-
-
Ut - Bjørn Helge Riise, Moryke Fofana, Amahl Pellegrino
Inn - Michael Timisela, Malaury Martin, Håkon Skogseid
Ikke så hakkende gale arbeid med klubbens økonomiske rammer det, Torgeir.Heia Lillestrøm......Kommentar
-
Bullshit.
Se på stallen til Brann da de rykket ned. Alle sa at de hadde forsterket til de gradene.
En SD kan hente en spiller, men det er opp til treneren for å få maksimalt ut av dem.
SD'en har også helhetlig ansvar for hele sportslige produktet. Fra junior, til rekruttlaget til LSK-damene.Kommentar
-
Heia Lillestrøm......Kommentar
-
For det første har Bjarmann ingenting med damelaget å gjøre. For det andre ser det ut til at damelaget klarer seg greit."Alltid blodsprengt"!
Fong/Macho
Even NordlienKommentar
-
Junior laget klarer seg også meget greitKommentar
-
Hva har LSKs lag med fjorårets Brann å gjøre? Faresignaler som lyste fra dag 1. Misnøye og intern krangling i klubben sitt styre. Råttenkjerne i klubben. Dvalende interesse i klubben fra supportene sin side.
"forsterkninger" til laget på papir. Ingen tydelig budskap eller visjon rundt det sportslige apparat....Kommentar
-
Brann hadde etter vært også fans som sviktet laget i motgang. Det var piping på mange av hjemmekampene mot eget lag. Dere får jo begynne dere også, så er dere sikker på at dere får rett.Kommentar
-
Herlig Torgeir. Mer av dette. Vi trenger "attitude" i LSK!Kampen mellom byrival Vålerenga og motstander Viking stod på i bakgrunnen i Lillestrøm-garderoben og det ble jublet da Viking tok ledelsen. Sportslig leder i Lillestrøm, Torgeir Bjarmann, snudde seg til Nettavisens utsendte og utbrøt:
- Nå skal vi ta igjen Vålerenga. Det får bli målet vårt denne sesongen. Nå er det sannsynligvis bare fem poeng opp, og det skal vi ta, sier han til Nettavisen.Advarsel: Ironi, sarkasme, og litt kosedysleksi kan forekomme i mine innlegg.Kommentar
-
Kunne jo lagt til at vi hører hjemme over dem, at vi er et bedre lag, at vi ville vært suverene seriemestere om vi hadde hatt deres flaks, at Ullevål sjelden er over 25% full, at de har stygg, ekkel blåfarge, at Kjetil Rekdal har ei vorte på størrelse med Gjerdrum i ansiktet, at Wæhler er for stopperspill hva busskur er for arkitektur, at man aldri skal stole på en søpla-supporter(det skal man faktisk ikke, and that's on them) eller at hele jævla drittklubben forpester og forsøpler hele jævla idretten som konsept.
Men for all del, mer sånt.Ni principe ni rey...
D10S!Kommentar
-
Ah, få ting er bedre en mandagsmorgen enn litt egobalsam.Ni principe ni rey...
D10S!Kommentar
-
Klippet dette sitatet, fra 21.10.2015 kl. 19.57, fra "Nyhetstråden": Min utheving.
Bjarmann har uttalt at de sikter mot å ha 7 forsvarsspillere i troppen i 2016. For øyeblikket har vi nettopp 7. Men vi har, ifølge den eminente tråden "Stallen i 2015", 3 som ikke har kontrakt for 2016. Martin Falkeborn har kontrakt fra 2016-2018. Så 7 - 3 + 1 (Falkeborn) + 1 (hvis Ringstad signerer) = 6. Så får ikke dette regnestykket til å gå helt opp... Det kan jo bety at Bjarmann regner med 1 spiller jeg ikke vet om at har kontrakt for 2016, eller som han vet signerer (i tillegg til evt. Ringstad), eller at dem er fornøyd med 6. Timisela og Nordermoen er de 2 siste i 2015-troppen. Begge er vel best som høyrebacker, akkurat som Skogseid og Falkeborn. Tviler endel på at noen av de 2 får ny kontrakt... Kan heller ikke se for meg at Lum Rexhepi kommer inn i 2016-troppen...
Kan det være 1 fra egen juniorstall, eller 1 sisteårsjunior i 2015 som blir flyttet opp i A-stallen?
