Fra kfl.no Buggelenderen

[Håkon Henriksen]

Velkommen til Buggelenderen, og riktig god desember. Dagens bidrag er levert av verdens største pasient, og skildrer i god ånd en legendarisk tur til midt-norge med uante konsekvenser. God lesing!

#1 - TUREN UTEN KAMP !!!

Av Arild Myklebust

RBK-LSK MAI 1993

På starten av 90-tallet var rivaliseringa mellom oss og RBK på sitt høyeste. VIF var nede i en real bølgedal og den nest beste divisjonen fra 91-93. Begge klubbene hadde karismatiske trenere i Nils Arne Eggen og Ivar Hoff og et par dramatiske cupkamper hadde sementert motsetningene. Både semien på Lerkendal i 91 og finalen på Ullevål i 92 tapte vi mot RBK på overtid.

Da oppsettet for 93-sesongen kom, og vi så at vi hadde fått trøndera på selveste 16.mai, ble det liv i lådan. KFL hadde jo sitt første virkeår i 93 og nå var det full satsing på langturene. Vi hadde fått i gang to fulle busser til Stavanger i seriestarten og vi skulle i alle fall ikke bli noe dårligere til Bart city. Turene på denne tida ble organisert sånn at man hadde en påmelding på forhånd, sånn at vi hadde en viss kontroll på hvor mange som skulle bli med. Legg merke til ordet VISS kontroll, fordi det var umulig å forutse hvor mange vi skulle bli. Siden turene hadde avreise etter stengetid på Martins var det uforholdsmessig mange som blei med på impuls disse åra. Derfor var det alltid vanskelig å forutse hvor mange vi skulle bli. Det vi visste var at vi skulle bli 2 busser, det var altfor mange til bare en. Oppkjøringa til en tur på 90-tallet forløp som regel sånn: man starta med et vorspiel i 2-3 tida lørdag ( det var jo nesten bare søndagskamper på denne tida), så en tur på Martins før bussavreise i 2-3 tida. Kassene med øl blei bært gjennom Martins og bort på Stortorvet der vi alltid hadde bussavreise. Der var det blussing, rakettoppskyting og full jubalong. Oppmøtet på natta var stort.

Vi fikk kjørt inn 107 stykker på ca 96 seter, det vil si at ca 10 stk enten lå på gulvet, sto eller satt i en eller jævla yogastilling. De som har vært med på langtur veit jo at man har et slags uoffisielt verdensmesterskap i å finne rett sittestilling. Og du finner den aldri! Ordet roligbuss og det siste tiårets mantra om "synge når det er kamp, ikke slite oss ut før" var totalt ukjent på 90-tallet. Det var et kakafoni av lyder og et par småbisarre tyske filmer i en viss sjanger på videoen. Rundt Koppang var det en som fikk seg en kraftig overraskelse. Han trudde han hadde tatt nattbussen hjem til korset, men våkna i en KFL-buss midt i Østerdalen. På en annen bensinstasjon lå det et par stykker i isdisken, mens andre klargjorde vannpistolene med et innhold av diverse fludium.

På 90-tallet kom vi alltid tidlig på morran til de byene vi besøkte. Dette var ofte gørrkjedelige timer, norske byer er stort sett dølle på en søndag. I bartebyen hadde vi et fast sted som het "Fantasi" nærme Burger king. Her var det full skip o'hoi fra åpninga. Plutselig ser vi Tom Nilsen komme gående forbi, en gammal håndballguru og kompis av Ivar Hoff. Han kunne fortelle at det kampen hadde blitt avlyst på grunn av at Trondheim kommune hadde latt en annen kamp gå noen få dager i forveien. Som igjen førte til at banen på Lerkendal ikke kunne brukes 16.mai på grunn av dårlig vær kampdagen. Vi trudde faen ikke våre egne ører. Her hadde vi reist over 50 mil med et sirkusfølge på over 100 mann og så blir det ikke kamp. En kamp som vi hadde gleda oss til et halvt år.

Ryktene gikk om at Nils Arne Eggen m.fl var samla på et hotell i Olavskvartalet. Vi ville gjerne snakke med brumlebassen fra Orkdal, omtrent som han var blanda inn i den avgjørelsen. Kan si mye om Eggen, men han var vel typen som gjerne kunne spilt kamp i 50 minus. Fyllelogikken (les paranoia) slo inn hos mange, så følget tok turen bort til hotellet. Der var faktisk Eggen .mfl, så en del eldre karer fra Rælingen fikk snakka med han og til slutt blitt venner. Ellers var det primalskrik i lobbyen og spising av kaker fra kaketralla før ferden kunne å tilbake til bussene.

Fra hotellet til Tryggvasonstatuen på Torvet var det rekordmange politifolk som eskorterte oss. Har egentlig ikke sett så mange politifolk og biler noen gang i forbindelse med en kamp, inkludert derbyer siste 10 åra. Tv2 var på plass på Torvet og Morty fikk tatt en hilsen direkte på tv-en. Klokka var ikke mer enn rundt 17 så vi ville nok rekke Martins før stengetid.

Nedover var det full pinne med motsynging og mykje moro. Politiet fulgte oss ned til Mjøsa, så sirkusfølget var blitt en snakkis nedover Østerdalen. Så var turen over, en tur som ikke inneholdt en fotballkamp, men masse minner.


Dagens hint på den mystiske spilleren:
skal fram til en mann. Personen har altså ikke spilt for LSK kvinner...

[Frode D. Homb]

Mortys siste ord til TV 2 var: "Nå drar vi hjem!"

[tullebukk]

herlig tur..

[Håkon Henriksen]

#2 – Stian Ringstad – en fyr fra Romerike som spiller fotball

Av Arse Entertainment

(Vi gjør oppmerksom på at dette intervjuet, og teksten i seg selv, er gjort og skrevet før hjemmeoppgjøret mot vif tidligere i år. Derfor kan det være at noen sikkert stusser litt på noe her, men det er da god lesing uansett dette!)

I går var verden et trivelig sted. Sola skinte, musikken drønna ut over hele oslobyen og ølet føltes kaldt mot tunga. Menn var morsomme og kvinner var vakre og lettkledde. I dag er mørket over oss. Kroppen føles tung, hjernen gjørmete, magen... også gjørmete, og regnet høljer ned. Så skuer jeg Stian Ringstad på torvet.

Kom fra kantplass til venstreback...

«Halla, proffen! Jeg spanderer en vann på deg hvis du blir med på Køh og slår av en prat med oss», åpner jeg med. Trikset funker, og Stian slår følge.

Du var jo en ganske mye offensiv spiller før – er det med vilje at du har blitt forsvarsspiller nå?
- Det ble vel tvingi litt på meg da jeg kom til Lillestrøm... Jeg hadde spilt spiss eller kant hele livet, men Henning Berg så for seg at jeg kunne bli en bra back siden jeg hadde venstrebeinet og bra fart. Men det defensive ble en utfordring da jeg ble satt der.

Men nå, da? Ser du fortsatt på deg som en kant, eller har du blitt en back?
- Nå har jeg nok blitt en back, jeg har blitt mer en forsvarsspiller i det hele tatt. Jeg har jo spilt veldig lite kant i Lillestrøm de siste årene.

