Tweet
Nå som Ujah står på terskelen til å bli solgt er det mange som spekulerer i hva prisen kan og bør være. Å komme frem til et fasitsvar på forhånd er vanskelig, men slik jeg leste forumet i går kveld, er det mange som bør tenke litt mer nøkternt. Denne trådens intensjon er å forsøke å resonnere seg frem, i fellesskap, til forskjellige faktorer som påvirker prisen på de spillerne vi etter hvert selger. Og, hvem er vel bedre egnet til å starte en slik tråd enn en Nobelsprisvinner i økonomi?
Hvis dette går som jeg ønsker, vil jeg kunne redigere dette åpningsinnlegget slik som gilbert redigerer stalltråden etter hvert som nye, plausible, faktorer dukker opp.
Først, dersom noen enda ikke har plukket det opp, forhandles overgangssummene i euro. Det er grunnen til at prisene det snakkes om hopper i de tilsynelatende unaturlige firemillionersintervallene. Noen ganger finjusteres prisene i tomillionersintervaller, det vil altså si 250.000 euro. Nok om det...
Aktivitet på markedet:
Enkelte europeiske storklubber, eksempelvis Manchester City og Chelsea, men også mange andre, mottar enorme summer fra investorer som de kan bruke på å kjøpe spillere. Disse pengene, samt generelle inntekter, er med på å bestemme hvor mange kroner og øre, eller euro og eurocents om du vil, som er i omløp i et overgangsvindu. Når de store klubbene bruker mye penger, bruker de mellomstore klubbene mer penger enn vanlig, hvilket gjør at trinn tre-klubber bruker mer penger og så videre, og så videre. Snudd på hodet kan man si at hvis Fenerbache, eller en hvilket som helst annen "nest øverste hylle"-klubb i Europa må selge en spiller, så ser de klubbene nedover for å finne en erstatter. Effekten av det er flere interesserte klubber.
Alder:
Alder har veldig mye å si for overgangssummen. Det antas at fotballspillere er på sitt beste mot slutten av en tenkt 25-30 årsperiode, og dette gjør at spillere som er yngre enn dette oppnår en høyere pris enn jevngode, eldre spillere, pga et tenkt utviklingspotensiale.
Antall interesserte klubber:
Budrunde = høy pris. Alle som har kjøpt eller solgt en bolig har fått med seg dette prinsippet. Selger du, ønsker du ha flest mulig med på en budrunde. Kjøper du, ønsker du å stå alene.
Nasjonalitet:
Enkelte spillere, eksempelvis afrikanere, har en bakgrunn som gjør at de kan eller kommer til å få problemer med å få arbeidstillatelse i enkelte land. Især det britiske markedet kan være vanskelig å komme inn på med et slikt utgangspunkt.
Selgende klubbs økonomi:
En klubb som sliter med økonomien vil slite mer enn klubber som ikke gjør det med å oppnå høy salgspris. Dette henger sammen med at europeisk fotball er såpass transarent at kjøpende klubb vet godt om selgende klubb er tvunget til å selge eller ei. Dersom selgende klubb er nødt til det, skal det lite til for kjøpende klubb å presse ned prisen. Et interessant addendum her er at Ujahs overganssum i teorien kan påvirke summen vi får for nestemann, hvilket antas å være Nosa.
Hvis dette går som jeg ønsker, vil jeg kunne redigere dette åpningsinnlegget slik som gilbert redigerer stalltråden etter hvert som nye, plausible, faktorer dukker opp.
Først, dersom noen enda ikke har plukket det opp, forhandles overgangssummene i euro. Det er grunnen til at prisene det snakkes om hopper i de tilsynelatende unaturlige firemillionersintervallene. Noen ganger finjusteres prisene i tomillionersintervaller, det vil altså si 250.000 euro. Nok om det...
Aktivitet på markedet:
Enkelte europeiske storklubber, eksempelvis Manchester City og Chelsea, men også mange andre, mottar enorme summer fra investorer som de kan bruke på å kjøpe spillere. Disse pengene, samt generelle inntekter, er med på å bestemme hvor mange kroner og øre, eller euro og eurocents om du vil, som er i omløp i et overgangsvindu. Når de store klubbene bruker mye penger, bruker de mellomstore klubbene mer penger enn vanlig, hvilket gjør at trinn tre-klubber bruker mer penger og så videre, og så videre. Snudd på hodet kan man si at hvis Fenerbache, eller en hvilket som helst annen "nest øverste hylle"-klubb i Europa må selge en spiller, så ser de klubbene nedover for å finne en erstatter. Effekten av det er flere interesserte klubber.
Alder:
Alder har veldig mye å si for overgangssummen. Det antas at fotballspillere er på sitt beste mot slutten av en tenkt 25-30 årsperiode, og dette gjør at spillere som er yngre enn dette oppnår en høyere pris enn jevngode, eldre spillere, pga et tenkt utviklingspotensiale.
Antall interesserte klubber:
Budrunde = høy pris. Alle som har kjøpt eller solgt en bolig har fått med seg dette prinsippet. Selger du, ønsker du ha flest mulig med på en budrunde. Kjøper du, ønsker du å stå alene.
Nasjonalitet:
Enkelte spillere, eksempelvis afrikanere, har en bakgrunn som gjør at de kan eller kommer til å få problemer med å få arbeidstillatelse i enkelte land. Især det britiske markedet kan være vanskelig å komme inn på med et slikt utgangspunkt.
Selgende klubbs økonomi:
En klubb som sliter med økonomien vil slite mer enn klubber som ikke gjør det med å oppnå høy salgspris. Dette henger sammen med at europeisk fotball er såpass transarent at kjøpende klubb vet godt om selgende klubb er tvunget til å selge eller ei. Dersom selgende klubb er nødt til det, skal det lite til for kjøpende klubb å presse ned prisen. Et interessant addendum her er at Ujahs overganssum i teorien kan påvirke summen vi får for nestemann, hvilket antas å være Nosa.
Kommentar