Noen her inne som vet noe?Last edited by 007; 26.10.2015, 09:53. Begrunnelse: La til setninger om Lum Rexhepi og juniorspillere.Kommentar
-
Sheriff Sinyan har vel blitt brukt litt på Andrelaget som stopper og er vel det største talentet som kan ventes å ta steget opp neste år. Sykt potensiale i han, bra fart, fysikk og teknikk.
Så jeg ville tippet på hanKommentar
-
Sportssjefvurdering: Torgeir Bjarmann
Det er ingen tvil om at perioden Torgeir Bjarmann har vært sportssjef i LSK har vært usedvanlig utfordrende, gitt store svingninger i den økonomiske situasjonen, med meget nær krise de siste tre-fire åra. I denne perioden har Bjarmann måttet forholde seg til skiftende styrer, skiftende trenere og som nevnt sterkt skiftende økonomiske vilkår. Hele tida er det styret som har hatt og må ha det siste ordet. Selv om både trenerens ønsker og Bjarmanns råd og forslag vil veie tungt, er det viktig å minne om at Bjarmann er svært langt fra å være en autoritær diktator selv om han har tittelen "sjef" for det sportslige. (Det ligger heller ikke for Bjarmann som person.) Ansvaret for både feilvurderinger og framgang må han dele med styre og trener.
Det var fornuftig for både Bjarmann og LSK at han fikk litt erfaring fra ledersida, og ikke bare som spiller, først i en annen klubb. Jeg setter enormt pris på at vi har tidligere spillere som Bjarmann, Søgård, Sundgot og Kristinsson i klubbens apparat. Det bidrar på en helt egen måte til både kontinuitet og identitet. Men det kan ikke være noen selvfølge at spillere med langt fartstid "skal" ha jobb her etter fotballkarrieren. De må ha de rette kvalifikasjoner i tillegg til motivasjon og spillererfaring. Ikke minst er faren for innavl i tenkemåte og litt for fastlåste tradisjoner overhengende stor. Erfaringa Bjarmann fikk i Lyn var derfor viktig både for de faktiske kvalifikasjonene for arbeidsoppgavene, og for å få litt luft og avstand til Åråsen for å få litt nye perspektiver, sett utenfra.
Som sportssjef er han opplagt ganske forskjellig fra forgjengeren Fjørtoft, som for å si det mildt har en langt mer utadvendt, for ikke å si utagerende, personlighet. Det har vært noe kritikk av at verken Bjarmann eller klubben er flinke til PR og profilering utad og i media, selv om de fleste mener det også er betydelige fordeler med rolig saklighet. Jeg tror mye dreier seg om hva slags økonomisk situasjon LSK har vært i, de sportslige resultatene, medias prioriteringer og diskrimineringer og hva slags ressurser og tid klubben og Bjarmann har hatt til PR og utadretta virksomhet. Men at det er mye å hente, også med knappe ressurser, overfor supporterne i lokalmiljøet, er det ingen tvil om. Responsen når trener og ledelse, med Bjarmann, stiller opp for eksempel i møter med Kanarifansen eller på RBs nyskaping Studio Åråsen (slik det har vært i år) viser at LSK avgjort bør prioritere slik åpenhet høyere, både for stemningen blant supporterne og for å bidra til økt publikumsoppslutning. Eksponeringa i såkalte "riksmedia", med klar slagside mot RBK, *** og Brann, er ikke lett å gjøre noe med annet enn gjennom sportslig framgang. I parentes bemerket virker det likevel som både Bjarmann og Kristinsson nå har en mer positiv framtreden gjennom media enn hva tilfellet til tider var i Haglunds tid.
En viktig del av Bjarmanns oppgaver er å finne og skaffe nye spillere. Her har klubbens strategi siden Henning Berg og Bjarmann kom fra Lyn vært (i) å finne afrikanske talenter som siden kan selges, (ii) å utvikle lokale eller tidlig innhenta talenter, samt, i de siste åra med ekstra tyngde, (iii) å finne relativt etablerte, men likevel billige spillere som kan gå inn i norsk tippeliga og forsterke stallen, helst utfordre direkte til 11'ern. Alle disse tre delstrategiene er vanskelige og risikable. De afrikanske talentene har vi, takket være godt samarbeid med Atta Aneke, lyktes i hovedsak meget bra med, men vi kan gjøre bomkjøp, eller spillerne kan ta lengre tid å utvikle til videresalg enn planlagt; det gjelder både Fofana og Friday, selv om vi likevel fikk (en andel av) 3.5 mill for Fofana og lyktes i å forlenge med Friday.
