Er vi bittelitt vanskelig nå, eller? Etter fem år i studentbolig i barteby har jeg fått med meg at Ranheim, Nardo, Kolstad og Hallset alle er bydeler i Trondheim. Altså skulle det stått "Trondheim" ved spillerne derfra. Ganske lokalt lag, spør du meg, selv om det er mye annet å si om dem. Men dette kan jo bringe liv i debatten om Lillestrøm by. Ganske sært at Rælingen og Fetsund f.eks ikke er innlemmet i bykommunen.
Buggelenderen
Collapse
X
-
Buggelenderluke #19 - LSK UNIFIED
AV STIG MARTIN SANDVIK
I dag vier vi plass til noen av klubbens aller flotteste ambassadører, nemlig LSK unified. En suksessrik gjeng med positiv innstilling til klubben og livet generelt. En gjeng som kort og godt fortjener det aller beste, og en plass i årets Buggelender er således definitivt på sin plass. Red.
Vi var en kameratgjeng på seks som våren 1999 bestemte seg for å stifte et eget Unified lag i fotball. Bakgrunnen var at flere i vår omgangskrets var interessert i fotball av sportslige og sosiale årsaker. Men vårt fotballtekniske nivå var en barriere.
LSK var favorittklubben, så det var naturlig å ta kontakt med ledelsen i LSK. Etter noen runder med ledelsen fikk vi grønt lys for å for fortsette arbeidet med å etablere laget.
Seks spillere var for lite selv for et Unified lag. Vi valgte i den anledning å kontakte lokalavisen (Romerikes Blad) for å få dem til å skrive et innlegg om Unified fotball. I tillegg kontaktet vi skoler (blant annet Skedsmo Videregående skole) og bekjente. Resultatet var at vi allerede i januar 2000 hadde klart å få syv nye spillere. Vi er nå 15 spillere i alderen 17– 47 år, 14 gutter og ei jente. Et ordentlig lag med organisert trening inne om vinteren, og ute om sommeren. Vi har et godt miljø og trener 1 til 2 ganger per uke.
LSK UNIFIED er et fotballag der alle funksjonssvake og funksjonsfriske kan delta, uavhengig av fotballferdigheter, alder og kjønn. Ambisjonene er mer enn bare å trene sammen, vi er også mye sammen sosialt.
LSK Unified rapporterer til ungdomsavdelingen i LSK. Det betyr at vi er integrert sammen med resten av lagene i klubben. LSK Unified har de samme rettigheter og plikter som de øvrige lagene i LSK
Våre fotballresultater er:
• Uoffisiell norgesmester i vår klasse i 2000, 2001, 2002, 2009. 2010, 2011 og 2012
• Seriemestere i 2009
• Norway Cup mester i 2002, (finaletap i 2004,2005,2006 og 2007)
LSK UNIFIED søker om økonomisk bistand til følgende aktiviteter:
• Reisegodtgjørelse til fotballkamper
• Landsturnering 2013 i Tromsø (norgesmesterskap)
• Ekstra trenere / ledsager
Er du interessert, eller kjenner noen som er interessert å sponse oss, ta kontakt med lagleder Stig Martin Sandvik på telefon 958 30 485 eller e-post: stig_martin_sandvik(a)hotmail.com
De fleste spillerne heier på A-laget på Åråsen, og noen av oss er også med på bortekamper!
Noen profiler på laget er:
• John Ivar Ingvaldsen, (keeper med kallenavn «Jonna»,). Han er kjent i KFL for å ha «kastet» en lighter på politi i Drammen i 98. Det var riktignok et uhell som politiet tok med et smil.
• Tom Kvernstuen er lagets trener siden 2009. Han kjent for å ha trent «alt».
• Ranveig Karlsen (25 A kamper for Norge), var trener i 2002-2003 sesongen
• Stig Martin Sandvik er lagleder (siden oppstarten høsten 1999). Han var helt sentral i etableringen våren 1999.
Dagens ledetråd på den hemmelige spiller:
Spilleren er gjenstand for et etterhvert relativt kjent sitat fra en enda mer kjent sitatmaker.
Last edited by Håkon Henriksen; 19.12.2013, 15:40.Håkon Henriksen
-
Nestleder/Kasserer Kanari-Fansen Lillestrøm
-
ALT FOR FUGLAKommentar
-
Buggelenderluke #20 - Podcast!
Det var en helt ålreit februardag i 2012 at vi, ”macho”-Morten Galåsen og Marius Engelstad, fikk et spontant innfall. Det hadde blitt drodla litt rundt ideen om å lage kanari-fansen radio, og en fuktig kveld i promperomskollektivet (Mökles kallenavn på den gufne kåken) begynte ballen for alvor å rulle. Marius satte sporenstreks i gang med å lage ”jingle”. For det må man ha. Den svært så fengende ukuleletrudelutten kommuniserer en leken kombinasjon av eleganse og utsøkthet. Herligheten er toppet med de deiligste flerstemte harmonier som presenterer programlederne på en uanstrengt måte. Det hele kuliminerer i det velkjente ”det ska bli gøøøy”- Terningkast: 5. Vår visjon til casten var å tilby en episode omtrent hver annen uke. Den gærne Aris-grekeren ”Stam” synes cast var en strålende idé, men at vi nok sastet for lavt. Han mente at vi heller burde satse på å få til en permanent radiostasjon for fugla. Når vi nå ser på statistikken er det bare å innse at gjennomsnittet ligger på beskjedne 3 episoder i halvåret, og å starte egen fuglaradio nok var i meste laget. Selv med egen jingle. Podcastfrøet var like fullt sådd. Morten sendte noen meldinger og fikk etter hvert tak på første intervjuobjekt fra klubben. På dette tidspunktet var vi nærmere enn aldri før på å skape vårt eget usensurerte (og helt uklippbare) talerør til å spre vår eder og galle ut til et intetanende publikum. I første episode fikk vi besøk av den dødsdeilige og særdeles hoggbare mannen Arild Gilbertorini Sundgot. Det provisoriske radiostudioet for denne sendingen, som også innholder et legendarisk intervju (les: monolog) av Arild Myklebust, var lokkalet på Åråsen. Teknikken var av typen ”ting vi fant litt rundt omkring”, og bestod av en datamaskin, et eksternt lydkort og to ganske ulike mikrofoner av typen ”karaoke”. Etter intervjuet med Gilbert ble vi stående og prate litt om fotball generelt. Gæl prøvde å lufte sin fanatiske Fenerbahçe/tyrkisk fotball-interesse, men da fikk Legenden det plutselig veldig travelt med å komme seg av gårde. Første sending var uansett en suksess, og særlig Marius var helt sykt gira på å lage mer cast. 5. mars 2012 var altså en cast født. Alle episodene finnes på iTunes, og på kfl.no.