Ja, for oss som aldri så deg i Turn, så virker det jo som om du kommer mer til din rett offensivt fra backposisjon enn de gangene du har spilt kant?
- Absolutt. Som back så har du spillet foran deg, og du kan komme i fart bakfra. Det blir lettere å holde oversikt over når det er lurt å angripe og ikke.

Du har jo hatt et skadehelvete uten like – de to første gangene du var i ferd med å etablere deg på laget, måtte du amputere beinet og få robotknær...
- Ja, det var fryktelig uheldig, og kom på dårlige tidspunkt også... Det er jo en del av fotballen, men det har ødelagt litt. Det har jo tatt mye tid å komme tilbake og prestere på det nivået jeg vil.

Det var jo to håpløse kamper å måtte gå ut i, da. Vålerengen og Rosenborg hjemme. For en lokal tenåring må jo det ha vært katastrofe!
- Da jeg gikk ut mot Vålerengen var jeg 17... Det var ordentlig frustrerende. Noen ganger føltes det som om det ikke var meninga at det skulle gå. Men man må bare bite i det i seg og kjøre på på nytt.

Har det satt deg tilbake som spiller?
- Jeg føler at da jeg fikk et avbrekk på seks måneder så satte det meg jo litt tilbake, men det er vanskelig å si hvor mye det har å si nå... Jeg føler jeg har kommet meg opp på et nivå der jeg vil være.

Du har jo tidvis herja denne våren, dansa forbi Brann-spillere og vært en fryd for øyet. Hva har skjedd?
- Det er sånn jeg vil spille, og jeg er god når jeg får brukt de offensive kvalitetene mine. Jeg har blitt mye mer trygg på meg selv og på treneren. Jeg føler jeg har tillit, og har spilt det som er av kamper mens jeg har vært frisk. Så nå er jeg på riktig nivå.

-Kle av dere!

På de forskjellige landslagene har du scora for nesten alle, på ganske få spilte kamper. Når skal du putte for oss, a? Du har jo bikka 50 matcher og greier...
- Jeg venter fortsatt på den scoringa, ja... Hadde ikke gjort noe om det kom mot vif nå. Jeg har ikke vært farlig nok foran kassa så langt...

Hvor mye nakenhet tror du det blir på tribunen om du avgjør mot vif foran feltet?
- Da håper jeg det blir fryktelig mye nakenhet! Det hadde vært stort, men statistikken sier vel ikke at det blir jeg som avgjør den kampen...

Statistikken sier vel forsåvidt at ingen av våre skal avgjøre den kampen, men sånt er til for å brytes... Hvordan er det forresten å være eneste alternativ i din posisjon? Blir du lat?
- Nei, jeg ser på det som en mulighet. Dette er min sjanse til å gjøre venstrebackplassen til min egen, å vise meg fram og spille såpass bra at de ser at «her kan vi bruke Stian, vi trenger ingen andre». Uansett hvordan konkurransen er, så ryker man jo om man ikke presterer godt nok. Jeg har brukt spesielt deler av vårsesongen for å vise at jeg har noe å bidra med på den plassen der.

Henning og Haggis

Du nevnte at du har blitt mer trygg på treneren... Det gikk jo mye rykter rundt garderobemiljøet under Berg, at det blant annet var mye klikkdannelse. Hvordan har det utvikla seg med ny trener og ny spillerstall?
- Jeg tror sammensetninga av stallen under Henning var veldig ubalansert. Du var enten pur ung, gammal, eller utlending. Det ble noen grupper som holdt seg litt for seg, og det funker bedre nå, med en bedre sammensetning av spillere.

Er det kun spillersammensetninga, eller har trenerne ansvaret der? Hvordan håndterer Haglund det sosiale i forhold til Berg?
- De har veldig forskjellige væremåter. Haglund er veldig «lugn» og inkluderende, noe Henning forsåvidt også var. Henning var en veldig sterk personlighet som satte tøffe krav og sa det han mente, men Haglund gir også klar beskjed om hva han mener.

Hvordan hadde Haglund håndtert Hennings spillergruppe, tror du?
- Det er vanskelig å svare på. Til tider fikk Henning mye ut av det når vi hadde spillerne tilgjengelig, men i en annen periode ble det veldig ungt, og da ble det vanskelig. Om Haglund hadde gjort det bedre er vanskelig å svare på.

Du har jo opplevd et LSK med mange profiler: Da du kom skulle vi kjøpe ungt og billig og selge dyrt, men da det ikke funka har de gått over til å hente mer etablerte spillere. Føles det som om klubben vingler?
- Nei, jeg følte vel etter høsten 2011 at vi trengte noen til å peke seg ut, noen som kunne dra lasset ordentlig. Vi hadde Frode, men vi trengte flere. Jeg reagerte jo også på at det kom fryktelig mye spillere med Haglund, men det var nødvendig. Nå har vi plutselig blant de eldste lagene i Tippeligaen, men det er mye fordi vi har fått inn folk i sin beste alder som kan heve laget.

Det er jo mindre ungt nå enn i Berg-perioden, men de som er unge nå er med på «ordentlig». Både du, Ohi og Ruben har jo virkelig tatt nivået og er fullgode kandidater til elleveren. Mer kvalitet enn kvantitet, kanskje?
- Ja, og det er godt for oss unge. Nå er det tryggere å komme inn som ung, ettersom du har rutinerte folk rundt deg. Jeg tror de unge føler det, og ser hvilket nivå de må opp på. Det er bra rammer å vokse i.

Da det var så ekstremt mye ungt i garderoben, ble overgangen fra junior-/ungdomsfotball til A-laget rett og slett for liten? Klarte spillerne å ta det alvorlig nok?
- Tenker du nivå på treningskvaliteten, blir det jo mye bedre med etablerte folk i gruppa. De setter krav og veit hvor lista ligger. Det kan nok være litt forskjell der, kontra tidligere.

Draumen om Deutschland

Du har jo nylig fått ny kontrakt, så jeg antar at du trives?
- Ja, vi var ganske tidlig enig om det. Vi begynte i januar og fikk det på plass fort, og det var godt.

Utmerket. Men hvor vil du videre med karrieren?
- Jeg vil jo komme meg opp på et stabilt bra Tippeliganivå. Heve minstenivået mitt og vise at jeg kan prege Lillestrøm, som i kampene mot Start og Brann. Det er første mål, så får vi se om det kan holde til noe større i framtida. Drømmen har siden jeg var liten vært Manchester United, men etterhvert har jeg også sett meg ut Tyskland som et sted der det virker fryktelig moro å spille. Mye folk på tribunen og god fotball, så det kan være et langtidsmål.

Du kjenner jo et par spillere som har kommet seg dit...
- Ja, jeg har en del kontakt spesielt med Bolly og Vegard Hedenstad, som spiller i Freiburg. De skryter voldsomt av Tyskland, og det høres spennende ut. Det ser helt sinnssykt ut.

Men apropos folk på tribunene, hvordan oppleves det når supporterne konfronterer dere og krever svar på dårlige prestasjoner?
- Jeg synes faktisk det er bra. Det viser engasjement og at dere bryr dere. Det er viktig, for uten supporterne så er ikke vi mye, heller. Alle rundt Lillestrøm vet hvor engasjerte supporterne våre er. Klart det kan bli litt oppheta der og da, men det er viktig å få ut følelsene sine.

