Ikke til å kjenne igjen
LSK må finne seg selv før klubben leter etter ny trener.
SELVSAGT begynte ikke eks-trener Henning Bergs problemer i LSK i det intervjuet i lokalavisa der eks-spiss Anthony Ujah tok for seg gamletrenerens hang til å bestemme. Men de sluttet der.
_En person kan ikke bestemme alt. Ingen enkeltperson er viktigere enn klubben. Slik det er i LSK nå, er det Henning Berg som bestemmer alt uansett hva det gjelder, sa Ujah til Romerikes blad, før han detaljert fortalte om en sjef som lot keepertrenerne se på mens han selv trente målvaktene, som tviholdt på ordet i lømnnsforhandlinger med resten av LSK-sjefene som tilhørere, og som til overmål hadde det avgjørende ordet når det gjaldt hvilket snitt årets LSK-dress skulle ha.
Riktignok fikk treneren støtte fra sine nærmeste på Åråsen da han imøtegikk denne beske kritikken, men dagen etter var det virkelig slutt. Da gikk Per Berg; klubbens rike onkel, ut i det samme Romerikes Blad og lovet nye spillere hvis det ble forandringer nok i ledelsen. Les: Hvis Henning fikk sparken.
DER OG DA kom beviset på at Anthony Ujah ikke hadde rett:
•• Selv den tilsynelatende så allmektige Henning Berg bestemte ikke alt.
Egentlig var han ribbet for makt fra det øyeblikket den eldre navnbroren syntes det fikk være nok. Det er dessverre et enda større problem for Lillestrøm Sportsklubb enn en muligens litt for kontrollerende hovedtrener.
FOR dette trenerskiftet dreier seg selvfølgelig mest om hvem som skal kontrollere LSK som klubb. Det er hverken trener eller investor, men derimot klubbens medlemmer.
I LSK sin storhetstid på 1970 -og 80-tallet var det sjelden tvil om den maktfordelingen. Dette er historisk sett Norges tydeligst lederstyrte klubb, og da får det heller være at enkelte av disse legendariske LSK-sjefene kunne bli litt viltre i formen. Makten hadde de uansett fordi de alle var valgt til den.
PER BERG kan alt om den historien. Som sentral spiller i den første storhetstida stod han midt oppe i den. Det bør gjøre han til en helt annerledes rik onkel, men slik er det tilsynelatende ikke:
_Det er ikke vi som skal styre LSK, men hvis vi ikke føler at vi får noe igjen for investeringene, kan vi like gjerne gi pengene til andre, sa Per Berg i det intervjuet der han strøk Henning Berg fra trenerbenken for løftet om tre, fire solide forsterkninger.
Hørt med klubbører er dette en forbløffende uttalelse. Er det virkelig blitt så lett for en tidligere LSK-klippe å bruke pengene sine på hvilket som helst fotballag? Er det ikke lenger den nære Åråsen-historien som gang etter gang lokker Per Berg til å tape litt av eiendomspengene sine på en garantert dårlig lokal fotballbutikk?
DET får han fortelle de nærmeste klubbvennene sine. For nå er det kjernen i LSK-miljøet som må snakke med seg selv om hvilken klubb de egentlig vil ha. Denne gangen er selve klubbidentiteten utfordret.
Akkurat det er slett ikke Henning Berg sin skyld. Den meritterte landslagsstopperen har aldri vært noen publikumsmagnet hverken på eller utenfor banen, og er ellers faglig sett omtrent den samme fotballtreneren som da han ble hentet til Åråsen som en langsiktig investering for et stolt Romerike.
Høsten 2008 så alt riktig ut. Henning var oppvokst i strøket, kom fra toppresultater i Lyn og hadde det rette, røffe imaget som kledde den tradisjonelt kyniske LSK-fotballen.
Siden den gang har han også gjort en helt grei resultatmessig trenerjobb. I forhold til ressursene har LSK knapt underprestert på tabellen i en periode der Henning og de andre klubbtrenerne sammenhengende har måttet utvikle lokale og afrikanske tenåringer for å holde seg i Tippeligaen.
I DETTE TRENERSKIFTET er det derfor bare LSK som klubb som sliter. Det hadde ikke blitt noe nedrykk uansett trener, og da var det tid nok til å diskutere både Hennings lederstil og eventuelt for mange oppgaver i fred etter sesongslutt. I stedet valgte styret på direkten å logre for investoren.
Det er mulig Henning Berg mangler stil til å plukke rett klubbdress, men for Lillestrøm Sportsklubb er det mye verre å mangle styring over egen drift.