Det har stort sett bare vært fryd og gammen i arbeidet med å lage cast. Enkelte rariteter har vi uansett rukket å oppleve. På vei til Rønnern drøye to uker etter oppstarten ble vi angrepet med stinkbomber på 411-bussen (aka melkeruta) av en gjeng med bandanakledde. Vi har senere intervjuet ballgutten ”Espen”, og mastodonten Frode Kippe langs akerselva foran fjorårets derby. Da vi satte i gang med å lage andre episode et par uker etter den første var vi fulle av selvtillit etter en strålende mottagelse av et så godt som samlet KFL-forum – en gjeng som i det store og hele er kjent for å være kritiske til det aller meste. Med nesa i sky og med et smil om munnen skulle vi derfor naturligvis intervjue selveste selveste: nylig ankomne Magnus Haglund. Med stor iver og interesse ville vi lære så mye som mulig om denne mannens fotballfilosofi og om tankene for klubbens fremtid. Så der sitter vi da, inne på fysiorommet til klubben, kun avbrutt et par ganger av Geir ”føkkings” Kåsene som trengte mer lotion. Godt over 20 minutter ut i det halvtimes lange intervjuet med denne relativt ukarismatiske mannen oppdager Marius at han har glemt å trykke på ”rec”. Vi forventer vel nærmest at Hæggis skal storme ut av rommet, men han tar det hele med et smil, og vi tar det hele fra børjan. La oss nå bare få ettertrykkelig belyse hvor radiofaglig sterke programlederne egentlig er: Vi skriver ikke ned spørsmål, vi bedriver ikke research eller annen form for forberedelse, og episodene lar seg ikke klippe. Vår kjære Gorken sa det så fint: ”Fugla-caster klippes ikke. De smattes.” Morten skjenket for øvrig Haglund et KFL-skjerf i gave på slutten av intervjuet, som han brukte i et par kamper på rad etterpå. Et vanvittig stilig frieri til fansen.
På et tidspunkt syntes Rønnern det ikke var nok å kun bli intervjuet én gang av de to herrene med en samlet høyde på 382cm, og greide etter hvert å snike seg med i det som var av sendinger. I fjerde episode var han riktignok rettmessig hyret inn som erstatter for den høyreiste (og langlemmede) Gæl, som av alle ting bodde i Istanbul på den tiden. I Erlingepisoden hoppet imidlertid Rønnern likeså godt opp i executive stolen, og i det som foreløpig er siste episode var castgjengen blitt et trekløver. [Denne setningen i teksten er holdt av til en ”suge seg til topps”-vits]. Det var i grunn en velkommen utvikling, og medvirket til at intervjusammenhengens lynne og dynamikk ble litt ledigere. Særlig når Marius’ manglende historiske kompetanse ikke lenger lar seg pensle over med halvtørre vittigheter; Da er det godt å ha en troverdighetsforankring i en litt merkelig pappafigur. Dette kom både lyttere, intervjuobjekter og programledere til gode. I en annen episode hadde vi en fruktbar samtale med Espen Nystuen. Da vi forhørte oss med klubben for å få nummeret til ”Espen”, tok vi det for gitt at vi skulle få snakke med Søgård. I stedet fikk vi servert Espen Nystuen, i gjennom episoden bare kjent som ”feil”-Espen. Det ble en morsom prat om blant annet hans andel i en gammel limtube av en travhest ved navn ”Super-Einar”. Også i dette intervjuet ble vi avbrutt av Geir ”føkkings” Kåsenes lotion-jakt. Nystuen viste seg for øvrig å være (sammen med Knudtzon) den morsomste spilleren vi har prata med, og en selvutnevnt mobber. Vi fikk innblikk i den hysteriske og skarptungede rivaliseringen mellom ham og Kippe. I den samme episoden oppgraderte vi utstyret vårt med en håndholdt opptaker. Noe som for castens del betød at det ble lettere å lage episoder en noen gang og at lydkvaliteten på disse fikk seg en liten oppgradering (alt pjatt om rare lydnivåer til side: Lydkvaliteten er tits, studiovalg kan diskuteres). I takt med dette gikk produksjonsfrekvensen betraktelig ned. Dette er forenelig med klubbens visjon om å spille dårligere fotball jo bedre spillere vi har i stallen. Slik sett kan en godt si at podcasten er en forlengelse av klubben – og i så måte et godt alternativ til live-fotball for mennesker med nedsatt syn og lignende.
I femte episode ble det bestemt fra sentralt hold at temaet for denne episoden skulle være en bossanova-spessial. Hva det innebærer aner ingen, men vi lagde i hvert fall en deilig sensuell jingle, og noen like ereksjonsfremkallende overganger. Det hele kuliminerte i en flott innpakning som virkelig evnet å akkompagnere Erling Knudtzons deilige påsyn. Det går rykter om at en av de kommende – foreløpig ikke planlagte - episodene av casten skal være en ”Cupcakes og speltbrød spessial”. Ingen vet hvorfor, og tradisjonen tro tar man ting sparket og lager et slags produkt av det.
I det som til nå er den siste utgitte episoden av casten, utgitt august i år etter nesten et års pause, nådde vi et slags høydepunkt. I hvert fall etter en tabloidmålestokk. I tillegg til å for første gang ha blitt trill rundt av et intervjuobjekt, ble vi også kjent med Rønnerns historier om intimhygiene fra da han var mutters aleine på Tusenfryd og Johan Anderssons dusjvaner. Dessuten fikk vi besøk av en robot på Martin’s midt under intervjuet. I god Se&Hør-ånd inviterte vi den omtåkede nyskilte ungkaren Kenneth Kvebek – bedre kjent som lederen av Kanari-fansen, for å gripe muligheten til å slå litt under beltestedet. Det ble i det store og hele en deilig sommersending fyllt med øl, krabber, gode intensjoner og god gammaldags mobbing. Gæl setter nådestøtet etter snaue 7 minutter inn i sjette episode - Det runger fortsatt et ekko av traumer og frynsete nerver i mellom veggene på ”Martin’s”. Ch-ch-ch-ch-ch-ch-check it out! Det var også i denne episoden vi endelig ble kjent med Holmlia-batman. Intervjuet med Ohi var det første på blokka for episoden den dagen, og vi hadde avtalt å møte ham på Norway cup. Tanken var vel at lyden av barneskrik i bakgrunnen på et eller annet vis ville bli et fint bakteppe for et intervju med en ung spiller. De velkjente kjeppene i hjula begynte tidlig å melde seg. Gæl og Marius ankom først med buss, og mens vi ventet på at Rønnern skulle komme heseblesende på sykkel begynte Marius å sjekke utstyret sitt – Det tekniske. Displayet viste at det var omkring 3 minutter ledig med opptak igjen på SD-kortet, noe som var veldig rart, fordi det samme kortet inni et digitalkamera viste at kortet var helt tomt. En av grunnene til dette var at kortet var på svimlende 8mb. Nok til å romme omkring 2 og en halv sang eller noen sekunder video. [Denne setningen er holdt av til en vits om at det sikkert hadde vært mer enn nok plass om vi hadde redigert – men det kan vi altså ikke!]. Det var først da Rønnern hadde kommet frem at Ohi syntes det var verdt å nevne at han hadde reist til Lillestrøm igjen. Hell i uhell, da hadde Marius mulighet til å rydde opp i SD-kort styret. Dessuten var det ganske gøy å vinke den nyankomne Rønnern av gårde samme vei han hadde kommet. Vi kom aldri til bunns i hvor kallenavnet Holmlia-batman kom fra, men vi stiftet bekjentskap med en veldig ålreit herremann som ikke stikker seg frem altfor ofte, og fikk spredd ordet til klubbens fans. Slik sett innehar casten enda en viktig funksjon, og opererer nå et sted midt i mellom Robin Hood, lynsjemobb, propagandamaskin og underholder. Og på det feltet er vi best.
