Buggelenderen

[Rønnern]

flisbyen har rett, det er Skiensturen. Hadde vel som vanlig et pubstop i Holmestrand på vei tilbake. Tilstander...

[Felt C]

Jeg trodde bildet av Tass, om det er det halvsvimle med noe feminint tøy, blei tatt i Drammen, så her er forvirringa komplett. Men om flisbyen var fotograf, så var det vel Skien.

Garantert Skien.Han sovna på kirketrappa et par timer før kamp.Ble funnet og bragt til stadion.Vært noen fryktelig syke Skiensturer.

[gorken]

#6 – Det umuliges kunst?


Av Egil Gjetrang
(Egil Gjetrang er LSK-supporter og datanørd. Egil besørget at kfl.no kunne gjenoppstå fra det døde i våres, da serveren tok reper'n og bestemte seg for å slutte å virke. Vi advarer om sterke ord og uttrykk, og for å være helt ærlig - det her er LANGT forbi vår forståelse. Personlig skjønner vi hva en pc er, men det stopper omtrent der også. Hvis noen forstår noenting som helst av dette her så gir vi masse kred for det, og vil gjerne at du melder deg sporenstreks som fast IT-ansvarlig for KFL. Det her er årets desidert sjukeste bidrag på alle måter, og akkurat passe far out. Sært kanskje, men akkurat det er vi vant til som fotballsupportere - vi bruker tross alt hele livet på å la oss begeistre av svette mannfolk i shorts. Det er sært det også. Red.)


Med tanke på overskriften: det bør være det når man begir seg inn på å ’blø for laget’ uten å være sportsinteressert Jeg er derimot omringet av LSK-patrioter og ble oppringt av min svoger før påske om jeg kunne se på Kanari-fansen sin server som hadde ’dødd’ . . .

"Og serien starter snart! Kan du ikke gå på www.kfl.no og se på det i alle fall?"

Barnekjær og glad i mygg, kontaktet jeg dem og dro opp for å kikke på serveren.

Jeg forsto forklaringen som fulgte, jeg har tidligere erfart det samme. 3 disker i raid 5 som så hadde krasjet og det gikk ikke å bygge det opp igjen ved å sette inn en ny disk (3 disker gir 99,99% sikkerhet, velg 4 i stedet). Etter noen spede forsøk på gjenoppretting, tok jeg like godt serveren med meg hjem.

Kanari-fansens server sendt avgårde med en ukjent person. Ja her måtte desperasjonen være stor!

Jeg skal spare dere for alle tekniske detaljer, for dette er ikke skolebok-IT. Det jeg kan fortelle er at jeg den neste uken forgjeves forsøkte alle tenkelige verktøy og metoder for å få tatt en kopi av raidet, men det stoppet på 4% uansett.

Lørdag 16. mars var frustrasjonen solid… Om kvelden tok jeg meg derfor et par Single Malt for å få litt frostveske til å klare hjernen. Som et unntak til regelen fungerte det denne gangen. For noen år siden hadde jeg konvertert noen rutiner til PC for eget bruk... Kunne jeg bruke de tro?

Etter en mail om kvelden fikk jeg følgende svar fra Lasse (Red. tror det er Lasse Vangen): ’Kjør på den måten du mener er den beste.’ - Ingen dårlig tillitserklæring det der, så jeg skred til verket…

Justere rutiner og kompilere, lage en Windows PE disk og kjør… ’forventet gjenstående tidsforbruk’ 26:43:13 (Gjeeeeesp!). Søndag natt var det inn med den externe 2TB for å få kopifilen inn til mitt eget raid… Det tok ytterligere 9 timer for kopieringen (1TB stor) skulle være ferdig. Men diskkopien feilet! Jeg ble nødt til å sjekke programmet mitt og justere mer… Mye mer! Gjenta prosessen over og søke etter vmdk-filer i 1TB-filen, søke, søke. En uinteressant vmdk fil tilhørende en annen virtuell server. Ellers er det tomt - INGEN TING! Hmm, kanskje på tide å tenke annerledes, konvertere til fordums IT-frik?

Tordag 21. mars tidlig morgen, jeg er i zombielignende tilstand og sender mail til KFL om at det begynner å bli vanskelig å holde pusten for et positivt resultat. Jeg søker manuelt etter filsystem i filsystem i filsystem, og noterer alle startadresser jeg finner på alle partisjonsmarkører. Setter igang en rutine for å automatisk søke videre fra startadressene og drar på jobb.

