Buggelenderen

[Stray Cat]

Fankern!! Der røyk ALLE mine kandidater. Hva er det jeg ikke har fått med meg på veien?

[Rune]

Fankern!! Der røyk ALLE mine kandidater. Hva er det jeg ikke har fått med meg på veien?

Tror jeg vet hvem det er, jeg.

[Stray Cat]

Tror jeg vet hvem det er, jeg.

Det var likevel en som ikke røyk ut, så kanskje vet jeg det også :-)

[Håkon Henriksen]

Buggelenderluke #10 - Myte eller sannhet?


Av Nordman Vredestein

Vi har hørt det i hele år… Bruk av unge spillere. Nøkkelspillere som kommer rett fra ungdomsskolen. Talentutvikling i sentrum, med stort innslag av lokal forankring i bunnen av det hele. Innovativ fotball, og nesten en sensasjonell seier i Tippeligaen tatt det i betraktning at knapt en spiller på laget er tørr bak øra. Temaet er selvsagt årets seriemester Strømsgodset.

Godset, altså. Fra Drammen. Byen utafor Oslo som tidligere har vært mest kjent for råning og Jonas Fjeld sine vakre viser har nå fått hele fotballnorges blikk på seg som et mønsterbruk hva gjelder de ovennevnte superlativer. Det er opplest og vedtatt at Godset er best på alt. Enkelt og greit.

OptaNor på Twitter forteller at Godset har flest vellykkede pasninger denne sesongen, de har høyest gjennomsnittlig ballbesittelse og flest andel avslutninger på mål av skuddene sine. VG sin statistikk forteller at Godset har høyest effektivitet på sjansene sine, og at de de er nest best i ligaen på å avverge sjanser imot. De har samtidig skapt flest målsjanser, og scoret flest mål, samtidig som de har sluppet inn nest færrest. Best i begge ender og dominerende i banespillet. Sånt blir det seriegull av.

Jeg er glad i statistikk og harde fakta. Det er ubestridt tallmateriale som ofte slår myter tilbake.

Det er nettopp mytene jeg ikke er så spesielt begeistra for...

*Strømsgodset er foregangsfigur angående bruk av unge spillere, det er unggutta til Godset som besørger deres suksess. Godset er best på egenutvikling og foredling av lokalt talent*

Den ovenstående påstanden er blitt en sannhet i løpet av året. Uansett hvilket medium du foretrekker for å få info om Tippeligaen; denne påstanden eller noe i nærheten av den, har du garantert fått med deg. Antakelig så mange ganger at du nå har kjøpt den også. Sier seg jo sjøl, alle er enige. Det er nemlig sånn det er; når noe blir sagt nok ganger, så er det en sannhet. Da hjelper det lite å argumentere i mot.

Unntatt med fakta.

Unge spillere:

I seriekampen i PL mellom Manchester United og Arsenal i november hadde begge lag en snittalder under 27 år. Dette var en toppkamp, og det er vanskelig å forestille seg at enten Wenger eller Moyes stilte noe annet enn sin beste ellever. I Godset sin startellever i siste serierunde mot Haugesund mønstret trener Ronny Deila en startellever på nøyaktig 27 år i snitt, altså eldre enn begge lagene i ovennevnte kamp i det som av de aller fleste omtales som verdens tøffeste liga. Det er altså ikke revolusjonerende ungt det Godset kommer med, det er mer normalt antakelig, og sikkert som de fleste andre. Og for å ta Ajax for eksempel, klubben som er viden kjent for sin talentutvikling, og det med meget god grunn; I CL mot Celtic hjemme mønstret de en startellever med en snittalder på 22,5 år, hvor nest eldstemann på laget var 24. De spiller i Champions League med denne snittalderen mens enkelte i Norge fortsatt snakker om spillere som Vilsvik som et kjempetalent. Vilsvik er 25 år gammel.

Det blir rett og slett for dumt.

Dersom man tar de 10 mest benyttede spillerne i Godset, så er følgende fakta:
• Adam Larsen Kwarasey, 2700 minutter, 25 år
• Stefan Johansen, 2422 minutter, 22 år
• Øyvind Storflor, 2337 minutter, 33 år
• Kim Andre Madsen, 2329minutter, 24 år
• Jørgen Horn, 2283 minutter, 26 år
• Lars-Christopher Vilsvik, 2275 minutter, 25 år
• Jarl-Andre Storbæk, 2275 minutter, 35 år
• Abdi Ibrahim, 2149 minutter, 22 år
• Peter Kovacs, 1570 minutter, 35 år
• Mounir Hamoud, 1336 minutter, 28 år

Snittalderen på disse 10 (jeg har valgt 10 mann da det stort sett alltid er én mann ute (minimum) samt at det var 10 mann som hadde spilt i nærheten av 50 % av tiden) er altså 27,5 år. Igjen, det er ikke spesielt ungt, det er mer normalt, uansett hvordan det markedsføres fra Drammen og fra et unisont pressekorps i det ganske land. Jeg har sammenlignet med enkelte allerede, vi kan ta snittalderen til Spania i VM-finalen i 2010 i tillegg: 26,9. Vinneren av VM, altså det som regnes av de fleste som verdens beste turnering, vinnes altså av et lag med lavere (omtrent lik) snittalder som Godset.

Det er et faktum.

De virkelig unge spillerne

Hva er en ung spiller? Det kan selvsagt diskuteres, og mens noen anser Rooney som ung (han er blitt 28), så finnes det de som mener at en 18-åring født i ’95 skal spille fast for ikke å kaste bort karrieren sin totalt. Jeg velger å forholde meg til 23 år, det bør være ok. Vi sier at du er ung og lovende fram til 23 år, det er siste gangen man kan delta i et offisielt VM/EM (U21) gitt at du deltok i kvalifiseringen til det samme mesterskapet. Det kanskje mest interessante her er hvor mye man spiller. Når er man aktivt en del av laget? Det spilles 30 kamper og 2700 minutter i en tippeligasesong, og folk får selv bestemme hva de mener er relevant spilletid.

Faktum er i alle fall dette hva gjelder Godset sine spillere under 23 år:
• Boateng (17 kamper, 66 minutter i snitt per kamp)
• Nuhu (6 kamper, 74 minutter i snitt per kamp)
• Sætra (5 kamper, 14 minutter i snitt per kamp)
• Fossum (4 kamper, 15 minutter i snitt per kamp)
• Abdi (27 kamper, 80 minutter i snitt per kamp)
• Kwakwa (1 kamp. 6 minutter i snitt per kamp)
• Wikheim (16 kamper, 30 minutter i snitt per kamp)
• Nguen (2 kamper, 8 minutter i snitt per kamp)
• Rønning (13 kamper, 42 minutter i snitt per kamp)
• Johansen (27 kamper, 89 minutter i snitt per kamp)
• Kastrati (11 kamper, 26 minutter i snitt per kamp)
• Lehne Olsen (4 kamper, 19 minutter i snitt per kamp)

Det er altså 3 spillere under 23 år som har spilt MER enn 25 prosent av kampene i Godset i år; Stefan Johansen (22 år, fra Vardø, hentet fra B/G) , Abdisalam Ibrahim (22 år) og Bismark Adjei-Boateng (19 år). Tre mann. Tre!

Tre mann er altså fasiten. Når man i tillegg tar i betraktning at to av dem er på utlån fra Manchester City så sier det alt. Også om talentutviklingen. Men mer om talentutviklingen til Godset kommer snart… I alle tilfeller kan følgende sies: Godset eier en spiller, en finnmarking, som spiller mer enn 25 prosent av minuttene i seriespillet som er under 23 år, samtidig som det er 2 mann over 33 år som spiller mer enn 84 prosent av tiden. Unggutta regjerer altså i Godset!

Talentutvikling

Godsets egenutvikling kan det skrives langt og lenge om. I følge enkelte er de gode på det også. Det er ikke bare en fordel å gå til Godset da man er ung, det er også en fordel å være fra Drammen og å ha vokst opp i klubbens egne rekker. Så var det dette med at fakta igjen ødelegger den gode diskusjonen, da. Her er Godsets stall (kun de som har spilletid samt reservekeeper), med fødested/oppvekststed og tidligere klubb/moderklubb attåt.

• Adam Larsen, 25, Trosterud (Vålerenga),
• Lars Stubhaug 23, Haugesund (Hønefoss)
• Mounir Hamoud, 28 år, Romsås (B/G)
• Lars Sætra, 22 år, Drammen (egen stall)
• Kim Andre Madsen, 24 år, Vestli (Lyn)
• Jørgen Horn, 26 år, Kjelsås (Fredrikstad)
• Lars-Christopher Vilsvik, 25 år, Berlin (Lichterfelder)
• Jarl-Andre Storbæk, 35 år, Trysil (SønderjyskE)
• Simen Brenne, 32 år, Fredrikstad (ODD)
• Stefan Johansen, 22 år, Vardø (B/G)
• Abdisalam Ibrahim, 22 år, Fjellhamar (Man City)
• Iver Fossum, 17 år, Drammen (Huringen)
• Martin Rønning Ovenstad, 19 år, Mjøndalen (Mjøndalen)
• Muhamed Keita, 23 år, Drammen (Drafn)
• Øyvind Storflor, 33 år, Utleira (Rosenborg)
• Peter Kovacs, 35 år, Ungarn (Lierse)
• Adama Diomande, 23 år, Holmlia (Hødd)
• Flamur Kastrati, 21 år, Skeid (Erzgebirge)
• Thomas Lehne Olsen, 22 år, Moelv (HamKam)
• Gustav Wikheim, 20 år, Hokksund (Hokksund)
• Thomas Sørum, 30 år, Drammen (Liungen)
• Ola Kamara, 24 år, Oslo (Stabæk)
• Tokmac Nguen, 20 år, Kenya (egen stall)
• Enock Kwakwa, 19 år, Ghana (Manchester City)
• Bismark Adjei-Boateng, 19 år, Ghana (Manchester City)
• Razak Nuhu, 22 år, Ghana (Manchester City)

Det er altså 26 mann som har ikledd seg Godset sin drakt i inneværende sesong, og av disse er da hele 2 mann fra egen stall, nemlig Lars Sætra og Tokmac Nguyen. Disse har tilsammen spilt 86 minutter med TL i år, eller mindre enn en kamp.

Mindre enn en eneste stusselig kamp tilsammen!

Videre er det 3 mann til i stallen til Godset som er Drammensere og har kommet fra nærliggende klubber som helt sikkert har et samarbeid med Godset, så de kan for all del få for dem også. Da har man 5 mann. Og en av dem, Sørum, har definitivt ikke skapt navnet sitt i Godset. Der har han aldri levert en tøddel. Det er heller ingen av disse 5 som er i nærheten av å kunne beskrives for å være en del av Godset sin kjerne. Tar man spilletid i betraktning så er Keita den drammenseren med mest spilletid med 13. mest av alle.

Hørte jeg talentutvikling satt i system her?

Nøkkelspillere

Deila proklamerer til stadighet at det er et under at Godset er der de er, gitt at nøkkelspillerne deres er så unge og urutinerte. Det hevdes at alt og alle er våte bak øra, og ingen skal komme her å hevde noe annet. Lett aldrende spillere som Kovacs, Storbæk og Storflor er dermed antakelig ikke betydningsfulle i det hele tatt. Jeg tar meg allikevel tid til å sjekke det..

Øyvind Storflor

Storflor er den i stallen til Godset med tredje mest spilletid i år. 2337 minutter har han spilt fordelt på 27 kamper, og på de kampene har han banket inn 6 mål og assistert på 12 andre, noe som gir totalt 18 målpoeng. Det er tredje best i hele Tippeligaen. 12 assist er dessuten soleklart mest i hele serien, nestemann på lista har 3 færre assist med 3 kamper mer. Jeg kaller det å være nøkkelspiller, til tross for at han ikke passer inn i myten all den tid han fyller 34 før nyttår.