LSK må finne seg selv før klubben leter etter ny trener.
SELVSAGT begynte ikke eks-trener Henning Bergs problemer i LSK i det intervjuet i lokalavisa der eks-spiss Anthony Ujah tok for seg gamletrenerens hang til å bestemme. Men de sluttet der.
_En person kan ikke bestemme alt. Ingen enkeltperson er viktigere enn klubben. Slik det er i LSK nå, er det Henning Berg som bestemmer alt uansett hva det gjelder, sa Ujah til Romerikes blad, før han detaljert fortalte om en sjef som lot keepertrenerne se på mens han selv trente målvaktene, som tviholdt på ordet i lømnnsforhandlinger med resten av LSK-sjefene som tilhørere, og som til overmål hadde det avgjørende ordet når det gjaldt hvilket snitt årets LSK-dress skulle ha.
Riktignok fikk treneren støtte fra sine nærmeste på Åråsen da han imøtegikk denne beske kritikken, men dagen etter var det virkelig slutt. Da gikk Per Berg; klubbens rike onkel, ut i det samme Romerikes Blad og lovet nye spillere hvis det ble forandringer nok i ledelsen. Les: Hvis Henning fikk sparken.
DER OG DA kom beviset på at Anthony Ujah ikke hadde rett:
•• Selv den tilsynelatende så allmektige Henning Berg bestemte ikke alt.
Egentlig var han ribbet for makt fra det øyeblikket den eldre navnbroren syntes det fikk være nok. Det er dessverre et enda større problem for Lillestrøm Sportsklubb enn en muligens litt for kontrollerende hovedtrener.
FOR dette trenerskiftet dreier seg selvfølgelig mest om hvem som skal kontrollere LSK som klubb. Det er hverken trener eller investor, men derimot klubbens medlemmer.
I LSK sin storhetstid på 1970 -og 80-tallet var det sjelden tvil om den maktfordelingen. Dette er historisk sett Norges tydeligst lederstyrte klubb, og da får det heller være at enkelte av disse legendariske LSK-sjefene kunne bli litt viltre i formen. Makten hadde de uansett fordi de alle var valgt til den.
PER BERG kan alt om den historien. Som sentral spiller i den første storhetstida stod han midt oppe i den. Det bør gjøre han til en helt annerledes rik onkel, men slik er det tilsynelatende ikke:
_Det er ikke vi som skal styre LSK, men hvis vi ikke føler at vi får noe igjen for investeringene, kan vi like gjerne gi pengene til andre, sa Per Berg i det intervjuet der han strøk Henning Berg fra trenerbenken for løftet om tre, fire solide forsterkninger.
Hørt med klubbører er dette en forbløffende uttalelse. Er det virkelig blitt så lett for en tidligere LSK-klippe å bruke pengene sine på hvilket som helst fotballag? Er det ikke lenger den nære Åråsen-historien som gang etter gang lokker Per Berg til å tape litt av eiendomspengene sine på en garantert dårlig lokal fotballbutikk?
DET får han fortelle de nærmeste klubbvennene sine. For nå er det kjernen i LSK-miljøet som må snakke med seg selv om hvilken klubb de egentlig vil ha. Denne gangen er selve klubbidentiteten utfordret.
Akkurat det er slett ikke Henning Berg sin skyld. Den meritterte landslagsstopperen har aldri vært noen publikumsmagnet hverken på eller utenfor banen, og er ellers faglig sett omtrent den samme fotballtreneren som da han ble hentet til Åråsen som en langsiktig investering for et stolt Romerike.
Høsten 2008 så alt riktig ut. Henning var oppvokst i strøket, kom fra toppresultater i Lyn og hadde det rette, røffe imaget som kledde den tradisjonelt kyniske LSK-fotballen.
Siden den gang har han også gjort en helt grei resultatmessig trenerjobb. I forhold til ressursene har LSK knapt underprestert på tabellen i en periode der Henning og de andre klubbtrenerne sammenhengende har måttet utvikle lokale og afrikanske tenåringer for å holde seg i Tippeligaen.
I DETTE TRENERSKIFTET er det derfor bare LSK som klubb som sliter. Det hadde ikke blitt noe nedrykk uansett trener, og da var det tid nok til å diskutere både Hennings lederstil og eventuelt for mange oppgaver i fred etter sesongslutt. I stedet valgte styret på direkten å logre for investoren.
Det er mulig Henning Berg mangler stil til å plukke rett klubbdress, men for Lillestrøm Sportsklubb er det mye verre å mangle styring over egen drift.
Kommentar