Siden det nå er helt klart at både Arne Erlandsen og Hallvar Thoresen forsvinner etter denne sesongen, kan det kanskje være av interesse å forsøke å oppsummere litt etter de sju-åtte sesongene Erlandsen har hatt treneransvaret:
I 1996 tok Fugla sølv, 13 poeng bak dere-veit-hvem, i en sesong der laget nesten presterte "over evne" under Per Brogelands ledelse, mens sjefen sjøl, Even Pellerud, mest tok seg av kvinnelandslaget. Erlandsen var inne som nummer tre i dette trenerteamet.
I 1997 klarte Pellerud, nå inn for fullt som hovedtrener, på rekordtid å legge seg ut med både Brogeland og de fleste av spillerne, anført av Solbakken. Erlandsen fikk ansvaret et godt stykke ut i sesongen, og laget berga, med et redusert mannskap og ellers dårlig utgangspunkt, 10. plassen med 4 poeng ned til kvalik, 32 poeng i alt (29 poeng opp til gullet).
I 1998 ble det en 8. plass, med 7 poeng ned til kvalik (etter en meget svak åpning av sesongen, med et urutinert mannskap), men fortsatt bare 33 poeng i alt (30 poeng opp til gullet).
I 1999 ble det til stor skuffelse bare 4. plass, etter at såvel sølv som bronse ble rota bort i aller siste kamp. Ialt 48 poeng, 24 poeng ned til kvalik. Erlandsen fikk dette året mye skryt for god rekruttering og for gradvis å bygge opp et solid og samspilt lag med små ressurser. RBK ble slått med 3-2 på Åråsen (mål av Sundgot, Strand, Bjarmann, RBKs mål ved selvmål og straffe).
I 2000 ble det en 6. plass med 40 poeng, med 5 poeng opp til bronsjen og 16 ned til kvalik.
I 2001: Ja, det husker vi vel alle. 56 poeng, ett fattig og tilfeldig poeng (tilfeldig og tilfeldig, ressurser og spillerstall ga jo RBK et solid forsprang) bak gullet. 7 poeng ned til Vikings bronsje, 34 ned til kvalik.
I 2002 og 2003 ble det 7. plass begge år. Etter litt nervøs neglebiting midtveis i sesongen avslutta Fugla sin vane tro (skjønt litt bedre stayerevner hadde gitt medaljer både i 1999 og 2000) begge sesongene bra, med hhv 20 og 24 poeng opp til RBK, og 9 poeng ned til kvalik i begge åra. (I fjor var tippeligaen så jevn at det ikke var mer enn 5 poeng opp til bronsje.)
Alt i alt vil jeg si at fram til og med 2001 er dette, gitt utgangspunktet da AE og etterhvert HT overtok, meget hederlige prestasjoner. Fra 2002 ble LSK såvel som andre norske lag hardt ramma av sammenbruddet for salg av spillere, LSK mer enn mange andre klubber fordi klubben, med mindre publikumsgrunnlag såvel som mindre sponsormarked lokalt, alltid har vært ekstremt avhengig av spillersalg og Europa-spill for å skaffe ekstrainntekter.
Samtidig viste det seg nok at kontinuitet er viktig, men fornyelse må også til. Erlandsen aleine var etter mitt skjønn ikke helt istand til dette, noe som også ble innsett og fulgt opp i 2002 da en henta Thoresen tilbake da Skeid, heldigvis for oss, fikk økonomiske problemer. En av mine kjepphester er som kjent at disse to har supplert hverandre godt, noe som var tydelig bl.a. da Thoresen tok over mye av treningene da han kom tilbake i 2002.
Jeg har hatt både positivt og negativt å si om Erlandsen, men jeg synes ikke det jeg har oppsummert forsøksvis her gir grunnlag for å si "Endelig skal vi bli kvitt'n", slik enkelte gir uttrykk for her på forumet. Erlandsen-epoken er snart over, og bør ses som en oppbyggingsperiode, der vi som eneste lag siden Vikings gull i 1991 virkelig utfordra RBK, men de siste to åra er ramma av økonomiske problemer, samt litt mangel på fornyelse fra trenersida (vilje til fornyelse, ja, men ikke evne ?) Det jeg kan være enig i at er at tida er moden for et trenerskifte, men uten å glemme den innsatsen trenerteamet har gjort for klubben og de prestasjonene som er oppnådd.
gilbert
som håper og tror Fugla hever seg i resten av sesongen, slik at AE/HT får en skikkelig og i så fall fullt fortjent avslutning; det er bare et lite hakk som skal til, så nær vi har vært i så mange kamper, og så tett serien ser ut til å bli også i år.