Peter Kovacs

Ungareren er 35 blitt, og er i følge enkelte kun en parentes i Godset. Knapt god nok for reservebenken, og når sant skal sies; Deila har underbygget sin myte ved å plassere Kovacs på benken innimellom. Uvisst av hvilken grunn da man ser på tallene hans.

Kovacs har scoret 6 mål i årets tippeliga, 3 av de i 1-0 seiere, og i to av dem har han kommet inn som innbytter. Videre scoret han 1-0 i en 2-0 seier mot Sandnes og seiersmålet i 2-1 seieren over Aalesund. Det siste var det 5. målet i en 6-1 seier og var således ikke avgjørende. Poenget er uansett at Kovacs sine scoringer har vært direkte poenggivende i 4 kamper, og har gitt Godset ledelsen i en femte kamp de vant med 2. Man kan altså argumentere for at Kovacs MINIMUM har skaffet Godset 8-10 poeng ekstra med sine scoringer. I mine øyne er du da en nøkkelspiller.

Jarl-André Storbæk

Storbæk har spilt 2275 minutter i årets tippeliga, 7. mest av alle i Godset, fordelt på 26 kamper. Tryslingen har levert 4 mål og 5 assist, og er med det kun slått av Jo Nymo Matland og lagkamerat Lars-Christopher Vilsvik på poengligatabellen blant forsvarsspillerne i vår øverste divisjon. Storbæk har dog spilt stopper i enkeltkamper i stedet for back, det har ikke de to andre. Det er min personlige mening at en back ofte har fler målpoeng enn en stopper. Den mest avgjørende involveringen Storbæk stod for var assisten til Kovacs i 1-0 seieren borte mot Ålesund som langt på vei la premissene for innspurten i TL. Storbæk, med sine 35 år ER en nøkkelspiller for Godset.

Disse tre er selvsagt ikke alene om å være nøkkelspillere på Godset, det er flere av dem. Mange av dem er unge også, det er ikke noe å si på det. Men å redusere disse tre enkeltspillerne til parenteser og eventualiteter i ønsket av å skape en overbevisning utad at unggutta regjerer er reinspikka løgn. Så enkelt.

Ansvaret bevisst?

Jeg skal ikke påstå at Godset er skyld i alle mytene selv, men de gjør i alle fall fint lite for å unngå at mytene skal leve. De skal ha for at de er gode på sine ting, som å foredle avskrevne fotballspillere fra andre klubber, bygge over tid med kontinuitet på ledersiden, finne en samarbeidsklubb som låner ut spillere som dominerer i Tippeligaen og å utøve kynisme da det trengs. En kynisme de selv benekter, men den er der. I aller høyeste grad. Det kreves for å ta seriegull. Ser man på Kovacs sine tall, kombinert med Storflor sine assist (han slår masse dødballer), så antar jeg at en del mål også kommer etter dødball. Det er ikke ulovlig, men det er håpløst å påstå, som Deila gjør, at man ikke vil gå på akkord med seg sjøl og spille langt og såkalt kynisk. Alle som har sett noen kamper med Godset i år har sett at de tidvis har henfalt til lange baller de også. Og det er på ingen måte ulovlig, og fakta er at det innimellom er fullstendig nødvendig. Man MÅ bryte opp spillet innimellom.

Godset tar seriegullet med overbevisning, og tallmaterialet forteller at det var fortjent. Det godtar jeg. Men å finne meg i at de gjør det fordi det er best på bruk av unge spillere og talentutvikling er latterlig. Jeg ønsker meg journalister som går i dybden i materialet før de lirer av seg all verdens tøv og presenterer det som fakta. Hvis ikke får mytene fortsette å regjere.

Og det er rett og slett ikke godt nok.


Dagens ledetråd på den ukjente spiller:
Spilleren er utespiller, altså er han ingen målvakt.

[Børge]

Ikke for å spamme denne fantastiske tråden, men suplerer med litt fakta fra vår naboland:

@InfostradaSE: Malmö FF snittar i år 23,7. Kan bli yngsta mästarlaget sedan 2000. IFK Göteborg är 27,3 i snitt. @kavehk

[krogen]

Fantastisk lesning

Jeg må bare takke og gi honnør til bidragsyterne så langt for fantastiske innlegg. Det er grunn til å være stolt av forumet vårt og klubben vår. Jeg gleder meg til fortsettelsen.

[Håkon Henriksen]

Turen der alt skjedde, del 1

Av Macho-Morten

Det blir mye reisebrev i denne buggulenderen, og det har i mange år vært mye Tyrkia-prat fra min side. Nå kommer mer av begge deler. Og det er så mye at vi faktisk må dele det i to deler. Håper du liker å lese, for dette blir langt!

Det var i det herrens år 2010 at nåværende styremedlem Kim Kristiansen og undertegnede bestemte oss for å ta en 11 dagers elskovstur til Istanbul på vårparten. Vi skulle ha med oss Fenerbahçes to siste seriekamper for året, og forhåpentligvis se dem bli kåret til mestere på hjemmebane i siste runde. Nei, ikke forhåpentligvis – vi skulle se dem bli mestere. Noe annet var nærmest uhørt. Vi kunne se det for oss: Banestorming sammen med 50 000 ekstatiske tyrkere. Så stort det skulle bli!

Det skulle bli en interessant, og oppløftende, start på turen. Vi skulle på bortekamp i hovedstaden Ankara, og vår emninente «fixer» (som de sier i reiseprogrammene på TV) Mehmet hadde i forveien ordnet med togbilletter, og da vi møttes på Haydarpasa stasjon lørdag kveld, hadde han også lykkes i å få tak i to av de totalt 1064 bortebillettene tilgjengelig. Vi var riktignok tre, men de styrtrike turistpottittene hadde klokkertro på at svartebørsen ville være vår venn når vi kom frem. Vi hadde jo med oss en tyrkisktalende.

Togturen var et kapittel for seg. Vi ble positivt overrasket ved påstigning, da toget var svært moderne og hadde komfortable seter. Negativt overrasket ble vi da det viste seg at lysstoffrørene i taket skulle stå på gjennom hele natta, noe som gjorde en allerede vanskelig sovesituasjon bortimot umulig. Grytidlig på kampdagen kom vi frem til hovedstaden, og kunne se flomlysene til 19 Mayis stadion noen hundre meter fra stasjonen. En bekymring fattigere gikk vi og spiste frokost, hvor problemet med manglende billett ble diskutert.

Litt etter å ha driti på frokoststedet, tuslet vi mot stadion for å se på forholdene. Her hadde noen av supporterbussene allerede kommet fram, og noen av supportergruppene hadde satt opp salgsbod utenfor stadion. En av disse viste seg å ha kampbilletter, men han ville ha tre ganger prisen. Vi skjønte at det ikke var en urimelig ting å forlange da bortebillettene hadde gått som varmt hvetebrød da de ble lagt ut, så vi tok en og sa oss fornøyd. Så fornøyd at vi gikk og tok oss fem øl, før vi møtte på Mehmets metalelskende kompis Cakir. Cakir hadde en forkjærlighet for kirkebrenning og norsk black metal, så han tok oss godt imot. Vi heiv oss i en taxi og besøkte Atatürk-mausoleet på en høyde midt i byen. Litt kultur skarre værra. Ankara er for øvrig en gigantisk by med ca. 7 millioner innbyggere. Den er schvær, grå og presser seg liksom innpå deg. Ikke har den noen elv eller lignende heller, som kan dele opp byen litt og gi den en identitet. (Men mausoleet var kult.)

Etter dette bar det tilbake til første og beste pub, flere Efes og litt mat, før vi stakk på stadion. Fy faen så mange Bursaspor-fans det var i byen og rundt stadion! Hvorfor det, spør du kanskje? Joda, Bursa var laget Fener kjempet med om gullet denne sesongen. En kjempeoutsider fra ingen steder som i denne runden egentlig skulle ha møtt Ankaraspor, men disse ble oppløst tidlig i sesongen pga. økonomisk utroskap (hører dere, vif og Stabæk?) og alle kampene ble satt til 0-3. Ergo hadde Bursa spillefri, og til alt overmål hadde Feners motstander for dagen, Ankaragücü, et sterkt vennskap med nettopp Bursaspor. Bursa har for øvrig noen av de mest hardcore supporterne i hele Tyrkia, så vi var glad for regnet som gjorde at våre Fener-drakter og skjerf var godt tildekket i gatene. Det skulle bli god stemning ved inngangen, da den ene kroppsvisiterende politimannen av en eller annen grunn elsket oss...

Inne på stadion finner vi ut at vi står under tak, mens det pøser ned. Skikkelig ålreit, da tak er alt annet enn obligatorisk på stadioner i denne delen av verden. Ettersom Bursaspors kamp hadde blitt satt til 3-0 for dem, måtte Fener vinne for å gå inn i siste runde med et overtak. Fra det massivt bevoktede borteburet sammen med 1061 andre pasienter – og pasienter menes her nesten i ordets rette forstand, disse folka er ville! – kunne vi snart juble over at Mehmet Topuz satte inn 1-0 til gjestene fra skjønne Kadiköy. «Şampiyon Fener!» kunne selv ikke-tyrkisktalende gjøker som oss synge med på og samtidig vite hva vi sang. Dette gikk lagene til pause med, noe vi var storfornøyd med.

Ikke før hadde lagene satt i gang andre omgang før Fener fikk corner. Den havnet på hodet til Daniel Güiza, som headet inn 2-0 rett foran oss. Pandemonium! Alle hoppa på alle og det kunne et øyeblikk se ut som om Kim klina med en fremmed mann (men jeg skal ikke si for sikkert at det var det som skjedde). Nå blir det seier! Det hadde også noen av hjemmesupporterne på langsiden funnet ut, for de begynte å slåss seg imellom. En god del folk må ha vært involvert, for det så litt ut som en virvelvind der folk forflytta seg opp og ned, frem og tilbake på hovedtribunen. En artig kuriositet, men vi var sjeleglad for at de valgte å holde volden for seg selv.

Cristian Baroni måker til fra 25 meter i mål, og 3-0! NÅ er de ferdig med å slåss med sine egne. Vi ser at flerfoldige Ankara- og Bursa-fans prøver å klatre over gjerdet på vår venstre side, så Mehmet tar oss med til høyresiden av buret vårt. Der skal vi dog ikke bli lenge, for her hagler det med alt fra lightere og plastbegere til småstein og mynt. Vi finner ut at vaktholdet nok sørger for at klatrerne ikke kommer til, og flytter oss vekk fra «regnet». Ting roer seg tilsynelatende litt, men det er mye fordi de som har prøvd å ta oss fra begge sider forlater stadion. Fener ror i land 3-0 og feirer hardt foran oss tilreisende. Men da feiringa var over, skulle vi holdes på stadion i ytterligere tre kvarters tid. Vi hadde ingen anelse om hva som venta på den andre siden av den stengte metalldøra, og hadde en litt guffen følelse. En ting er at de ryddet vei mellom stadion og bussene de andre hadde tatt, men vi skulle tross alt ta oss frem til togstasjonen i mørke gater i en ikke særlig Fenerbahçe-vennlig by.

Da lukene ble åpna, virka alt greit. Det var ingen der lenger, og heller ikke i gatene fram til stasjonen så vi noe særlig til skumle folk. På perrongen, derimot, var det noen som stirra fælt på oss, så vi sørga for å ikke prate om kampen så de kunne høre det. Alt ordna seg, toget dukka opp og vi friska oss opp litt på dass før vi slang oss ned i restaurantvogna. Seierspils! En herlig inngang til en neonlys-natt på toget tilbake til Istanbul. Fener leder serien med ett poeng. Om en uke skulle vi feire gull!