Mens det under Berg og Haglund dels ble brukt penger uklokt (iallfall sett i ettertid), har de vi har fått inn de siste par åra stort sett vært kloke og dyktige valg, og tyder på at klubben klarer seg brukbart uten en egen speider, bortsett fra Aneke (selv om det hadde vært kjekt å ha, hadde LSK hatt flust med penger). Timisela, Skogseid og Malo Martin var helt OK og dels meget gode signeringer, Falkeborn og årets lånespillere Jradi, Jakobsen og Rindarøy ser alle ut som kloke anskaffelser (selv om lån er en uting, særlig når det blir flere av dem).
Siden den lange Erlandsen-epoken har klubben "eksperimentert" mer enn mange liker med trenere med til dels ulik fotballfilosofi. Klubben tok en sjanse med Uwe Rösler og Gunnar Halle, som sto for en klar omlegging fra Erlandsen. Under tvang fra en rik onkel ble dette ikke videreført, men forsøkt forsert i retning ytterligere ambisiøs og underholdende, spillende fotball (Per Bergs begrunnelse for å vrake Rösler/Halle) med Nordlie, som merkelig nok blant annet reverserte Röslers klare satsing på raske spillere. Etter ham kom Henning Berg, med fortid i LSK (og etter hvert også med Bjarmann og Geir Kåsene og noen spillere fra Lyn), men med nok en fotballfilosofi. En ganske grundig kartlegging ga oss så Magnus Haglund, som mange så på med forventninger om mer systematikk og langsiktighet i spillestilen, selv om langsiktigheten blant annet viste seg å bestå i at det tok svært lang tid for Haglund å få ting på plass omtrent som han ønsket. Da økonomien nesten strupte det sportslige budsjettet og satte meget stramme rammer for spillerkjøp og spillerlønninger, måtte klubben prioritere annerledes, og ved valg av ny trener ble det lagt enda mer vekt på erfaringer med å klare seg på stramme budsjetter og satse på spillerutvikling. (Jeg diskuterer valget av Runar også i neste bidrag i denne serien, trenervurdering av Runar Kristinsson - hittil.)
Selv om det etter mitt syn har vært en kontinuerlig, langsiktig plan for spillerutvikling og rekruttering i LSK siden siste del av Erlandsen-epoken, har Bjarmann, siden 2009, en stor del av ansvaret og æren for det som har vært gjort på dette området. Oppgraderinga av treningsforholda, med kunstgrasbanen, LSK-Hallen og undervarme på Vigernesjordet har ikke minst vært gjort for de yngre spillerne. Det kan ikke være noen tvil om at dette, med satsing på at yngre spillere på denne måten får mulighet til å spille rask, teknisk fotball langs bakken (selv da A-laget under Erlandsen var mest kjent for å spille en litt annen type fotball), har vært helt avgjørende for at LSK har utvikla så mange gode spillere for en lang rekke aldersbestemte landslag og for A-laget de siste åra. Det ville som kjent vært langt flere på A-laget om vi hadde hatt økonomi til å holde på dem, vi kan fylle nesten et helt tippeligalag med våre eksporter til andre norske lag.
Personlig mener jeg dette er det viktigste klubben kan gjøre, og har gjort, i den situasjonen LSK er konkurransemessig i Norge. Vi har en brøkdel (en tredel til en firedel) av det publikums- og sponsormarkedet de større byene har, noe som er helt avgjørende for hva vi kan ha økonomiske muskler til. På søtti-, åtti- og et stykke inn på nitti-tallet kompenserte LSK dette ved å selge spillere ut av landet mer enn noen annen klubb, og ved regelmessig å hente inn noe skarve millioner (som var mye den gang) fra å spille i Europa. Det vi har igjen av ekstra muligheter nå, er å videreforedle og selge egne og, særlig, afrikanske talenter. Å hente inn spillere og trenere som passer direkte inn i et fast LSK-mønster tror jeg nærmer seg utopien, selv om jeg også gjerne så mer kontinuitet enn vi hittil har sett fra Haglund til Kristinsson.
En viktig del av begrunnelsen for å hente Kristinsson var at en som en del av den forsterka satsinga på ungdom og rekruttering og spillerutvikling fra egne rekker ville lære av eller direkte innføre "den islandske modellen" (som Ole Gunnar Solskjær også trakk fram forrige dagen). Derfor er også Siggi henta inn; vi kan ikke vurdere valget av Runar uten i denne sammenheng. Bjarmann bruker nå mer av sin tid på yngre klasser enn på A-laget, har han sagt. Det kommer blant annet av at aldersgruppene ned til 13-14 år nå sportslig ligger under A-laget og Bjarmann, og at det nå skal være faglig sterke, profesjonelle (betalte) trenere for alle lag også på lavere nivåer - alt dette en del av den islandske modellen.
