Sogndal-LSK , Søndag 29.5 kl 15:30

[occean-fan!]

Det blir jo selvsagt skivebom å prate om vinnermentalitet. Det er jo en mentalitet man får når man vinner. Ikke en og annen kamp, men flere.

Er ikke helt enig i dette utsagnet. Jeg mener at vinnermentalitet ikke nødvendigvis bare er noe man "får" gjennom å vinne flere kamper som du her hevder. Selvom jeg kan si meg enig i at å oppleve følelsen av å vinne kan være med på å øke vinnermentaliteten, er dette bare en liten del av den. Vinnermentalitet er mentale egenskaper på individ og gruppenivå som omfatter grovt å sette seg høye ( men realistiske ) mål, ta i bruk alle tillate midler for å oppnå målet, og oppleve misnøye når man ikke presterer som ønsket. Dette kan videre jobbes med på mange ulike måter, selvom utgangspunktet hos individet vil være skapt av en blanding av arv ( biologisk ) og miljø ( ulike påvirkninger ).

Personlig ser jeg på vinnermentaliteten i Lillestrøm Sportsklubb som lav/svært lav. Det kan hende min oppfatning av dette ikke stemmer overens med hva som oppleves innad i klubben. Ut til supporterne savner jeg mer ambisiøse uttalelser til media, der vi må ta dagens kamp som et faresignal. Ser man på Sogndal mot LSK spiller for spiller vil det ikke være urealistisk å ha mål om å vinne kampen, selvom det er på bortebane. Da man ikke er forbanna i etterkant av kampen, men virker mer resignerte og halvveis fornøyde met et poeng tyder ikke dette på vinnermentalitet, noe vi har sett mange eksempler på de siste årene og er et faresignal på at man mangler vinnermentalitet. Det kan være at spillerne som individer eller at Runar som individ har lav vinnermentalitet men mye tyder på at man kan finne en del vinnermentalitet hos personer i så store grupper. Derav tenker jeg først og fremst på det kollektive og at man sammen må skape en vinnermentalitet i fellesskap, som uttrykkes i media og gjennomsyrer spillerne på banen i form av råskap, kynisme og kampplaner.

[PetterH]

Men du får jo ikke en slik mentalitet før du vinner.
En ting er å være forbanne eller ikke etter tapt kamp. Man tror jo automatisk at de som er mest forbanna er de mest best vinnermentalitet.
Men vinnermentaliteten vises jo ute på banen. Det er der man blir avslørt.

[Oddis]

Jeg tror det forløsende ordet er seiersønske. Det henger veldig sammen med mentalitet. Jeg tror vi rett og slett har blitt for opptatt av å ikke undervurdere, men tenke på alle kamper som tøffe. Tenker man at neste kamp blir tøff, så blir den også sannsynligvis det. Jeg syntes det er rart om det ikke er et krav fra trenerne at denne kampen f.eks SKAL vinnes.

[_Jonern]

Det blir jo selvsagt skivebom å prate om vinnermentalitet. Det er jo en mentalitet man får når man vinner. Ikke en og annen kamp, men flere.

Du får det ikke når du vinner, du vinner kamper ved å ha det.

[occean-fan!]

Jo, men altså kan man ikke skape en vinnermentalitet uten å vinne ? Jeg mener vi er i en god posisjon til å skape en vinnermentalitet om vi benytter/skaffer kompetanse på dette. Dette selv om vi vinner få kamper, eller en kamp nå og da, og sjelden veldig mange seier på rad.

Mesteparten av jobben med å skape en vinnermentalitet i en gruppe foregår utenfor kampsituasjon, i hverdagen, nettopp for at man skal tenke annerledes og opptre annerledes i kampsituasjon, noe som kan bidra til å skape seiere, noe som igjen vil kunne bidra til at man kan si at man har en vinnermentalitet.