Så dere føler dere fortsatt trygge når dere ser vaktene stille seg opp utenfor, mellom garderoben og en sint folkemengde?
- Ja, eller, du føler jo adrenalinet pumpe siden du ikke har helt kontroll. Men hvis du tar deg litt tid og tenker over det, veit du jo at de er der fordi de bryr seg, ikke fordi de har tenkt å drepe noen. Jeg hadde ikke rusla rett ut, kanskje, men vi skjønner jo at folk reagerer når det ikke går bra. Vi er jo de første til å innse når vi ikke har prestert bra nok.

Det er en del som automatisk forklarer dårlige resultater med dårlig innsats, men det blir for enkelt. Men hvordan har vi egentlig fått så mange merkelige resultater i år?
- For eksempel, når vi ligger under 0-2 hjemme for Sogndal og Sarpsborg tidlig... På defensive dødballer har vi absolutt ikke vært bra nok. Så mista vi Frode, en viktig brikke. Jeg føler vi har blitt fryktelig straffa på de feilene vi har gjort. Lag har scora så fort de har hatt muligheten. Det er sånt vi må luke bort om vi skal henge med i toppen. Vi fikk en bra start da vi hadde fullt lag, så det var synd at alt skulle komme på en gang... Man måtte jo bare lukke øya til tider.

Drømmen om at folk skal komme seg på kamp, for faen!

Hva er ditt forhold til supporterne i Lillestrøm?
- Det føler jeg er veldig bra. Jeg har jo vokst opp med Lillestrøm – jeg var på kamper som liten, og det var alltid spennende med all lyden og livet. Supporterne til LSK er lojale som bare rakkern. Nå for tida, som det er 4000 på Åråsen, høres det ut som om det er mye mer når Kanari-Fansen er der. Det er aldri stille!

Tilskuertallet, ja... Når man spiller for en tradisjonell storklubb, hvordan føles det å løpe ut på banen foran 4000 folk?
- Jeg skulle selvfølgelig håpe det var mange flere, men det er klart vi må takke oss selv litt for at det ikke har vært bra nok de siste årene... Men det er flere faktorer. Det er ganske dyrt å dra på kamp, og i hele Norge går jo interessen ned. Det er kjedelig, men jeg mener at vi bør kunne ha 6-7000 i snitt med de tradisjonene våre alene. Vi må bare jobbe oss opp igjen, men jeg vet ikke helt hva vi kan gjøre, annet enn å heve prestasjonene.

Som øvre romeriking, hva synes du om uttalen av kannarifugl i spillersangen din? Blodharry eller perfekt?
- Det er akkurat sånn det skal være! Det fenger godt, og settes stor pris på. Jeg synes det er en av de beste spillersangene, og det synes flere av gutta også. De skulle gjerne hatt en så fin sang...

Så det er uproblematisk å bli framstilt som såpass multietnisk? Du er jo både svart og gul, ifølge sangen...
- Nei, den har jeg ikke hørt før! Hvis noen av gutta kommer med den, er motargumentet selvfølgelig at de bare er misunnelige på sangen.

Hvorfor velger vi alltid å angripe foran feltet i 2. omgang?
- Det må du nesten spørre Frode om, men det har kanskje blitt en vanesak. Jeg digger det jo, og vi pleier å gjøre det ganske bra i andreomgangene. Kamper er veldig sjelden avgjort etter første, så andre omgang er kanskje viktigst sånn sett. For meg på venstre er det herlig å ha det trøkket med seg.

Stian Ringstad er svar, Stian Ringstad er gul, Stian Ringstad er sko-ole-lyyys

Har du noen favoritt-superhelt?
- Nei... Det er dårlig med det.

Det var litt skuffende...
- Ja...

Det er nok en del lesere som hadde håpet du skulle si Batman. Men hva driver du med på fritida, da?
- Nå for tida blir det en del skole. Jeg tar opp noen fag, for når man har spilt såpass mye fotball som ung har skolen fått lide litt. Jeg trenger å ha det grunnlaget når jeg blir eldre.

Så ikke noe golfing eller denslags sprøyt?
- Nei, det kjøres en del motorcross på hjemstedet mitt, men det blir det ikke så mye tid til nå. Med alle skadene mine må man være litt forsiktig med å utfordre skjebnen. Jeg har ikke nevnt det for Geir (Kåsene, «journ».anm.), for han hadde nok ikke blitt så fornøyd om han hørte at jeg drev med sånt...

Men nå kommer det jo ut!
- Det gjør det! Jeg får ta den støyten.

Hvem er den største grisen i klubben?
- Det er vanskelig å si... (øredøvende, lang stillhet) Det er litt vanskelig, ass!

Det er ikke nødvendigvis negativt å være gris...
- Nei, det er det jo ikke, men det er ingen som utpeker seg som den soleklare grisen. Kaaanskje Bjørn Helge, men det er ingen soleklar ener.

Er det mye manneprat og kødding i LSK-garderoben, som overalt ellers?
- Det er det, og sånn skal det være. Det er viktig for samholdet og stemninga. Mye bra historier...

A-ha! Som for eksempel? Jeg har lurt deg inn i en felle, skjønner du.
- Jeg vil ikke gå for mye inn på det, men det er klart du hører mye morsomt. Spesielt som unggutt er det mye inntrykk helt i starten, når de etablerte fyrer løs med gullkorna. Men utover det, har jeg ingen kommentar.

Dasker dere hverandre mye med håndklær?
- Nei, men det har skjedd. Men det var nok mer populært da man var yngre...

Så det er ingen av gamlekara som løper rundt med håndkle og fniser som skolepiker?
- Nei, nei! Vi er ferdig med det, nå.

Assa, han Høiland...

Hvem er den mest usympatiske motspilleren din?
- Alle på Vålerengen, selvfølgelig, for da er det hat uansett, på en måte. Men Tommy Høiland på Sandnes-Ulf er en klyse. Han har jo et rykte på seg fra før, men man merker jo at det stemmer når man faktisk spiller mot ham. Mye kommentarer og dritt, som går og irriterer.

Forbereder du deg annerledes når du veit at du skal møte en sånn type?
- Det gir jo ekstra motivasjon, du har jo lyst til å få ham til å holde kjeft. Stilne alt av arroganse og drittprat. Det er litt ekstra i det.

Vålerengen-kampen nærmer seg. Hva kommer til å skje der?
- Forhåpentligvis kommer det masse folk og ser oss snu en dårlig trend. Nå har vi snart flere hjemmeseire allerede enn i hele fjor, så det bør være klart for å kunne slå vif hjemme. Jeg forstår at dere ikke orker flere tap mot dem nå, men det er like frustrerende for oss. Vi har trua på å snu det nå.

Så du lover seier?
- Jeg er forsiktig med å love, men vi skal gjøre alt for å få det til å skje.

Det blir litt som å høre oss i KFL, egentlig. «Vi skal bestrebe oss etter...»
- Ja, det er litt sånn, men vi skal virkelig gjøre alt for å vinne den kampen. Det er jo årets kamp.

Noen siste ord til leserne?
- Det er veldig kult at dere ville intervjue meg. Dere er Norges beste supportere, og jeg håper dere fortsetter å støtte oss fullt ut resten av sesongen.


