Tweet
Fugla har, selv med skader på bl.a. keeper, Kippe og Strand, og et par kamper der vi mildt sagt var uheldige med flere dommeravgjørelser, gjort det bra hittil i år. Faktisk så bra at vi med full klaff på Røkkeløkka søndag vil være halvveis til de 48 poengene som i fjor, med en jevn serie og et svakt RBK-lag, var nok til sølv og gull i serien. Serien ser ut til å kunne bli minst like jevn i år, litt avhengig av om Start klarer å holde koken, og RBK er definitivt minst like svake som i fjor, selv om jeg ikke tror 48 poeng vil gi gull, men kanskje medalje, i år.
I mitt optimistiske hjørne kan jeg ikke se hvorfor vi ikke skulle kunne gjøre det bedre i andre halvdel av sesongen. To stygge, men fortjente, bortetap mot Start og Brann, og de to "bortdømte" kampene mot Viking og RBK, har kosta oss opptil 7 poeng ifht uavgjort borte i de to kampene og seier både mot Viking og RBK, som absolutt kunne/burde vært mulig.
Hjemme har vi tatt 16 av 18 mulige, og burde hatt alle 18, hvis dommerne hadde gjort jobben sin i kampen mot RBK. Nå vil en ha både litt flaks og litt uflaks både med målsjanser og dommeravgjørelser i løpet av en sesong (selv om det slett ikke "jevner seg ut"), og litt flaks hadde vi kanskje (?) i Bodø, selv om det bare ga oss ett poeng. Forhåpentligvis får vi færre feilaktige avblåsninger for offside, spesielt av Mifsud, framover. Det har vært en god del av dem i det siste.
Selv med skader på nøkkelspillere og en litt tynn stall har vi altså tatt bra med poeng, særlig i det siste. Vi topper formtabellen, og har i de siste fem kampene fulgt skjemaet "seier hjemme, uavgjort borte", som ville gitt 52 poeng over en hel sesong. (I heldigste fall vil vi med tre poeng mot Molde ligge bare ett poeng bak dette skjemaet etter halv sesong.) Det er oppløftende at vi på de tre kampene av de fire siste før ferien, mot antatt "enklere" motstand, har tatt 7 av 9 poeng; med ett eller tre på søndag blir det en respektabel uttelling (8 eller 10 av 12 mulige).
Med en tross alt uerfaren trenerduo, og med et nytt spillemønster, vil det ta noe tid før spillet setter seg. Men tendensene er klare og potensialet betydelig. Backrekka er etter min vurdering ganske nær å være Norges beste. Skader på Kippe, PSA og keeperne har ført til noen bytter, omrokering og usikkerhet (særlig i Bergen), og jeg er fortsatt litt utrygg for keeperplassen selv med Müller tilbake. Rambekk har lidd under å være så anvendelig at han har spilt i fem ulike posisjoner. Det gir ikke trygghet og stabilitet i rollene. Helst bør han (bare) veksle mellom VB og MS, selv om han naturligvis er god å ha også for andre posisjoner. Shane dekker VB like bra som i første halvdel av fjorårssesongen, ikke minst offensivt, selv om innleggene og avslutningene ikke er av Andersson-klasse; de får andre på venstresida stå for.
Jeg har store forhåpninger til Strand etter skadeavbrekket. Han viste gode takter i begynnelsen av sesongen, og både treningsopplegget for i år, måten Rösler vil bruke Strand på, og innstillinga, virker mer lovende enn på flere år. Tendensene i kampen mot FFK, hvor han fortsatt var litt rusten, særlig med innleggene, var etter min vurdering gode. Måtte han bare slå ut i full blomst mot Molde og etter ferien. På den andre sida venter jeg enda større framgang med Bjørn Helge Riise på plass. Det er i grunnen imponerende hva Fugla har fått til med de to "feilplasserte" Korén og Søgård som indreløpere. Hva kan vi ikke få til med Strand og Riise ?
Wehrman og Korén (på rett plass) har begge vært "outstanding" i år, og blir bare bedre og bedre framover, når spillestilen og stallen faller enda mer på plass. Som reserve for Wehrman er jeg meget spent på David, når han nå straks er tilbake fra eksil. Spissene Sundgot og Mifsud regner jeg med at ingen klager på hittil i år, men de har begge fortsatt enda mer å gå på: Sundgot til nivået før han ble skada i fjor (hattrick i to kamper på rad), Mifsud i valgene etter det første (og noen ganger det andre) briljante og overraskende trekket. Myklebust (som nå vel får sjansen mot Molde, sammen med de to andre sunnmøringene Arild og Bjørn Helge) er et meget godt alternativ, og Powells innsats har sjelden gitt grunnlag for klager. Forhåpentligvis ga målet mot FFK selvtillit også for avslutningene.