Hjemme for lunsj og monterte noen av råfilene som var laget og kikket inn. Ikke noe på de to første… EUREKA! På den tredje dukket det opp en kfl.no mappe med betydelig innhold som bare finnes i Kfl.vmdk-filen som utgjør den virituelle VMWare serveren. Sendte avgårde en mail og fikk positiv respons :-D

Noe senere leverte jeg fra meg disken som jeg ikke på tidspunktet visste om inneholdt en full backup (jeg hadde bare, i latskapens navn, lagret ned det jeg eller rutinene fant uten tanker for annet enn maksimal datagjenvinning)

Så for å konkludere mine tanker: Er det umulige mulig? Nei! - Er det mulig å ’blø for laget’ uten å være interessert? Absolutt!
Innstillinga må bare være rett!!! :-D

(Red. har nå lest innlegget 6-7 ganger, og forstår stadig ikke et kvekk. Dette til info. Føl deg på ingen måte som en annenrangs borger dersom du er i samme båt....)

Dagens ledetråd på spilleren hvis identitet kan skaffe DEG et sesongkort på Åråsen i 2014: Spilleren fikk landskamper for Norge mens han spilte for LSK, og scoret også mål for landslaget i løpet av perioden han var LSK-spiller.

[holmiz]

Skal vi fram til selveste Jan Ove Pedersen?

[Patrick]

Skal vi fram til selveste Jan Ove Pedersen?

Her røpes ingenting, og vi minner om at ALLE svar skal sendes inn på julekonk(a)kanari-fansen.no

Og husk - kun lov å svare en gang

Patrick

[_Jonern]

Kommer aldri til å glemme Kjetil Nilsens scoring. Kom vel et godt stykke på overtid, og minst akkurat på det tidspunktet hvor apeberget sang "vi taper aldri". Sto bak målet den gangen (eller satt øverst på rekkverket), hoppa ned på grusen og jubla som en villmann på 3-2.

[holmiz]

Kommer aldri til å glemme Kjetil Nilsens scoring. Kom vel et godt stykke på overtid, og minst akkurat på det tidspunktet hvor apeberget sang "vi taper aldri". Sto bak målet den gangen (eller satt øverst på rekkverket), hoppa ned på grusen og jubla som en villmann på 3-2.

Husker den matchen som om det var i går! Stod sammen med en kompis som (den gangen) hadde mye bedre kjennskap til LSK enn meg.'"Kjetil Nilsen ass! Nei faen vent, skåra han????!!? Jaaaaaaaaaaaaaaaaaa!

Etterfulgt av en stor bamseklem og den gode følelsen av å ha knust søpla på overtid. Husker jeg riktig så utlikna søpla med et perlemål fra Viljugrein rett før full tid, kan det stemme?

Tok meg selv i å tenke at "jaja, uavgjort er helt greit når de utlikner på den måten.":

[Uwes disippel]

Etterfulgt av en stor bamseklem og den gode følelsen av å ha knust søpla på overtid. Husker jeg riktig så utlikna søpla med et perlemål fra Viljugrein rett før full tid, kan det stemme?

Var ikke det 0-1 målet etter noen få sekunder?

[flisbyen]

Kjetil Nilsen, matchvinner med sin 3-2-scoring etter et vanvittig raid fra Diallo på vår venstreside. Målet kom selvsagt når vi spilte hjemover i andre omgang.

[_Jonern]

Kaasa scora etter 11-12 sekunder. Vi snudde til 2-1 før Viljugrein banka inn 2-2 på volley etter 80 min ca. Tror det var sånn

[Macho-Morten]

#7 – Fugla på tur til Balkan i Champions League !!!

Av Arild Myklebust
Etter at LSK neste gikk konkurs i årsskiftet 98/99 var det en nesten absurd følelse å tenke på at vi skulle ut i CL-kvalik sommeren 2002. Sesongen 2001 ble jo en gedigen opptur på alle måter, med en knallsterk 2.plass bak trøndera. På grunn av Molde og RBKs gode sesonger i Europa hadde Norge 2 plasser i CL-kvaliken sesongen 2002. Sesongen 2002 ble tidlig en stor skuffelse, blant annet var Clayton Zane en stor skuffelse i forhold til året før. Juni måned var helt horribel med fem strake tap mot Stabæk, Sogndal, Brann, Odd og Viking. På sistnevnte kamp ble tradisjonen med å synge Jahn Teigens «Optimist » på fuglakamper født. I Stavanger fikk uttrykket «white men cant dance» en ny betydning. På puben så vi nemlig vm-finalen mellom Brasil og Tyskland. Etter et Brasil vant var tre, fire kanaris på scenen på puben sammen med en haug av foxy brassedamer. 10-0 til Brasil på utseende og dansestil. Den bedritne junimåneden førte til at LSK gikk hektisk ut på overgangsmarkedet. Vi fikk til slutt tak i gode, gamle Gunnar Halle, islendingen Rikhardur Dadason og tyskeren Uwe Røsler. Mange var litt skeptiske, lite skulle vi vite at sistnevnte skulle bli en av våre største helter gjennom tidene. Til slutt kom trekninga og vi fikk det ukjente bosniske mesterlaget Zeljeznicar. Zeljeznicar,populært kalt Zeljo, var og er hjemmehørende i Sarajevo. Denne byen var jo selve episenteret for krigen i det gamle Jugoslavia fra 1992-95. I 2002 var det fortsatt en internasjonal styrke som bestemte luftrommet over byen, i tillegg var ikke Norwegian m.fl i gang med sine billigturer. Derfor ble det en nøtt hvordan vi skulle komme oss dit. Det ble en masse fram og tilbake i ekte norsk fotballklubbstil, men til slutt ble det en avtale med Sabra reiser som ordna fly og hotell for oss i KFL. Laget hadde chartra et eget fly.