Vi takker Stian «Sfinkter'n» Ringstad for praten, før han stikker ut døra og etterlater oss med regninga. Heldigvis skulle ikke Køh ha noe for vannet, så it's all tits and sunshine. Bortsett fra regnet, da.



Hint nummer to på spilleren vi skal fram til:
Spilleren har representert LSK i Europa.

[Stray Cat]

Sånne adventskalendere elsker jeg, men er det noe poeng i at jeg skal kunne følge kalenderen uten noensinne å være innom forumet?
Den kan leses i sin helhet på Face. Det er jo en fin anledning til å trekke flere deltakere hit.

Er alternativ hadde vært teaser (starten på artikkelen) på FB med link til forumet.

[FUGlinho]

Sånne adventskalendere elsker jeg, men er det noe poeng i at jeg skal kunne følge kalenderen uten noensinne å være innom forumet?
Den kan leses i sin helhet på Face. Det er jo en fin anledning til å trekke flere deltakere hit.

Er alternativ hadde vært teaser (starten på artikkelen) på FB med link til forumet.

Godt innspill, Stray Cat. Vi skal bestrebe oss og se hva vi kan gjøre med det

[gorken]

Sånne adventskalendere elsker jeg, men er det noe poeng i at jeg skal kunne følge kalenderen uten noensinne å være innom forumet?
Den kan leses i sin helhet på Face. Det er jo en fin anledning til å trekke flere deltakere hit.

Er alternativ hadde vært teaser (starten på artikkelen) på FB med link til forumet.

Jeg tipper at de 25 pasientene som har trykt "attending" på den eventen på Facebook hvor hele teksten postes uansett er innom forumet en del ganger om dagen. Er neppe så mye å hente der.

På den vanlige siden til KFL postes ikke hele teksten, men der burde det vært med en teaser for å friste flere inn på siden. Ikke bare "ny luke ute nå".

[Håkon Henriksen]

Nok nå, NFF?
Av Nordman Vredestein
Siden Yngve Hallén kom til makta en gufsete marsdag for snart 4 år siden har fotballen her til lands gått ad undas som produkt. Tilskuertallene stuper, medieinteressen er redusert til det som i beste fall kan beskrives som moderat, og resultatmessig internasjonalt er man på et nivå man ikke har sett maken til siden 80-åra. Kombinert med feilskjær fra sentralt hold så grove at selv Geir Karlstad ville hatt problemer med å holde seg på beina, framstår integriteten, troverdigheten og slagkraften til folkene i gangene på den innleide banen til vif seg som lite annet enn dårlig.
Dette året har vært spesielt ille, og for at ikke denne saken skal vare å rekke ut i neste år får jeg begrense meg til å ta det som er skjedd inneværende år, eller i forbindelse med det, for å skissere hva slags lederskap vi har med å gjøre

Tv-avtalen
”C-More is C-Less” prøvde KFL seg med på danskeferja i Ålesund, med klar henvisning til at kampprogrammet var lagt opp slikt at man faktisk ikke fikk mer fotball som lovet, man fikk snarere mindre. I tillegg gikk kampen en mandag, noe som C-More lovet de ikke skulle fortsette med, det var fredag til søndag som gjaldt under det nye regimet. Interessant da at LSK i år har spilt 3 mandagskamper. Det skal selvsagt nevnes at en av de (borte mot HBK 20/5) var en fridag, og sånn sett var mulig å dra på, men allikevel er det ren løgn å si at man ikke skal ha mandagskamper.
Det er et faktum at fotballens styrke har vært faste tidspunkt på kamper. Fotballrunden går søndager klokken 18. Det veit alle. Vi er et hyttefolk, men vi drar hjem til søndag klokka 18. Da er det nemlig kamp. Vel... Ikke på Åråsen. Det er sjelden kamp på Åråsen på søndager lenger, og i alle fall ikke klokka 18. Her er harde fakta angående tidspunkt for når LSK spiller sine kamper for tiden:




Til opplysning: På de 5, fem, første hjemmekampene til LSK i inneværende sesong så spilte LSK på 4 forskjellige dager, på 5 forskjellige klokkeslett. Det er lite som minner om søndag klokka 18, da.

Problemet her er at man altså mister forutsigbarheten, det som er noe av fotballens styrke. Tallene er nedslående, vi har spilt 3/15 kamper hjemme på søndag klokka 18. Det er altså 20 prosent av kampene. Når man i tillegg til det tar i betraktning at den siste hjemmekampen ikke kunne flyttes all den tid det er slik at de to siste rundene skal gå likt, så står man igjen med 2 av 14 hjemmekamper klokka 18 på søndag. Eller drøye 14 prosent om man vil. 14 prosent! Man kan argumentere for å ta med den som gikk klokka 19; rekker man ikke den hadde man ikke rukket 18 heller, men problemet er for barn og lignende. Leggetid, er det noe som heter, og det er kanskje vanskelig å huske på for et kanskje noe aldrende styre inne på kontorene på Ullevaal? Jeg veit ikke, jeg bare spekulerer.

Ellers kan man fastslå at LSK altså har hatt 10 forskjellige kamptidspunkt i år, det er heller ikke søndag klokka 18. Det er også blitt 7 forskjellige kamptidspunkt på bortebane, og for de som har som oppgave å prøve å planlegge reiser for en supporterklubb er det neppe noe særlig. Videre kan nevnes at 6 av 30 kamper har gått utenom fredag-søndag, eller 20 prosent. Altså likt prosentvis antall som hjemmekamper klokken 18. Kort fortalt, det er et mylder av tidspunkt og dager som preger fotballproduktet. Det er ikke gunstig. Så langt i fra. Kanskje en grunn til at tilskuersnittet generelt i TL har falt med nesten 4000 siden 2007-sesongen, og med over 2000 siden Hallén satt seg ved roret i 2009. Faktum er at tilskuertallet i år for Tippeligaen på 6829 i snitt er det laveste siden 2003.

I tillegg var jo selve inngåelsen av tv-avtalen en komplett farse. Det er det ingen diskusjon om. Tv2 ble skrytt opp i skyene for å ha brakt fotballen i Norge til nye høyer kommersielt og publikumsmessig. Det ”buzza” rundt det som var av fotball igjen, til tross for laber suksess internasjonalt. Når avtalen så skulle reforhandles var det altså ingen grunn for Tv2 å møte opp engang. C-More hadde allerede kjøpt rettighetene uten så mye som en budrunde. Det STINKER av det. På alle måter. Hvorfor i alle dager skulle man selge rettighetene til sitt eget produkt uten en budrunde? Ville det ikke tjene norsk fotball dersom man fikk to-tre aktører som satt og bød over hverandre? Tenk litt over det: Når du skal selge huset ditt, håper du da ikke på en budrunde?

Stengel-saken
La det være sagt med en gang, det aller sjukeste med denne saken er kanskje at ingen blei dømt. I alle fall dersom man kunne dømme etter intensjonen om å lure noen. For det er liten tvil om at det Stabæk ønsket var å slippe å betale penger til Frankrike. De var pengelens. De trengte penger. De ville ha mest mulig. Om det de gjorde var ulovlig eller ikke kan selvsagt diskuteres, men at de ble trodd på at de ikke hadde noen som helst intensjon om å senke prisen på Gunnarsson og heve den på Stengel er et faktum. De er ikke dømt, og er derfor uskyldige. Det ser jeg også, og det plager meg ikke. Lurte de Nice? Ikke i følge norsk rett. Da forholder man seg til det.

