Tweet
Jeg er i utgangspunktet blant de som sjelden har krevd trenerens avgang her inne. Historisk sett har jeg forsvart samtlige trenere etter at Even Pellerud forsvant fra Åråsen, men i mine øyne er Runar Kristinsson den svakeste kamplederen vi har hatt siden den tid.
Det var en feil ansettelse i utgangspunktet i mine øyne, og jeg var skeptisk fra start av, selv om en av mine topp-3 favorittspillere kom tilbake til Åråsen som trener. Dette gikk ikke på person i det hele tatt, men det faktum at ansettelsen bar preg av dårlig kartlegging, som igjen gjorde at jeg ble skeptisk til at dette var den beste kandidaten til å ta oss videre fra forrige regime.
Når ansettelsen så fant sted, så valgte jeg å være positiv og håpe på at vi skulle ha flaks ala Uwe Rõsler, men i mine øyne så man allerede veldig tidlig at vi hadde med en veldig uerfaren kampleder som var usikker på sin egen filosofi og kjapt gikk bort i fra den jobben han var (eller burde vært) ansatt for å gjøre.
Med noen ekstremt få unntak synes jeg laget har fremstått som dårlig forberedt, planløst og veldig avhengig av nivået på de enkelte spillerne for å oppnå resultater. Det er vanskelig å se en rød tråd fra kamp til kamp, og derfor har jeg også vært veldig negativ til Runar K, da jeg ikke tror på et slikt prosjekt i det lange løp.
Jeg er ikke ute etter å sammenligne med Magnus Haglund i det hele tatt på noe annet enn at jeg kan sitere Torgeir Bjarmann, som er sjefen til Runar K på at Runar K ikke ble ansatt for å drifte i sin egen retning når det kommer til fotballstil. Han skulle videreføre og videreutvikle den fotballstilen som det forrige regimet brukte tre år på å få opp på et brukbart nivå. Dette gikk han bort i fra tidlig og gikk sin egen vei. Ikke bare en litt annen vei der man tok med seg det beste fra det forrige, men en HELT annen vei. Tjenesteforsømmelse.
Så da får man sammenligne Runar K med seg selv istedenfor, da det er nytteløst å sammenligne med noe han på ingen måte prøver å verken kopiere eller videreutvikle. Sammenlignet med seg selv, så mener jeg at Runar K i beste fall står på stedet hvil. Vi er kanskje mer sårbare enn noen gang ift avhengighet av enkeltspillere, og kampene vi spiller bærer preg av fullstendig kaos i alle retninger. De få lyspunktene vi produserer offensivt er basert på gode kombinasjoner mellom de offensive spillerne som har ferdigheter på topp Tippeliganivå. Med Erling Knudtzon (som har andre ferdigheter vi ikke utnytter) tilbake i laget ser vi at disse kombinasjonene er vanskeligere å få til også.
Hva burde man gjort når Haglund ga seg?
Man skulle definitivt ikke gått for Runar, selv om det er lett å si i etterkant.
Jeg var også veldig skeptisk til en uerfaren Magnus Powell den gang, selv om det i ettertid kunne sett ut til å være en bedre ansettelse enn Runar. Han kan kanskje være vår neste mann nå som han har utviklet seg videre med hovertreneransvar i mindre klubber først.
Min store favoritt til jobben den gang var en arbeidsledig Mark Dempsey, som jeg kjente til kvalitetene og ambisjonene til. Han har i alle fall vist i etterkant at det kunne vært et kupp den gang uten at jeg skal hovere for mye over det.
Nå har ikke jeg all verdens kontroll på alt av potensielle trenere der ute, men jeg vil tro det finnes flust av personer utenfor Norge, Danmark og Sverige som kunne tilført masse til både LSK og norsk fotball. Spesielt kandidater i Nederland og Tyskland synes jeg hadde vært veldig interessant. Min klare bønn til Torgeir Bjarmann den gang var i det minste å sondere terrenget skikkelig og lete under hver stein i land som Tyskland, Spania, Nederland, England osv etter potensielle trenere som kunne videreført det beste av, og videreutviklet det vi hadde startet på under Haglund. Istedenfor fant han verdens beste kandidat til jobben på hurtigknapp nummer to under kona på telefonen sin.