Hvordan går det videre med ammatøra? Blir det gull i 2010? Havner gutta på tyrkisk TV? Følg med senere i Buggulenderen...


Dagens ledetråd på den hemmelige spiller:
Spilleren har aldri spilt for en fotballklubb fra sitt fødested.

[Håkon Henriksen]

#12 - Spillervurdering 2013 // Midtbane

Av Nordman Vredestein

La meg aller først si at når det gjelder samtlige karakterer som deles ut på vurderingen, så stilles det en rekke kriterier, blant dem utifra hvilke forventninger jeg har til spilleren og hvor godt han har spilt i forhold til hvor mye spilletid han har fått. Det er ikke sånn at selv om jeg tidligere har gitt Nordermoen 3 og Udjus 2, at jeg mener at Nordermoen er en bedre spiller enn Udjus. Jeg har vesentlig lavere forventninger til førstnevnte, og han gjorde lite annet enn å levere på pari de minuttene han spilte, mens Udjus for meg har levert dårligere enn forventningene. Det er umulig å si at en som man har null forventninger til, men som får en debut, har skuffa. Og for å forklare skalaen litt: 1 er en elendig sesong, 2 er en sesong under pari, 3 er en sesong på det jevne, 4 er en god sesong, 5 er en meget god sesong og 6 er en eksepsjonelt god sesong. Bare sånn at det er sagt...

Midtbanen har gjennom året vært gjenstand for plasseringen til en rekke av spillerne i årets stall, og det er først på høsten at Haglund virkelig fant de 4-5 han til enhver tid ønsket å prioritere. Andersson, Riise og Palmason har vært de mest sentrale hva spilletid angår, men også Fofana og Mjelde har fått en god porsjon med spilletid inneværende sesong. Her følger vurderingen av de som i all hovedsak har bekledd midtbaneposisjonene i årets sesong.

Bjørn Helge Riise

Riise var meget nære å spille alt i år, kun et merkelig idømt kort borte mot Start i nest siste serieomgang besørget at han gikk glipp av så mye som et eneste minutt i seriespillet 2013. Han har i all hovedsak figurert sentralt med Andersson, men har i enkelte tilfeller også bekledt høyrekanten.

Selv om Riise antagelig trives best til høyre, har han tatt utfordringen som rivjern og vaktbikkje sentralt i midten med stolthet og arbeidsinnsats all mass som de to mest fremtredende faktorene i spillet sitt. Normalt sett en av landets aller beste til å slå innlegg, og meget god en mot en langs siden. Sentral midtbanespiller er en posisjon som krever en del annet, i alle fall i den rollebesetningen Riise skal fylle.

Bjørn Helge har hatt en meget god sesong, og har krydret standhaftige opptredener defensivt med 9 målpoeng fordelt på 5 mål og 4 assist. For en grovjobber sentralt er det kurante tall, og spesielt i den meget viktige kampen mot Tromsø var han direkte avgjørende. Det er fortsatt litt for mange pasningsfeil i spillet til Riise, men sesongen sett under et har han vært en av LSK sine 5 beste spillere uten tvil
Karakter: 5/6

Johan Andersson

Johan har figurert litt som potet, i det at han har bekledd alt fra hengende spiss til venstreback. Lojaliteten har vært stor til Haglund, og alle plasskiftene har foregått totalt uten egoisme fra hans side. Har tidvis også slitt med en vond rygg, men har kommet seg gjennom sesongen som den spilleren med 5. mest spilletid, og har faktisk kun stått over en eneste hel kamp.

Andersson har vært playmakeren året gjennom, og han beviser vel egentlig først i år hvorfor han anses som en stor spiller på dette nivået. Det må nok variasjonen i plassering på banen ta en del av skylda for. Det har gjennom året vært tydelig etterhvert at Haglund ønsker at mye av spillet skal gå gjennom vår nummer 7, og er det noe Johan kan så er det og beholde roen med ball. Dessuten slår han sjelden feilpasninger.

Kritikken mot Andersson går ofte på at han faller for langt ned i banen, og at han tidvis bruker for lang tid med ball og dermed senker spillet. Det er dog vanskelig å tro at det er noe annet enn et ledd i taktikken til Haglund, all den tid det ser slik ut hver gang. Poengmessig har Johan levert ett mål og 2 assist, og det er lit under hva som forventes, til tross for at han definitivt har levert sin beste sesong i LSK-trøya
Karakter: 4/6

Palmi Rafn Palmason

Islendingen har spilt 3. mest av alle i 2013 hva LSK-spillere angår, og er ofte en av de første på blokka til treneren. Ofte anonym vil mange si, men Palmason har et par viktige egenskaper resten av de øvrige 5 forreste på banen mangler i form av sitt gode duellspill og i det at han er flink å komme inn i boks.

Palmason leverer ofte mål og assists for laget, i år har det blitt henholdsvis 3 og 1 av de, og det er lavere enn hva han har for vane. Man forventer på mange måter litt mer på den fronten av Palmi, og det har blitt en del sjanser som er blitt brent i årets sesong.

Det som er litt trøblete med Palmi er at han ikke er en ren kantspiller grunnet mangel på fart, og ikke en ren sentral midtbanespiller grunnet mangel på teknikk. Er noe så sjeldent som en grovarbeider på kanten uten spesiell spisskompetanse på kant, men likefullt en viktig mann for Haglund. Personlig syns jeg Palmi har levert greit, og helt på pari.
Karakter: 3/6

Moryke Fofana

Slet med småskader og sykdom lenge, men avslutta sesongen langt bedre enn det han startet. Det ble etterhvert 25 kamper på Fofana, noe som må sies å være mye tatt i betraktning at dette var hans første sesong for Sportsklubben. I alle fall på ordentlig.

Fofana er en publikumsspiller, og når han drar oppover venstresida så går det ofte et gisp gjennom publikum. Har ekstremferdigheter med ball, og liker å underholde. Er dog flink til å slippe ballen ofte på rett tidspunkt, og er blitt vesentlig bedre defensivt i samme slengen. Et utvilsomt talent, som kan bli en juvel for klubben.

Det skorter litt foran mål for Fofana, og kun 3 assists som kantspiller av offensiv legning er kanskje under pari. Dog syns jeg det er blitt vist så mye positivt allerede at jeg ikke nøler med å gi afrikaneren mer enn godkjent for sin første sesong i gult og svart, og tar det este for gitt at vi vil se enorm utvikling fra ham også neste sesong.
Karakter: 4/6

Erik Mjelde

Kom fra Bergen omtrent i det sesongen startet, og tilførte enda mer erfaring inn i stallen. En spiller som for oss kanari-fans antakelig på forhånd var mest kjent for å ha scora fra 194 meter på Logi på Åråsen, om enn noe uvitende.

Mjelde har spilt både sentralt og på kant, og startet meget godt og spilte omtrent så fast som man kan gjøre. Var så ute i en lengre periode, før han helt mot slutten av sesongen fikk stadig mer tid på banen. Mjelde har vist at det som skjedde mellom ham og Skarsfjord i Bergen antakelig ikke hadde noe med mangel på spilletid å gjøre, han har nemlig ikke sagt et pip en eneste gang mens han satt på benken.

Mjelde har spilt 10. mest av alle i LSK, og leverte 2 mål. Har vist gjennom sesongen at han er en ærlig spiller med stor arbeidskapasitet og god grunnteknikk. Etter min mening har Mjelde levert på pari og omtrent som man kunne forvente. Får en hel vinter sammen med laget denne gangen, og det er alltid en fordel og være med hele veien i forbindelse med en sesong. Antakelig kan det medføre at han får en enda viktigere rolle i 2014-utgaven av LSK
Karakter: 3/6

Ohi Omoijuanfo

Det har vært en sesong preget av lite spilletid for Ohi, faktisk har han kun startet 5 kamper, og vært innbytter i hele 14. Totalt 543 minutter fordelt på 19 kamper gir faktisk kun 27 minutter i snitt per kamp, og han har altså vært involvert i mindre enn 2/3 av kampene.

Dette er neppe heldig for en ung spiller som trenger spilletid for å utvikle seg, og det har nok antakelig skapt en del frustrasjon. Det har vært mye nesten i år, men for oss som har fulgt med ham i noen år virker det nesten som et steg tilbake i år. Har ikke etablert seg som noen førstelagsspiller i år, det har nesten virket nærmere før. De gangene han har fått sjansen har han ikke gnistret helt heller, og det er heller ikke et bra tegn.

Har til tross for labert med tid på banen levert 3 scoringer, mer enn det har han aldri levert på en sesong i tippeligaen. Allikevel er det enkelt å si at dersom han ikke skal brukes mer enn han blir så bør han leies ut. Det er ikke spesielt heldig for ham, i den alderen, å sitte så mye på benken som det han gjør, og kun spille tredjedivisjonsfotball.
Karakter: 2/6

Thomas Piermayr

Kom litt uti sesongen etter å ha imponert på prøvespill, uten at han på noe tidspunkt greide å etablere seg som fast i klubben. Det ble med ti kamper for Piermayr, hvorav 6 av de som innbytter i serien, men dessverre for ham vil han nok for alltid bli husket på grunn av et straffespark i en viss cupkamp.

Det lille vi har sett av ham indikerer at man har med en god pasningsspiller å gjøre. Har dog ikke utmerket seg med utpregede gode kamper, og har vært overraskende anonym de gangene han har spilt. Det er blitt fortalt at han har et fryktelig skuddbein, og at han er en gjennomproff type med ekstremt gode holdninger, uten at det var nok til å sikre forlengelse av kontrakt.

Ut i fra hva man trodde man fikk, og de forhåpninger man hadde til Piermayr, må det sies at det som er blitt levert er under forventingene.
Karakter: 2/6

Erling Knudtzon

Erling ble årets spiller blant fansen forrige sesong, og mange, inkludert meg selv, hadde nok store forventninger til årets sesong på Erling sine vegne. Dog har ikke året bragt med seg de store opplevelsene for ham. Det ble med 14 kamper fra start, og 23 totalt i 2013 for Knudtzon

På disse kampene har han karret med seg 2 scoringer, og ingen assists. Uvant for lynvingen det sikkert, hans raid langs høyresiden er etterhvert blitt kjennetegnet. Dog fant han aldri fram til et godt samarbeid med Stoor når han spilte der. Erling har også vikariert en del på topp, og også på cak og er en versatil spiller. Dessverre er det i ferd med å ødelegge litt for ham selv, all den tid han ikke er noe klart førstevalg på noen plass for øyeblikket.

Akkurat det at han ikke er blant de elleve på blokka til Haglund er nok ikke Knudtzon fornøyd med heller, og i og med at han har fått såpass lite spilletid, han er ikke blant de 10 med mest spilletid i år, så kan det antakelig ikke karakteriseres med noe annet som en relativt skuffende sesong for hans del. Erling er en spiller som skal være fast i elleveren når han er på topp, det har han dessverre ikke vært i år.
Karakter: 2/6

Markus Furseth

Unggutten fikk prøve seg mot Ålesund borte, i det etterhvert berømte famøse oppgjøret på Color Line stadion. Det ble debuten, og foreløpig den siste kampen for Furseth i LSK-drakt.

Furseth forsvinner, etter ikke å ha klart å etablere seg i stor nok grad til at han får være med videre en sesong til.

Hva gjelder karakter så blir det litt som med Faye-Lund, Nordermoen og Knudsen i årets sesong: Det er vanskelig å si noe annet enn at det han leverte var omtrent som forventet. Det er vanskelig å gjøre noe annet på 18 minutters spill. Alternativet, i alle de tilfellene med de spillerne jeg nevner, ville vært å ikke gitt karakterer i det hele tatt. Det kunne antakelig vært et fullgodt alternativ.
Karakter: 3/6

Dagens ledetråd på den hemmelige spiller:
Spilleren har en nær relasjon til en tidligere norsk landslagsspiller.