I 1996 tok Fugla sølv, 13 poeng bak dere-veit-hvem, i en sesong der laget nesten presterte "over evne" under Per Brogelands ledelse, mens sjefen sjøl, Even Pellerud, mest tok seg av kvinnelandslaget. Erlandsen var inne som nummer tre i dette trenerteamet.
I 1997 klarte Pellerud, nå inn for fullt som hovedtrener, på rekordtid å legge seg ut med både Brogeland og de fleste av spillerne, anført av Solbakken. Erlandsen fikk ansvaret et godt stykke ut i sesongen, og laget berga, med et redusert mannskap og ellers dårlig utgangspunkt, 10. plassen med 4 poeng ned til kvalik, 32 poeng i alt (29 poeng opp til gullet).
I 1998 ble det en 8. plass, med 7 poeng ned til kvalik (etter en meget svak åpning av sesongen, med et urutinert mannskap), men fortsatt bare 33 poeng i alt (30 poeng opp til gullet).
I 1999 ble det til stor skuffelse bare 4. plass, etter at såvel sølv som bronse ble rota bort i aller siste kamp. Ialt 48 poeng, 24 poeng ned til kvalik. Erlandsen fikk dette året mye skryt for god rekruttering og for gradvis å bygge opp et solid og samspilt lag med små ressurser. RBK ble slått med 3-2 på Åråsen (mål av Sundgot, Strand, Bjarmann, RBKs mål ved selvmål og straffe).
I 2000 ble det en 6. plass med 40 poeng, med 5 poeng opp til bronsjen og 16 ned til kvalik.
I 2001: Ja, det husker vi vel alle. 56 poeng, ett fattig og tilfeldig poeng (tilfeldig og tilfeldig, ressurser og spillerstall ga jo RBK et solid forsprang) bak gullet. 7 poeng ned til Vikings bronsje, 34 ned til kvalik.
I 2002 og 2003 ble det 7. plass begge år. Etter litt nervøs neglebiting midtveis i sesongen avslutta Fugla sin vane tro (skjønt litt bedre stayerevner hadde gitt medaljer både i 1999 og 2000) begge sesongene bra, med hhv 20 og 24 poeng opp til RBK, og 9 poeng ned til kvalik i begge åra. (I fjor var tippeligaen så jevn at det ikke var mer enn 5 poeng opp til bronsje.)
Alt i alt vil jeg si at fram til og med 2001 er dette, gitt utgangspunktet da AE og etterhvert HT overtok, meget hederlige prestasjoner. Fra 2002 ble LSK såvel som andre norske lag hardt ramma av sammenbruddet for salg av spillere, LSK mer enn mange andre klubber fordi klubben, med mindre publikumsgrunnlag såvel som mindre sponsormarked lokalt, alltid har vært ekstremt avhengig av spillersalg og Europa-spill for å skaffe ekstrainntekter.
Samtidig viste det seg nok at kontinuitet er viktig, men fornyelse må også til. Erlandsen aleine var etter mitt skjønn ikke helt istand til dette, noe som også ble innsett og fulgt opp i 2002 da en henta Thoresen tilbake da Skeid, heldigvis for oss, fikk økonomiske problemer. En av mine kjepphester er som kjent at disse to har supplert hverandre godt, noe som var tydelig bl.a. da Thoresen tok over mye av treningene da han kom tilbake i 2002.
Jeg har hatt både positivt og negativt å si om Erlandsen, men jeg synes ikke det jeg har oppsummert forsøksvis her gir grunnlag for å si "Endelig skal vi bli kvitt'n", slik enkelte gir uttrykk for her på forumet. Erlandsen-epoken er snart over, og bør ses som en oppbyggingsperiode, der vi som eneste lag siden Vikings gull i 1991 virkelig utfordra RBK, men de siste to åra er ramma av økonomiske problemer, samt litt mangel på fornyelse fra trenersida (vilje til fornyelse, ja, men ikke evne ?) Det jeg kan være enig i at er at tida er moden for et trenerskifte, men uten å glemme den innsatsen trenerteamet har gjort for klubben og de prestasjonene som er oppnådd.
gilbert
som håper og tror Fugla hever seg i resten av sesongen, slik at AE/HT får en skikkelig og i så fall fullt fortjent avslutning; det er bare et lite hakk som skal til, så nær vi har vært i så mange kamper, og så tett serien ser ut til å bli også i år.