Gary Neville hevder gjennom sin erfaring i fotballen og under Sir Alex Ferguson at manageren er sentral i arbeidet for å skape vinnermentalitet. Dette gjennom å legge til rette for og ta del i et miljø som er preget av knallhardt arbeid og forberedelser. Han understreker også viktigheten av at manageren før hver kamp gjør det helt tydelig at han kun ønsker en seier. Manageren må her gå foran som et godt forbilde og være en vinner, da dette kan være med på å forme gruppen. Jeg oppfatter her Runar som relativt defensiv utad, men han kan selvfølgelig være annerledes internt.
Det er også en kjernesak at man har ledere i spillergruppen, som kan gå foran i kampsituasjoner, men ikke minst like viktig, vise vei i hverdagen gjennom hardt arbeid og fungere som forlengede armer for treneren.

Jason Selk er en annerkjent mentaltrener innen amerikansk idrett ( baseball ). Han mener man ser for mye på taktikk, trening og talent når man forklarer en seier, og tillegger vinnermentalitet en stor del. Jeg er usikker på hvor stor del denne utgjør, men det er udiskutabelt at den har god effekt. Kjennetegn på de største stjernene og lagene innen sport er at de gir seg selv ros når dette er på plass, men også at de hele tiden ser etter forbedring og streber etter dette. Jason Selks arbeid handler i hovedsak om å endre utøveres og treneres måte å tenke på. Fra å tenke på hva man gjør feil, og ha fokus på egne svakheter, vil man i større grad evne å se fremover, fokusere på neste oppgave. Allikevel er det tydelig utifra empiri at vinnermentalitet i grupper starter hos trenerens og hans arbeid med å forbedre seg selv for å være en vinner ovenfor gruppen.

Alt i alt er det mange måter man kan arbeide med dette på og ovenfor har jeg kort skrevet noen momenter som kan bidra og er sentrale i å utvikle en vinnermentalitet.
Jeg vil også konkludere med at arbeidet med vinnermentalitet starter utenfor banen, men at man på banen over tid kan bli avslørt for å ha lav vinnermentalitet. Samtidig er dette en egenskap jeg tror er særs viktig i en så tett og jevn liga som tippeligaen er, der man i bunn og grunn kan slå alle lagene i enkeltkamper om man er på tå hev, og har litt marginer for.

Det understrekes også at arbeidet med å skape dette tar tid, men at man er veldig avhengig av å omgås og å jobbe med personer som har høye standarder og er vinnere.

[HolterKanaris]

Du får det ikke når du vinner, du vinner kamper ved å ha det.

Eeh...?

Først må man bli så gode at man vinner, så må man få så god selvtillit at man VET man kommer til å vinne. Over tid vil det da bygges opp en vinnermentalitet. Man kan ikke starte med menteliteten, uten å ha "vinninga" på plass Hjelper ikke med mentalitet dersom man ikke vinner kamper...

[_Jonern]

Eeh...?

Først må man bli så gode at man vinner, så må man få så god selvtillit at man VET man kommer til å vinne. Over tid vil det da bygges opp en vinnermentalitet. Man kan ikke starte med menteliteten, uten å ha "vinninga" på plass Hjelper ikke med mentalitet dersom man ikke vinner kamper...

For meg høres det du nevner her mer ut som selvtillit. Det får du av å vinne kamper. Vinnermentalitet er å ha killerinstinkt, ta det jævla 50 meters returløpet i det 90.minutt for laget, gjøre alt som skal til for å få den kula inn. Vilje rett og slett. Du må ikke vinne 10 kamper på rad for å ha det. Kall det gjerne vinnervilje da, hvis det er lettere.

[Trooond]

Vinnermentalitet er for meg holdninger til at bare seier er godt nok. Det gjennomsyres at det å vinne skal være eneste mål, og man ikke er fornøyd før man kommer dit. Dette må backes opp av realisme, at spillere , trener og støtteapparatet er godt nok til å vinne.
Realisme for årets lsk lag mener jeg er å strebe etter minst en 4 de plass.
Man er da ikke fornøyd med uavgjort mot middelmådigheter.
Deretter opparbeider seg en vinnerkultur ved å vinne viktige kamper og oftere enn man ikke vinner.