[Håkon Henriksen]

#13 Motstanderens dom - del 1

Av Kim Kristiansen og Magnus Hestad, behandlet av Red

Noget spesielt er det kanskje å intervjue Jahn Ivar Jacobsen, antatt LSK-hater, og legge det ut på en nettside beregnet på KFL sine medlemmer. Dog interessant å høre andres betraktninger om oss og fotballen, og vi valgte fra øverste hylle, og innkalte nordlendingen til møte etter det forsmedelige tapet på Lerkendal tidligere i år.. Ergo er det en del ting i dette intervjuet som altså sikkert er litt spesielt og lese nå. Forhåpentligvis vil det allikevel by på en eller annen form for underholdning dette også. Intervjuet er langt, så langt at det publiseres i to deler! Det er flott, da har du noe å glede deg til i morgen også!

Jahn Ivar ”Mini” Jakobsen bør være kjent for de fleste. Elsket og hatet, selv om det ”elsk-forholdet” vel er ikke-eksisterende blant oss, Mini er en aktør i fotballmiljøet som alltid tør å si hva han egentlig mener. Særegen og kontroversiell gjennom flere år, og eneste mann i kongeriket som konsekvent omtaler vår nåværende landslagssjef for ”Roger”. Vi tok en prat med mannen med den lite sjarmerende dialekten, rett etter det meget ufortjente tapet på Lerkendal i sommer.

Alle med øynene festet til en mobiltelefon som er opptatt av fotball og besitter en Twitterkonto har garantert observert Mini med LSK-drakt i flott positur på et bilde. Vi måtte selvsagt åpne hele greia med å spørre om fyren egentlig er skapsupporter av SportsKlubben..

-NEI! For all del, jeg har all respekt for Lillestrøm og flere av dens aktører med Ivar Hoff i spissen som på mange måter var en av de som profesjonaliserte fotballen i Norge. Jeg var på besøk hos Kåre Ingebrigtsen i Stavanger og skulle løpe på mølla, og da kom Kåre med en LSK-drakt jeg skulle ha på meg. Den var tross alt gul, og det minna meg litt om Bodø/Glimt, så jeg tenkte det fikk gå. Det at det havna på Twitter var bare artig. Men nei, har nok aldri hatt den type følelser for LSK.

Til tross for disse positive ord sitter vi egentlig med følelsen av at Mini egentlig skjuler noe. Alle vet jo at han hater LSK. Det er opplest og vedtatt.

-Nei, jeg gjør jo ikke det! Men jeg må jo innrømme at jeg har fått enormt med pepper på Åråsen. Det er jo ingen hemmelighet. Det blir sånn todelt det her, for LSK har sin historie som de fortjener all mulig respekt for. Samtidig er jo Lillestrøm, foruten fotballen og togstasjonen, ingenting. Som by er det jo absolutt ingenting. Det er bare et fotballag der! Jeg har jo vært på byen der, og det var heller ingen suksess. Dog har jeg spist på Casa Mia, og der var det meget god mat. Oppsummert hater jeg altså ikke Lillestrøm, men det er jo ikke noe med dere utenom fotballen som er det posive der. Ivar, som nevnt, samt Tom Lund til tross for scoringa mot B/G i cupfinalen i 1977. Greia med non-amatører og det legendariske mafiabildet, samt det at klubben har holdt seg i eliten i alle disse åra. Men ellers? Nei, sorry ass....

-Men hva med oss, prøver vi oss med? Hva med KFL? Oss må det da være mulig å si noe positivt om?

-Ja, det er det. Dere er mye folk med brukbart trøkk, og prosentandelen syngende på Åråsen tilsier at det er en bra supporterskare. Det virker som det miljømessig sett er vel så akseptert å stå å synge. For vår del, og da mener jeg RBK, så syns jeg Kjernen har kommet seg. Det er klart de får hjelp av plasseringen, høyt oppe og under tak, mens bortesupporterne får de verste plassene borti en sving eller bak mål. Det gjelder overalt, på alle stadioner. Det er synd, og spesielt Nadderud er helt krise. Den svingen der? Herregud. Faktisk er det repektløst mot de som reiser langt for å se kamp, og si blir de gjemt og stua bort i periferien. KFL hadde bra oppmøte her i dag, det er bra i ferien.

Vi spør Mini om hva han, som ser så mange fotballkamper i løpet av et år på diverse arenaer i Norge, syns om supporterkulturen rundt omkring. Han bør jo kunne uttale seg, tett på diverse oppgjør som han er til enhver tid.

-Ja, hva har vi av ordentlige supportere? Dere, selvsagt. Klanen. RBK til en viss grad. Brann har til en viss grad. Ellers er det tynt. Det er jo trygt og godt her, man behandler hverandre ok. Det er bra. Heldigvis er det lite bråk, men dessverre preges jo for ofte oppgjørene mellom dere og Enga av bråk og tull. Synd, for det er casuals som ødelegger her som for eksempel i cupen på Grorud. Jeg stiller spørsmålstegn ved om det er ekte supportere eller folk som bare benytter seg av muligheten. Det skal være rivalisering, dette er to naboklubber med stolte tradisjoner. Det skal være litt rivalisering. Men det går en grense, selv om litt fotballhat er lov. Det å vise seg sterkest og å hate og tape de oppgjørene. Som da Bjarmann gikk av Ullevål-matta med blod og brudd i hele trynet. Nekter å bli båret av foran Klanen, det er ekte følelser. Ellers er det mer intimt nå, og jeg skulle ønske jeg spilte nå. Nå er alt mye tettere på, før var det jo løpebaner rundt som ødelegger intimiteten. Pyroen dere hadde på Ullevaal er jo kul, selv om det gikk over styr. Men en annen ting; Hvordan klarer dere å stå der å vise fingeren til voksne folk og greier? Det er jo helt håpløst. Voksne mennesker... Spillerne skjønner ikke det der med følelsene, dere supportere har vanvittig mye sterkere følelser enn spillerne. Det skjønte jeg først når jeg slutta og ble supporter sjøl. Men det der med mandagskampene og det greiene der skjønner jeg ikke. Der har jeg ikke den supporterideologien. Det er da ideelt å spille da? Det er jo bare 20 mann som reiser på bortetur uansett. Jeg skjønner at dere er uenige, men jeg forstår det ikke. Supporterne er selvsagt viktig, men altså...

Vi jobber her litt med å få Mini til å forstå det at det er mange aspekter som tilsier at det er håpløst med mandagskamper, og argumentasjonen er lang. Dersom vi skal holde oss til skjemaet lar vi diskusjonen bli liggende, og vi forblir enige om å være uenige. Essensen er uansett at Mini gjerne ser kamper på mandag, det gjør ikke vi. Og dermed går vi videre.... og prøver oss med å ymte frampå at Åråsen tidligere var en fryktet arena for bortelagene å komme til, men det vil ikke Mini gå med på, til tross for at første del av svaret kommer med en vel humoristisk undertone:

-Hæ? Når var den det? Når jeg spilte var vi aldri redd for å gå ut der. Men altså, det har vel litt med dødballene å gjøre. Før var det dødballer, dødballer, dødballer. LSK var litt bedre der i dag enn tidligere, men før var det jo BARE dødballer, og det var ikke lett å møte. Før det, på 70-tallet, så dreide det seg jo mer om at LSK faktisk var et meget godt lag, og da er det jo der frykten sitter. Stadioen i seg selv er jo ikke skremmende. Den passer bra til LSK og har en meget bra matte, men den er innebygd og koselig sånn sett. Husk også nå at dere prater med en som knapt har tapt en kamp på norsk jord, så det må taes hensyn til. Mulig andre syns det var skremmende, men jeg har aldri vært redd for å gå ut på Åråsen.

-Men du må da ha noen dårlige minner fra oppgjørene mot LSK, det kan da ikke bare ha vært fryd og gammen hver gang?

-Neida, jeg husker i ’89 eller ’90 at det kom et innlegg som Jan Åge fikk en hårtust på, og så sprang han rundt på matta der og klappa seg på hodet mens han signaliserte heftig at det var han som scora i reineste Roger Albertsen-stil (Roger Albertsen var han som prøvde å stjele goalen til Tommy mot England i ’81 for de av dere som ikke visste det). Det er mulig han var borti ballen, men da var det i såfall off-side. Vi tapte kampen, og det var surt. Men jeg har få dårlige minner av de oppgjørene, det er stort sett bare gode minner. Og det aller beste var 5-0 seieren her på Lerkendal, når dere hadde Frode Grodås i mål. Jeg mener det blei 5-0, og det å score på Frode var alltid artig.

Vi finner det noget merkelig at episoden med Bård Bjerkeland ikke nevnes på dårlig minne, og lurer da på om Mini faktisk sender julekort til Bård hvert år etter tacklingen som sendte Mini mer eller mindre ut av Akershus fylke:

-Nei, jeg sender blåmerkekort. Han har tråkka mye på meg, og trua meg med å sende meg opp på fjerde rad på Åråsen en gang. Heldigvis traff han ikke, og jeg har nok løpt fra ham noen ganger. Det var ofte sånn for meg, og jeg skjønner det jo. Jeg har jo sagt en del ting i intervjuer opp gjennom årene som jeg skjønner at enkelte kan reagere på. Menmen...

Mini fikk seg jo en skikkelig tackling fra Frode Kippe på Norway cup for noen år sida, og den husker den gamle kantspilleren godt:

-Naturlig nok, i og med at det er den eneste gangen han har nådd meg igjen når jeg har løpt. Det er den eneste tacklinga Frode har treffi på mot meg!

(Resten av intervjuet publiseres i morgen, lørdag)

Dagens hint på den hemmelige spilleren:
Spilleren har spilt i en by som har arrangert kamper i et em-sluttspill.

[superbøffel]

Tror jeg vet hvem det er, jeg.

Min spiller holder fortsatt gitt. Morsomt.

[Rune]

Min spiller holder fortsatt gitt. Morsomt.

Min også...

[Patrick]

Min også, selv om arrangøren kunne vært mer nøye med hintene.

Arrangør er jo sånn sett meg, så.... Kom med det! Hva er unøyaktig?

Mvh
Patrick

[Rune]

Arrangør er jo sånn sett meg, så.... Kom med det! Hva er unøyaktig?

Mvh
Patrick

Bare fleip. Tusen takk for morsom konkurranse.

[Rønnern]

Synes den er vanskelig, men tror jeg har spilleren nå...

