Med denne tråden ønsker jeg ikke å komme med noen lang historisk oppsummering der jeg slavisk går gjennom sesongen fra begynnelse til slutt. Det kan noen andre ta seg av, dersom det er ønskelig. Jeg er på jakt etter de bakenforliggende årsakene til at prestasjonene ble som de ble.
Jeg ønsker å sette fokus på noe jeg mener har preget sportsklubben i år, som i grunn er veldig utypisk for LSK. Jeg syntes laget i år har fremstått noe tannløst. Jeg har savnet engasjement, moral og fighterevne. Sånn sett er dagens kamp mot Molde et passende eksempel. Til pause skaper vi absolutt ingen ting. Vi forsvarer oss greit, og de fleste prestere på det javne. Greit nok, vi spiller tross alt mot det nest beste laget i divisjonen. Men under hele kampen savner jeg "guts" og "spirit". Og når Petter Belsvik oppsummerer i pausen med at vi har gjort en grei omgang og at han i grunn er fornøyd(!), da skjønner jeg ingen ting!
Jeg har gått på Åråsen i mange år. Mange av disse har vært sessonger der vi har hatt spillerstaller som i grunn ikke kvalifiserer for mer enn 7. eller lavere plassering. Men vi har alltid hatt evnen til å fighte. Det har ligget i veggen på Åråsen, det er i klubbens historie. Fightingspirit er i grunn undervurdert, og jeg er overbevist om at det i mange år har sikret oss bedre plasseringer enn hva spillermaterialet tilsier. Med Berg og co syntes jeg noe mye av dette har forsvunnet. Det skremmer meg. Greit nok at de klarer å skape ro rundt klubben, men dette er idrett, og innsats er forbanna viktig. Jeg forventer et langt mere tent og innsatsvillig lag i sesongen 2010!
Kommentar