Først var det imidlertid hjemmekamp på Åråsen. Euforien fra suksessåret 2001 hadde lagt seg litt så det ble ikke akkurat rush til billettlukene. KFL skulle stå på felt c, som den gangen var et rent sittefelt. Bosniera skulle stå ytterst på nye hovedtribunen. På Martins før kampen var det mange bosniere fra Skandinavia på plass. Mye slivovitsj som ble smugla inn på puben den dagen. Kampen ble ikke mye å skryte av. En tett og jevn affære endte med 0-1 tap for Fugla. Uka imellom kampene var fylt med reisefeber for oss som skulle nedover. Tidlig på morran var 16 kanaris på plass på Gardermoen. Som de ekte norske klovnene vi er dro et par stykker til med tequiladrekking på dassen, mens resten tok det litt roligere. Etter en kort mellomlanding i Munchen var det tid for fly til Bosnias hovedstad. Sarajevo er en vakker by i utgangspunktet. En i reisefølget kommenterte hvor mye landskapet kunne minne om enkelte deler av Norge, spesielt dalfører som Gudbrandsdalen. Så fort vi kjørte ut fra flyplassen skjønte vi fort at det ikke var Ringebu vi hadde kommet til. Delen mellom flyplassen og sentrum ble under krigen kalt «sniper alley» på grunn av de utallige snikskyttera i området. Ved siden av veien ser vi hus etter hus fulle av skuddsår, enkelte bare med grunnmuren igjen. Sjåføren var en blanding av Petter Solberg i Monaco grand prix og Martin Scancke på Lyngåsbanen, fartsgrenser har dårlige kår på Balkan. Etter å ha installert oss på et ok hotell var det ingen tid å miste siden det var kampdag. Hotellet lå i den delen byen som kampstadionet lå, så vi dro bort mot Koševo stadion. Da kom krigen nærme. På to gravlunder rett ved stadionet lå en enorm mengde med hvite kors. Veldig mange av dem hadde 1992 som dødsåret. For noen syke kontraster. En helt forferdelig krig mot den glitrende pengemaskinen Champions League som lå ganske nærme for begge laga. Nei, nå måtte vi ha en øl eller fem. Rett ved stadion lå ei lokal kro med det klingende navnet SBM. Kroa hadde et interiør som så ut som det var skapt av en tsjekker på LSD-rus i 1968, maten hadde fått Eivind Hellstrøm til å bli innlagt på Dikemark og dassen var på nivå med en dass i slumstrøkene i Calcutta. Med andre ord: Suverent ! Engelskkunnskapene på Balkan er dårlige og det var stor forvirring blant oss om vi skulle bruke lokal valuta eller euro. EN kompis av meg bestilte en øl og betalte med en lokal valuta, noe som kom på 3-4 kroner. Jeg betalte med en 10-euroseddel, noe som fikk betjeningen til å steile. Etter en hektisk bosnisk prat fikk jeg ikke tilbake noe penger, så min øl kom på 80 norske kroner. Dårlig deal for meg, en månedslønn eller noe for dama på kroa.

