Tweet
Tenkte jeg kunne lage en tråd hvor vi holder oversikt over stallens styrker og svakheter på en systematisk måte. Tanken er den gode gamle ideen om dobbel dekning. Utgangspunktet er Henning Bergs favorittformasjon: 4-4-1-1. Istedenfor å slakte enkeltspillere, synes jeg det er en bedre metode å peke ut lagets styrker, for å se hvor vi kan bli bedre, og om vi har den rette spilleren til å forbedre oss (tid kan forbedre en spiller som vi vet).
Jeg ønsker ikke en diskusjon om hvilke spillere jeg har valgt på 1. laget, men om hvilke posisjoner som totalt sett er sterkest og svakest. Måten jeg har satt spillerne opp er konstruert ut fra mine ønsker for fremtiden og min subjektive vurderinger av styrker og potensial. Gamboa har jeg satt på 1. laget «in the heat of the moment», siden det antydes at han er så god at han kan gå rett inn på en plass hvor vi ikke har et åpenbart førstevalg fra før (han er ikke tatt med i vurderingen av troppen til slutt).
Dersom jeg hadde hatt kontroll på et fotballag ville jeg ideelt sett prøvd å tenke på denne måten, og vurdere posisjonenes totale styrke. Først setter vi opp to lag, deretter spiller vi «the weakest link».
1. lag:
Logi – Essediri, Pedersen, Kippe, Ringstad – (Gamboa), Nosa, Kiko, Knudtzon – Sigurdarson – Occean.
2. lag:
Hansen – Eriksen, PSA, Gabrielsen, Johnsen – Tokstad, Dosso, Søgård, Bolly – Sundgot – Edwin.
Multitaskere: Essediri, Pedersen, Ringstad, Knudtzon, Eriksen, Johnsen, Tokstad, Bolly, Sundgot og (Kiko).
Ubestridte enere: Nosa og Kippe.
Hard kamp om plassen: Venstre- og høyreback, høyre midtstopper, sentral midtbane (plassen Nosa ikke spiller på), høyre kant, begge spissplasser.
Overflødige spillere (ut fra et strengt 22-mannsprinsipp): Fredrikson og Guldbrandsen (regnet som spiss).
Vurdering av troppen:
Keeper: ++
Venstreback: ++
Venstre midtstopper: *-
Høyre midtstopper: ++
Høyreback: ++
Venstre kant: +-
Venstre midtbane: *-
Høyre midtbane: ++
Høyre kant: -+
Mellomspiss: ++
Spiss: ++
Tegnforklaring:
* = Ubestridt stjernespiller/konkurranse mellom stjernespillere
+ = Sterk spiller (i gitt posisjon)/sterk konkurranse
- = Svak spiller (i gitt posisjon)/svak konkurranse
Merk: Sterk konkurranse betyr ikke nødvendigvis sterke spillere. En -+ kan bety at det er flere svake spillere i den posisjonen som kjemper. Det samme gjelder for svak konkurranse dersom spilleren konkurrerer med en ubestridt stjerne. ** vil neppe noensinne forekomme (dessverre).
Første tegn står for styrke i posisjon, mens andre tegn står for konkurranse om plassen.
Konklusjon: Som vi alle visste allerede, så er det på midtbanen, spesielt på kantene, vi mangler spillere. På høyre trenger vi et klart førstevalg, mens vi på venstre trenger mer dybde. Dette skriver jeg med utgangspunkt i at Knudtzon er tiltenkt venstrekanten og at Ringstad fortsatt vurderes som back. Dersom Ringstad skulle blomstre på venstre, blir det venstreback som igjen mangler konkurranse.
Multitaskspillere veier opp for en del av svakhetene i en slik modell (og viser hvorfor de fleste trenere ønsker å ha en del poteter) og der har vi brukbart med alternativer, spesielt i forsvar.
Slik jeg ser det bør vi ideelt sett ha unge og tålmodige spillere bak ubestridte stjerner og det tror jeg vi har i Dosso og Gabrielsen. Disse er riktignok også spillerne jeg er minst overbevist over i dagens stall, så dersom vi får på plass kantkabalen, er sentral midtbane og midtstopper etter mitt skjønn kanskje de to neste plassene som trenger å styrkes.
Dersom vi etter hvert skal blande oss inn i toppskiktet i Tippeligaen igjen (og det skal vi jo), må vi også håpe å få på plass en eller to ubestridte enere til. Dette kan enten skje ved at nåværende spillere utvikler seg eller ved at vi henter et, i Norge, ubeskrevet blad for en moderat penge.
Til slutt vil jeg nevne at jeg på ingen måte vil ha Minibukken ut av stallen, men for ikke å lage systemet unødvendig komplisert, blir han et ubeskrevet «wild card» frem til han har klart å ta plassen fra noen andre. Fredrikson regner jeg som overflødig, uten at det heller er en diskusjon jeg ønsker her. Systemet skal uansett bare ha 22 spillere.