Det som plager meg er at saken kom opp i det hele tatt. Hvordan fikk Tv2 nyss i dette? Hvorfor kom denne informasjonen, som helt åpenbart skulle holdes skjult, fram for offentligheten? Hvem tipset Tv2?

Det som er klart er at vif, RBK og Stabæk, som var hovedpartene i saken med Lillestrøm som en forsiktig sidepart, hadde ingenting å tjene på at spillet rundt Stengel og Gunnarsson kom frem. Det er helt klart. At man har tapt på dette, alle parter, er lite å betvile. Hvem er da de siste som visste noe om dette? Altså, hvem mottar papirene? Norges Fotballforbund.
Etterhvert som saken rullet frem i media ble det klart at NFF innstilte Stabæk og vif til strenge sanksjoner økonomisk. I tillegg fratok NFF Erik Loe, Truls Haakonsen og Inge André Olsen retten til å inneha verv eller stillinger i NFF de nærmeste 12 til 18 måneder. For Erik Loe sin del medførte det at han trakk fra seg alle verv i Stabæk.

Men det var ikke det viktigste.

Erik Loe var lansert av divisjonsforeningen som motkandidat til Yngve Hallén ved presidentvalget i 2012. Nå sto han uten mulighet til å kunne gå for det. Han ble spilt over sidelinjen. Det var helt åpenbart at Loe var den sterkeste motkandidaten til Hallén. I realiteten var han den eneste, og Hallén spaserte gjennom valget og vant med akklamasjon. Det var ingen motkandidater igjen. Valgkomitéen uttalte at Hallén hadde forbedringspotensiale, noe han hadde tatt selvkritikk for. Halvparten av sittende styre gikk, og det ble mest blest rundt to kvinnelige styremedlemmer som uttalte at det mer eller mindre var umulig å samarbeide med Hallén. Gikk av gjorde også sittende visepresident Einar Schulz. Hans klubb: Stabæk.

Jeg sitter ikke på fakta rundt det som skjedde i forbindelse med presidentvalg, Stengel, Gunnarsson, Olsen, Schulz, vif, Nice osv, jeg bare ser det fra utsiden. Og det jeg ser er ikke pent. Det ser skittent ut, og det ser ut som det er gjort med full viten og vilje. Det verste er at det lyktes. Etterspillet med private søksmål etter rettsaken fra rammede parter går uansett ikke i retning NFF, de går mot politiet. Dersom teorien stemmer rammes altså enda en uskyldig part. Antakelig får vi aldri vite, men faktum er at Hallén sitter i presidentstolen sin enda, mens alle andre sitter igjen med et sverta rykte. De som fortjener ros her er Stabæk; Måten de har reist seg etter alt dette med opprykk til TL 2014 som krona på verket er intet mindre enn imponerende. Og det krever en enorm ryggrad.

Sparkinga av Drillo
Få, om noen, har større stjerne enn Egil Roger Olsen i norsk fotball. Tar man kun hensyn til landslagsfotball er han i særklasse den største. Vi var så elendige gjennom 80-tallet at det er vanskelig å beskrive. Drillo kom inn som redningsmann, og førte oss til to VM-sluttspill før han lot Nils Johan Semb ta over og få et EM-sluttspill som trener på CV'en.

Når Drillo kom tilbake var mye likt som forrige gang. Norge så begredelige ut. Vi skulle modernisere oss og spille gallafotball, men Olsen forstod at eneste måten å få resultater på var å spille på egne styrker. Allerede i første kampen fikk Tyskland bank på egen hjemmebane. Positiviteten var tilbake. Dessverre gikk det ikke helt slik man håpet, og med to kamper igjen av VM-kvalifiseringen var ikke Drillo sjef lenger. Han ble satt til side. Om han var sparket eller hadde gått av var uklart, men det var tilsynelatende enighet i det minste. Så begynte ballen å rulle igjen. Et spill hadde åpenbart foregått. Spørsmålet var hvem som var involvert?

Nils Johan Semb er toppfotballsjef i NFF, i alle fall inntil videre. Han var sjefen til Drillo. Interessant nok var han på ferie i USA, og visste antakelig ingenting om sparkingen av Drillo. Samtidig ble Per-Mathias Høgmo innsatt som ny sjef, med krav om at han var sportslig ansvarlig. Han skulle ha direkte rapportering til styret med Hallén ved roret. Det skulle ikke være noen imellom. Avskiltingen av Semb er altså tydelig i samme slengen. De to eneste som har hatt nevnbar suksess med det norske landslaget i fotball var nå satt til side. Fratatt all makt. Men av hvem?

Normalt sett er det et styre som tar beslutninger av denne sorten. Det ble proklamert i denne saken at det hadde skjedd nå også, men det var motstridende informasjon. Det lakk fra styrerommet. Drillo skulle ikke presses ut av jobben, det var det som var utgangspunktet til styret. Historien har vist at det ble han. Antakelig av Hallén og Kjetil Siem, generalsekretæren i NFF som er utdannet dramapedagog med spesialisering innen dukketeater. Det er smått ironisk. For hele denne saken har etterhvert framstått som en dårlig regissert tragedie hørende hjemme på et av landets teaterscener snarere enn innad i korridorene til Norges idrettsforbunds desidert største særforbund.

Det meste er nå kommet frem i denne saken, og Hallén har igjen med mer eller mindre hell vridd seg unna alt som er, selv om fakta stadig er mangelvare. Uansett er det enkelt å fastslå at ting uansett ikke har blitt gjort stuereint. Igjen stinker det dritt av alt som er gjort. Hvorvidt det var riktig eller ikke å gi Drillo fyken kan selvsagt diskuteres, men måten det ble gjort på er omtrent like skittent som underbuksene til seierherren i konebæringskonkurransen i Finland.

Andre saker, oppsummering og avslutning
Disse tre sakene er selvsagt de mest graverende i år, men det er liten tvil om at det har poppet opp en rekke andre saker også; saker som i aller høyeste grad skisserer det faktum at avstanden mellom forbund og folk er større enn noen gang. Blant annet har de truet en enslig og uskyldig supporter med 40.000 kroner for å angivelig ha blussa under en landskamp. Etter solid bildebevis og press fra NSA ga de seg endelig på den saken, men den satt langt inne for de høye herrer på kontorene. Det gikk prestisje i det som mye annet, og det er sterkt å stå i mot i stormen. Videre har man trua Godset og Stabæk med bøter etter å ha bedt om en forklaring på hvorfor banestorming inntraff i etterkant av henholdsvis seriegull og opprykk til Tippeligaen, en handling som utvilsomt beviser hvor stor avstand det er mellom NFF og publikumet som skal se på produktet deres. Skyt så inn hårreisende billettpriser i forbindelse med enkeltkamper og en fullstendig sjanseløs tilnærming til eget produkt så har du fasiten; En organisasjon fullstendig uten bakkekontakt og selvinnsikt. Faktisk er NFF så langt unna fotballsupportere i holdning at det nesten ikke er til å tro. Og det i det meste.