Nå nærma det seg kampstart og nå ville vi mot sentrum. Sarajevo har et vakkert sentrum som i enkelte deler kan minne mye om Praha, Budapest og andre mellomeuropeiske storbyer. Byen har alltid vært kjent som en utadvendt smeltedigel av folk, og før krigen var det stort samkvem mellom kristne, muslimer og jøder. Allikevel var vi jo litt spente på hvordan vi ville bli mottatt, en befolkning som har en fæl krig så nærme kan jo ha litt av vært å by på. Den bekymringa kunne vi bare drite i, byen skulle få en spesiell plass i hjertet vårt. Enkelte steder har bare en spesiell sjel og atmosfære som bergtar deg på en positiv måte. Sarajevo er sånn. Først ut i lysløypa var et rolig sted der vi fikk noe å spise, mens en god del «pivo» gled ned i kjeften. Alle i følget var samla, ikke noe piss med at folk skulle sitte på hotellrommet med en vodka battery. Ferden gikk til en uterestaurant i sentrum der mange av de andre gjestene kunne engelsk. Samtalene gikk om krigen, Tito, gamle Jugoslavia, dagens kamp og rivaliseringa mellom Zeljo og FK Sarajevo. Byen har jo to topplag som er ganske like store. Koševo-stadionet var FK Sarajevos hjemmebane, men som Zeljo brukte i kvaliken til CL. Zeljo hadde sitt eget stadion i bydelen Grbavica. Kampen nærma seg med stormskritt og vi tok noen jallataxier opp til stadion. Bosnisk folkemusikk på full guffe, fuglaskjerf ut av vinduet og masse hoiing fra lokale bosniere. O, kjære frihetsfølelse. Nok en gang var det den lokale kro SBM som var stedet og nå var det smekkfullt overalt. Vi var velkommen inn og her var det som på en norsk bygdefest. 16 nisser fra Norge utgjorde vel ikke akkurat noen trussel, så vi var vel som noen maskoter. En drøy halvtime før kampen smalt vi inn på Kosovo stadion. Det var et klassisk gammalt øst-europeisk stadion med slake tribuner uten tak og løpebaner. Utsikten fra der vi sto nede i svingen var ræva. Det var derimot ikke Zeljo-fansen. De kalte, og kaller seg, «THE MANIACS » og har alltid vært kjent for bra synging og støtte til laget. De må ha vært en 7-8000 i svingen og det var full synging, koordinering med flagg og hender og mentalitet før, under og etter kampen. Sykt bra fans !Kampen starta og var en trist affære på alle måter. Bosniera scora en gang og holdt tett resten av kampen. Vi i svingen var på et meget høyt nivå alkoholmessig, i tillegg hadde en del begynt å få romling i magan. Dassen på stadion var et kapittel for seg sjøl. Totalt mørke blanda med dass rett i gølvet. En kanari sleit noe voldsomt med magan, så han tok sats og satte seg i » hockeyposisjon » mens det overflødige forlot kroppen. Et lekkert syn for guder, heldigvis var det ingen som så det. Gleden hos bosniera var intens, å gå langt i cl-kvaliken kun 7 år etter krigen var STORT for dem. Enkelte litt ugne personer stilte seg også bak oss utover i andre omgang, så jeg lurer litt på hva som hadde skjedd hvis Fugla hadde vinni ? Men i seiersrusen til Zeljofloket var vi fortsatt de glade nissene fra Nordpolen. Så var det bankett på Grand Hotell, et av byens bedre hoteller. Spillera og oss fikk en god middag, mens Arne Erlandsen holdt en tale for alle. Et par senior-kanaris roa ned etter dette, mens mange av oss tok turen til byen.Nå var vi nesten litt utkjørt på drikke og opplevelser, men runde på byen fikk vi tid til. Dramatikken starta neste morra. På forhånd hadde vi pressa fram at vi skulle ha en reiseleder med oss som kunne ordne opp i problemer. Dette skulle vise seg å være vel anvendte penger. Den bosniske dama på hotellet var illsint fordi hun mente vi ikke hadde betalt hotellet. Etter trusler om fengsel m.m, blanda med et mildt sagt livlig kroppsspråk, fikk vi til slutt tak i Gjermund på Sabra reiser. Telefoner m.m gikk varme et par timer før ting gikk i orden. Mange av oss andre var på «andredagsfylla», som ikke akkurat blir kjedeligere i utlandet. Litt sightseeing før flyplassen, Der var det litt rot med passet til en kanarifan, men det ordna seg. Mellomlandinga i Zurich var av det lange slaget, så godtonen fra Bosnia holdt seg. Ved gaten traff vi av alle Lasse Kjus, som ble tiltalt som «jævla alpinrasshøl » av en animert fugl. Så Lasse, 11 år etter : Unnskyld!

En håndfull oppgitte flyvertinner seinere ( les : allsang på lady in red «) landa vi på Gardermoen. Fulle av minner fra den tidas kanskje mest spesielle land å besøke. Ja, vi hadde ryki ut av Champions league, men det var egentlig jævlig fortjent. I tillegg hadde vi sett hvor sjukt mye det betydde for bosniera å gå videre, da blir ting satt litt i sammenheng, spesielt med krigen kun sju små år unna. Kommer vi til kvaliken i Champions League igjen ? Jeg veit da faen, det jeg veit er at kamper og turer i utlandet er sinnssykt moro. Kun 3-4 år seinere skulle vi jo oppleve den elleville moroa i Royal league. Sarajevo, vi vil alltid huske deg !!!


Dagens ledetråd på den tidligere LSK-spilleren:
Spilleren har vært profesjonell fotballspiller også i utlandet

[cetor]

Fantastisk lesning!!!

[SAEDbeger]

Bilder!!(?)

[Totti21]

Jeg er så utrolig glad for at jeg var en av de 16 nissene fra Norge som fikk oppleve LSK i Sarajevo. Herlig lesning fra Mykle som vekker gode minner fra turen.
"Alle" sparte pengene til LSK skulle spille neste runde i kvalifiseringen mot Newcastle, men de av oss som tok turen til Sarajevo angrer nok ikke på at man tok første muligheten som kom.

