Tweet
Det har vært skrivi så mye rart om "klubblegender" der siste par dagene, at jeg føler et visst behov for å sette skapet tilbake på plass. Som die hard LSK-supporter siden fotballinteressen for alvor blei tent 26. mai 1971, mener jeg at jeg har en viss tyngde i et slitk spørsmål.
Altså, vi har en ordentlig legende i klubben. Ingen kommer opp mot Tom Lund. Om noen på dette forumet vil bestride det, har de ingen ting på dette forumet å gjøre. Han vil bli husket i norsk fotball, så lenge det finnes norsk fotball. LSKs posisjon som toppklubb i 40 år er utenkelig uten én mann, Tom Lund.
For øvrig: Vi begynner med Ur-legendene. Spillerne og personlighetene bak LSKs første storhetstid og vår første tittel i 1959. Kjempene som Tommy og "LSK-mafiaen" sto på skuldra til da revolusjonerte norsk fotball på søttitallet. Jeg snakker om Klubblegendene Alf "Kaka" Martinsen, Hans Nylund, Gunnar Arnesen og Oddvar Richardsen. Kanskje det var flere, historikeren Frode Homb får supplere her.
Så har vi fra nyere tid en liten håndfull som også fortjener en plass øverst ved bordet, i egenskap av lang, tro og lojal tjeneste og helt spesielle bidragsytere ved helt spesielle anledninger: Frank Grønlund, Ivar Hoff, Per Berg, Torgeir Bjarmann, Arild Sundgot. Her er det også gjort plass til en godt oppvarmet stol til Frode Kippe, den dagen han gir seg på bana.
Så har du de som utmerket seg spesielt som bidragsytere i korte perioder eller ved helt spesielle anledninger: Andre Krogsæther, Joar Vaadal, Jan Ove Pedersen, Tom Sundby, Erik Soler, Kjetil Osvold, Jan Åge Fjørtoft, Ståle Solbakken, Clayton Zane, Runar Kristinsson, Heidar Helguson, Mons Ivar Mjelde, Arne Dokken, Uwe Rösler, Robert Koren, Kasey Wehrman, Olivier Occean, Bjørn Bergmann Sigurdarsson, Mamadou Diallo, Anthony Ujah, Fofana
Og de som fortjener en plass i LSKs Hall og Fame kun i egenskap av sin lojalitet og generelle bidrag til klubben: Arne Amundsen, Finn Bjerk, Jan Birkelund, Tore Kordahl, Georg Hammer, Arne Erlandsen, Ole Dyrstad, Gunnar Halle, Bård Bjerkland, Frode Grodås, Dennis Schiller, Tom Gulbrandsen, Peter Werni, Emille Baron, Pål Strand, Espen Søgård, Frode Kippe, Pål Steffen Andresen, Magnus Powell. (Her kunne Bjørn Helge Riise kommet inn, om han hadde valgt å avslutte sin karriere i LSK)
Noen spillere har også en egen status som kultfigurer. De kan ha vært her i kortere eller lengre perioder, men huskes av helt spesielle årsaker. Noen figurerer også i andre kategorier. Emille Baron, Bjørn Bergmann Sigurdarsson, Clayton Zane, Mamadou Diallo, Nosa, Mamadou Diallo, Anthony Ujah, Fofana, Tom "Bukken" Gulbrandsen, Peter Werni, Bjørn Helge Riise. (Øøøy... Der fikk vi jaggu plass til sunnmøringen allikavæl, gitt!) Her trenger jeg hjelp for å fylle på. En runner up fra dagens stall, med lovende "kultpersonlighet", er Amahl Pellegrino. Og Fred Friday.
Og til sist dagens runner ups, til en av de øvrige kategoriene: Erling Knudtzon, Johan Andersson, Stian Ringstad, Arnold Origi, Simen Kind Mikalsen, Marius Amundsen, Marius Lundemo.
Jeg har sikkert glemt noen åpenbare. Og noen er sikkert uenig i enkelte av mine valg.
Til slutt the walk of shame, det første av Dantes sju helveter: De unevnelige: Xxxxé Xxxxxxxxx, som narra klubben til å tru at han hadde fått tilbud om en knalljobb i en annen by for å kunne vandre fritt til over til erkerivalen. #¤%&#" #¤#¤¤%¤#sen, som solgte sjela si for et par stinkende torskehuer, Øøøøø Øøøøøø, som kom på lån, forsvant igjen og prata dritt om en klubb han ikke bidro noe vesentlig til. %%%%%% og %%%%%%, som i fylla utforsket hvor mange runder det er rundt rundkjøringa i Brøterbakken før de meide ned en fotgjenger på 2010 (heeey...) så han havna på sjukhuset med beinbrudd. Ijijijijij Jijijijij som ankom som Afrikas største og dyreste talent, før han blei sendt sendt hjem som tidenes flopp. Xxxxx Xxddxd, som kom, skalla ned der Uwe og forsvant igjen. Xxxxx Wxxxxxg som kom som trenerens favoritt, og forsvant som fuglafansens største vits. Porno-H%¤&z, som begikk taklingen som fikk Toni Schumacher til å fortone seg som Mor Theresa.