NFF framstår for utenforstående som en organisasjon i fullstendig utakt med omgivelsene. Samtidig ledes de av en person som framstår som kåt på makt, gammeldags i lederstil, konfliktsky og eneveldende i sitt lederskap. Jeg skal på ingen måte skryte på meg at jeg veit noenting som helst, men da man ser hva som foregår er det vanskelig å tro annet. Snart er han på valg, og de siste rykter forteller at Erik Loe, som nå ikke lenger er under karantene, vurderer å stille. Jeg veit ikke mye om Erik Loe, men hans kandidatur bør nesten støttes blindt med tanke på hva som presteres fra den sittende president.

Dagens hint på den ukjente spiller:
Spilleren har også spilt for andre klubber i Norge i vår øverste divisjon.

[trigz]

Herlig tekst om mafiabossen Hallén som bør publiseres andre steder enn bare her.

[andee]

Sikkert bare å slå seg løs med retviting, refacebooking osv., starte en ordentlig debatt. Antakelig en hel masse grave i, folk her og der veit en hel del, en ball jeg mener journalistene burde tatt og spilt tiki taka med for lengst.

[bjarmann]

Herlig kalender så langt. Ser gjerne flere bidrag fra Mykle. Fantastisk lesning fra gamle dager det, fra en ordkunstner

[FUGlinho]

Herlig kalender så langt. Ser gjerne flere bidrag fra Mykle. Fantastisk lesning fra gamle dager det, fra en ordkunstner

Vi har mange godsaker på lur, så det er bare å glede seg

[Håkon Henriksen]

#4 - Spillervurdering 2013 // Keepere

Av Nordman Vredestein

Tradisjonen tro – LSK har som vanlig benyttet seg av rikelig med keepere også denne sesongen. Det er nesten en vedtatt og opplest sannhet at vi bruker flere keepere enn alle andre, og i år har hele 4 mann akslet keepertrøya for Lillestrøm Sportsklubb, i særdeleshet grunnet skader. Herved følger første kapittel av fire i rekken av spillervurderinger 2013, og temaet er altså våre målvakter.


Nils Kenneth Udjus

Udjus kom fra Sogndal med Kniksenpris som årets keeper 2012 under armen. Naturlig nok medfører det et forventningspress fra et kravstort publikum på Åråsen, men Udjus har til tross for sine gode øyeblikk antakelig større forventninger til seg selv enn hva han har maktet å vise frem i 2013.

Problemet med å være målvakt er at man alltid, i alle fall stort sett, blir vurdert etter feilene de gjør, og ikke de gode involveringene. Og det er liksom det som sitter i. En meget uheldig inngripen på Magne Hoset sitt skudd i semifinalen i NM på Åråsen stikker seg frem, samtidig som de aller fleste husker hva som skjedde da han erstattet Arnold Origi på Brann Stadion og slapp et langskudd fra Ahlsen-hold inn umiddelbart etter sin inntreden. Videre har det vært kritiske røster i forhold til en del utspill fra Udjus, og med tanke på at Ramovic i fjor flaksa rundt og meide ballen opp på tribunen i tide og utide (gitt at han kom frem dit) så forteller det at heller ikke her har Udjus svart til forventningene. Samtidig skal det selvsagt nevnes at Udjus har slitt enormt med skader, og den vonde skulderen hans kan selvsagt ha vært med på å påvirke prestasjonene hans på banen.

Med tanke på de forventningene som var til Udjus, både fra publikum og antakelig fra seg selv, må det konkluderes med at sesongen sett under et har vært under pari. Udjus har i for få kamper framstått som en matchvinner, noe også snittkarakteren hans på børsen til RB indikerer, hvor han faktisk er nest svakest av samtlige LSK-spillere som oppfyller kriteriene for antall kamper spilt for å være med i kampen om årets spiller. Udjus kom som et klart førstevalg og går ut av sesongen antakelig likestilt med Origi i kampen om plassen mellom stengene i 2014. Det har en sesong preget av usikre involveringer, for mange feil og for få matchvinneropptredener besørget. La oss håpe vi får se en revansjesugen Udjus neste år, og at han plukker frem keeperspill av den klassen han utvilsomt besitter.

Karakter: 2/6


Arnold Origi Otieno

Kenyaneren kom fra Ull/Kisa, og byttet dermed plass med Stefan Logi Magnusson foran årets sesong. I løpet av 2012 i Ull/Kisa viste Origi seg frem som en offensiv og fin keepertype med gode ferdigheter med beina samt god spenst og gode atletiske egenskaper, alle gode kvaliteter for en god målvakt.

Origi begynte sesongen som et klart andrevalg bak Udjus, men etter hvert som Udjus slet både med å få spillet til å sitte og skader fikk Origi sjansen. Med unntak av en blemme etter å ha havnet på feil bein på Lerkendal løste kenyaneren sakene sine meget bra i de kampene han fikk, selv om skader også har preget sesongen til Origi. En trøblete finger eller to har i aller høyeste grad gjort sitt til at Origi antakelig har fått færre kamper mellom stengene enn hva det kunne ha blitt dersom han hadde holdt seg skadefri sesongen gjennom.

Origi har overgått forventningene hos de fleste, selvsagt mye på grunn av at de aller færreste hadde noe særlig forventninger i det hele tatt. Foran 2014 ser ting positivt ut for Origi, som nevnt blir han antakelig per nå vurdert likt med Udjus i forhold til rollen som førstekeeper for LSK. Sesongen 2013 ga med få unntak indikasjoner om at dette er en keeper som innehar kvaliteter til å utfordre Udjus, og konkurranse om plassene får aldri blitt negativt.

Karakter: 4/6


Jacob Faye-Lund

Unggutten fikk igjen sjansen i buret i 2013, denne gangen i borteoppgjøret mot Hønefoss, etter at både Origi og Udjus av forskjellige årsaker måtte melde pass for anledningen.

Kampen endte med tap 1-0, uten at Faye-Lund kan lastes for det. Faktum er at Faye-Lund stod en helt ok kamp og kom fra det uten at han ble et tema blant supporterne på noen som helst måte.

Faye-Lund har senere reist til Fram Larvik, og endte dermed, i alle fall foreløpig, med 3 seriekamper for klubben. Det er vanskelig å vurdere en sesong med bakgrunn i en enslig kamp, men ok – la gå.

Karakter: 3/6


Jon Knudsen

Jon ble hentet hjem ettersom de to vanlige førstevalgene slet med skader, og Faye-Lund dro av sted. Det ble med cupkamper i denne omgang for Leirsundkaren, samt en andel kamper for LSK2 i 3. divisjon.

Knudsen sto kampene mot Kvik Halden og Bryne, og endte med 0 baklengs på de to kampene. Uansett motstander; null baklengs er null baklengs.

To cupkamper altså, og det var antakelig det siste vi så til Jon. Nå kan han legge skoa på hylla og nyte pensjonisttilværelsen, det har han virkelig fortjent.

Karakter: 3/6



Dagens ledetråd på spilleren vi skal frem til:
Spilleren er norsk

[Percy Nilegård]

Trodde først at Mykles skriverier om Trondheimstur uten kamp handla om meg.

[Håkon Henriksen]

#5 - KFL fra A til Å!

Av KFL.