I første halvdel av sesongen har vi sju bortekamper og seks hjemmekamper. I andre halvdel blir det omvendt.....
gilbert
I mitt optimistiske hjørne kan jeg ikke se hvorfor vi ikke skulle kunne gjøre det bedre i andre halvdel av sesongen. To stygge, men fortjente, bortetap mot Start og Brann, og de to "bortdømte" kampene mot Viking og RBK, har kosta oss opptil 7 poeng ifht uavgjort borte i de to kampene og seier både mot Viking og RBK, som absolutt kunne/burde vært mulig.
Hjemme har vi tatt 16 av 18 mulige, og burde hatt alle 18, hvis dommerne hadde gjort jobben sin i kampen mot RBK. Nå vil en ha både litt flaks og litt uflaks både med målsjanser og dommeravgjørelser i løpet av en sesong (selv om det slett ikke "jevner seg ut"), og litt flaks hadde vi kanskje (?) i Bodø, selv om det bare ga oss ett poeng. Forhåpentligvis får vi færre feilaktige avblåsninger for offside, spesielt av Mifsud, framover. Det har vært en god del av dem i det siste.
Selv med skader på nøkkelspillere og en litt tynn stall har vi altså tatt bra med poeng, særlig i det siste. Vi topper formtabellen, og har i de siste fem kampene fulgt skjemaet "seier hjemme, uavgjort borte", som ville gitt 52 poeng over en hel sesong. (I heldigste fall vil vi med tre poeng mot Molde ligge bare ett poeng bak dette skjemaet etter halv sesong.) Det er oppløftende at vi på de tre kampene av de fire siste før ferien, mot antatt "enklere" motstand, har tatt 7 av 9 poeng; med ett eller tre på søndag blir det en respektabel uttelling (8 eller 10 av 12 mulige).
Med en tross alt uerfaren trenerduo, og med et nytt spillemønster, vil det ta noe tid før spillet setter seg. Men tendensene er klare og potensialet betydelig. Backrekka er etter min vurdering ganske nær å være Norges beste. Skader på Kippe, PSA og keeperne har ført til noen bytter, omrokering og usikkerhet (særlig i Bergen), og jeg er fortsatt litt utrygg for keeperplassen selv med Müller tilbake. Rambekk har lidd under å være så anvendelig at han har spilt i fem ulike posisjoner. Det gir ikke trygghet og stabilitet i rollene. Helst bør han (bare) veksle mellom VB og MS, selv om han naturligvis er god å ha også for andre posisjoner. Shane dekker VB like bra som i første halvdel av fjorårssesongen, ikke minst offensivt, selv om innleggene og avslutningene ikke er av Andersson-klasse; de får andre på venstresida stå for.
Jeg har store forhåpninger til Strand etter skadeavbrekket. Han viste gode takter i begynnelsen av sesongen, og både treningsopplegget for i år, måten Rösler vil bruke Strand på, og innstillinga, virker mer lovende enn på flere år. Tendensene i kampen mot FFK, hvor han fortsatt var litt rusten, særlig med innleggene, var etter min vurdering gode. Måtte han bare slå ut i full blomst mot Molde og etter ferien. På den andre sida venter jeg enda større framgang med Bjørn Helge Riise på plass. Det er i grunnen imponerende hva Fugla har fått til med de to "feilplasserte" Korén og Søgård som indreløpere. Hva kan vi ikke få til med Strand og Riise ?
Wehrman og Korén (på rett plass) har begge vært "outstanding" i år, og blir bare bedre og bedre framover, når spillestilen og stallen faller enda mer på plass. Som reserve for Wehrman er jeg meget spent på David, når han nå straks er tilbake fra eksil. Spissene Sundgot og Mifsud regner jeg med at ingen klager på hittil i år, men de har begge fortsatt enda mer å gå på: Sundgot til nivået før han ble skada i fjor (hattrick i to kamper på rad), Mifsud i valgene etter det første (og noen ganger det andre) briljante og overraskende trekket. Myklebust (som nå vel får sjansen mot Molde, sammen med de to andre sunnmøringene Arild og Bjørn Helge) er et meget godt alternativ, og Powells innsats har sjelden gitt grunnlag for klager. Forhåpentligvis ga målet mot FFK selvtillit også for avslutningene.
I første halvdel av sesongen har vi sju bortekamper og seks hjemmekamper. I andre halvdel blir det omvendt.....
gilbert
Kommentar