Han kunne hatt flaks, men det hadde han ikke denne gang.
Hva gjør vi nå?
Det er vel sikkert lite man kan gjøre med dette nå, da det sikkert koster 1-2 mill å bytte trener inkludert alle utgifter.
I tillegg er det jo en del som fremdeles mener Runar K vil lykkes med tiden, eller at LSK som klubb skal si seg fornøyd med å stabilisere seg blant de 7-11 beste lagene i Tippeligaen. Jeg er ikke fornøyd med dette, og da spesielt ikke i en tid der vi har den mest spennende spillerstallen siden 2007 som vi er i ferd med å skusle bort på dette.
Jeg er til og med av den oppfatning at LSK vil være tjent på å selge Fred Friday for å finansiere et trenerbytte, da dette vil være bedre for oss på kort, men ikke minst på lang sikt.
Det er mange av de som mener mye av det samme som meg som sier at "ingen roper på treneren sin avgang". Da kan jeg si at jeg ønsker et trenerbytte, og mener det må skje kjapt. Ikke basert på kampen i går, tidlig exit i cupen igjen eller andre dårlige enkeltkamper vi leverer. Dette er basert på totalen av alt som er prestert i både kamper vi vinner og taper, og det jeg opplever som en negativ utvikling som må stoppes før det er for sent. Som klubb må LSK søke etter å overprestere og være i forkant av de andre hele tiden. Nå løper vi 10 meter etter de smarteste, taper klart mot de med størst ressurser og er et middelmådig og identitetløst fotballag som ingen bryr seg om.
edit: Det er viktig å presisere at jeg baserer alt på min opplevelse av Runar K som kampleder og hvordan laget fremstår på banen. Jobben han gjør på treningsfeltet med enkeltspillere eller med sponsorer o'l har ikke jeg grunnlag for å vurdere han på i det hele tatt.
Det var en feil ansettelse i utgangspunktet i mine øyne, og jeg var skeptisk fra start av, selv om en av mine topp-3 favorittspillere kom tilbake til Åråsen som trener. Dette gikk ikke på person i det hele tatt, men det faktum at ansettelsen bar preg av dårlig kartlegging, som igjen gjorde at jeg ble skeptisk til at dette var den beste kandidaten til å ta oss videre fra forrige regime.
Når ansettelsen så fant sted, så valgte jeg å være positiv og håpe på at vi skulle ha flaks ala Uwe Rõsler, men i mine øyne så man allerede veldig tidlig at vi hadde med en veldig uerfaren kampleder som var usikker på sin egen filosofi og kjapt gikk bort i fra den jobben han var (eller burde vært) ansatt for å gjøre.
Med noen ekstremt få unntak synes jeg laget har fremstått som dårlig forberedt, planløst og veldig avhengig av nivået på de enkelte spillerne for å oppnå resultater. Det er vanskelig å se en rød tråd fra kamp til kamp, og derfor har jeg også vært veldig negativ til Runar K, da jeg ikke tror på et slikt prosjekt i det lange løp.
Jeg er ikke ute etter å sammenligne med Magnus Haglund i det hele tatt på noe annet enn at jeg kan sitere Torgeir Bjarmann, som er sjefen til Runar K på at Runar K ikke ble ansatt for å drifte i sin egen retning når det kommer til fotballstil. Han skulle videreføre og videreutvikle den fotballstilen som det forrige regimet brukte tre år på å få opp på et brukbart nivå. Dette gikk han bort i fra tidlig og gikk sin egen vei. Ikke bare en litt annen vei der man tok med seg det beste fra det forrige, men en HELT annen vei. Tjenesteforsømmelse.