KFL har eksistert i 21 år, og på 21 år så skjer det en del ting. Denne artikkelen er skrevet for å illustrere noe av det som har preget vår hverdag som supportere, men også enkelthendelser som har satt spor av helt andre grunner. For å si det mildt: Her er mye glemt, men alt kan heller ikke være med. Noen vil sikkert mene at det er andre og annet som burde hatt sin tid i lyset, men dette er i alle fall noen av de aller mest essensielle tingene som har preget og formet Kanari-Fansen siden oppstarten i 1992:

A – Apeberget. Vår nemesis i alle år. En gjeng blottet for selvinnsikt og selvironi. En gjeng med et absurd selvbilde som for alltid må leve med at ingen på stadion hørte deres egen hymne på Ullevaal i 2005. Ikke engang da speakeren skrudde lydvolumet på maks. Forguder også Chumbawamba og Kelly Family. God jul.

B – Bøffelberget. Opprinnelsen til KFL, innovativitet satt i system for første gang. Ofte forbundet med negativitet, og det var vel få blant de dresskledde herrer i styrerom og lignende som så på bøflene som noe meget positivt. I alle tilfeller en essensiell del av vår historie, om enn en relativt brokete en

C – Capo. Forsangeren. Mannen med megafonen. Innført når KFL vokste på seg en gjeng med medlemmer fra 05-07, og det ble stadig verre å holde kontroll på massene og få alle til å synge likt. Mange har bekledd rollen, og mange med suksess. Tommy, Tony og Ronnie har i særdeleshet vært foregangsfigurer, og det med bravur. Perfeksjonert med suksess på cupfinalen mot Haugesund i 07.

D – Dysterud. Kent Dysterud var den aller første lederen av KFL. Leder av naturlige årsaker all den tid han var eneste styremedlem iflg papirene. Historien forteller dog at det var flere sentrale KFL-personligheter i senere tid som var en del av opphavet. Dere vet hvem dere er, og er kjent for mange.

E – Eik. Mest omtalte dama på forumet. Sørga for omsetningsrekord på Rema 1000 på Kjeller, hvor hun handlet. Mannfolka gikk mann av huse for å få et blikk av den islandske skjønnheten, og Rema ble som det gamle "døgnet" i Lillestrøm. Det var stedet og henge. Dog var klientellet noe eldre. Når Heidar forsvant til utlandet ble det bysorg i Lillestrøm. Mye fordi Heidar var elsket, mest fordi Eik ble med ham.

F – Felleskjøpet. Burde vært hovedsponsor.Bygger også nå hovedkvarter i Lillestrøm, til stor glede for oss og irritasjon for søpla, som har harselert med oss i alle år fordi vi er bønder. Heller en identitet enn ingen, og KFL har ved flere anledninger snudd kritikken til vår fordel. Kjøring av traktor ned Alex'en i forbindelse med hjemmekamp vil for alltid være en gedigen slager.

G – Grupperinger. Starta med UP96, dro hardt på i 2005 med UFC, KGG, Team Scooter, Team Haddad og Gud veit hva. Det meste blei lagt ned eller eksisterer i form av quizlag og lignende. UFC består – men er ikke lenger en del av KFL. Undergrupperinger vil alltid være en naturlig konsekvens når hovedgruppa vokser seg større, både på godt og vondt. Det er derimot ingen tvil om at årene 2005 til 2007 er blant de mest suksessrike KFL noen gang har hatt, med undergruppene som en stor bidragsyter til akkurat det.

H – Hamar. Chartring av tog til Hamar symboliserte en av tidenes turer for KFL sin del. Stappfullt, og symbolisert i sin galskap av et bilde av Tommy Tass du sikkert finner på nettet hvis du leiter. Togturen vil for alltid være gjenstand for mytiske historier som får de villeste fiskehistorier til å framstå som fullt plausible. Det verste er at det aller meste er sant. Som sagt, finn bildet av Tommy Tass. For en gangs skyld ikke unntaket, men regelen.

I – Innovativitet. KFL har vært revolusjonerende i stilen, og forkastet apeberget sin anglofile tilnærming til supporterkultur med innføringen av mer sydlanskinspirert tilnærming til støtte til sitt kjære fotballag. Innføring av evighetssanger og tromme var helt nytt i Norge, og denne tilnærmingen var definitivt med på å besørge at KFL inntok tronen som den desidert beste supportergruppa i norsk fotball. Kopiert av mange etterhvert, men det er aldri noen som vil nå opp til originalen.

J – Jahn Teigen. Favorittartisten til Morten Stokstad har uvitende gjort seg til kultfigur hos KFL grunnet sangen Optimist, som glatt fungerer som nasjonalsang for oss. Teigen opptrådte i cupfinaleteltet i 05, bare for å gå av etter to låter, perpleks og sjokkert over den enorme responsen fra et stappfullt sirkustelt på torvet. Ryktene sier at Teigen ikke var forberedt på denne typen respons, og at han ikke engang greide å høre seg selv.

K – Kjetil Nilsen. Senka vif helt på tampen i 1998, og målet er i ettertid blitt beskrevet som det viktigste målet i klubbens historie. «Gudskjelovmålet», som RB omtalte det som, skapte jubelscener som sjelden eller aldri er sett igjen, uansett tribune. En enormt viktig scoring i en ekstremt vanskelig periode for klubben. Få husker Nilsen for noe som helst annet, og gudene må vite hvor han ble av, men for alle supportere vil akkurat den scoringen for alltid bli stående som et av de aller deiligste øyeblikkene vi noengang har opplevd på Åråsen.

L – Lillestrøm Sportsklubb. Det måtte jo bli det. Annerledesklubben, det innovative sorte fåret som var foregangsfigur i profesjonaliseringen av norsk fotball på 70-tallet. Kanskje drøyt å påstå at KFL har gjort det samme for supporterkulturen, men faktum er at annerledes og innovativt er likt for begge. Likeens kan man selvsagt lett argumentere for at en annen fellesnevner er at ingen andre liker oss enn oss sjøl. Og det er faktisk JÆVLA deilig.

M – Mykle. Arild Myklebust. Det burde holde.

N – Neste år… Mantraet til enhver Lillestrømsupporter. Det er nemlig det vi lever på når høsten faller på og vi innser at det ble ikke vårt år i år heller. Med en gang disse tider kommer snakkes det om neste år, og snøen som falt igjor er for lengst glemt. Slik er det i år også; Bare vent til neste år. NÅ TAR VI REM!

O – Olafsson, Petter W. Mannen bak braksukksessen KTV på midten av 2000-tallet sammen med Fritz Bratz i særdeleshet. Et fantastisk tilbud til alle Kanari-Fans, og et lekkert supplement til alle LSK-supportere i internettverdenens "spede" begynnelse. Vi håper på et come-back fra aktørene bak, det hadde vært deilig. I mellomtiden får vi kose oss med minnene, og kanskje det aller beste av alle er når Petter spør Powell om han er fugl, og får til svar at "Ja, jag er ful...." Fantastisk øyeblikk, selvsagt.