Hvis det er noen som sitter på bilder fra turen, så hadde det vært helt fantastisk å se.

[Serbern]

Ikke Kosovo stadion, men Koševo, med E. Leses Koshevo. Ellers fantastisk lesning!

[FUGlinho]

Ikke Kosovo stadion, men Koševo, med E. Leses Koshevo. Ellers fantastisk lesning!

Du skal alltid ødelegge du!

[Macho-Morten]

Jeg endra stadionnavnet i innlegget på forumet, men tipper det alltid kommer til å stå "Kosovo stadion" på forsia

For øvrig en fet by. Var der i sommer, og la merke til mye av det samme som står i brevet - skjønt mye har utvikla seg på 11 år.

[Serbern]

Du skal alltid ødelegge du!

Rett skal være rett Nils Johan...

[Håkon Henriksen]

Buggelenderluke #8 - SPILLERVURDERING 2013 // Forsvar


Av Nordman Vredestein

I en periode i løpet av sesongen vi har vært igjennom var det slikt at antall baklengsmål blei bestemt av hvorvidt Frode Kippe spilte eller ikke. Tidvis var det bra defensivt, og vi var vanskelige å score på på annet enn langskudd. Det er en gammel tralt, sånn har det vært lenge. Det er kanskje der jeg mener vi er på vårt aller dårligste defensivt; Press på ballfører rundt 20-25 meter. Nok om det, herunder følger vurderingen av de som i hovedsak besitter en plass i backrekka når de ikler seg gult og svart:



Fredrik Olof Esaias Stoor Siekkinen

23 kamper ble det på den tidligere englandsproffen i seriespill for LSK sesongen 2013, de aller fleste av de som høyreback. Nesten 2000 spilte minutter tilsier at Stoor er en av Haglund sine aller mest betrodde brikker, og sesong to i LSK skulle være sesongen da svensken skulle finne frem til gamle høyder fra tiden i Rosenborg.

Stoor er en utpreget offensiv back som liker å angripe, noe også spillesystemet i LSK motiverer til. Backene får lov å gå til offensivt, og Stoor har vært flink til å komme høyt i banen ofte. Dog har det sjelden eller aldri blitt noe ut av det, og Stoor har levert 0 målpoeng for året. Defensivt ser det ikke alltid helt stabilt ut heller, det har tidvis sett for lett ut og komme rundt på siden hans. Alt i alt har det vært en sesong under det som er forventet av en såpass merittert spiller, og et unisont publikum på Åråsen har tidvis latt ham høre hva man mener.

Kontrakten til Stoor er ute, og han vil ikke få tilbud om et forlenget opphold i LSK. Det er en helt korrekt vurdering utifra hva Stoor har prestert, med tanke på CV og hva det ville kostet og beholde ham har prestasjonene vært for dårlige for å forsvare en forlengelse. Stoor kan dog slå til voldsomt i sin neste klubb, han har utvilsomt potensialet til det.

Karakter: 2/6


Anders Østli

2700 minutter. 30 kamper. Ever present. Det er sinnssyke tall, og nesten uhørt for en utespiller. Med det Haglund sin aller mest betrodde i 2013, og det muligens med rette. Gir alltid hundre prosent, og er en ekte klubbspiller. Alltid topp innsats, alltid blant de mest skuffa ved tap, alltid en av de gladeste ved seier. Sånt blir man en publikumshelt av.

Spillemessig har Østli levert stabilt, akkurat som tallene for øvrig. Et par blemmer har det blitt, men med et unntak har han ryddet opp i dem selv. Statistisk sett en meget god hodespiller, og er en viktig mann også på offensive dødballer. Scoret også mot VIF borte, noe som selvsagt gir ekstra godt betalt blant fansen. Utviklet gjennom året et meget godt samarbeid med Kippe, og holdt sterke spillere som Høibråten og Ødegaard ute av laget så lenge de begge var disponible.

Østli er kanskje ikke den man legger mest merke til, og det kan faktisk for en forsvarsspiller være et tegn på kvalitet. Sammen med Kippe har han dannet et partnerskap som når de begge har vært skadefrie i lengre perioder har gitt resultater. Får hardere konkurranse neste år, men Østli er sikkert innstilt på å gjøre seg til en like viktig aktør i 2014.