[Kroktåa]

Det som er så forbasket med dette begrepet "vinnermentalitet", er at det er femten andre lag i ligaen som også skal ha maksimal "vinnermentalitet". Så, at the end of the day, så er det likevel det laget som er best trent, best samkjørt og med spillerne med de beste ferdighetene som vinner. Som regel. Og da er det ingen ulempe å ha de høyeste budsjettene i ligaen.

Dæng!

[LS89]

Det sa Leicester og.

[kunden]

Enig med Kroktåa. Blir for meta å basere suksess på psykologi. Kan kanskje ha en kortidseffekt eller en placebo-effekt, i gitte
situasjoner.
Et godt eksempel er Guardiola og Mourinho. De krever innkjøpsbudsjett på hhv 2 og 2.4 millarder NOK til spillerkjøp.
Hadde Runar hatt 10% av dette, hadde nok LSK kjempa om gull også. Eller mener noen de overnevnte herrer
kunne bragt gull til Åråsen med dagens stall og økonomi?

Det samme gjelder taktikeri. Man kan diskutere det opp og ned i mente, og i enkeltkamper kan det gjøre
utslag, såkalte overaskelser, men over en helt sesong gjelder de elementene Kroktåa nevnte.
I norsk fotball der marginene er større så man kommer veldig langt med topp innsats,
noe dessverre LSK disker opp med sporadisk og altfor sjelden.

[Dole]

Hadde Runar hatt 10% av dette, hadde nok LSK kjempa om gull også. Eller mener noen de overnevnte herrer
kunne bragt gull til Åråsen med dagens stall og økonomi?

Muligens ikke gull, men enkelte trenere klarer på utrolig vis å lage vinnerlag ut av begrensede ressurser. Leicester og Ranieri er nevnt. Forskjellen på Atletico og de to store lagene i Spania er like stor som mellom Lillestrøm og topplagene her hjemme. Allikevel er de et av Europas beste lag. Og i fjor klarte Bob Bradley å føre Stabæk til en bronsjemedalje med en tropp som før sesongen så langt svakere ut enn den vi har i år.

Så de store prestasjoners tid er ikke over i fotballverdenen.

[kunden]

Forskjellen på Leicester og Atletico er at de har små navn men store spillere, som i undervurdert.
I PL kan man tydelig se slitasje blant "stjernene". Lang fartstid, skader, ikke lenger sultne og sikkert
flere faktorer som bidro til at LCFC og Spurs kjempa om gullet.
Allikevel, poenget er at disse laga, LCFC og AM, har klassespillere over hele fjøla selvom de ikke har navna.
LSK har Friday, resten er middelmodige. Vi har et par up'n'ncoming som Moa og Sheriff, men resten
er jeg ikke sikker på ville fått fast plass på noen av de andre TL laga.

[Tvilling]

Jeg håper Felleskjøpet har tilbud på spader.. for her er det jammen mange som graver seg og hele klubben ned.
Men fotballferie kan gjøre godt, kan til og med at noen i klubben går og noen kommer, og ikke minst at klubben vil kunne overraske med både spill, mål og flere seiere utover høsten.
God ferie, og god jakt på det som måtte være igjen av optimisme. Det kan bli nyttig.

[Kroktåa]

Og i fjor klarte Bob Bradley å føre Stabæk til en bronsjemedalje med en tropp som før sesongen så langt svakere ut enn den vi har i år.