Min vurdering er at Torgeir Bjarmann gjør en meget god jobb som sportssjef under særs vanskelige økonomiske vilkår, bidrar vesentlig til den langsiktige oppbygginga av klubben gjennom god spillerutvikling fra yngre klasser og rekruttering av yngre norske spillere, og åpenbart har et ganske godt kontaktnett om hvilke spillere som kan være aktuelle og tilgjengelige for LSK, iallfall på det nordiske markedet og gjennom Atta Aneke i Nigeria og Vest-Afrika ellers. Ansettelsen av Runar Kristinsson har jeg tenkt å gå nærmere inn på som en del av vurderinga av Runars trenerjobb hittil.
gilbertKommentar
-
Vet det har blitt sagt før, men synes det er på sin plass igjen: Disse analysene dine er altså så vannvittig gode, og samtlige bør bli med i en eventuell kåring av tidenes foruminnlegg. Fantastisk arbeid!CustodesI med og motgangKommentar
-
Man kan ikke bruke argumentet om at Bjarmann gjør en god jobb under vanskelige økonomiske tider uten samtidig å minne om at samme mann i høyeste grad sitter med hovedansvaret for at klubben havnet i en slik situasjon. Han ble ansatt i en tid da klubben satset hardt og gjorde ingenting sportslig sett som tok sikte på å sikre suksess i et lengre perpektiv. LSK-hallen sto der uten noen satsing på ungdommen, akademiet så først lyset i 2014, og hele ungdomssastsingen kan med rette heller begrunnes med å være et resultat av ren nødvendighet fremfor noe annet. Alt Bjarmann gjorde da klubben hadde penger var preget av å skape suksess med kjøp av på mange måter avskilta og rådyre spillere, det gikk som kjent på ræva og tok nesten enda en ærverdig klubb til skifteretten.
Bjarmann er derimot både en klubblegende og en rikmannssønn, og denne kombinasjoen har gjort ham noe i nærheten av en untouchable. For selv om LSK under hans tid som sportslig ansvarlig har blitt forbigått på nærmest alle parametre av flere andre TL-klubber, så går han fri for omtrent all form for kritikk. Ja, han bedømmes fortsatt utifra hva han engang gjorde på banen. Derfor kan han også være litt daglig leder når det trengs og kan bruke stillingen sin til nærmest å gjøre det umulig å peke på hva han egentlig har, og har hatt, ansvaret for. Og så tar han også lønnskutt for å høste litt goodwill når det trengs, penger har han som kjent nok av. Er det slik en seriøs klubb drives?
Kanskje er jeg i overkant hard, men det er ingen stilling i klubben som er et bedre symbol på det rotet som har satt seg i LSK. Han har sine gode sider denne Bjarmann, men totalen er overhode ikke god nok. Spillerkjøp er bare en del av det han må bedømmes på som sportsdirektør, uansett hvor diffus den stillinga er og har vært i LSK. Og jeg er en innbitt motstander av folk som mener man tar ansvar ved å bli sittende etter fiasko/manglende prestasjoner. Du fjerner ikke kreften ved å ta halve svulsten. Skal man få en ny start må man også starte med blanke ark, det er like mye en psykologisk greie som det handler om å plassere skyld og ansvar. Og med ansettelsen av Runar og nok en helt ny spillestil har han brent sin andre sjanse. Derfor blirt også talentsatingen så snodig, for er de unge klar for den fotballen som møter dem på a-laget? Er den overhode naturlig for dem? Spillere som ikek kan takle, for å bruke Bjarmanns egen ord, åssen skal de tilegne seg en stil som er så preget av å slå langpasninger og å jage andreballen?
Men så lenge denne diskusjonen holder seg her inne går han vel fri, i RB og andre medier som omtaler klubben er det bare ja-mennesker. Folk som gjerne kan mene at alderbestemte LSK-lag skal spille fiiin fotball, men nærmest gir opp alle ambisjoner når det kommer til det som skal være flaggskipet i Sportsklubben, Tippeligalaget. Sånt gir gode vekstvilkår for middelmådighet.
Og så kan det utmerket godt være slik at vi er stuck med det.Kommentar
Tweet
)
Kommentar