[gorken]

# 14 – Motstanderens dom – del 2


Av Kim Kristiansen og Magnus Hestad, behandlet av Red
Her fortsetter intervjuet med Mini.. Fortsatt god lesing!
I og med at Mini er ekspert i Tv2, og i følge enkelte meningsytrere er den beste av dem alle, ba vi ham om å analysere hvor problemet til LSK ligger, i og med at vi, som vår utsendte reporter så fint pakket det inn, ”Har vært usannsynlig rævva de sista åra”


-Det er jo todelt. Det er ikke et enkelt svar. Det er sånn mytegreie at det er så forbanna mye kontinuitet over alt ellers. I RBK har vi sparka alt som har gått inn døra her, med unntak av Nils-Arne Eggen. Til tross for at resultatene jevnt over har vært gode også uten ham. Det hjelper selvsagt med økonomien for vår del, der kjøpes jo inn kvalitetsspillere mer eller mindre hele tida. Jeg trodde LSK skulle være bedre i år, fordi de har beholdt alle spillerne fra i fjor. (Her ønsker red. å skyte inn at det er det reineste vås, jeg nevner gjerne: Ramovic, Staw, Logi, Nystuen, Westerberg, Søgård, Hauger, Bolly, Roger’n, Bassey, Midtgarden. I tillegg forsvant BBS, Pedersen og Rodgers underveis i sesongen. Det var bare 14 mann det, Mini....) Det er mange gode navn på LSK; Andersson, Riise, Vaagan Moen, Helstad.... Man burde vært høyere med de spillerne der, men det er disposisjoner som er merkelige. Johan Andersson på venstre back? Jaha... LSK burde fått mer ut av det der. Men i dag var LSK best hele kampen utenom det første kvarteret. Var også gode borte mot Molde, så det er et eller annet som ligger der. Det må ut. Dere må jo få en spiss som scorer. Det har dere ikke. Ikke før Helstad er tilbake. Haglund ser jo ut til å være på vei ut, det diskuteres jo ikke forlengelse av kontrakt. Jeg tror han forsvinner ut etter sesongen, det ser ikke ut til at dette skal komme noen vei. Morten Stokstad roper jo på Erlandsen, men det har dere jo ikke spillere til. Solbakken har nok ikke lyst, selv om navnet hans nok har noen riper i lakken i Europa. Jeg mener tidspunktet kunne vært rett for ham nå, altså å ta over LSK.

Men apropos ”Stokken”, Mini - hva syns du egentlig om ham?

-Helt ærlig, i starten likte jeg ham ikke i det hele tatt. Det baris-showet hans i teltet før cupfinalen satt sterkt på netthinna. Men da kjente jeg ham heller ikke. Nå gjør jeg det, og jeg må si at Stokstad rett og slett er en herlig fyr. Det er jo de fleste når man blir kjent med dem, til og med jeg opplever jo det at folk faktisk kan like meg når de blir kjent med meg. Jeg har jo aldri havna i bråk med noen, jeg. Stokstad tror jo at han er verdensmester da, og sammen med Morten Langli så er det jo tidvis galskap. Men en god mann og en meget god journalist med et bra kontaktnett. Og veldig gul og svart.

Fotballeksperten Mini Jakobsen er jo samtidig kollega med Ivar Hoff, mannen som elsker LSK høyere enn alt annet på jord. Vi ba Mini om å beskrive Ivar for de som ikke kjenner ham så godt

-Fantastisk fyr. Et utrolig ordforråd, og sammen med Davy Wathne en som er usedvanlig skarp med tunga og kjapp i replikken. Alltid i godt humør. Selvsagt en arrogant mann, spesielt for de som ikke kjenner ham, men da man får satt seg ned med ham å prate så er han strålende. Og et enormt LSK-hjerte. Klarte å få meg i trøbbel den gangen han meldte nedrykk-Ine på Årst, og jeg sa meg enig med ham. Det smalt på telefonen med en gang... Men Ivar er en fin fyr, og en habil golfer også, selv om jeg slår ham. Tommy skulle jeg slått, han spiller bare krokett om dagen. I golf altså.

Vi skyter inn et legitimt spørsmål, i tråd med den siste tids hendelse og i og med at Tommy blir nevnt igjen, og lurer på hva Mini syns om halshuggingen av statuen av fotballikonet Tom Lund?

-Helt skandale. Fullstendig respektløst. Og særlig FORDI det er Tom Lund! Det er historieløst, idiotisk og dumt, og har ingenting med supporterkultur å gjøre.

Siden vi føler at vi kjenner Mini godt i og med at han er på fjernsyn flere ganger om dagen, så føler vi på oss at vi er nødt til å la ham snakke litt mer om seg sjøl slik at vi holder ham fornøyd, og spør derfor hva han sjøl mener er sin beste landskamp?

-Jeg har jo fem-og-seksti, så det er vel bare å velge en! Nei, men det artigste var jo de første. Samtidig var det godt å gjøre et ”come-back” mot Sveits etter å ha vært ute av landslaget et år. Det blei pipi på meg fra overalt, og det var en personlig revansje. Generelt hadde vi enormt mange oppturer når jeg spilte på landslaget, og vi gikk jo til VM i ’94 etter å ha slått Polen 3-0 borte. Det blei en helvetes fest på landsbygda i Polen der, et fantastisk minne. Første gangen er alltid spesielt.

Og siden vi er i gang med landslaget, Mini, hva skjedde egentlig med Berg og Myggen i ’98?

-Ja, altså jeg var jo med dem ut. Det var oss tre på byen, og vi skulle være inne til 24.00. Jeg kjørte, og var edru. Drikker aldri øl, men bare vodka. Denne gangen var jeg dog edru.. Uansett, vi skulle dra derfra, fra utestedet, og jeg skulle altså kjøre hjem. Det gjorde jeg til riktig tid, men jeg fikk ikke med meg Berg og Myggen, de skulle komme etter. Når de så kom klokka 04.00 så lista dem seg ikke akkurat inn. Det var bra trøkk i dem, for å si det sånn. Det var lit rølpete. Men det var ingen skandale sånn jeg ser det, men det var de to i et nøtteskall. Hadde det skjedd i dag ville jeg sagt at det ville skje igjen.

Mini spilte en årrekke med Bent Skammelsrud, en spiller som minner om en slags light-utgave av Ståle Solbakken i spillestil. Kunne disse sammenlignes av Mini på noen som helt måte?

-Jeg har spilt mye med Skammelsrud, og begge nevnes jo som Gud av de respektive supporterne. Allikevel tror jeg Ståle var viktigere for LSK enn Bent for RBK. Vi var mange som var gode, Ståle var den definitive ener på Åråsen. Hierarkisk så har nok Ståle en sterkere posisjon i sin klubb enn det Bent har her, men som spillere så var dem gode begge to. Dog hadde vi, som sagt, flere som bar lasset i RBK.

I og med at man har snakket om Ståle, så lurer vi så på om Mini anser ham for å være LSK sin nest beste spiller gjennom tidene, etter Tommy selvsagt

- Nja, kanskje. Men jeg velger likevel Torgeir som den jeg ser på som den nest viktigste spilleren for LSK gjennom tidene. Ikke bare på bakgrunn av det han leverte på banen, men også utenfor. Han er jo LSK tvers igjennom. På banen var han jo en bauta og en lederskikkelse. Kapteinen som altså nektet å la seg bli båret av banen foran klanen. Gikk altså av sjøl. Da er du mann. Ståle kan ikke rangeres foran pga løpesettet. Sånn er det med venstreback Johan Andersson også. Man kan ikke løpe sånn som dem to. Det går ikke. Heidar var det guts i, og IA Olsen har jeg ikke sansen for. Bare for å nevne det.

En annen som definitivt hadde innflytelse på RBK gjennom mange år var Nils Arne Eggen. Trener med stor T i RBK, og kanskje den som hierarkisk har den desiderte sterkeste posisjonen i Rosenborg. Dog særdeles lite populær på Åråsen, og en gang skjelte KFL ut materialforvalter Gert Øien i unison sang og ba ham sette seg ned, i den tro av at han var Nils Arne. Var i alle fall veldig lik. Mye er sagt om Eggen, vi ba Mini ta en som kanskje ikke så mange kjente til...

-Vi hadde spilt mot Moss, og spilt dårlig. Tror det blei 2-2. Etter kampen sto jeg og snakka med noen venner da Nils kommer og tar meg i øret og ledet meg inn i garderoben. Da må man bare bli med. Det var sånn Nils var, til tross for Rosenborg-postulatet som sier at det kun er lov å være sint et sekund på rad. Men tenk om Haglund skulle holdt på sånn, dratt folk i øra... Nå fikk han riktignok bra tak på Gamboa i dagens kamp, men han tok ham rett nok ikke i øra. Nils Arne var magisk, men var nok, for mange, tung å jobbe med. Jeg var her i tre år først før jeg dro ut, og savna det da fordi det var som å være i militæret på en måte, og da husker man gjerne de gode historiene. Da jeg kom tilbake igjen husket jeg dog at jeg blei relativt lei tidlig, og det skyldtes jo det at Nils var så krevende. Men Nils er uten sidestykke den største klubbtreneren i norsk fotball, det kan ingen ta fra ham.

En annen som har bidratt til det ”betente” forholdet mellom RBK og KFL er Bergdølmo. Mannen som altså jugde på seg en selgerjobb for å få forlate LSK gratis for å spille for trøndera, og som dermed forårsaket en enorm reaksjon fra vår side. Akkurat det skjønner Mini veldig godt

-Det er vel lov å kalle ham Judas etter denne episoden, ja. Alle skjønner jo det at det ikke var som han sa med jobben og det der, så jeg har full forståelse for det. André er jo en fantastisk fyr da, men nå gikk han jo til Enga i tillegg som trener. Jeg skjønner det at han ikke har den høyeste stjerna hos dere, det gjør jeg. Først som spiller, og så som trener. Ja... Men en historie må jeg fortelle; Vi spilte treningskamp på vinteren når Bergdølmo kom hit, og kom rett fra Lillestrøm som spilte mye langt. André stilte seg på høyreback og sto og konsekvent banka lange baller avgårde. Da skreik jeg til Kåre på midten at ”Hei – ta og fortell han nye der at SÅNN spiller vi ikke her i klubben!” Alle i nærområdet hørte vel det, og André frøys til. Det husker nok han godt også.

Lillestrøm hadde gleden av å ha Kåre Ingebrigtsen som spiller på utlån fra City en periode, og Kåre er altså fortsatt såpass glad i Fugla at han tredde på Mini en LSK-drakt så sent som i vinter. Kåre og Mini var samtidig bestevenner, og spørsmålet er om Mini savner den tida han og ”Brutter’n” herja rundt på ’80 og ’90 tallet og var ettertraktet. På alle mulige måter...

-Ja, nå skjønner jeg ikke helt hva du sikter til, for jeg er jo fortsatt ettertrakta... Jeg er jo på TV! Mer nå enn før... Neida, seriøst, det var en fantastisk tid. Det var de tre beste åra i livet mitt, ’88, ’89 og 90’. Vi kom her med langt hår og var stjerner. Det var hysteriske tilstander. 40-50 ungjenter utenfor garderobene og jeg blei sendt ut først mens de andre gutta gikk ut bakveien. Om jeg savner det? Altså, det var fantastisk. Var bare Ola By som hadde unger, og alle spillerne var alltid på byen med fansen etter kampen. Det kokte i byen. Fotballspillere i dag er blaserte, og tror de er noe. De menger seg sjelden med supporterne. Det er på brakka det skjer nå, men det blir noe annet når man flyr på byen sammen. Da blir man tettere. Er for lite av det.

Vi lar Mini avslutte med sin favorittellever i LSK mens vi takker ærbødigst for audiensen, og den ble seendes sånn ut:
Grodås, Schiller, Bjarmann, Bjerkeland, Bergdølmo, Pedersen, Osvold, Solbakken, Strand, Fjørtoft x 2

-Fjørtoft har så svært ego at han kan bekle begge spissplassene alene. Det er ikke noe å tenke på!


Dagens ledetråd på den ukjente spiller:
Han har også spilt i en klubb hvis hjemmebane den gangen har huset tre av verdenshistoriens aller viktigste kamper.

[Håkon Henriksen]

#15 - SPILLERVURDERING 2013 // Angrep

Av Nordman Vredestein

Det har ikke akkurat rent inn mål framover for fugla i 2013, og selv om fotball selvsagt er et lagspill er det ingen tvil om at laget har skreket etter en spiss hele året som formelig bøtter inn mål på måfå. Når sant skal sies er det få av denne typen spillere i Tippeligaen i det hele tatt, så det er langt i fra gitt at det skal finnes en av dem i vår klubb. Og når han som er alene om å være ren goalgetter, og har erfaring, har slitt med skader, så har det blitt litt lite mål. Herunder følger gjennomgangen av spillerne som har bekledd spissplassene som oftest i 2013

Petter Vaagan Moen

Kanskje drøyt å kalle Petter for spiss, men faktum er at han med meget få unntak spiller en slags hengende spiss, altså rett bak spissen, og han er sånn sett mer spiss enn midtbanespiller. Derfor vurderes han deretter, med alt det måtte medføre.