Det har så langt vært en fornøyelse å lage det litt rufsete og lasaronaktige podcastproduktet for Kanari-fansen. Vi vet at etterspørselen er en del høyere enn produksjonsraten, men håper at det i fremtiden vil gå litt kortere tid mellom hver episode. I motivasjonsøyemed bør det nevnes at programlederne synes det er veldig artig med tilbakemeldinger, forslag og bidrag på forumet og i kommentarene på iTunes. Tusen takk for ris og ros så langt. Mer ska’re bli. Til sist vil vi beklage overfor leserne at teksten verken var særlig godt skrevet eller med særlig godt innhold. Vi skulle gjerne gått tilbake og rettet syntaksfeil og lignende, men det kan vi altså ikke. Den lar seg rett og slett ikke redigere.
Dagens ledetråd på den hemmelige spiller:
Personen har relativt nylig fått seg ny jobbHåkon Henriksen
-
Nestleder/Kasserer Kanari-Fansen Lillestrøm
-
ALT FOR FUGLAKommentar
-
Buggelenderluke #21 - 23 ÅRS VENTING ER OVER, VI SLÅR TRØNDERA PÅ LERKENDAL
Av Arild Myklebust
RBK-LSK AUGUST 2005
12 år etter den spesielle turen var det klart for nok en tur til bartebyen. Sesongen 2005 hadde vært en stor opptur for Fugla. Vi hadde en ny og superpopulær trener i Uwe Rösler, en energisk Fjøra overalt og et lag som bare ble bedre og bedre. I tillegg hadde KFL flytta inn på en nytt og større kanarifelt og starta med tromme og evighetssanger, noe som forandra dynamikken i tribunelivet totalt. Sanga gikk virkelig i evigheter i 2005, dem kunne være opp til 15-20 min.
Før vi dro til Trondheim tok vi knekken på Start og Viking hjemme med masse folk på Åråsen. Vi trakk over 9000 mot sørlendingene og over 8000 mot Viking, LSK var med ett blitt et storlag. RBK på sin side hadde et vanskelig år og treneren Per Joar Hansen hadde en tøff tid. Allikevel var det den sedvanlige pessimismen som råda på bussen. Det var jo 23 år siden vi sist vant på Lerkendal og i disse årene hadde vi fått grisejuling mange av åra. Vi nevner 2-7 i 1996, 1-6 i 1998 og 0-4 i 1999. Jeg husker blant annet kampen i 1996, trøndera leda med 5-0 innen en halvtime var gått.
Det som også hadde forandra seg var opplegget rundt tura. Rundt 2000-2001 starta vi med langturer der avreisa var på morrakvisten på kampdagen. Siden en del av kampa starta kl 2000, som kampen i 2005, ble dette mer og mer aktuelt. Det gjorde at den voldsomme russefylla fra 90-tallet var blitt erstatta av en noe mer mild variant av norsk helgekultur.
Men det fantes unntak. En gjeng tidlig i 20-åra hadde vært oppe noen døgn og sang samma sangen hele tida. Transporten oppover ble en dobbeltdekker, sånn at et sted mellom 50 og 60 stykker dro samla. I gamle dager var det veldig få utenom bussa på stadion, nå i 2005 var det helt motsatt. Vi pleide å ha en "gang med 5-regel " i åra med suksess. Var vi f.eks 50 stykker på bussen ble vi 250 stykker på stadion, noe som stemte denne dagen.
I Trondheim var vi på denne tida (04-06) samla på en slags "burger og øl-kafe" rett ved Torvet. Husker ikke hva det het en gang, kanskje fordi det var et døllt sted uten sjel. Men vi hadde vært på mange puber uten uteservering og utsikt, så vi ville gjerne ha en sentralt så vi kunne vise vi eide byen. Den godeste Are Førsund hadde på den tida en kampanje for å få oss til å velge " Three Lions " som samlingssted i Trondheim. Vi blei så lei maset hans at vi på pur faen ikke valgte å dra på Three lions. Nesten 10 år etter er det bare å medgi du hadde rett Are, Three lions har blitt et knallsted vi gleder oss å komme til.
Men tilbake til 2005 og puben. I den samme kompisgjengen som nevnt ovenfor var alle i meeeeget godt slag. Et par tenkte dem skulle ha en lite hyrdestund, noe dem gjorde på dassen. Etter dem kom ut på puben blei dama skikkelig sjuk og måtte på sykehus natta over. Den stakkars kjæresten måtte følge med som anstand på sykehuset og gikk dermed glipp av den legendariske kampen. Ordet straffepuling fikk en ny mening her. Etter litt allsang var det på tide å ta turen til stadion.
På denne tida sto vi ytterst på den ene kortsida, mens Kjernen sto på motsatt kortside. Dette var et knallsted å stå. Bratte, fine tribuner og et komprimert felt, optimalt for fotballsynging. Som jeg nevnte nedenfor ble vi ca 250 stående mann og kvinner på bortefeltet. Fra og med vi starta å synge sang vi non-stop i 30 minutter før kampen, hele kampen og 45 minutter etterpå. Sjelden eller aldri har jeg følt en så euforisk lykke og mentalitetsfølelse som på Lekendal denne augustdagen i 2005. Alle husker jo hva som skjedde på banen. Vi lå under 0-1 før vi snudde kampen etter to supre scoringer av Mifsud og Sundgot.