Karakter: 4/6


Frode Kippe

Kapteinen har vært involvert mye i år, og har til tross for sin aldrende kropp antakelig aldri vært bedre trent. Er en bauta for LSK, og har gjennom en årrekke nå befestet sin posisjon som en av Tippeligaens aller beste stoppere

Sesongen har vært meget god for Kippe, som er den med høyest snitt av LSK-spillerne på børsene til altomfotball og RB, og ble nummer to på VG sin etter PVM. Det er med rette, for Kippe har levert til laud og vel så det ved enhver anledning denne sesongen. Kippe er ledergestalten bak der, og er en viktig mann for laget med sin rutine og krigerske innstillin. Lite ute også, og det er et kvalitetstegn at en 35-åring ikke er mer skada enn hva han er. Matchvinner borte mot Molde på vårsesongen, og supplerte med en goal hjemme mot Hønefoss uten at det ga noen poeng i banken.

Kippe går på en ny sesong antakeligvis med det i hodet at han fortsatt holder mål og vel så det. Skal bli vanskelig å holde ute av laget, for stabiliteten er en av hans aller største styrker. Når han i tillegg er stabilt god skal alle og enhver overgå seg selv for å plassere Kippe på benken i 2014.

Karakter: 5/6


Stian Ringstad

Ringstad er blitt en publikumshelt på Åråsen, og når raidene sitter oppover venstresiden er det få i landet som er i nærheten av ham hva gjelder driv og ferdigheter. En moderne venstreback med gode basisferdigheter, stor fart og stor motor som gleder publikum med gode prestasjoner.

2013 har vært kontrastenes år for gutten, alt fra god oppkjøring via dødsfall i familien til å bli nevnt som høyaktuell for landslaget. Måten det er blitt tacklet på er lite annet enn imponerende for en såpass ung gutt som det Stian er, og akkurat det borger for at pila vil fortsette å peke oppover i fremtiden. De offensive bidragene, samt samarbeidet som etterhvert vokste frem mellom ham og Fofana på venstresiden var blant årets aller mest gledelige poenger, og ingenting tyder på at han skal stagnere eller slippe opp nå.

Ringstad er blitt vårt kanskje fremste salgsobjekt, og det er bare for alle LSK-supportere og holde pusten med tanke på hans videre fremtid i LSK. Dersom han skal forsvinne BØR det ligge et alvorlig bud på bordet fra en klubb som kan gi Stian spilletid, og se et sånt talent visne bort på benken i Østerrike ville vært en tragedie. Inntil videre får vi håpe Stian fortsetter utviklingen sin, og fortsetter og underholde publikum på Åråsen med sitt gode spill på venstresiden.

Karakter: 5/6


Isak Scheel

He came, he saw, he conquered... Vel, ikke akkurat. Sesongen til Scheel har som hele LSK-oppholdet for øvrig vært langt under hva man kunne forvente. Ikke at han har fått sjansen så ofte, men for oss som ikke kjenner alt som skjer på innsiden av klubben så må man bare anta at det er en grunn til det.

Fire kamper ble det for året, og for å ha litt sympati i den tunge stunden; Det har sett ut til at selvtilliten har vært totalt fraværende. Skuldrene har vært så høye at han blei sår på øra, faktisk. Kanskje ikke så rart all den tid han etter sigende fikk beskjed allerede før sesongen at han ikke var ønsket med videre, og når han først fikk sjansen ordentlig endte det med 7 baklengs på Color Line. Det er klart at da blir det tøft. Når sant skal sies var bortekampen mot Odd og hjemmekampen mot Sogndal de to andre startene, og i begge tilfeller klarte han seg faktisk bra, så fullstendig krise har det på ingen måte vært.

Har aldri vunnet fansen på Åråsen, og har nå fått forlate klubben. Skal ha kred for at han tok et lønnskutt halvveis og startet studier, det er ikke alle som har gjort det. Det er synd at ting endte som de gjorde, og jeg personlig håper Scheel reiser seg og finner en klubb hvor han finner seg ordentlig til rette og får spille. Dog vanskelig å gi en spesielt god karakter av den grunn..

Karakter: 2/6


Magnar Ødegaard

Utlånt fra Molde fra sommeren av, etter å ha fått alt for lite spilletid etter sin egen smak. Valgte derfor å gå til LSK hvor utsiktene for førstelagsspill så lysere ut, samt at gutten helt sikkert ville tilbake til østlandet også. At folk gidder å bo i Molde skjønner jeg ikke.

Det blei ikke noe mer spilletid her, det blei faktisk med en kamp, og det som innbytter etter at Kippe blei utvist i hjemmekampen mot Odd. Dett var dett, faktisk, og til tross for at han mer eller mindre ble matchvinner i den kampen endte han 2013 med fattige 56 minutter for LSK, men la det være sagt at det var 56 gode minutter.

Valgte allikevel altså uansett å fortsette i klubben, og er nå en del av laget i hele 2014. Får et bedre utgangspunkt all den tid han også får en hel vintersesong til å spille seg inn på, og sikter seg garantert inn på å etablere seg i elleveren neste år. Vurderes med karakteren utifra den ene kampen han faktisk spilte, og da gjorde han seg jo ikke akkurat bort.