Moen er vant til å spille såvel kant som sentralt, og han er nok garantert en av de spissene i TL som legger ned flest meter defensivt, noe også 7 gule kort forteller alt om. Uansett forteller det at Petter er oppofrende i spissrollen, og absolutt ikke ligger på latsiden. Det er faktisk viktig, for i min verden skal ikke spisser kun bli bedømt etter hvordan de opptrer offensivt, de er også en viktig del av den defensive jobben som førsteforsvarer mot spillende lag. Når det gjelder det offensive har han levert 8 mål og 7 assists for totalt 15 målpoeng, og dermed er det kun 5 mann i TL som har levert bedre. Det er sterke tall, til tross for at 3 av målene er straffer, og ingen andre LSK-spillere er i nærheten av å levere de tallene.

Petter åpnet sesongen glitrende, men falt etterhvert noe i kvalitet. Min personlige mening er at dette skyldes at han ikke hadde overskudd sesongen gjennom grunnet skader i oppkjøringen, samt at Helstad ble skadet. Det de to sammen viste tidlig på våren var av topp klasse, og relasjonen de to imellom var langt bedre enn det Moen fant med noen av de andre spisspartnerne han fikk gjennom sesongen. Jeg var veldig i tvil om denne karakteren, men falt ned på den sterkeste av to alternativer, all den tid jeg mener Petter med få unntak har vært toneangivende i spillet, og er en enormt viktig mann uansett form, noe også Kniksen-nominasjonen bærer preg av.
Karakter: 5/6

Thorstein Helstad

Dette var sesongen vi endelig skulle få se Thorstein på topp, etter at han hadde en god vinter og var skadefri. Det begynte også meget bra, og Helstad viste helt klart tegn på gammel storhet. Faktisk leverte han 3 mål de første 6 kampene, og det er bra uttelling, det.

Problemet kom med strekken i låret borte mot ODD i 7. serierunde. Alle vet at jo eldre man blir jo vanskeligere er det å komme raskt tilbake, og dessverre så vi aldri Thorstein tilbake der han var før skaden i etterkant av den. Dessverre ble det slikt at Helstad så både tung og gammel ut da han var tilbake fra skade, og det bedret seg lite utover høsten. Fasiten ble 5 mål og 1 assist til slutt, det er langt unna hva man kan forvente av toppscorerkandidaten og toppspissen i et lag,

Helstad har avsluttet sitt arbeidsforhold til klubben etter at partene ikke klarte å bli enige om en ny kontrakt. Det er vanskelig å se på den avgjørelsen som noe annet enn fornuftig, all den tid Helstad sin periode i LSK har vist at han etterhvert har blitt svært skadeutsatt, samt at det tar stadig lengre tid for ham å komme tilbake i god form. Ungguttene banker på døra, og nå vil de antakelig få flere sjanser. Vi supportere får leve med det, og ikke tenke på hva som kunne ha blitt. For at Helstad er en klassespiller er det liten tvil om, men det hjelper lite når han sjelden eller aldri får vist det frem.
Karakter: 3/6

Joachim Osvold

Er en fantastisk goalgetter i 3. divisjon, der han har bøtta inn mål i hele år. Potensialet er utvilsomt der, og Osvold ser ut til å være seriøs nok til å kunne klare å ta det siste steget, hvilket ville vært morsomt all den tid han er født og oppvokst i klubben.

På a-lagsnivå har ikke Joachim fått nok spilletid til å vise seg særlig frem, men det kan lille han viser forteller litt om hva slags spillertype vi har med å gjøre her; En rask, meget rask, toppspiss som elsker å søke bakrom. I tillegg forteller rapportene at han er en sterk avslutter. Det er noe vi absolutt trenger.

Det blir for Osvold som for alle andre som har spilt for lite til at inntrykket kan sies å være basert på annet enn hva man kunne forvente ut i fra spilletid; Midt på treet. Så får vi jåpe han tar det siste steget og blir å finne oftere på banen på tippeligaarenaene i 2014.
Karakter: 3/6

Fred Friday

Ny i sommer, og har med få unntak måtte finne seg i å sitte på benken. Dog ble han ikke hentet inn for å være en spiller som skulle levere umiddelbart, dette er et kjøp for fremtiden.

Friday har vist på sine få innhopp at han er en spiller som ser ut til å besitte flere talenter. Fysikken hans er nesten uhørt for en gutt på hans alder, og i tillegg er det levert et par tekniske detaljer som få nordmenn gjør etter ham. Dette ser ut til å kunne bli noe veldig bra, men det er selvsagt litt tidlig å håpe på at det blir en ny Ujah. Dog bærer alle signaler så langt bud om at det kan bli det, og det er i alle fall ikke meg imot.

Friday har levert etter forventningene mine, jeg hadde lite håp om at han skulle være en bidragsyter av format i sesongen som gikk. Dog håper jeg at han, i likhet med Osvold, får en vinter det lukter svidd av, og at han blir en aktør å regne med i 2014
Karakter: 3/6

Fredrik Gulbrandsen

Det har haglet med ukvemsord retning Fredrik etter at han forlot klubben i sommer til fordel for å spille i Molde. Min mening er at det er opp til hver enkelt å bestemme hvor han skal spille hen, og jeg syns faktisk klubben gjorde en fantastisk jobb da de fikk såpass mye for ham som det de fikk. Og for min del så må han gjerne lykkes i Molde, så er det sagt.

Problemet til Fredrik som toppspiss er at han scorer alt for lite mål. Før han forlot Åråsen inneværende sesong så hadde han scoret 2 mål på 15 kamper, eller et mål per 515. minutt. Statistikken hans i hele LSK-karrieren forteller at unge Gulbrandsen endte på 56 kamper og 8 mål i seriespill, og det er på ingen måte tall man i utgangspunktet kan være ekstremt fornøyd med. Når det er sagt gjorde Fredrik ALLTID manns jobb for oss, og det at han blir savnet uansett er det liten tvil om.

Fredrik reiste avgårde for å utvikle seg, og da må målsnittet hans være en av de tingene han søker etter å forbedre. Han har levert noe bedre i Molde så langt, og har faktisk scoret i annenhver kamp i serien. Det er sterke tall, og innimellom trengs et miljøskifte for at man skal få ut maks. Gjør Fredrik det i Molde så får det heller være, statistikken hans som LSK-spiller forteller i alle fall at måljegergenene hans var godt gjemt.
Karakter: 3/6

Dagens ledetråd på den hemmelige spiller:
Spilleren har et mellomnavn

[Håkon Henriksen]

#16 - Turen der alt skjedde, del 2

Av Macho-Morten

I forrige episode kunne dere lese om togturen til Ankara som i all hovedsak gikk etter planen. Tre poeng og serieledelse før siste runde, der gullet skulle sikres på hjemmebane. Men Fenerbahçe er kanarifugler, og hva gjør kanarifugler så og si alltid når det gjelder som mest?

Dere kan tygge litt på den. For før tittelkampen hadde vi en snau uke til disposisjon i «Europas» beste by. Den skulle blant annet brukes for å få tak i billetter til den hyperutsolgte tittelkampen mot Trabzonspor. Mehmet visste råd, og det var å bruke sine kontakter innad i klubben. En dag troppet vi opp på stadion og møtte Kivanc, som jobber i FBTV. FBTV er det samme konseptet som MUTV, Chelsea TV and so forth, bortsett fra at den går døgnet rundt og ligger i basis-kabelpakker i hele landet. Litt som om en finnmarking skulle kunne forvente tilgang til både NRK, TV2 og LSK-TV dersom han bestiller grunnpakka til RiksTV.

Nuvel, vi møtte Kivanc i håp om at han kjente noen som kjente noen som kunne hjelpe. Det gjorde han ikke, for han kunne fortelle at ikke engang klubbledelsen fikk flere billetter enn til sin nærmeste familie. Det ble endog sagt at pågangen var så stor at presidentens kone ville bli nødt til å bli hjemme, noe vi tok med en klype salt. Derimot kunne han ta oss med inn på indre bane, noe vi selvfølgelig syntes var enormt – selv om vi uansett skulle ned dit under seiersbanestorminga om noen dager.

Etter å ha fotografert som gale, tok vi turen ut av stadion for å finne en kald øl å leske strupen med. Og det var på vei mellom punkt A (stadion) og B (pøbb) at billettsituasjonen løste seg i form av en engel av en svartebørshai. Han kunne nemlig tilby ståplasser til den uslåelige prisen av 1600,- pr. pers. I egenskap av å være oljepottitter på tur, tenkte vi at en liten formue var en liten pris å betale for å sikre oss kamp. Pilsen måtte nesten Mehmet spandere i dag...

De neste dagene ble brukt på sightseeing og avslapning på dagtid, og noen vanvittige fyllekuler på Bubble Pub på kveldene. De som var med på KFLs tribunekulturtur i 2011 vet hva jeg snakker om. En av dagene møtte vi vår Gaziantepspor-støttende, walisiske venn Dom over et glass. Han hater Fener, og kunne selvfølgelig beroe oss med at Fener og Trabzon hadde en avtale som gjorde at vi kunne feire gullet allerede nå. Fenerbahçe hadde nemlig tapt cupfinalen mot nettopp Trabzon en ukes tid i forveien på mistenkelig vis, og Dom mente at tittelen ble gitt Alanzinho & co. for at de skulle ta det rolig i siste runde. Tyrkisk fotball, ass.

Kampdagen kom, og alt virka strålende. 30 grader, vi hadde billetter, og vi hadde en date med Mehmet, kompisene hans og tusenvis av andre fans med gull i blikket. Men før det, hadde Kivanc funnet ut at to nordmenn som hadde forvillet seg til Kadiköy i dag kunne være god TV, så vi møtte ham og kamerateamet til FBTV på paradegata Bagdat Caddesi for å bli intervjua. Kivanc hadde også en kvinnelig medprogramleder i Ipek, som var digg som et uvær. Dere kan tenke dere at seansen med meg og Kim på landsdekkende tyrkisk TV, tatt opp på gata omringet av andre supportere som hoier og gauler i bakgrunnen, ble akkurat så pinlig som du tror. Hva skautkledde bestemødre i det gamle Mesopotamia må ha tenkt...

De neste timene gikk med til gatedrikking og synging i smug og hovedgater. Sykt god stemning fra A til Å, og varmen førte til at Baris-Kanaris ble mer og mer mannsterke. Så var det tid for å gå til stadion og nyte hjemmeseieren det lå godt til rette for. Vi presset oss inn stadionportene og fant plassen vår, øverst i hjørnet bak mål, rundt 10-15 meter fra buret med tilreisende Trabzonspor-fans. «Rart at de gadd å komme, siden de kommer til å tape», tenkte vi, med Doms konspirasjonsteori friskt i minne.

En flott mosaikktifo senere, var kampen i gang. Til å begynne med kunne det virke som om Dom hadde rett i sin sak, for det tok ikke lang tid før alt eksploderte. Daniel Güiza kom alene med keeper og lobba inn 1-0 relativt tidlig i kampen, og bluss ble fyrt opp både i øst og vest. Folk gliste bredere enn Bosporos nå (selv om Bosporos er et ganske smalt sund, er det fortsatt ganske mye bredere enn vanlige menneskefjes), og det ble delt ut svette barisklemmer til både godtfolk og fark. Dette gikk veien!