Bob Bradley er en framifrå trener, ingen tvil om det. Sannsynligvis en av de 4-5 beste vi noen sinne har hatt i Norge. Men han brukes så ofte i tullete sammenlikninger, at jeg synes det er på sin plass å minne om følgende:

I hans første år førte han Stabæk til en "meritterende" 9. plass. Med 32 spillere i stallen, inkludert Adu, Jacobson, Hoseth, Henderson, Kassi, Boli. Først i 2015, etter å ha fått penger til spillere som Sayouba, Meling (egen), Næss (gratis), Annan, Grossmann, Gorozia, Ghanassy, Issah, Kassi (fra året før), Assante, Diomande og Keita, slo de til med en sterk tredjeplass. Men det var en meget sterk første-ellever han kunne mønstre fra en mehet solid stall (28 spillere). Bradleys presrtasjon var ikke at han klarte en tredjeplass med et mediokert lag, som enkelte tror, men at han på meget kort tid klarte å skape et godt lag av en stor gruppe svært gode og ikke minst erfarne spillere. Året før, i 2014, ble resultaqtet mer middels, med mer middels gode spillere. Ispedd en og annen over gjennomsnittet. Ikke ulikt vår situasjon i dag.

[Kroktåa]

LSK har Friday, resten er middelmodige. Vi har et par up'n'ncoming som Moa og Sheriff, men resten
er jeg ikke sikker på ville fått fast plass på noen av de andre TL laga.

Nåja. Jeg er overbevist om at samtlige i vår første-11-er hadde gått rett inn på førsteoppstillinga til Start.

[Børge]

Nåja. Jeg er overbevist om at samtlige i vår første-11-er hadde gått rett inn på førsteoppstillinga til Start.

En del av dem på andre lag også. Spillerne er undervurdert i LSK og det har gått sport i snakke ned stallen og klage på tynn stall. Treneren er mest opptatt av det siste og snakker veldig lite om sin egen rolle.

[Dole]

Bradleys presrtasjon var ikke at han klarte en tredjeplass med et mediokert lag, som enkelte tror, men at han på meget kort tid klarte å skape et godt lag av en stor gruppe svært gode og ikke minst erfarne spillere. Året før, i 2014, ble resultaqtet mer middels, med mer middels gode spillere. Ispedd en og annen over gjennomsnittet. Ikke ulikt vår situasjon i dag.

Tja, det kan diskuteres hvor gode mange av disse spillerne var før de blomstret i Stabæk. Spillere som Meling, Næss og Asante hadde ikke akkurat dominert i norsk fotball før de havnet i Stabæk. Andre som for eksempel Diomande fikk også sitt store gjennombrudd i fjor. Det å signere de rette spillerne - noe Stabæk og Bradley utvilsomt klarte, er også en viktig egenskap for en trener.

Omtrent samtlige eksperter tippet før sesongstart i fjor Stabæk i bunnstriden. Det var neppe fordi de hadde en tropp av velkjente, meriterte stjernespillere.

[HolterKanaris]

Forskjellen på Leicester og Atletico er at de har små navn men store spillere, som i undervurdert.
I PL kan man tydelig se slitasje blant "stjernene". Lang fartstid, skader, ikke lenger sultne og sikkert
flere faktorer som bidro til at LCFC og Spurs kjempa om gullet.
Allikevel, poenget er at disse laga, LCFC og AM, har klassespillere over hele fjøla selvom de ikke har navna.
LSK har Friday, resten er middelmodige. Vi har et par up'n'ncoming som Moa og Sheriff, men resten
er jeg ikke sikker på ville fått fast plass på noen av de andre TL laga.

Digresjon, men Arsenal kjempet ikke om gullet de altså?

[kunden]

Digresjon, men Arsenal kjempet ikke om gullet de altså?

Ikke de gjenstående 6-7 rundene, vel?

Når det gjelder å snakke klubben eller spillerne ned, så påpeker jeg bare et faktum basert på resultat
og tabell. 4-5-4 til nå. Beste plassering siden 2007 er en 5.plass, om jeg husker rett. Det er vel ikke
spesielt progresivt å mene at dette er middelmodig.
Håper selvsagt på en pangstart på høstseongen med 5 strake 3 poengere, men tradisjon tro når vi
kommer i dytten og forhåpningnene er skrus i været, så kommer nedturen. Det er nesten slik at det
er betryggende, at vi ikke skal ha noe å spille for, slik at hjertepumpa kan slå et par hakk roligere.