Karakter: 3/6


Simen Nordermoen

Fjellhammergutten fikk et minutt i kampen på Color Line, og debuterte dermed med 1-7 i sekken. Sikkert et noget spesielt minne, det! Fortsatt ung og lovende, så det holder, og dette er en mann for framtiden.

Stoor er borte, og dermed står høyrebackplassen ledig. Det later til at klubben har tro på Simen, og han skal visstnok få sjansen i vinter til å spille seg inn. Gitt at han er den eneste naturlige høyrebacken i stallen så bør mulighetene være tilstede, men han må regne med konkurranse fra Knudtzon, Ødegaard og Gabrielsen gitt at stallen er som den er når vi skriver mars 2014.

Ett lite minutt, altså, og det skal det altså vurderes utifra. Jeg kan dog ikke huske at Nordermoen kom inn og gjorde seg bort, og jeg skulle mene at Simen derfor leverte helt på pari.

Karakter: 3/6


Marius Høibråten

Ja.. Hva skal man si her da? Fetsokningen er altså den i Tippeligaen med mest spilletid i sin aldersgruppe, fordelt på 10 kamper og 880 minutter. Det er ganske solid for å være 18 år, uansett åssen man vender og vrir på det. Men nok var det ikke, og nå har han gått. Til Godset.

Høibråten er utvilsomt et stort talent, og har offensive egenskaper som stopper få matcher i hans aldersgruppe. Kanskje er det få i hele Tippeligaen som matcher ham der, og med unntak av litt lav toppfart så er det få svakheter. Har bevist i år at han er en framtidig toppspiller, og det er sånn sett synd at han forsvinner. Har hatt flere gode kamper, og har vært en ressurs når han har spilt.

Nå forsvinner han til Godset, og det er hans valg. Er tross alt frivillig hvem man velger å ha et arbeidsforhold til, og selv om jeg stiller spørsmålstegn rundt hvor mye mer han får spille der, så skal jeg på ingen måte påberope meg å vite noe som helst om hva Deila har for planer på Høibråten sine vegne. En ting er i alle fall sikkert – har du ikke lyst å spille for LSK så vil fansen heller ikke ha deg her. Så enkelt er det. Så med det i bakhodet: Good Riddance.

Karakter: 3/6



Dagens hint på den hemmelige spiller:
Spilleren har representert Norge også på aldersbestemte landslag, dog ikke mens han spilte for LSK

[Håkon Henriksen]

Buggelenderluke #9 - Kanarifugler og sigøynere

Av Ivailo Kirov

Kryptisk og merkelig overskrift, synes du ikke? Er du redd for hva som kommer videre i artikkelen? Det var jeg også. Dette er historien om da jeg var bortesupporter på derby i Bulgaria.

For noen år siden flyttet Angel og familien hans fra Bulgarias nest største by, Plovdiv, til Norge. Laget hans var Botev, hjemlandets kanarifugler i svart og gult. Av denne, og kun denne, grunn opprettet han en bruker på KFL-forumet og fortalte at vi måtte kjøre integrering. Det er noe vi kan, og for et drøyt år siden befant jeg meg plutselig i leiligheten til søstra hans i Plovdiv.

Botev, som ifølge Angel, familien og alle vennene hans er det vakreste som finnes, skulle møte byrival Lokomotiv, som ifølge de samme folkene er det skitneste i verden. Og når de sier skitne, mener de skitne. Øst-Europa er som mange vet grumsete brunskjorteholdningers flaggskip i disse dager, og det var, om ikke overraskende, så i hvert fall temmelig ubehagelig hvordan de omtalte motstanderne (og andre de ikke likte, som sine osmanske naboer i øst).

Jeg var noenlunde forberedt på dette på forhånd, så jeg la ubehaget over hakekorsgraffiti i gatene til side og tok turen for den kulturopplevelsen det var. Og kultur har Plovdiv i massevis. Byen skal være den lengst kontinuerlig bebodde i Europa, med spor som strekker hele 6000 år tilbake i tid. Den er Bulgarias nest største by med ca. 350 000 innbyggere og huser to forholdsvis gode fotballag med meget god støtte. Det vil si, ifølge Botev-supporterne er det bare de som er gode mens Lokomotiv er dritt, men jeg har sett begge live og kan si at det er en sannhet med modifikasjoner.

Første dag gikk med til sightseeing, og med 20 grader i november fantes det verre ting enn å utforske den vakre gamlebyen med romersk amfiteater og fanden hans oldemor. En annen ting verdt å nevne, er at Plovdiv har de fineste damene jeg har sett noe sted i verden. Ikke bare var det ufattelig mange godbiter, men nivået på dem var skyhøyt! En fjern, fjern kontrast fra de pansrede kulestøterne vi ser på Bislett stadion årlig. Vi hadde det med andre ord hyggelig både i sola og varmegradene, men også i dunkle utelivslokaler på kveldstid.

