Når Fugla ligger på tredjeplass i antall skårte mål og målforskjell kan det passe å se litt på hvordan måla er kommet.
Før sesongen hadde vi en liten runde her på forumet om mål fra ulike lagdeler, der flere mål fra midtbanen ble sett på som et (ønsket) tegn på mer variasjon i spillestilen.
Fasit etter 11 spilte kamper er altså 18-11 i målforskjell, med fire mål fra forsvarsrekka, åtte fra midtbanen og seks fra angripere (alle av Sundgot). Av 11 assists er ni fra forsvar og (særlig) midtbanen, bare to fra angrepet. (Det siste skyldes selvsagt at vi siden Powell halta ut før pause mot vif har spilt med én reindyrka spiss, selv om vi snakker om 4-3-3).
Bygd på Dagbladets og VGs tabeller for mål etter type angrep, samt de fire måla i går, kan vi videre slå fast at 5-6 av LSKs mål er på dødballer (medregna straffe), 3-5 etter overgang/kontring, og 8-9 etter etablert angrep. (Dødballmåla er det bl.a. RBK og vif som står for ! Selv om jeg gjerne også skulle ha flere LSK-mål på dødball.) Langskudd (også med litt flaks i går, som ved PSAs skåring tidligere i år) har heller ikke vært noe varemerke for LSK siden Bukkens dager.
Alt i alt kan vi trygt konstatere at det denne sesongen ER kommet betydelig mer variasjon i spillet, kanskje særlig de siste fire-fem kampene, men forsøkene har vært der alt fra starten, og det var klare trekk i denne retningen også i fjor. Såpass ros for faktisk å fornye spillet skal Erlandsen og Thoresen nå få. Jeg håpet tidligere i sesongen at startvanskene dreide seg om litt tilvenningstid til "nye takter" både for nye og etablerte spillere. Samt at det opplagt var flere kamper med mer uflaks enn normalt over litt tid.
Nå ser det ut til at dette kan stemme, og at Fugla har funnet flyten, også uten to spisser. Når Powell er tilbake, kan Erlandsen ha et luksusproblem. Vil han da gå tilbake til 4-4-2 eller fortsette med dagens mer varierte spill ?
gilbert
Før sesongen hadde vi en liten runde her på forumet om mål fra ulike lagdeler, der flere mål fra midtbanen ble sett på som et (ønsket) tegn på mer variasjon i spillestilen.
Fasit etter 11 spilte kamper er altså 18-11 i målforskjell, med fire mål fra forsvarsrekka, åtte fra midtbanen og seks fra angripere (alle av Sundgot). Av 11 assists er ni fra forsvar og (særlig) midtbanen, bare to fra angrepet. (Det siste skyldes selvsagt at vi siden Powell halta ut før pause mot vif har spilt med én reindyrka spiss, selv om vi snakker om 4-3-3).
Bygd på Dagbladets og VGs tabeller for mål etter type angrep, samt de fire måla i går, kan vi videre slå fast at 5-6 av LSKs mål er på dødballer (medregna straffe), 3-5 etter overgang/kontring, og 8-9 etter etablert angrep. (Dødballmåla er det bl.a. RBK og vif som står for ! Selv om jeg gjerne også skulle ha flere LSK-mål på dødball.) Langskudd (også med litt flaks i går, som ved PSAs skåring tidligere i år) har heller ikke vært noe varemerke for LSK siden Bukkens dager.
Alt i alt kan vi trygt konstatere at det denne sesongen ER kommet betydelig mer variasjon i spillet, kanskje særlig de siste fire-fem kampene, men forsøkene har vært der alt fra starten, og det var klare trekk i denne retningen også i fjor. Såpass ros for faktisk å fornye spillet skal Erlandsen og Thoresen nå få. Jeg håpet tidligere i sesongen at startvanskene dreide seg om litt tilvenningstid til "nye takter" både for nye og etablerte spillere. Samt at det opplagt var flere kamper med mer uflaks enn normalt over litt tid.
Nå ser det ut til at dette kan stemme, og at Fugla har funnet flyten, også uten to spisser. Når Powell er tilbake, kan Erlandsen ha et luksusproblem. Vil han da gå tilbake til 4-4-2 eller fortsette med dagens mer varierte spill ?
gilbert
Kommentar