Evig eies kun et dårlig rykte, er det en som synger. Media spiller fortsatt på norske klubbers historiske roller, både på banen og utenfor. LSK er fortsatt en klubb som forbindes med investorer og spillere på hell, og som har blitt forverret av at man nå ikke lenger har noen tydelige talspersoner for klubben i media. Som mange er inne på, klubben må ut å selge seg, både lokalt og nasjonalt. Er f.eks. Søgård ansatt i markedsavdelinga fordi han er flink og kan sine saker eller fordi han er en legende i klubben? Jeg blir ikke videre imponert av hans evne til å formidle og ordlegge seg i pausene på Åråsen, for eksempel. Hvordan er han da foran potensielle sponsorer? Kan det være en hemsko til og med? At en gammel spiller i en administrativ rolle signaliserer for næringslivet at man er utdatert?
Jeg har intet grunnlag for å hevde at Søgård ikke kan jobben sin, men hovedgrunnen for å ansette folk på Åråsen må være at de kan det de driver med, at de har utdanningen og kjenner mekanismene.
Jeg har intet grunnlag for å hevde at Søgård ikke kan jobben sin, men hovedgrunnen for å ansette folk på Åråsen må være at de kan det de driver med, at de har utdanningen og kjenner mekanismene.
Kommentar