Kampdag. Kvelden før hadde vi møtt Angels kompis' søsters forlovede, selveste capoen, og han hadde invitert oss på marsj fra Botevs stadion til det «møkkete sigøynerstadionet» til hjemmelaget Lokomotiv. Jeg var inne på Anders Lange-holdningene til mange østeuropeere tidligere, og dere har sikkert nå forstått hvorfor overskrifta er som den er. Hoved-disseropet Botev-supporterne hadde mot byrivalen var nemlig «sigøynere». Det var ropet, kun taktfaste gjentakelser av «sigøynere, sigøynere» med store smil om munnen. Angel kunne dog fortelle meg at det slett ikke lå noe rasistisk bak det: «De har egentlig ikke noen flere sigøynere i sine rekker enn vi har. Vi har kanskje flere, faktisk. Men de stjeler og rømmer og er kriminelle, så betegnelsen passer dem mye bedre.» Kanskje ikke helt ordrett, men det var kjernen i det. En klar pekepinn på en enda klarere kulturforskjell mellom meg og de andre i derbymarsjen.

Marsjen, ja! Politiet hadde visstnok gått ut med at hvis du var Botev og skulle på kampen, måtte du delta i marsjen for å komme til stadion. Selvfølgelig sinnssykt bra for oppmøtet, og det må da være voldsomt til favorisering sier du? Faktisk ble det fort tydelig at det utelukkende var sikkerhetshensyn som lå til grunne – snuten hadde nemlig sperret av halve byen, og sto mann- og kjøretøysterke på ethvert kryss mellom Botevs og Lokomotivs stadioner. Hvis jeg husker riktig, var det ca. 1500 bortefans som tok turen, og det var uhorvelig mye brøling og pyro i gatene på den rundt 30 minutter lange turen. Egentlig er det langt kortere, men halve byen var off limits for å holde oss langt unna potensielle sammenstøt.

Inne på stadion. ØSTBLOKK. Løpebaner finnes rundt banen, men de består av sprukket betong. Kun en liten del av hovedtribunen har tak. Tribunen vår, bak mål, består også av sprukket betong. Det driter alle i. Vi fullstapper den og alle unntatt meg roper på sigøynere. Gul røyk, masse flagg og bannere, jævlig mye synging. Noen kjente og noen totalt ukjente tribuneslagere. Det mest spesielle er dog at det fra tid til annen dukker opp hvite og svarte Lokomotiv-produkter som settes fyr på. I flere land i Øst-Europa regnes det nemlig som kultur å slå ned motstandersupportere året rundt og ta effektene deres, nettopp for dette formålet. Spesielt én brennende, hvit t-skjorte er de stolte av i dag. Den skal være tatt fra en av lederne til Lokomotiv-fansen.

Hjemmelaget, som skulle være ubrukelig ifølge mine hypersubjektive forhåndsrapporter, tar en tidlig ledelse. Hjemmefansen, som også skulle være ræv, eksploderer. Fy faen for et brøl, tenker jeg og blir spesielt imponert siden de ikke har tak eller antydning til vegg. Folk rundt meg murrer, men kjører på i beste kanari-stil. Og de får belønning. En tenåring ved navn Todor Nedelev utligner og bestemmer seg like gjerne for å bli helt, så han scorer et til. Botev opp i 2-1. Folk rundt meg har slutta å murre, og nå hagler kjærlighetserklæringer både mot meg og laget. Stor stemning!

Så utligner Lokomotiv. Noen røde kort har det også blitt. Det er derby, det er kaos, det er søndag ettermiddag i Plovdiv. 2-2. Nedelev, helten med to mål, bestemmer seg for å ta steget opp til superhelt. Et kjempelangskudd rett i kryss...stanga! Faen! Et vilt tverrliggerskudd som kunne sikret ham hattrick og statue på Hristo Botev stadion. Kampen ender uavgjort. Folk er halvveis fornøyd, men forbanna likevel. Noen prøver å hoppe over gjerdet og ta hjemmefansen. Snuten hindrer dem. Vi prøver å komme oss til helvete vekk før noen får det til og slusene åpner seg...

Lokomotiv Plovdiv vs. Botev Plovdiv låter kanskje ikke glamorøst, og det er det heller ikke. Men livet rundt er bedre enn det meste du finner i vest, byen er nydelig og damene enda bedre. Vi var ute på byen tre kvelder, og jeg brukte ca. 400 kroner totalt i lommepenger. Det er med andre ord dustebillig. Overraskende mange snakker (relativt dårlig) engelsk, og laget som ikke er sigøynere er kanarifugler. Ta deg en tur og sjekk det ut en gang!

Dagens hint på den hemmelige spilleren:
Spilleren har kun spilt under en hovedtrener mens han var i LSK