Det er imidlertid på tribunen det var sykest. I første omgang var det full pinne med knallsynging, men andre omgang skulle bli SYK. I pausen var noen kjempegira på å dra i gang vår versjon av "Alleez, allez-etc-sangen". Etter litt fram og tilbake , som det alltid er med nye sanger som skal innkjøres trøkka vi til i andre omgang. Selve symbolsangen for KFL, "forza fugla, allez, allez, allez" var født. En sang og et uttrykk som har blitt selve symbolet på ikke bare KF`L, men også LSK. LSK har jo brukt " forza fugla " som merkevare, uttrykket er en slags hilsen mellom LSK-fans m.m.
Det som toppa det hele var Mr Patrick Ween, forsanger på Lerkendal. Han var i hele andre omgang en blanding av en brunstig grizzlybjørn i Alaska og en sint og full russer på fest i Murmansk. Så vidt jeg kan huske sang vi den sangen i nesten 45 minutter, bare kort avbrutt av noen få andre sanger. Tida gikk så jævlig seint på slutten, men ENDELIG kunne vi juble igjen over seier på LERKENDAL. Vi hadde faen ikke vinni der siden Joar Hoff var fuglatrener, nå hadde vi brutt trenden.
Dagen blei avslutta med tre kvarter utafor garderobene der vi hylla gutta, og kødda med Perry Hansen som fikk sparken etter kampen. Hele turen hjem var vi totalt utlada, vi sov imidlertid ikke et sekund selv om vi var dødstrøtte. En super tur og syk tribuneopplevelse var fasiten da vi kom hjem. Trenden med at vi ikke vinner på Lerkendal har dessverre fortsatt i de åtte åra som har gått. Vi har ikke vinni der en eneste gang siden den småkalde augustdagen for 8 år sia. Det gjør jo opplevelsen enda mer enestående når den er så sjelden.
Dagens ledetråd på den hemmelige spiller:
Han har spilt for begge lagene involvert i "The East Midlands derby"Håkon Henriksen
-
Nestleder/Kasserer Kanari-Fansen Lillestrøm
-
ALT FOR FUGLAKommentar
-
Buggelenderluke #22 - LSK: talentutvikling, og bruk av unge spillere
Av Nordman Vredestein
Dere har allerede, mest sannsynlig, lest artikkelen om lokal forankring i LSK, og i likhet med akkurat det temaet så er dette også et punkt hvor LSK til stadighet må tåle kritikk. Det er ikke rent sjelden man får høre at LSK er et tungt og gammelt lag; en myte som henger ved like forbanna som det at vi er et dødballag. Og der hvor Godset hylles for sitt talentarbeid, så må LSK til stadighet forsvare seg mot de onde tunger, siden nøkkelspillerne våre heter Frode Kippe og Thorstein Helstad. Med unntak av en sesong under Henning Berg har LSK aldri blitt beskyldt for å være en klubb for de unge, og skal man tro alt man leser er det best å pelle seg vekk fortere enn fanden selv dersom du er under 30 år og fotballspiller i LSK.
Som de fleste av dere har skjønt, liker jeg å se litt på tall når det gjelder temaer som opptar meg. Og det skjer igjen nå. Igjen velger jeg å sammenligne med en klubb som hylles for sin fortreffelighet innenfor ovennevnte tema, og da jeg tidligere har viet en del ord rundt dette temaet i saken min om Godset, så kan jo nettopp de være en god sparringspartner, i og med at de tross alt er meget flink på talentutvikling, mens vi er mildt sagt elendige på det samme.
Godset – en rask repetisjon av de faktiske tall
Jeg skal ikke repetere alt for mye her, for dersom du trenger oppfrisking så kan du gå tilbake og lese tallene om Godset som ble presentert litt tidligere i kalenderen. Det som derimot er greit er å friske opp litt, og derfor så ta jeg det i litt rask rekkefølge.
Godset hadde en snittalder på sine 10 mest brukte spillere i sesongen 2013 på 27,5 år, noe som jeg antok var relativt normalt, og i alle fall ikke spesielt ungt på noen som helst måte. Dette begrunnet jeg altså med at startoppstillingene i toppoppgjøret mellom Arsenal og Manchester United i November begge bestod av spillere med en snittalder under 27 år samt at Ajax i CL-oppgjøret mot Celtic mønstret en startellever med en snittalder på 22,5 år, som må sies å være meget ungt, og hvor den neste eldste spilleren var 24 år. Videre kunne jeg legge frem at startelleveren til Spania i VM-finalen i 2010 hadde en snittalder også under 27 år. Altså vil jeg si at Godset sin snittalder gjennom en sesong er omtrent som normalt, et avvik på et snaut år oppover er knapt nok signifikant i retning av å kalle den for eldre enn normalt.
Jeg la også frem det faktum at 3 av de 10 mest benyttede spillerne til drammenserne (som viste seg å være alt annet enn drammensere...) var 33 år eller eldre, og at det blant spillerne under 23 år kun var 3 mann i hele stallen som hadde spilt mer enn 25 prosent av tiden i tippeligaen sesongen 2013. Av disse 3 er to på utlån fra Manchester City, og sistemann er født i Vadsø og hentet inn fra B/G. Hva gjelder talentutvikling så viste det seg at Godset sine egenutviklede unggutter, altså de som kommer fra egne rekker og har spilt i klubben fra barnsben av, tilsammen hadde spilt under 90 minutter sesongen sett under ett.
Altså, kort oppsummert; Ikke direkte imponerende tall på noen som helst måte, og et kraftig bevis på at Godset får kreditt for noe som er direkte feil; Problemet er bare at ingen tar tak i det, i alle fall ikke blant de som blir lest og har en stemme som blir hørt.
Snittalder og spilletid blant de unge
I likhet med hva jeg gjorde i saken om Godset, så har jeg også her valgt å ta for meg de ti mest brukte spillerne i sesongen 2013, det blir som kjent mest fair når man sammenligner epler med epler, og ikke appelsiner med bananer. Lista over de 10 mest brukte spillerne til LSK i sesongen som er gått ser slik ut:
- Anders Østli, 2700 minutter, 30 år
- Bjørn Helge Riise, 2610 minutter, 30 år
- Palmi Rafn Palmason, 2528 minutter, 29 år
- Petter Vaagan Moen, 2377 minutter, 29 år
- Johan Rickard Andersson, 2314 minutter, 30 år
- Frode Kippe, 2031 minutter, 35 år
- Fredrik Stoor, 1969 minutter, 29 år
- Stian Ringstad, 1932 minutter, 22 år
- Nils Kenneth Udjus, 1848 minutter, 30 år
- Erik Mjelde, 1445 minutter, 29 år
Disse tallene forteller altså at vi har en gjennomsnittsalder på de 10 mest benyttede spillerne våre på 29,3 år. Dette er eldre enn snittet til Godset, men er antakelig ikke signifikant mye eldre enn hva snittet i resten av klubbene er. En forskjell på under 2 år er ikke spesielt mye, men et ubestridt faktum er at våre spillere, i alle fall de 10 som benyttes mest, i snitt er eldre enn Godset sine. Det jeg også biter meg merke i er at der hvor Godset har stor variasjon i alderen på sine, er 80 prosent av våre 29-30 år. De eneste to som bryter mønsteret er altså Stian og Frode. Godset har altså 3 av 10 mann som er 33 år eller eldre, vi har én mann som er eldre enn 30. Så får man bruke de tallene til det man ønsker.
