Tweet
Etter min oppfatning har hendelsesrekkefølgen fulgt noe a la disse linjene:
1. LSK gjør den opprinnelige tabben å gi HB en kontrakt der han sitter øverst i hele hierarkiet uten noen over seg i systemet, og får myndighet til å detaljstyre alt.
2. Noe han også gjør, i absurd detalj. Samtidig fryser han ut og fjerner de i støtteapparatet han anser som opponenter.
3. Misnøyen vokser jevnt og trutt i takt med at HB har en arbeidsform som mildt sagt ikke akkurat inviterer til dialog og diskusjon.
4. Etter fjorårets elendige sluttplassering, som likevel var en forbedring på året før, er de sportslige argumentene for å kaste ham også i ferd med å styrke seg.
5. Før sesongstart i år, etter diverse hendelser i vinter, er misnøyen såpass sterk at sparken er en reell mulighet. Men klubben starter med å slå Stabæk 7-0 i gymsalen og holder godt følge i serien så lenge de tre nøkkelspillerne våre er friske og sunne.
6. Så kommer sommeren og det varslede salget av Ujah, som isolert er like greit som det er nødvendig. Men samtidig bobler den langttrukne konflikten mellom HB og Nosa over for n'te gang. En god trener skal være i stand til å tekkes nykkene hos stjernespillerne sine. Dette har HB aldri vært i stand til. Det ender med et hastesalg som verken er nødvendig, planlagt eller ønsket. Et direkte resultat av det indre klimaet beskrevet i punkt 1, 2 og 3.
7. HBs kontrakt innebærer at han har siste ord hva angår alt som går inn og ut av a-stallen. Nå er Nosa og Ujah borte, og alle vet at Gislason forsvinner 1. august. Stallen må styrkes for å være konkurransedyktig utover høsten, men det skjer ikke.
8. Så følger i tett rekkefølge Søgård-saken og det fornærmende kontraktsforslaget til Bergdølmo. Laget begynner å tape og overgangsvinduet lukkes uten at vi har tatt noen grep i det hele tatt for å tette igjen de enorme hullene Ujah, Nosa og Gislason har etterlatt seg i laget (Bassey er åpenbart en spiller man har i tankene for fremtiden, ikke allerede denne høsten). Det blir fryktelig åpenbart at LSKs tidvis gode spill og resultater tidligere i sesongen har hatt alt med enkeltspillere å gjøre og svært lite med at det taktiske systemet er så godt innspilt at man begynner å høste fruktene av det. Jeg mener de siste åtte seriekampene under HB også felte beina under omdømmet hans som taktiker. Et svakt lag i et effektivt spilleopplegg kan fint vinne kamper. Vi har vært sjanseløse i brorparten av de siste åtte kampene.
9. Per Mathisen varsler at stallen skal styrkes betraktelig i vinter, og HB driter for ørtende gang i alt og alle rundt seg ved å gå ut offentlig og tale Mathisen midt imot, og gjøre sitt for at Robert Lauritzens jobb, som allerede må fortone seg som en uriaspost, blir enda vanskeligere.
10. På ett eller annet tidspunkt antar jeg at Per Berg, som har fulgt denne sirkusforestillingen halvveis fra utsiden, sier at ålreit, dette kan alle se at kommer til å gå lukt til helvete. Han vil LSK vel og stiller midler til disposisjon dersom de rette grepene blir tatt.
Så kan man kritisere klubben for å ha tværet ut denne saken for lenge. Her kan det være momenter vi ikke kjenner til, men at situasjonen mht. HB og hans ansettelsesforhold for lengst hadde passert smertegrensen før Per Berg kom (offentlig) på banen og tilbød seg å betale fallskjerm for HB, er jeg overhodet ikke i tvil om.
For meg er det altså det følgende som felte HB:
- Elendig personalbehandling og dårlige samarbeidsevner over lang, lang tid
- Opphørssalget i sommer, som han alene (i pakt av kontrakten hans) står ansvarlig for
og ikke minst
- Måten laget hans har kollapset fullstendig i løpet av høsten.
Apropos å sparke ham nå vs å la ham sitte ut sesongen: Fotballspillere som ikke tror på trenerens prosjekt, vinner iallfall ikke kamper. Og apropos at ny hovedtrener ikke kommer rett inn i jobben: Det er ikke nødvendigvis gjort over natta å finne rett mann og betale ham ut av en annen klubb. Jeg syns det er langt viktigere at LSK bruker tid på å finne den rette mannen til jobben, for - og her er jeg enig med kritikerne - de to siste trenerne våre har åpenbart ikke vært det.