Det burde stått 3-0 da kalddusjen kom, men gjestenes målmand Onur Kivrak hadde visst ikke fått med seg beskjeden om at de skulle legge seg, for han var kjappere enn Synøves katter på alt som kom. I tillegg hadde Trabzon en spiller på høyrekanten som hadde floppa i både Besiktas og Fenerbahçe, og som i en alder av et parogtjue ble sett på som avdanka. Han heter Burak Yilmaz og må vel sies å ha fått fart på karrieren siden den gang, og trolig begynte oppturen i kveld. En fantastisk volley og 1-1. «Perkele, faen» og ord som ikke egner seg på internett ble tenkt såvel som ytret. Men vi hadde tross alt en drøy omgang på å avgjøre dette, så veldig stressa ble vi ikke.

Men så var det denne Onur, da. Onur i buret, han kan ingen lure. Som en nykter Emille Baron var han høyt, lavt og i keeperhøyde på alt som kom. Tiden begynte å ebbe ut, og vi fikk meldinger om at Bursaspor ledet både 2-0 og 2-1 i sin kamp mot de fordømte rottene i Besiktas. For Fener var kun seier godt nok om ikke Besiktas klarte poeng, så vi fortsatte å male til innsats. Målscorer Güiza bomma, bomma og bomma – så mye at han ble bytta ut til øredøvende pipekonsert. Arrangørene så seg faktisk nødt til å sette på musikk for å overdøve pipinga idet han gikk av. Ukultur for å bekjempe ukultur, altså.

Minuttene tikka og vi begynte å innse at dette kom vi ikke til å klare. Inn på overtid. Folk satt med fjeset i hendene og i andre motløse positurer da mirakelet skjedde. Speaker opplyser om at Besiktas har utlignet i Bursa! Hendene ble løftet i været i stedet, og idet dommer blåste av, var hundrevis allerede inne på banen i elleville jubelscener. Bluss ble fyrt opp overalt, konfetti regna fra taket og folk gråt av glede rundt oss. Etter noen minutter, ringte telefonen til Mehmet. Det var hans mor, som også er Fener-fan. Vi begynte å ane uråd da munnvikene hans sank dramatisk etter å ha tatt telefonen. «Jeg skjønner ingenting», sa han til oss. «Morra mi sier at det aldri kom noen utligning i Bursa. Vi er ikke mestere.» Dette skulle vise seg å stemme, og nyheten nådde snart ut til flere av de i utgangspunktet feirende supporterne.

Det mange vet, er at i Midtøsten og langs Middelhavet, bor det varmblodige folk. Leker du med følelsene deres, må du betale for det. Hakan Bingöl, speakeren som hadde drømt opp utligninga og annonsert det til de 50 000 håpefulle, er det ingen som har hørt fra siden. For gleden ble til vrede, og blussene ble plutselig brukt til å tenne på eget stadion heller enn å se kult ut. Det haglet seter mot banen. Folk sloss med snut og vakter. Trabzon-supporterne i hjørnet mobba oss og koste seg glugg ihjel. «Vi må komme oss ut», sa Mehmet og dro oss med. I grevens tid, skulle det vise seg, for på dette tidspunktet hadde vaktene og snut forma en vegg som drev publikum mot utgangene. Vi var blant de bakerste, for Kim kunne kjenne et kjapt rapp fra en politibatong mot baksiden av leggen idet han byksa bortover mot døra.

Av naturlige årsaker dannet det seg en flaskehals ved inngangs-/utgangspartiene, og man måtte stå i kø for å komme seg ut. Det brydde ikke politiet seg om. «Dere skal ut fortere!» var mantraet, og de som befant seg bakerst i køen uten mulighet til å få fortgang på ting, ble angrepet bakfra. Vi slapp unna det verste her, men skjønte at man måtte finne på noe lurt for å komme seg unna. Mehmet bestemte seg derfor for å hoppe over en vegg og ned på andre siden. Han må ha feilberegna ganske kraftig, for da vi omsider var ute, så vi ikke et spor av ham. Noen minutter senere kom han gående, ganske fortumla, og holdt seg til hodet. «Jeg tryna i landinga og svimte av, og ble akkurat vekka av noen som sa at snuten var på vei». Akk ja, han fikk sjekke hjernerystelser og sånn senere, for nå måtte vi vekk. Etter å ha runda et hjørne, stirra vi rett inn i en «snutebrannbil» som sprayet tåregass inn i folkemengder. Med rennende øyne og hostende hals, løp vi tilbake bak hjørnet der vi kom fra. Snut der også, gitt. Hvor kunne vi gå? Ingen steder, egentlig, og hotellet vårt lå på andre siden av byen.

Mehmet fant ut at han hadde en kompis i nærområdet, så vi prøvde å ta oss fram dit og håpe at han var hjemme. Det var han, heldigvis, og han hadde øl og TV. Vi var reddet for nå. I all ståheien hadde vi glemt å sjekke utviklinga i Brann – LSK, der vi visste at Fugla hadde ledet lenge. Mens vi så på nyhetssendinga om opptøyene i Kadiköy, rullet det resultater fra hele verden nederst på skjermen, og jaggu hadde ikke Brann utligna på overtid der også. En møkkete, møkkete fotballdag kom til sin ende da familien til Mehmet kom på døra og kjørte oss til hotellet. «So sorry you had to go through this», sa faren. «But we're a Mediterranean people, so it happens.»

Da jeg kom hjem et par dager senere, ringte Dagbladet og dro PR-kåtheten min til nye høyder. Plutselig var «Morten (25) fanget i kaoset» hovedoppslag på nettsidene deres for en dag. Siden den gang har jeg vært på ytterligere to tittelkamper. I 2011 gikk det bra på en langtur, og vi fikk gullfeiringa vår. Derimot ble Fener dømt for kampfiksing den sesongen, så det er tvilsomt om gullet blir stående i deres navn. I 2012 gikk det galt igjen, og en ny runde opptøyer og tåregass ventet. Etter det har jeg fått streng beskjed av en myndig herre ved navn Haluk om at hvis jeg kommer på en tittelkamp til, skal han sodomisere meg på det groveste...

Dagens hint på den hemmelige spiller:
Personen er ikke lenger aktiv fotballspiller.

[FUGlinho]

Mehmet fant ut at han hadde en kompis i nærområdet, så vi prøvde å ta oss fram dit og håpe at han var hjemme. Det var han, heldigvis, og han hadde øl og TV. Vi var reddet for nå. I all ståheien hadde vi glemt å sjekke utviklinga i Brann – LSK, der vi visste at Fugla hadde ledet lenge. Mens vi så på nyhetssendinga om opptøyene i Kadiköy, rullet det resultater fra hele verden nederst på skjermen, og jaggu hadde ikke Brann utligna på overtid der også. En møkkete, møkkete fotballdag kom til sin ende da familien til Mehmet kom på døra og kjørte oss til hotellet. «So sorry you had to go through this», sa faren. «But we're a Mediterranean people, so it happens.

Vi fikk også beskjed da vi var der om dødsfallet til Dio, det gjorde vel ikke dagen lysere heller.

Her kan dere forresten lese artikkelen fra dagbladet som Morten refererer til i artikkelen.

http://www.dagbladet.no/2010/05/19/sport/fotball/fenerbahce/tribunebrak/11774394/

[Håkon Henriksen]

Buggelenderluke #17 & 18 - Lokal forankring? Del 1+2

Av Nordman Vredestein

LSK beskyldes stadig for ikke å satse på de lokale spillerne, og det argumenteres ofte med at vi er et lag bestående av forhenværende utenlandsproffer og spillere fra andre land. For all; jeg ser også at det finnes spillere som passer den beskrivelsen i dagens LSK-stall, og det er liten eller ingen tvil om at de på mange måter er nøkkelspillere, og titt og ofte avgjørende for LSK sin prestasjon på banen. Det er enkelt å nevne Bjørn Helge Riise, Johan Andersson og Moryke Fofana for å få det stadfestet.

Men er vi virkelig så mye verre enn hva som normalt er? Er LSK en versting når det gjelder det å finne spillere i sitt eget nærområde og la disse slippe til? Undertegnede har ønsket å se litt på det, og for at jeg ikke skal bruke hele dagen din, så holder jeg meg til å sammenligne med en utpreget klubb som er blitt hyllet for sin fortreffelighet innenfor de ovennevnte temaer.

Alle RBK'ere er trøndere.

Igjen må man stille spørsmålet – hva er en lokal spiller? Må man automatisk være født og oppvokst i Lillestrøm for å kunne bli kalt en ekte lokal gutt? Er Skedsmo kommune godt nok, eller må man kanskje i alle fall minimum være romeriking? Eller er det i bunn og grunn godt nok å være fra Akershus? Akkurat det skal være opp til hver enkelt av dere lesere å bestemme, jeg skal faktisk ikke legge meg opp i det. Det jeg derimot skal gjøre, er å fortelle i klartekst hvordan enkelte spillere anses som lokale på grunn av hvilken klubb de faktisk spiller i, ikke i forhold til hvor de faktisk er fra.

De aller fleste kan enes om at RBK i 90-årene, samt gjennom første halvdel av 2000-tallet, hadde en gjeng med lokale spillere. Faktisk ble alle spillerne som snakket trønderdialekt omtalt som lokale, og det var opplest og vedtatt at klubben var for og av trøndere. Det er det vanskelig å argumentere mot kanskje, de aller fleste av oss har vel med grøssinger nedover ryggen sittet og hørt på intervjuer på trøndersk på sene høstkvelder etter at laget fra midt-Norge hadde begått tokt i reneste vikingstil nedover i Europa gjennom en årrekke. Det var, og er fortsatt en unison enighet om at Rosenborg på 90-tallet med meget få unntak bestod av lokale spillere.

Still deg selv følgende spørsmål, og besvar det for deg selv før du leser videre: Var Erik Hoftun en lokal spiller for Rosenborg?

Igjen, jeg skal ikke besvare spørsmålet ditt med et fasitsvar, og uansett hva du måtte ha svart så kan jeg fortelle deg følgende om Erik Hoftun: Han er fra Kyrksæterøra, ei lita bygd i Hemne kommune i Sør-Trøndelag. Avstanden til Lerkendal Stadion er ganske nøyaktig 101 kilometer, eller like over 10 mil om du vil.

Svarte du ja på spørsmålet mitt så antar jeg at det var på bakgrunn av dialekt, det faktum at du rett og slett ikke ante at Hoftun ikke var fra Trondheim by. eller at avstanden mellom Kyrksæterøra og Lerkendal/Trondheim er såpass drøy. Alternativt visste du alt sammen, men du er en av de som ser på ca 10 mil som en kurant avstand for å bli ansett som en lokal spiller.

Det finnes mange av spillere i RBK fra denne tiden, om enn ikke født og oppvokst med samme avstand til Lerkendal som Hoftun, som var trøndere og hadde rett dialekt. Her følger oversikten over en del av de mest sentrale, selvsagt med fødested og avstand til Lerkendal stadion med på kjøpet for dere som er ekstra motiverte for litt flotte tall og er sultne på litt geografisk kunnskap:

• Ola By Rise, Trondheim
• Vegard Heggem, Rennebu, 99km
• Bjørn Otto Bragstad , Trondheim
• Jon Olav Hjelde, Verdal, 91 km
• Roar Strand, Nardo, 4 km
• Gøran Sørloth, Rissa , 35 km
• Erik Hoftun, Kyrksæterøra, 101 km
• Harald Brattbakk, Kolstad, 10 km
• Steffen Iversen, Hallset, 7 km (Iversen er født i Oslo, men skal ha vokst opp på Hallset)
• Ståle Stensaas, Trondheim
• Jørn Jamtfall, Fevåg, 55 km
• Kåre Ingebrigtsen, Malvik, 24 km
• Fredrik Winsnes, Ranheim, 9 km
• Vidar Riseth, Frosta, 72 km
• Per Ciljan Skjelbred, Trondheim
• Bjørn Tore Kvarme, Trondheim
• Øyvind Storflor, Trondheim

Det der er ei meget, meget imponerende rekke av folk som har bidratt til enorm suksess, og som alle er trøndere. For det er liten vil om at de kan betegnes som det, trønder er en generell beskrivelse på folk som er fra de to fylkene som huser dem. Og videre er det et faktum at blant de 18 spillerne som har spilt flest kamper for Rosenborg i Champions League, så er hele 11 (dersom man tar med Steffen Iversen) fra en avstand til Lerkendal kortere eller tilsvarende avstanden til Erik Hoftun. Og da er det vel lokalt?