LSK sine virkelig unge spillere
Det var dette med hva som er en ung spiller da, og jeg har tidligere jobbet med en alder under 23 år som en indikasjon på hvorvidt man fortsatt er ung. Det har jeg valgt å gjøre her også, og presenterer herved listen over LSK sine spillere under 23 år med spilletid i tippeligaen sesongen 2013 her:
- Fredrik Gulbrandsen, 15 kamper, 69 minutter i snitt per kamp
- Marius Høibråten, 10 kamper, 88 minutter i snitt per kamp
- Simen Nordermoen, 1 kamp, 1 minutt i snitt per kamp
- Stian Ringstad, 23 kamper, 84 minutter i snitt per kamp
- Magnar Ødegaard, 1 kamp, 56 minutter i snitt per kampt
- Markus Furseth, 1 kamp, 18 minutter i snitt per kamp
- Ohi Omoijuanfo, 19 kamper, 27 minutter i snitt per kamp
- Moryke Fofana, 25 kamper, 47 minutter i snitt per kamp
- Fred Friday, 3 kamper, 15 minutter i snitt per kamp
- Joachim Osvold, 2 kamper, 10 minutter i snitt per kamp
Igjen, det er altså spilt 2700 minutter i årets tippeliga, pluss noen tilleggsminutter her og der selvsagt, og av de spillerne som er under 23 år finner vi 4 mann som har spilt over 25% av tiden:
- Marius Høibråten (880 minutter, 32,5%)
- Stian Ringstad (1932 minutter, 71,5 %)
- Moryke Fofana (1175 minutter, 43,5 %)
- Fredrik Gulbrandsen (1029 minutter, 38 %)
Det skal også nevnes at kontrakten til Høibråten ble terminert/gikk ut etter at han signerte for Godset. Ergo var han ikke spilleberettiget de siste 3 kampene, og har således spilt i 36,2 prosent av tiden han har vært tilgjengelig til tjeneste for Lillestrøm. Videre gikk Fredrik Gulbrandsen til Molde etter kampen mot Sarpsborg den 14 juli, altså etter den 16. serierunden. På det tidspunktet var det spilt 1440 tippeligaminutter – Fredrik var altså involvert i hele 71,5 prosent av den tiden.
Det som er vesentlig her, er altså det at LSK har flere spillere under 23 år som har vært skikkelig involvert i 2013 enn det Godset har, og ingen av de er innleid slik som tilfellene er med Boateng og Ibrahim i Godset. Vel har to av de forsvunnet, men det er en annen historie. Man kan kun gi spillere som er i klubben spilletid, og det ubestridte faktum er altså det at LSK er flinkere enn Godset til å bruke spillere under 23 år fast.
Vel har Godset gitt 2 spillere flere enn LSK spilletid i årets sesong (12 mot 10), men i begge klubbers tilfeller finnes det spillere som kun har vært innpå en meget sjelden gang. Det kan argumenteres for at Wikheim og Rønning hos Godset også har fått betydelig med spilletid hos Godset i år, dog under 25 prosent, men det samme kan definitivt sies om Ohi hos oss. I tillegg er altså ingen av våre mest brukte leid inn, og 3 av 4 av våre har tråkka på Åråsen siden dem tusla i bleier (les: er fra såpass nært at det er nærliggende å tro at de er vokst opp med LSK i blodet)! DET kan ikke sies om Godset sine, med mindre du skulle tro Vadsø er en forstad til Drammen (uten at hvor spilleren er fra har noen som helst relevans i denne artikkelen, jeg ville bare få det frem...)
Talentutvikling
Det er forskjell på lokal forankring og egne talenter, og siden du har lest artikkelen om lokal forankring eller ei i LSK (?) så skal jeg holde meg igjen til det jeg skrev om spillerne i Godset. Dog skal jeg ikke denne gangen liste opp alle og enhver, for som ekte LSK-fan har du selvsagt full kontroll på hvor alle og enhver i dagens LSK-stall kommer fra, hvilken klubb han kom hit fra og så videre. Vi holder oss igjen til å sammenligne med Godset og deres spillere, bare sånn for å se forskjeller på hva fantastisk (Godset) og elendig (LSK) talentarbeid faktisk er for noe.
Godset hadde altså 2 spillere som var egenutvikla i stallen sin, og de to hadde altså til sammen spilt knapt en hel match, eller under 90 minutter, til sammen i årets tippeliga. Det er knapt nok spesielt imponerende tall, dog er det heller ikke spesielt uvanlig. Det er mer normalt antakelig, og der du kanskje nå trodde at jeg skulle presentere ca 15 mann som er født og oppvokst i klubben vår, så tok du skammelig feil. Men verre enn Godset er vi i alle fall ikke!
De som vi kan argumentere for at er født og oppvokst i denne klubben, og som har fått spilletid i 2013, finnes det strengt tatt kun to, nemlig Fredrik Gulbrandsen (ja, jeg veit han har en knapp sesong i Fet IL som liten tass) og Joachim Osvold. Disse har altså til sammen spilt 1049 minutter i årets tippeliga, eller ca 11 og en halv kamp. Heller ikke det noe å rope hurra for, men i alle fall bedre enn Godset... Som om det var noen trøst...
I likhet med Godset så har flere av spillerne dog vært her lenge, og har spilt såvel gutt- som juniorkamper for klubben. Faktum er at 7 mann har juniorkamper for LSK, og flere av disse (5 etter mine beregninger...) har også guttekamper for klubben. Da kan det selvsagt diskuteres om man er utvikla av klubben, et faktum er dog at man har krav for utdanningskompensesjon på disse ved et eventuelt salg. Og det er da noe, i det minste.
Konklusjon?
