Tweet
I diverse tråder her florerer de mest urealistiske krav og forventninger til Sportsklubbens ledelse og trenerteam. På tross av min unge alder har jeg fulgt Fugla i noen år nå, og gjort meg noen erfaringer og betraktninger om hva en har å bygge på i en liten jernbanestasjon i skyggen av hovedstaden, ti-tolv minutter fra Oslo sentrum, nærmere enn de fleste T-banestasjoner i Oslos bydeler:
Vi har et publikumsgrunnlag - og derav sponsormarked - bare rundt halvparten til en tredel av klubbene i de større byene: Oslo, Bergen, Trondheim, selv Stavanger, Molde, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad, Sarpsborg har et langt bedre økonomisk potensiale enn Lillestrøm Sportsklubb har å bygge på. Denne fundamentale økonomiske realiteten ser mange forumbrukere ut til å være helt uvitende om. I virkeligheten er det et lite mirakel at det er vi - LSK - som er aristokraten med lengst sammenhengende fartstid på øverste nivå i Norge. Gjennom åtti-tallet og nitti-tallet var klubben pioneren på flere måter, og kompenserte manglende publikums- og markedsgrunnlag ved å selge spillere til utlandet mer enn noen annen norsk klubb, og skjøtte også på inntektene med jevnlig Europacup-spill.
I de siste ti-femten åra har norsk klubbfotball gått gjennom flere boom- og bust-sykler som fullstendig har sprengt alle økonomiske rammer, og LSK har bare delvis hengt med (på godt og vondt) i denne karusellen. Foruten TV-avtaler og RBKs grotesk-perverse inntekter fra Champions League har også rike onkler trådt til uten hemninger i flere klubber, med og uten bedre økonomisk grunnlag enn LSK. Ulrichsen sies å ha brukt fem hundre millioner på Stabæk (selv om han nå sier stopp), Fredriksen/Spetalen mfl for klubben fra Etterstad-området, Røkke/Gjelsten for Molde, etc etc, dere kan sjøl forlenge lista. Viking sies å ha brukt 100 mill på spillerkjøp bare de siste fem åra. Per Bergs onkelpenger via ØIE er småpenger i sammenlikning, kjærkomne som de var (om mye av dem ble feil- og misbrukt). Denne karusellen kunne ikke fortsette lenger, og ser ikke ut til å gjøre det heller.
Vi er dermed iallfall delvis tilbake til de grunnleggende økonomiske realiteter (selv om RBK fortsatt har penger på bok, så brenner de dem nå raskt opp, og selv om Røkke har penger til Molde, etc). Lillestrøm kan ikke stille de samme økonomiske ressursene som lagene fra de større byene. Hva gjør vi så? Svaret fra Per Mathisen og styret har delvis vært å bruke pengene mer effektivt, ikke minst på landets beste treningsforhold: KGB, LSK-hallen, oppvarming på Vigernesjordet. Ingen andre lag har bedre treningsforhold og få har like gode. Som andre lag satser klubben også de siste tre-fire åra mye på rekruttering og spillerutvikling, med stor framgang, etter min vurdering.
LSK har erfaring, kompetanse, landets beste supportere, eier stadion tilpassa det som er realisme når det gjelder publikum, og er et kjent, frykta (og hata) varemerke som bør og kan tiltrekke også ekstra sponsormidler og ambisiøse spillere (jf Riise, Nordtveit, Tarik). Ved god rekruttering også av utenlandske (les: afrikanske) spillere kan vi også selge spillere, som Ujah nå. Det er det vi har av ressurser og suksessfaktorer. Krav og forventninger om at vi automatisk skal være blant de tre-seks beste klubbene i Norge (naturligvis skal vi det) må ta hensyn til og utgangspunkt i disse forutsetningene.
gilbert
Vi har et publikumsgrunnlag - og derav sponsormarked - bare rundt halvparten til en tredel av klubbene i de større byene: Oslo, Bergen, Trondheim, selv Stavanger, Molde, Kristiansand, Drammen, Fredrikstad, Sarpsborg har et langt bedre økonomisk potensiale enn Lillestrøm Sportsklubb har å bygge på. Denne fundamentale økonomiske realiteten ser mange forumbrukere ut til å være helt uvitende om. I virkeligheten er det et lite mirakel at det er vi - LSK - som er aristokraten med lengst sammenhengende fartstid på øverste nivå i Norge. Gjennom åtti-tallet og nitti-tallet var klubben pioneren på flere måter, og kompenserte manglende publikums- og markedsgrunnlag ved å selge spillere til utlandet mer enn noen annen norsk klubb, og skjøtte også på inntektene med jevnlig Europacup-spill.
I de siste ti-femten åra har norsk klubbfotball gått gjennom flere boom- og bust-sykler som fullstendig har sprengt alle økonomiske rammer, og LSK har bare delvis hengt med (på godt og vondt) i denne karusellen. Foruten TV-avtaler og RBKs grotesk-perverse inntekter fra Champions League har også rike onkler trådt til uten hemninger i flere klubber, med og uten bedre økonomisk grunnlag enn LSK. Ulrichsen sies å ha brukt fem hundre millioner på Stabæk (selv om han nå sier stopp), Fredriksen/Spetalen mfl for klubben fra Etterstad-området, Røkke/Gjelsten for Molde, etc etc, dere kan sjøl forlenge lista. Viking sies å ha brukt 100 mill på spillerkjøp bare de siste fem åra. Per Bergs onkelpenger via ØIE er småpenger i sammenlikning, kjærkomne som de var (om mye av dem ble feil- og misbrukt). Denne karusellen kunne ikke fortsette lenger, og ser ikke ut til å gjøre det heller.
Vi er dermed iallfall delvis tilbake til de grunnleggende økonomiske realiteter (selv om RBK fortsatt har penger på bok, så brenner de dem nå raskt opp, og selv om Røkke har penger til Molde, etc). Lillestrøm kan ikke stille de samme økonomiske ressursene som lagene fra de større byene. Hva gjør vi så? Svaret fra Per Mathisen og styret har delvis vært å bruke pengene mer effektivt, ikke minst på landets beste treningsforhold: KGB, LSK-hallen, oppvarming på Vigernesjordet. Ingen andre lag har bedre treningsforhold og få har like gode. Som andre lag satser klubben også de siste tre-fire åra mye på rekruttering og spillerutvikling, med stor framgang, etter min vurdering.
LSK har erfaring, kompetanse, landets beste supportere, eier stadion tilpassa det som er realisme når det gjelder publikum, og er et kjent, frykta (og hata) varemerke som bør og kan tiltrekke også ekstra sponsormidler og ambisiøse spillere (jf Riise, Nordtveit, Tarik). Ved god rekruttering også av utenlandske (les: afrikanske) spillere kan vi også selge spillere, som Ujah nå. Det er det vi har av ressurser og suksessfaktorer. Krav og forventninger om at vi automatisk skal være blant de tre-seks beste klubbene i Norge (naturligvis skal vi det) må ta hensyn til og utgangspunkt i disse forutsetningene.
gilbert