1. LSK gjør den opprinnelige tabben å gi HB en kontrakt der han sitter øverst i hele hierarkiet uten noen over seg i systemet, og får myndighet til å detaljstyre alt.
2. Noe han også gjør, i absurd detalj. Samtidig fryser han ut og fjerner de i støtteapparatet han anser som opponenter.
3. Misnøyen vokser jevnt og trutt i takt med at HB har en arbeidsform som mildt sagt ikke akkurat inviterer til dialog og diskusjon.
4. Etter fjorårets elendige sluttplassering, som likevel var en forbedring på året før, er de sportslige argumentene for å kaste ham også i ferd med å styrke seg.
5. Før sesongstart i år, etter diverse hendelser i vinter, er misnøyen såpass sterk at sparken er en reell mulighet. Men klubben starter med å slå Stabæk 7-0 i gymsalen og holder godt følge i serien så lenge de tre nøkkelspillerne våre er friske og sunne.
6. Så kommer sommeren og det varslede salget av Ujah, som isolert er like greit som det er nødvendig. Men samtidig bobler den langttrukne konflikten mellom HB og Nosa over for n'te gang. En god trener skal være i stand til å tekkes nykkene hos stjernespillerne sine. Dette har HB aldri vært i stand til. Det ender med et hastesalg som verken er nødvendig, planlagt eller ønsket. Et direkte resultat av det indre klimaet beskrevet i punkt 1, 2 og 3.
7. HBs kontrakt innebærer at han har siste ord hva angår alt som går inn og ut av a-stallen. Nå er Nosa og Ujah borte, og alle vet at Gislason forsvinner 1. august. Stallen må styrkes for å være konkurransedyktig utover høsten, men det skjer ikke.
8. Så følger i tett rekkefølge Søgård-saken og det fornærmende kontraktsforslaget til Bergdølmo. Laget begynner å tape og overgangsvinduet lukkes uten at vi har tatt noen grep i det hele tatt for å tette igjen de enorme hullene Ujah, Nosa og Gislason har etterlatt seg i laget (Bassey er åpenbart en spiller man har i tankene for fremtiden, ikke allerede denne høsten). Det blir fryktelig åpenbart at LSKs tidvis gode spill og resultater tidligere i sesongen har hatt alt med enkeltspillere å gjøre og svært lite med at det taktiske systemet er så godt innspilt at man begynner å høste fruktene av det. Jeg mener de siste åtte seriekampene under HB også felte beina under omdømmet hans som taktiker. Et svakt lag i et effektivt spilleopplegg kan fint vinne kamper. Vi har vært sjanseløse i brorparten av de siste åtte kampene.
9. Per Mathisen varsler at stallen skal styrkes betraktelig i vinter, og HB driter for ørtende gang i alt og alle rundt seg ved å gå ut offentlig og tale Mathisen midt imot, og gjøre sitt for at Robert Lauritzens jobb, som allerede må fortone seg som en uriaspost, blir enda vanskeligere.
10. På ett eller annet tidspunkt antar jeg at Per Berg, som har fulgt denne sirkusforestillingen halvveis fra utsiden, sier at ålreit, dette kan alle se at kommer til å gå lukt til helvete. Han vil LSK vel og stiller midler til disposisjon dersom de rette grepene blir tatt.
Så kan man kritisere klubben for å ha tværet ut denne saken for lenge. Her kan det være momenter vi ikke kjenner til, men at situasjonen mht. HB og hans ansettelsesforhold for lengst hadde passert smertegrensen før Per Berg kom (offentlig) på banen og tilbød seg å betale fallskjerm for HB, er jeg overhodet ikke i tvil om.
For meg er det altså det følgende som felte HB:
- Elendig personalbehandling og dårlige samarbeidsevner over lang, lang tid
- Opphørssalget i sommer, som han alene (i pakt av kontrakten hans) står ansvarlig for
og ikke minst
- Måten laget hans har kollapset fullstendig i løpet av høsten.
Apropos å sparke ham nå vs å la ham sitte ut sesongen: Fotballspillere som ikke tror på trenerens prosjekt, vinner iallfall ikke kamper. Og apropos at ny hovedtrener ikke kommer rett inn i jobben: Det er ikke nødvendigvis gjort over natta å finne rett mann og betale ham ut av en annen klubb. Jeg syns det er langt viktigere at LSK bruker tid på å finne den rette mannen til jobben, for - og her er jeg enig med kritikerne - de to siste trenerne våre har åpenbart ikke vært det.
Kommentar