Min påstand er at særdeles få klubber i Tippeligaen har en voldsom andel av egenutviklede spillere (i form av at de mer eller mindre har spilt i klubben siden de var 5-6 år gamle) som spiller jevnlig. Det er i alle fall ingen tall jeg har sett som tyder på det. Tilfellene av lag som har spillere som Ohi, Ruben og Ringstad, som kom til sin nåværende klubb i tippeligaen i rimelig ung alder, er dog tilstede. Man kan jo for all del se på det som egenutvikling, men det kommer jo an på hvordan man ser på det.
Det som dog er interessant, er karrierevalg til unge spillere når de bestemmer seg for hvor de selv anser det som best for sin egen utviklings skyld å spille. Jeg har tidligere belyst mytene rundt Godset, og vi er selv offer for at en spiller har valgt å gå dit grunnet det at unge spillere er sentrale. Nå har riktignok Høibråten selv uttalt at han anser det som mer sannsynlig at han hadde fått mer spilletid her, men allikevel velger han altså Godset. Sånn sett kan det kanskje argumenteres med at Høibråten faktisk ikke er så opptatt av hvor mye han spiller, og da kan man jo bare spørre seg hva som er den virkelige motivasjonen bak valget. Det får vi kanskje aldri vite.
LSK er på langt nær unike i noen som helst retning hva gjelder bruk av unge spillere, men faktum er uansett at de som virkelig er gode OG unge i LSK spiller mer enn hva de gjør i Godset. Gitt at vi har fire mann, hadde i alle fall, under 23 år som alle spilte mer enn 25 prosent av tiden, mens Godset kun hadde 3 mann (hvorav to av de er innleid), viser i det minste at det ikke er noen automatikk i at du blir hardere satset på der enn hva man gjør her. Og det er kanskje et tankekors for flere.
Lokal forankring, unge spillere, talentutvikling... Alle faktorer som folk anser som viktige for hvem som skal få lov til å ikle seg klubbens drakt. Jeg har gått litt gjennom alle disse i løpet av 3 artikler i årets Buggelender, og for min del er i alle fall en ting helt klart: LSK er på ingen måte noen versting hva gjelder de ovennevnte temaer. Mange mener sikkert vi er flinke, mens andre mener antakelig at vi er helt elendige på alle tre temaer. Jeg for min egen del er uansett mest opptatt av drakta, og ikke hvem som er inne i den, uavhengig av alder, hvor du er fra og hvorvidt du har vært i klubben i 1 eller 18 år.
Dagens ledetråd på den hemmelige spilleren:
Spilleren er pr dags dato trener i en klubb i Adeccoligaen.Håkon Henriksen
-
Nestleder/Kasserer Kanari-Fansen Lillestrøm
-
ALT FOR FUGLAKommentar
-
Buggelenderluke #23 - Kåringenes kåring
Av Trond Syversen og Patrick Ween
Golden Goal har alltid kåringenes kåring på slutten av en sesong, og det har vi bestemt oss for å følge opp. Dog begrenser vi oss ikke til å kun levere årets lag, årets spiller, årets keeper osv, vi er så frekke at vi kårer tidenes lag og tidenes 10 beste spillere i LSK-drakt! Og det er ikke snaue saker, skal jeg love deg.
Utfordringa er selvsagt at undertegnede kan ha vanskelig for å uttale seg, all den tid jeg er født det året Tom Lund ga seg. Og selv om jeg selvsagt har sett ham på video, og har hørt mer enn nok om laget i 70-åra til at jeg nesten tror jeg har sett dem spille med egne øyne, så måtte jeg bite hardt i et velsmakende eple, og innhente ekspertise fra den aller øverste hylle. Og det skal jeg love dere at jeg gjorde.
Trond Syversen har omtrent sett alle kampene til LSK siden 1950, og har en samling av LSK-effekter og kamper på teip ut av en annen verden. Faktum er at det ikke eksisterer en eneste kamp som er TV-sendt med LSK i hovedrollen som Syversen ikke har på teip, så for alt jeg veit så kan det være at han har sett de fleste kampene LSK har spilt flere ganger også. I tillegg opererte Syversen sammen med Arnfinn Fagerli som sjåfør for Tommy Lund i en årrekke grunnet sistnevntes flyskrekk. Dette har han selvsagt en del gode historier om, og dersom du er interessert i LSK sin historie anbefaler jeg deg å ta en prat med Syversen i forbindelse med en kamp på Åråsen. Du finner ham uten unntak på Martins før kampene
Syversen valgte å skille på beste ellever og de ti beste spillerne, for som han sa: Et lag skal passe sammen også. Man vinner ingenting med 11 kliss like spillere. Det er helt sant, og selv om flere av navnene går igjen på begge lister er det nok mer balanse i selve laget enn det er blant de 10. Dessuten trenger et lag også en keeper.
Dette er i følge Syversen det beste laget man kan stille utifra de som har ikledd seg LSK-drakt. Og som har vært her en god periode i tillegg. I kledelig 4-4-2, selvsagt.
- Frode Grodås
- Dennis Schiller
- Tore Kordahl
- Bård Bjerkeland
- Gunnar Halle
- Erik Karlsen
- Ståle Solbakken
- Tom Sundby
- Runar Kristinsson
- Arild Sundgot
- Tom Lund
Og dette er de 10 beste spillerne som har ikledd seg LSK-drakt, i følge samme mann:
- Tom Lund
- Tom Sundby
- Ståle Solbakken
- Tor Egil Johansen
- Jan Birkelund
- Erik Karlsen
- Joar Vaadal
- Gunnar Halle
- Dennis Schiller
- Robert Koren
Man kan mene hva man vil, men her er det en del flotte navn, og en brutal gruppe av fantastiske fotballspillere. Jeg leser listene, og får vann i munn. Lillestrøm er ikke akkurat verdens største by, men den lista der med spillere er det få i Norge som matcher. Og med kanskje tidenes beste norske fotballspiller i front, så er det mer enn nok grunn til å føle seg litt stolt. Det er klart, spør du Syversen så er ikke Tom Lund bare tidenes beste norske spiller.
Han er verdens beste spiller. Gjennom alle tider.
Så enkelt er det.
Dagens ledetråd på den hemmelige spiller:
Spilleren deltok i VM i 1994, og var involvert i alle kampene Norge spilte der.Håkon Henriksen
-
Nestleder/Kasserer Kanari-Fansen Lillestrøm
-
ALT FOR FUGLAKommentar
-
Buggelenderluke #24 - Redaktørens bekjennelser
Sted: Åråsen Stadion.
Tid: Sånn rundt regnet medio oktober (og litt fremover...)
Anledning: Styremøte KFL
"Det er bare å slippe ned skuldra karer, plassen er sikra. Det blir eliteserieball i 2014 også. Nå må vi banke igang en juleaktivitet. En konkurranse eller lignende. Ikke noe komplisert, bare noe som gjør at medlemmene våre får en spennende inngang mot jula. Litt sånn for å forkorte ventetiden på en måte. Noen som har noen forslag?"