Så da får man sammenligne Runar K med seg selv istedenfor, da det er nytteløst å sammenligne med noe han på ingen måte prøver å verken kopiere eller videreutvikle. Sammenlignet med seg selv, så mener jeg at Runar K i beste fall står på stedet hvil. Vi er kanskje mer sårbare enn noen gang ift avhengighet av enkeltspillere, og kampene vi spiller bærer preg av fullstendig kaos i alle retninger. De få lyspunktene vi produserer offensivt er basert på gode kombinasjoner mellom de offensive spillerne som har ferdigheter på topp Tippeliganivå. Med Erling Knudtzon (som har andre ferdigheter vi ikke utnytter) tilbake i laget ser vi at disse kombinasjonene er vanskeligere å få til også.
Hva burde man gjort når Haglund ga seg?
Man skulle definitivt ikke gått for Runar, selv om det er lett å si i etterkant.
Jeg var også veldig skeptisk til en uerfaren Magnus Powell den gang, selv om det i ettertid kunne sett ut til å være en bedre ansettelse enn Runar. Han kan kanskje være vår neste mann nå som han har utviklet seg videre med hovertreneransvar i mindre klubber først.
Min store favoritt til jobben den gang var en arbeidsledig Mark Dempsey, som jeg kjente til kvalitetene og ambisjonene til. Han har i alle fall vist i etterkant at det kunne vært et kupp den gang uten at jeg skal hovere for mye over det.
Nå har ikke jeg all verdens kontroll på alt av potensielle trenere der ute, men jeg vil tro det finnes flust av personer utenfor Norge, Danmark og Sverige som kunne tilført masse til både LSK og norsk fotball. Spesielt kandidater i Nederland og Tyskland synes jeg hadde vært veldig interessant. Min klare bønn til Torgeir Bjarmann den gang var i det minste å sondere terrenget skikkelig og lete under hver stein i land som Tyskland, Spania, Nederland, England osv etter potensielle trenere som kunne videreført det beste av, og videreutviklet det vi hadde startet på under Haglund. Istedenfor fant han verdens beste kandidat til jobben på hurtigknapp nummer to under kona på telefonen sin.
Han kunne hatt flaks, men det hadde han ikke denne gang.
Hva gjør vi nå?
Det er vel sikkert lite man kan gjøre med dette nå, da det sikkert koster 1-2 mill å bytte trener inkludert alle utgifter.
I tillegg er det jo en del som fremdeles mener Runar K vil lykkes med tiden, eller at LSK som klubb skal si seg fornøyd med å stabilisere seg blant de 7-11 beste lagene i Tippeligaen. Jeg er ikke fornøyd med dette, og da spesielt ikke i en tid der vi har den mest spennende spillerstallen siden 2007 som vi er i ferd med å skusle bort på dette.
Jeg er til og med av den oppfatning at LSK vil være tjent på å selge Fred Friday for å finansiere et trenerbytte, da dette vil være bedre for oss på kort, men ikke minst på lang sikt.
Det er mange av de som mener mye av det samme som meg som sier at "ingen roper på treneren sin avgang". Da kan jeg si at jeg ønsker et trenerbytte, og mener det må skje kjapt. Ikke basert på kampen i går, tidlig exit i cupen igjen eller andre dårlige enkeltkamper vi leverer. Dette er basert på totalen av alt som er prestert i både kamper vi vinner og taper, og det jeg opplever som en negativ utvikling som må stoppes før det er for sent. Som klubb må LSK søke etter å overprestere og være i forkant av de andre hele tiden. Nå løper vi 10 meter etter de smarteste, taper klart mot de med størst ressurser og er et middelmådig og identitetløst fotballag som ingen bryr seg om.
edit: Det er viktig å presisere at jeg baserer alt på min opplevelse av Runar K som kampleder og hvordan laget fremstår på banen. Jobben han gjør på treningsfeltet med enkeltspillere eller med sponsorer o'l har ikke jeg grunnlag for å vurdere han på i det hele tatt.
Kommentar