(Alle med en viss innsikt i fysikk og termodynamikkens lover skjønner at det er i det første helvetet det er varmest.)
Altså, vi har en ordentlig legende i klubben. Ingen kommer opp mot Tom Lund. Om noen på dette forumet vil bestride det, har de ingen ting på dette forumet å gjøre. Han vil bli husket i norsk fotball, så lenge det finnes norsk fotball. LSKs posisjon som toppklubb i 40 år er utenkelig uten én mann, Tom Lund.
For øvrig: Vi begynner med Ur-legendene. Spillerne og personlighetene bak LSKs første storhetstid og vår første tittel i 1959. Kjempene som Tommy og "LSK-mafiaen" sto på skuldra til da revolusjonerte norsk fotball på søttitallet. Jeg snakker om Klubblegendene Alf "Kaka" Martinsen, Hans Nylund, Gunnar Arnesen og Oddvar Richardsen. Kanskje det var flere, historikeren Frode Homb får supplere her.
Så har vi fra nyere tid en liten håndfull som også fortjener en plass øverst ved bordet, i egenskap av lang, tro og lojal tjeneste og helt spesielle bidragsytere ved helt spesielle anledninger: Frank Grønlund, Ivar Hoff, Per Berg, Torgeir Bjarmann, Arild Sundgot. Her er det også gjort plass til en godt oppvarmet stol til Frode Kippe, den dagen han gir seg på bana.
Så har du de som utmerket seg spesielt som bidragsytere i korte perioder eller ved helt spesielle anledninger: Andre Krogsæther, Joar Vaadal, Jan Ove Pedersen, Tom Sundby, Erik Soler, Kjetil Osvold, Jan Åge Fjørtoft, Ståle Solbakken, Clayton Zane, Runar Kristinsson, Heidar Helguson, Mons Ivar Mjelde, Arne Dokken, Uwe Rösler, Robert Koren, Kasey Wehrman, Olivier Occean, Bjørn Bergmann Sigurdarsson, Mamadou Diallo, Anthony Ujah, Fofana
Og de som fortjener en plass i LSKs Hall og Fame kun i egenskap av sin lojalitet og generelle bidrag til klubben: Arne Amundsen, Finn Bjerk, Jan Birkelund, Tore Kordahl, Georg Hammer, Arne Erlandsen, Ole Dyrstad, Gunnar Halle, Bård Bjerkland, Frode Grodås, Dennis Schiller, Tom Gulbrandsen, Peter Werni, Emille Baron, Pål Strand, Espen Søgård, Frode Kippe, Pål Steffen Andresen, Magnus Powell. (Her kunne Bjørn Helge Riise kommet inn, om han hadde valgt å avslutte sin karriere i LSK)
Noen spillere har også en egen status som kultfigurer. De kan ha vært her i kortere eller lengre perioder, men huskes av helt spesielle årsaker. Noen figurerer også i andre kategorier. Emille Baron, Bjørn Bergmann Sigurdarsson, Clayton Zane, Mamadou Diallo, Nosa, Mamadou Diallo, Anthony Ujah, Fofana, Tom "Bukken" Gulbrandsen, Peter Werni, Bjørn Helge Riise. (Øøøy... Der fikk vi jaggu plass til sunnmøringen allikavæl, gitt!) Her trenger jeg hjelp for å fylle på. En runner up fra dagens stall, med lovende "kultpersonlighet", er Amahl Pellegrino. Og Fred Friday.
Og til sist dagens runner ups, til en av de øvrige kategoriene: Erling Knudtzon, Johan Andersson, Stian Ringstad, Arnold Origi, Simen Kind Mikalsen, Marius Amundsen, Marius Lundemo.
Jeg har sikkert glemt noen åpenbare. Og noen er sikkert uenig i enkelte av mine valg.
Til slutt the walk of shame, det første av Dantes sju helveter: De unevnelige: Xxxxé Xxxxxxxxx, som narra klubben til å tru at han hadde fått tilbud om en knalljobb i en annen by for å kunne vandre fritt til over til erkerivalen. #¤%&#" #¤#¤¤%¤#sen, som solgte sjela si for et par stinkende torskehuer, Øøøøø Øøøøøø, som kom på lån, forsvant igjen og prata dritt om en klubb han ikke bidro noe vesentlig til. %%%%%% og %%%%%%, som i fylla utforsket hvor mange runder det er rundt rundkjøringa i Brøterbakken før de meide ned en fotgjenger på 2010 (heeey...) så han havna på sjukhuset med beinbrudd. Ijijijijij Jijijijij som ankom som Afrikas største og dyreste talent, før han blei sendt sendt hjem som tidenes flopp. Xxxxx Xxddxd, som kom, skalla ned der Uwe og forsvant igjen. Xxxxx Wxxxxxg som kom som trenerens favoritt, og forsvant som fuglafansens største vits. Porno-H%¤&z, som begikk taklingen som fikk Toni Schumacher til å fortone seg som Mor Theresa.
(Alle med en viss innsikt i fysikk og termodynamikkens lover skjønner at det er i det første helvetet det er varmest.)
Kommentar