Kenneth så seg rundt i rommet, nærmest søkende etter noen som hadde noe. Det var avslappet stemning,og alle var inneforstått med at sesongen ikke hadde blitt som vi ønsket. Et bittert tap i semien mot Molde i cupen, og nok en gang nerver langt opp i skrotumfestet grunnet relativt beskjedne resultater i serien. Det tok på en måte fokus, men det var klart at vi var nødt til å allikevel se framover. Og vi måtte lage julekalender. Det var helt klart.
"Vi har hatt bra effekt av å ha en konkurranse. Vi kan stille enkle spørsmål hver dag. Folk svarer på SMS. Det blir bra."
Kim har alltid en løsning,og denne gangen var intet unntak. Det var fint lite å diskutere. Dette ville jo funke, vi kunne skaffe noen premier som vi sendte ut, og med såpass mye sterk kompetanse på quiz som befinner seg i styrerommet til enhver tid, så ville det bli enkelt å finne på spørsmål. En fantastisk idé, faktisk, og det ville vært en strålende greie det. Funker alltid.
Hvis bare jeg hadde greid å holde kjeften min, vel og merke...
"Nei, nei - vi kjører igang med daglige innlegg. Vi banker inn det vi hadde til Buggen som aldri kom, det er en del stoff der. Det holder. Jeg har alt klart. For faen, vi må dra på litt her. Det er jul og greier. Jeg tar på meg ansvaret, sender bidrag til Håkon som legger inn på forum, face og kfl.no. Smal sak, karer, dette fikser jeg. Og hva gjelder konkurransen... I stedet for å sette i gang enkle spørsmål så fikser jeg en sånn variant der jeg legger ut et hint hver dag på en tidligere spiller, og så kommer det inn spørsmål. Det blir en slags blanding av julekalender og Bugg, vi kaller den..."
Jeg rakk aldri å melde noe før en smart sjel i rommet meldte Buggelender, og før jeg visste ordet av det så var Buggelenderen et faktum, og alt i gang. Hellig overbevist om at dette blei en dans på roser, og at jeg hadde kommet opp med en aldeles glimrende variant av en førjulskalender med Buggen-preg, folda jeg henda bak hodet og lente meg bakover. Livet lekte, og jeg var sterk. Fryktelig sterk, faen så happy folk skulle bli.
Sted: Min egen stue
Tid: 30. november (og litt framover...)
Anledning: Starten avBuggelenderen
Alt så greit ut. Jeg var klar. Skulle sende første artikkel, og skulle sende første hint på spilleren i konkurransen. Null problem. Så begynte jeg å telle litt, mest sånn for å bestemme hva jeg skulle sende når. Det er liksom greit å være litt forberedt. Og da så jeg det. 13 saker, artikler eller intervjuer om du vil. Det skulle leveres 24 bidrag. Det at jeg hadde godt over 60 sider med stoff til en eventuell Bugg var altså ikke ensbetydende med å ha 24 separate saker. Gode råd ble dyre, og jeg sto plutselig litt i beitet med hva jeg skulle finne på. Jeg kunne jo ikke skrive alt sjøl, for det hadde jeg jo ikke tid til.Tida mi i desember så knapp nok ut fra før av, jeg hadde knapt tid til å sende mail kveldstid. Jeg fant ingen gamle manus slik at jeg kunne slenge ut noe gammelt,og det ville heller ikke vært fair mot alle leserne. Jeg blei kort og godt stressa, og jeg visste ikke hva jeg skulle finne på. Stresset satt inn. 24 dager før jul...
Det blei hektisk telefonaktivitet. Alle måtte i sving. Vi måtte ha saker. Galåsen, Vredestein, podcastgutta.... Det var bare å sette i gang. Det var ikke rom for å feile. Saker måtte produseres. Og man hadde dårlig tid. Jeg tror Håkon blei gæærn av maset mitt, for allerede etter 3 mailer om at det trengtes mer stoff slutta jeg og høre fra ham. Galåsen slutta å svare på SMS'er, og tok ikke telefonen når jeg ringte. Kvebek satt og lo av meg, og Kim begynte og ty til flaska. Alle tok seg i nakken og leverte i rekordtempo. Deilig nok. Vi SKULLE komme oss i mål.Vi måtte bare det. Galåsen var som alltid stor, og produserte reisebrev som bare det, podcastgutta leverte en sak ut av en annen verden, og Vredestein banka ut noen artikler lengre enn vanlige år. Det så ut som vi skulle komme imål
Sted: Martin's
Tid: 19. desember (og litt framover...)
Anledning: Musikkquiz og et par bayer
Det måtte koples av, jeg hadde kun en sak igjen. En sak som måtte inn, og det var et reisebrev jeg sjæl skulle skrive. Smal sak, selvsagt. Valgte selvsagt å drøfte dette med en del av mine medsupportere på pøbben denne aftenen, i håp om å få litt støtte rundt det. Å få det er som å be om amnesti etter å ha spytta Kim Jong-un i trynet under en parade. Det var ei heller noe særlig sympati å få i forbindelse med all frustrasjonen rundt det arbeidet som blei lagt ned for å få denne Buggelenderen ut. Det var bare å glemme det, enkelt og greit.
Noen av dere som er på Twitter har kanskje sett Kim sin merkelige kvitring om meg lagt ut rund tmiddagstider den 21. desember, og sånn jeg tolker den var den direkte mynta på saken Mykle skrev om min opptreden på Lerkendal fra 2005, når jeg var i den typen humør der tunnelsynet slår inn, aggresjonen er på topp og forbannelsen over folk som ikke bidrar er på sitt aller sterkeste. Sånn sett er sprengkåt grizzlybjørn og møkkings russer et greit bilde, jeg mister i alle fall alt som er av gangsyn i de tilfellene. Samtidig får jeg Mykle til å framstå som en snill skolegutt i seksårsalderen med ransel på ryggen på vei hjem tiljulefeiring.
Jeg begynte å føle meg sånnigjen, som krysningen av grizzlyen og russern som er dritings, alkoholenspåvirkningskraft er sånn, og som jeg sa til Kim "jeg skal faen slakte megla folk få høre det. Her er det knapt en kommentar på det som legges ut, folkengasjerer seg ikke. Hva faen, liksom? Her sitter folk og klemmer ut saker frahjertet, og gir alt av seg sjøl, og folk bryr seg faen ikke. Hva krever folk?Skal vi levere ei bok annahver dag? Skal vi servere et sesongkort i premie hver dag? Skal vi booke dem inn på høyfjellshoteller, sende dem til VM i Brasil og spandere nytt hus på dem i samme slengen?"