P – Podcast. Galåsen, Hallén og Engelstad sitt bidrag til den interaktive delen av KFL. En nytelse for ører. Balsam for sjelen. Og trening for lattermusklene. Alt på en gang, i en sjeldent flott innpakning. Dessverre har tidsaspektet, utflytting, kjerringer og annet tull satt en stopper for at det pøses ut podcaster i et uhyggelig tempo, men hver eneste gang dette dukker opp er det som julekvelden. Radio er uansett et fantastisk medium, bare tenk på alle de gangene du har sitti i bilen din og hørt på radiosporten på NRK i det trommevirvelen kommer og en stemme skriker "MÅL"... Er fotball egentlig på sitt aller beste når det høres på radio?

Q – Que sera, sera. Vi pissa på vål'enga... Dessverre altfor sjelden hjemme de senere år, og Åråsenpublikummet skriker etter en seier på hjemmebane mot laget fra Oslo Øst som spiller på innleid bane på Oslo Vest og mener de er bohemer og hele Oslos lag. Makan. Mangelen på selvinnsikt er påtrengende, og det å banke de ned i støvla er som en tur på kontoret; umiddelbar nytelse.

R – Ramplag og snøvleri. Kanar-Fansens svar på Loveshack. Uten sammenligning for øvrig. Godlåter i mer eller mindre korrekt sjanger som setter følelsene i sving hos alle og enhver. Nytes aller best i samspill med en duggfrisk halvliter, men tåler definitivt dagens lys i edru tilstand også. Et positivt og kjærkomment bidrag til en variert og også da etterhvert kultivert supportergruppe.

S – Skjerven. Vårt desiderte hatobjekt nummer en. En vits av en fotballdommer hvis statistikk tilsier at han mener det samme om oss som vi gjør om ham. Gjenstand for atskillige hatytringer fra tribunen, og en av få som har blitt jaga ut av garderoben på Åråsen et par timer etter kampslutt for å måtte forklare seg. Det går et grøss gjennom alle når man leser at Skjerven skal dømme Fugla, sjansene for 3 poeng eksisterer nemlig ikke lenger. Og det vet man altså før man skal se laget spille. Slikt blir det ikke moro av! Legg opp!

T – Tromma. Revolusjonen i tribunelivet i Norge, og skapte enorme reaksjoner, spesielt fra klanen. Det var ikke ekte nok og bruke tromme, for sånt gjør man ikke i England. Greit nok at mange ser til England angående supporterkultur, men faktum er at der har man ikke lov å stå engang. Man er pålagt å sitte. Og slikt blir det ikke mye liv av. Ryktene forteller at klanen seriøst vurderer tromme nå, og at pilotprosjektene allerede er unnagjort. Oh the irony...

U – UP96. Kanari-Fansens første undergruppering. Vokste frem av et lag som deltok i supportercupen. To seire mot to forskjellige vif-lag, den ene kampen ble stoppet av dommeren grunnet slåsskamp underveis. Det ble for voldsomt. Eksisterer delvis enda, om enn i noe mildere form. Kanskje ikke så rart all den tid mer eller mindre samtlige medlemmer kjører Volvo og eier stakittgjerde foran huset sitt.

V – Vorspiel. Kanari-cafeen er vorspielet dagen før dagen på de store oppgjør. En ubetinget suksess gjennom mange år, og plassen man ofte møter spillerne som velvillig stiller opp i etterkant av treningen for å slå av en prat med oss vanlige dødelige. Også et fristed for bluss og andre krumspring.

W – Werni. Team Werni stiftet som hyllest til Peter, en av veldig mange eks-spillere med et enormt hjerte for klubben. Team Werni eksisterer den dag i dag, og akkompagneres ofte på sine fellesturer av Peter selv. Et signal på hvor tett fans og spillere faktisk står i vår fantastiske by.

X – X-factor. 110% støtte. Alltid, og hele tiden. Særdeles i motgang. Det har vi øvd mye på, og vi er gpde på det. La oss håpe vi ikke blir særlig bedre, det er på tide at vi lærer oss hvordan vi skal være fantastiske i medgang også.

Y – Ytterpunkter. Mangfoldet i KFL er stort, og er på mange måter et slags minisamfunn. Ingen ekskluderes, og alle respekteres - noe som kanskje ikke alltid kan sies om samfunnet ellers. Fotballen forener folk, og KFL har i alle år vært en enorm bidragsyter for at alle skal føle seg velkommen på kamp. Vi er aller sterkest sammen, og enhver stemme ansees som positivt for fellesskapet.

Z – Zane. Første utenlandske toppscorer i Norges øverste divisjon, etter å ha blitt stempla som nærmest ubrukelig i rosenes by. Møringene ga ham mer eller mindre bort for en hubba-bubba, og Zane svarte med å levere til terningkast 6 gjennom hele 2001. Solgt til Anderlecht for ca 30 ganger mer enn hva LSK kjøpte ham for til belgisk fotball, før skader satte en stopp for karrieren altfor tidlig. Dannet sammen med Powell og Sundgot en trio man sjelden har sett maken til, og minnene fra 2001 er fortsatt godt til stede hos flere av oss.

Æ – Æresmedlemmer. 5 mann har mottatt denne prestisjefulle utnevnelse av KFL; Peter Werni, Per Magne Misund, Torgeir Bjarmann, Arild Sundgot og Espen Søgård. Det henger meget høyt å ha denne, og ekstra gledelig er det at 3 av disse jobber i LSK per nå, mens Werni bruker helgene på å støtte laget fram fra tribuneplass.

Ø – Øyvind Skaare og Egil Hjorteset. Ansvarlige og å takke for mang en nydelig LSK-sang på cd. Ene og alene ansvarlige for at musikk kan nytes på enhver bortetur i bil og buss. Gåsehudfaktor på flere av låtene, og jeg innrømmer lett at jeg til og med har felt en tåre eller to til tekstene som er skrevet om vår by og vår klubb. På vegne av KFL takker jeg dere, dere betyr enormt for oss alle!

Å – Åråsen. Vårt hjem. Vårt fort. Vår arena. En fryktet plass i mange år, og sammen skal vi i 2014 besørge at det å gå ut på Åråsen i en drakt som består av andre farger enn gult og svart oppleves som et helvete på jord. Så lenge spillerne gjør sin del av jobben skal vi sammen sørge for at vi på tribunen gjør vårt for å få et suksessrikt 2014 - også på hjemmebane.

Dagens hint på spilleren i konkurransen:
Spilleren har a-landskamper for Norge

[flisbyen]

Bildet av Tass er ikke fra Hamar-turen, men fra en Skiens-tur.

[Patrick]

Bildet av Tass er ikke fra Hamar-turen, men fra en Skiens-tur.

Sikker på det, Petter? Jeg var hellig overbevist om at det var fra togturen. Uansett er bildet en fin illustrasjon av hva som faktisk var allmenntilstand på nevnte tur, tatt på rett plass eller ikke. Det er jeg sikker på at vi kan enes om

Men takk for rettelsen i alle tilfeller!

Patrick

[junior]

Noen som har en link til det berømmelige bildet?

[flisbyen]

Helt, helt sikker. Jeg som tok det. Husker det godt. Nivået var det samme på denne Skiensturen som til Hamar, så det er sikkert derfor du blander

[andee]

Jeg trodde bildet av Tass, om det er det halvsvimle med noe feminint tøy, blei tatt i Drammen, så her er forvirringa komplett. Men om flisbyen var fotograf, så var det vel Skien.