LSK anno 2013

Uansett hva akkurat du mener om Hoftun og de øvrige RBK-spillerne fra denne tiden; min oppfatning er at de aller fleste mener at Hoftun er lokal Rosenborging, og det sikkert grunnet en av de forklaringene jeg oppga ovenfor. Interessant er det da å se på de spillerne i stallen til LSK i 2013 i forhold til hvor de er fra i kongeriket (inkludert i oversikten er da naturlig nok ikke spillere som er født i andre land), med reiseavstand til Åråsen Stadion kortere eller lik avstanden mellom Kyrksæterøra og Lerkendal Stadion:

• Jon Knudsen, Leirsund, 4 km
• Marius Høibråten, Fetsund, 8 km
• Frode Kippe, Kolbotn, 32 km
• Simen Nordermoen, Fjellhammer, 7 km
• Stian Ringstad, Årnes/Haga, 27 km
• Ruben Gabrielsen, Oslo/Romsås, 15 km
• Isak Scheel, Oslo (moderklubb Ready), 27 km
• Markus Furseth, Enebakk, 18 km
• Erling Knudtzon, Ullern, 30 km
• Joachim Osvold, Lillestrøm
• Fredrik Gulbrandsen, Lillestrøm/Fetsund
• Ohi Omoijuanfo, Holmlia, 30 km

Dette er altså 12 spillere, alle med spilletid i årets sesong (neida, ikke Ruben, men fyren har vært skada og ville garantert fått spilletid hvis ikke) som alle da er fra steder nærmere sin nåværende klubb enn hva Hoftun var. Faktisk er samtlige fra kortere avstand også enn både Hjelde, Heggem, Jamtfall, Sørloth og Riseth. Jeg vil også gjerne nevne følgende spillere med kjøreavstand ganske tilnærmet det Hoftun hadde når han skulle til sin egen hjemmebane fra sitt hjemsted:

• Petter Vaagan Moen, Hamar, 108 km (7 km lenger enn Kyrksæterøra - Lerkendal)
• Torstein Helstad, Vang på Hedmark, 109 km (8 km lenger enn Kyrksæterøra - Lerkendal)
• Magnar Ødegård, Fredrikstad, 106 km (5 km lenger enn Kyrksæterøra - Lerkendal)
• Anders Østli, Fredrikstad (5 km lenger enn Kyrksæterøra - Lerkendal)

Totalt teller det altså 16 mann da, dersom vi er snille og slår av noen kilometer for kjentfolk. Og det av en stall på 25 totalt. Skulle jeg vært enda drøyere kunne jeg slengt inn Joakim Holmedal også, aurskogingen som er hospitant i a-stallen, men står uten spilletid. Da hadde vi snakka 17 av 26 mann innenfor avstanden Erik Hoftun altså måtte innfinne seg med å flytte da han etablerte seg i Rosenborg etter å ha flyttet fra Kyrksæterøra (jada, han var via en klubb til eller to, men det er ikke poenget her).

LSK har allerede i skrivende stund forsterket stallen med to lokale, om du vil, spillere til neste sesong i Simen Kind Mikalsen fra Jessheim og Marius Lundemo fra Bærum. Unge er de også, og sånn sett faller de innenfor en kategori av spillere som mange etterlyser fler av i LSK. Det beviser i alle fall at man følger med på hva som rører seg i området, stikk i strid med hva mange sikkert vil hevde. Men tiden da LSK ikke brydde seg et kvekk om andre klubber og deres spillere i sitt lokalmiljø later da virkelig til å være over, og det er vel kun de aller mest innbitte LSK-hatere som måtte sitte med den meningen den dag i dag.

Skoletime i geografi, matematikk og konkurrerende virksomhet

Argumentene mot å kalle de ovennevnte 16 spillerne for lokale alle som en er sikkert mange, og alle kan sikkert forklares. For der hvor samtlige av de lokale nevnt i forbindelse med Rosenborg alle er fra de to fylkene midt i landet som er nevnt med ordet Trøndelag etter seg, er spillerne jeg trekker frem spredt over fylkene Akershus, Oslo, Hedmark og Østfold hva gjelder føde-/oppvekststed. Poenget er bare det at rent geografisk så er Sør- og Nord-Trøndelag større enn hva disse fylkene er til sammen. 41 262 kvadratkilometer er størrelsen på trønderfylkene samlet, mens Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark til sammen er 36 954 kvadratkilometer. Altså er trønderfylkene såpass mye større enn de 4 som gjelder for LSK i dette tilfellet at man kunne plassert hele Oslo (454 kvadratkilometer) og Romerike (3806 kvadratkilometer) innenfor denne differansen. Motargumentet med tanke på å kalle disse spillerne lokale må da altså være at man kan være fra et geografisk større område dersom man spiller for RBK. Det er da virkelig relativt urimelig syns nå jeg.

Enkelte vil kanskje hevde at det er naturlig uansett å spille for RBK dersom man er trønder, mens det er mer naturlig å spille for Ham-Kam, Vålerenga, Fredrikstad eller Stabæk dersom man er fra de 4 fylkene som nevnes. Det kan kanskje være riktig det, men saken er at der hvor Rosenborg er fullstendig (jada, jeg har hørt om Ranheim, men de er for farmerklubb for RBK å regne) aleine som toppklubb i sin region, altså Trøndelag, så har LSK hele 4 lag i TL (Stabæk, Vålerenga, Sarpsborg og Godset) og 7 klubber i Adecco (Bærum, Fredrikstad, HamKam, Hønefoss, Mjøndalen, Strømmen og Ull/Kisa) i sesongen 2014 innenfor ca samme avstand som berømte Hoftun er fra Lerkendal. Jeg er også villig til å argumentere for at man kan ta med Sandefjord og Odd i beregningen gitt at Trøndelag er vesentlig større enn avstandene vi snakker om her, og komme til at LSK i realiteten konkurrerer om sine spillere, lokale eller ikke, med 13 andre lag i våre to øverste divisjoner.

Befolkning taes sikkert opp hos de som vil argumentere mot det jeg sier, og det er ingen tvil om at det bor flere folk her nede på Østlandet enn hva det gjør i trønderfylkene. Man skal være ærlige å ta med faktum her også, og da kan jeg fortelle deg det at det bor ca 450.000 mennesker i Trøndelag, mens det i fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark og Hedmark (som er de fylkene disse 13 klubbene jeg har nevnt befinner seg i) bor ca 2.350.000 mennesker. Det betyr altså i realiteten at der Rosenborg leiter etter sine lokale fotballspillere så er de alene om å plukke blant 450.000 mennesker, mens LSK skal dele sine spillere med 13 andre lag, og sitter igjen med ca 167.000 mennesker å velge mellom. Blås i Ranheim i denne sammenheng, de får kun de spillerne RBK ikke vil ha, og kan aldri velge først.

Skal man være enda strengere med LSK og kun forholde seg til de fylkene LSK i dag faktisk har spillere, altså Oslo, Akershus, Hedmark og Østfold, så har vi å gjøre med ca 1.670.000 mennesker fordelt på 9 lag. Det gir fortsatt kun ca 186.000 mennesker til hver eneste klubb.

Si så at Bærum, Strømmen og Ull/Kisa blir for Stabæk og Lillestrøm det Ranheim er for RBK, altså ikke virkelig reelle konkurrenter om spillere, slik at vi i realiteten da kun konkurrerer med 5 klubber (Vålerenga, Stabæk, Ham-Kam, Sarpsborg og Fredrikstad), så er vi altså der at det er ca 278.000 mennesker til hver klubb. Faktisk kan vi dra det helt dit at vi kun tar hensyn til klubbene som er i Tippeligaen 2014 og som befinner seg i de fylkene vi har spillere fra i stallen innenfor drøye 11 mil i reiseavstand, og anse de som egentlige konkurrenter, før vi er i nærheten av å ha de samme forutsetningene som RBK hva gjelder spillermateriale å søke i. LSK konkurrerer da kun med Sarpsborg, Stabæk og Vålerenga om spillere, og da blir det faktisk 417.500 mennesker, ca, til hver klubb. Altså fortsatt et lavere tall enn det RBK leiter i, som jeg minner om at er 450.000 mennesker. Med samme forutsetninger hva gjelder konkurrenter, uavhengig av hvilke av de man ville ansett for å være reelle.

Avslutning

Det som i alle fall er helt klart her, er to ting: LSK sitt nedslagsfelt hva gjelder spillere man leter etter er stort og innehar en mengde mennesker fordelt på mange fylker, og konkurrentene som leter i samme område er mange. Det er de klare og harde fakta. Tallene jeg presenterer viser at dersom man skal ta området og befolkningen som Rosenborg leter i som en mal for sine lokale spillere, så har LSK vesentlig tøffere arbeidsvilkår omtrent uavhengig av hvordan man vender og vrir på det. Årsakene til å velge RBK som sparringspartner for dette er selvsagt flere, men den aller mest åpenbare er den at de faktisk var enormt flinke til å få fram det alle i hele landet så på, og fortsatt ser på, som lokale spillere i en lang og suksessrik periode.

Selv om kanskje til og med jeg syns det er drøyt og kalle spillere som Helstad, Vaagan Moen, Østli og Ødegaard for lokale, så viser i alle fall tallene presentert at de strengt tatt kan regnes som det. Men er du fra Oslo eller Akershus så må det være udiskutabelt at man anser de for å ha en lokal tilhørighet spør du meg, til tross for at de kanskje i verste fall har vokst opp med en annen favorittklubb enn LSK. Personlig ser jeg faktisk på Arild Sundgot som mer lokal enn de fleste, han har allerede bodd her omtrent halve livet, og har utvilsomt LSK i sitt hjerte til tross for en og annen flørt med gamleklubben Hødd i forbindelse med cupfinaler og lignende. Sånn sett betyr kanskje ikke fødested noen ting som helst, det er snarere karrieren og livet som følger som bestemmer din tilhørighet. Men det blir en helt annen diskusjon.

Det er selvsagt umulig for meg å konkludere med hvem de respektive lesere skal anse for å være lokale, det får nesten være opp til hvert enkelt individ og bestemme. Viktigere for meg er det at LSK sin lekre drakt aksles av spillere som først og fremst har lyst til å spille for klubben. Marius Høibråten og Fredrik Gulbrandsen er født knappe steinkastet fra Åråsen, men vil du ikke spille her så hjelper det verken at du er ung eller lokal. I alle fall ikke for meg. Det jeg derimot som fan elsker, er når Anders Østli proklamerer at han har vært LSK-fan hele livet, og at det er en drøm for ham å spille her. Da spiller det fin liten rolle for meg at han er født og oppvekst i Fredrikstad.

Dagens og gårsdagens ledetråder på den ukjente spiller:
1. Han har gjort seg bemerket også utenfor fotballbanen.
2. Han har involvert seg i fotballen også utenom aktiv spillerkarriere

[Patrick]

Vi har ikke gitt oss med Buggelenderen - det er bare det at det er litt datatrøbbel ute og går. Vi jobber med å fikse dette.