Noget overdrevet skildring selvsagt, for det var vel ikke helt sånn, selv om Kim mente det ville vært en ironisk avslutning på hele greia om jeg lira av meg noen linjer i relativt bedugget tilstand sånn for å toppe hele driten, og lot det bli avslutninga på hele Buggelenderen
Sted: Min egen stue
Tid: 23. desember(akkurat nå, faktisk)
Anledning: Avslutning av Buggelenderen (denne saken)
Jeg er ikke så bevandret i forumets verden, og forstår kanskje i for liten grad at tomler opp og takker-knappen er indikasjoner på at folk setter pris på det som er gjort. Kim er fæl på det der, og har selvsagt innført lite opplyste meg i hva som faktisk er gående. I tillegg er det kommet positive tilbakemeldinger på twitter og blant folk jeg har truffet på gata, og jeg har etterhvert forstått at det finnes faktisk de personene der ute som har satt pris på det som er blitt gjort. Og min ene utblåsing mot alt og alle var for all del noe overdreven og ironisk- men for faen: Det her har vært enormt med jobb, primært grunnet forarbeid som mildt sagt kunne vært gjort uendelig mye bedre...
Det får vi (les jeg) ta kritikk på, men jeg tror og håper vi har levert et produkt gjennom førjulstida som dere har satt pris på. En eventuell gjentakelse tør ikke loves her og nå, jeg veit knapt om jeg verken har kapasitet eller ork til å mase så jævlig på folk en gang til. Ei heller veit jeg om jeg er en del av styret neste år, det får være opp til årsmøtet å avgjøre.
Når du leser dette er det julaften, alternativt er du sein på avtrekkeren og leser det noe senere, men i alle tilfeller innebærer det at vi faktisk kom i mål. Ikke helt uten dramatikk og merkelige vendinger underveis, men i mål er vi. Og det føles jævla godt akkurat nå, gudene skal vite at jeg hadde mine tvil underveis. Nervene var i ferd med å ta meg, og jeg har nok levd med litt for høyt blodtrykk etter fagpersoners smak på området gjennom hele måneden. Men det får heller være, det har sikkert vært verdt det.
Takk til alle lesere, takk til alle bidragsytere og takk til alle som har levert svar på konkurransen. La oss nå for all del få en fredelig jul, og ei uke fri før vi igjen setter igang arbeidet med å forbedre og utvikle KFL fra og med 1. januar 14. Det er som man sier: Nytt år - nye muligheter.
En riktig god jul og et godt nytt år ønskes dere alle!
Red.
Vi avslutter med et siste hint på den hemmelige spilleren:
Ivar Hoff uttalte en gang følgende om denne spilleren etter å ha vraket ham til en kamp:
Det er jeg som bestemmer hvem som skal spille. Det som interesserer meg er de guletrøyene, ikke hvem som er inni dem.
Kort fortalt: Jeg syns deter riktig at Ivar får siste ordet. Her også!Last edited by Håkon Henriksen; 24.12.2013, 10:51.Håkon Henriksen
-
Nestleder/Kasserer Kanari-Fansen Lillestrøm
-
ALT FOR FUGLAKommentar
-
Jeg har ikke fått lest alle innleggene i Buggelenderen, men de jeg har lest har uten unntak vært strålende.
Til å begynne med ga jeg tommel opp for hvert jeg leste, men da jeg sakket litt bak med lesingen, fant jeg ut at hvis jeg skulle fortsette med det, ville det se ut som om jeg ikke likte de jeg ikke hadde rukket å tomle opp, litt som i Gratulerer med dagen-tråden, hvor jeg generelt ikke gir tommel opp fordi det ser ut som om jeg ikke gratulerer de jeg leser litt sent.
Uansett, fantastisk innsats av alle som har bidratt, og spesiell hyllest til redaktør som greide å fylle hele desember. For lenge siden skrev jeg for Humbug og kanari, så jeg vet omtrent hvor hardt det er å skrive innen en tidsfrist, for ikke å snakke om hvor mye jobb det er for en redaktør å få folk til å skrive.
Legendarisk jobb, Patrick! Drikk deg akevittdrita med veldig god samvittighet.
God jul til deg og alle bidragsytere! Vær stolte alle sammen!Kommentar
-
Gi meg alt du har…
I tråd med hva som er lovet, så skal vi altså nå offentliggjøre vinneren av konkurransen vi hadde i forbindelse med Buggelenderen. Som de fleste kanskje har fått med seg, så får vinneren, i tillegg til en solid porsjon heder og ære, med seg et sesongkort på Kanarifeltet for sesongen 2014. Det er slett ikke dårlig!
Som vi skrev: Jo før du svarer, jo større vinnersjanser. Måten vi løste dette på var at man fikk et visst antall lodd i potten ut i fra hvilken dato man svarte. Svarte man på konkurransen den 24. desember fikk man 1 lodd, 2 dersom man svarte den 23. desember og så videre. Svarte man den 1. desember fikk man altså 24 lodd i potten. Gitt at man hadde rett svar, vel og merke.
En del svarte selvsagt rett, og det skulle bare mangle også. Etter hvert kom det hint som burde ledet deg i retning selv uten at du la all verden i dette, og det var også litt meningen. Allikevel var det en del svar som ramlet inn som var relativt forunderlige, men okei – det er vel ikke annet å forvente. Og for å få sagt det en gang for alle; Personen vi var på jakt etter var altså Lars Bohinen.
Trekningen er da foretatt av det særdeles kompetente trekningskorpset vi har nedsatt i denne anledning, en samling av mennesker med integritet i fokus. Og vi skal ikke dra det ut spesielt mye lenger….
Vinneren av et sesongkort på Åråsen 2014: BØRGE HAUKLAND
KFL gratulerer, og ønsker alle våre medlemmer (og alle øvrige supportere av LSK) et riktig godt nytt år!Kim
Styremedlem KFLKommentar
-
Jeg har aldri vunnet på lykkehjul på tivoli. Aldri vunnet fruktkurv på skoleavslutninger eller 17. mai. Prøver jeg meg på Flax, blir det aldri over kr 20,- som blir skrapt frem. På oddsen er det alltid sene mål som skyter vekk gevinsten. Men nå, etter mange år med utur - så vinner jeg sesongkort i den fantastisk kule konkurransen! Bøyer meg i støvet for en fantastisk fin konkurranse og bukker dypt i takknemmelighet over at jeg for en gangs skyld vinner noeSint og tverr på felt NKommentar
-
Kommentar
-
Kommentar
-
Kommentar
Kommentar