Systemet tar dessverre ikke høyde for komplementære ferdigheter og får dermed ikke med seg mangel på fart i forsvaret for eksempel. Slike kuriositeter får bare diskuteres utenom.
Jeg ønsker ikke en diskusjon om hvilke spillere jeg har valgt på 1. laget, men om hvilke posisjoner som totalt sett er sterkest og svakest. Måten jeg har satt spillerne opp er konstruert ut fra mine ønsker for fremtiden og min subjektive vurderinger av styrker og potensial. Gamboa har jeg satt på 1. laget «in the heat of the moment», siden det antydes at han er så god at han kan gå rett inn på en plass hvor vi ikke har et åpenbart førstevalg fra før (han er ikke tatt med i vurderingen av troppen til slutt).
Dersom jeg hadde hatt kontroll på et fotballag ville jeg ideelt sett prøvd å tenke på denne måten, og vurdere posisjonenes totale styrke. Først setter vi opp to lag, deretter spiller vi «the weakest link».
1. lag:
Logi – Essediri, Pedersen, Kippe, Ringstad – (Gamboa), Nosa, Kiko, Knudtzon – Sigurdarson – Occean.
2. lag:
Hansen – Eriksen, PSA, Gabrielsen, Johnsen – Tokstad, Dosso, Søgård, Bolly – Sundgot – Edwin.
Multitaskere: Essediri, Pedersen, Ringstad, Knudtzon, Eriksen, Johnsen, Tokstad, Bolly, Sundgot og (Kiko).
Ubestridte enere: Nosa og Kippe.
Hard kamp om plassen: Venstre- og høyreback, høyre midtstopper, sentral midtbane (plassen Nosa ikke spiller på), høyre kant, begge spissplasser.
Overflødige spillere (ut fra et strengt 22-mannsprinsipp): Fredrikson og Guldbrandsen (regnet som spiss).
Vurdering av troppen:
Keeper: ++
Venstreback: ++
Venstre midtstopper: *-
Høyre midtstopper: ++
Høyreback: ++
Venstre kant: +-
Venstre midtbane: *-
Høyre midtbane: ++
Høyre kant: -+
Mellomspiss: ++
Spiss: ++
Tegnforklaring:
* = Ubestridt stjernespiller/konkurranse mellom stjernespillere
+ = Sterk spiller (i gitt posisjon)/sterk konkurranse
- = Svak spiller (i gitt posisjon)/svak konkurranse
Merk: Sterk konkurranse betyr ikke nødvendigvis sterke spillere. En -+ kan bety at det er flere svake spillere i den posisjonen som kjemper. Det samme gjelder for svak konkurranse dersom spilleren konkurrerer med en ubestridt stjerne. ** vil neppe noensinne forekomme (dessverre).
Første tegn står for styrke i posisjon, mens andre tegn står for konkurranse om plassen.
Konklusjon: Som vi alle visste allerede, så er det på midtbanen, spesielt på kantene, vi mangler spillere. På høyre trenger vi et klart førstevalg, mens vi på venstre trenger mer dybde. Dette skriver jeg med utgangspunkt i at Knudtzon er tiltenkt venstrekanten og at Ringstad fortsatt vurderes som back. Dersom Ringstad skulle blomstre på venstre, blir det venstreback som igjen mangler konkurranse.
Multitaskspillere veier opp for en del av svakhetene i en slik modell (og viser hvorfor de fleste trenere ønsker å ha en del poteter) og der har vi brukbart med alternativer, spesielt i forsvar.
Slik jeg ser det bør vi ideelt sett ha unge og tålmodige spillere bak ubestridte stjerner og det tror jeg vi har i Dosso og Gabrielsen. Disse er riktignok også spillerne jeg er minst overbevist over i dagens stall, så dersom vi får på plass kantkabalen, er sentral midtbane og midtstopper etter mitt skjønn kanskje de to neste plassene som trenger å styrkes.
Dersom vi etter hvert skal blande oss inn i toppskiktet i Tippeligaen igjen (og det skal vi jo), må vi også håpe å få på plass en eller to ubestridte enere til. Dette kan enten skje ved at nåværende spillere utvikler seg eller ved at vi henter et, i Norge, ubeskrevet blad for en moderat penge.
Til slutt vil jeg nevne at jeg på ingen måte vil ha Minibukken ut av stallen, men for ikke å lage systemet unødvendig komplisert, blir han et ubeskrevet «wild card» frem til han har klart å ta plassen fra noen andre. Fredrikson regner jeg som overflødig, uten at det heller er en diskusjon jeg ønsker her. Systemet skal uansett bare ha 22 spillere.
Systemet tar dessverre ikke høyde for komplementære ferdigheter og får dermed ikke med seg mangel på fart i forsvaret for eksempel. Slike kuriositeter får bare diskuteres utenom.
Kommentar