Tweet
Helt siden Heidar forlot oss, har jeg savnet en ny helt. Noen vil sikkert
trekke frem Frode Kippe, Pål Strand eller Magnus Powell. Disse tre er
utvilsomt alle spillere med landslagspotensiale, guts og innsatsvilje.
Likefullt er de ikke heltemateriale som Ståle var det, som Diallo var det,
og sist, men overhodet ikke minst, Heidar Helguson.
Denne sesongen har det altså dukket opp en mann mange av oss kanskje
hadde avskrevet som en middelmådig midtbanefighter med mye uforløst
potensial. Vi ante nok at han hadde det i seg, men ingen ante hva gutten
skulle komme opp med denne vårsesongen. Etter vinterens innkjøpsfest var forventningene store. Robert Koren(han har også hjälte-potensiale) skulle styre midtbanen, Romanus Orijenta skulle bli vårt svar på Lucas Radebe, og Andersson var svensk landslagspiller.
Vårsesongen har som vi alle vet gått rakt til helvete, med et forjævlig tap mot "Sandefjord" og mer til. Også, til alt overmål, ble kaptein og galleislave-spiss Magnus Powell skadet. Det jeg har innsett er at dette var "a blessing in disguise". Hadde det ikke vært for Powells skade, hadde ikke Gylfi slått til i like stor grad.
Vi ble tvunget til å legge om til 4-5-1, og Gylfi har vært konge siden.
Målene som tidligere har manglet har rent inn, seinest mot Bodø/Glimt i sist søndag.
Det som kjennetegner Gylfi som spiller er innbitt kjemping, kombinert med glimrende teknikk(i norsk målestokk) og en sjelden giftighet foran mål.
Jeg har tidligere lansert en "teori" om at Gylfi ville blitt en spiss av god
klasse, men etter å ha sett ham spille i fremskutt posisjon på midten de
siste ukene kan jeg bare konstatere jeg tok feil. Gylfi trenger ikke ny
posisjon. Gylfi trenger fornyet tillit der han er selv når kaptein Magnus er
tilbake. Faktisk tror jeg det kan være en god ide å legge om til 3-5-2, selv
om dette vil gå på bekostning av Shane Stefanutto. Om ikke annet for å legge forholdene til rette for fortsatt eminent spill fra krigshesten Gylfi.
Jeg vil her og nå få legge frem Viking-Gylfi som kandidat til tittelen "den
nye kongen av Åråsen". Hvis det må flere argumenter til: da Stian Ohr
sprinta i garderoben med vondt i håret, gikk Gylfi rolig inn, med fremskutt brystkasse. Haglebygger skremmer ikke Einarsson, en ekte viking selv Egil Skalagrimson ville vært stolt av!
Kongen er "død"(trodde dere virkelig jeg hadde glemt Torgeir?), LENGE LEVE KONGEN! Gylfi, du er min nye helt! Til resten av dere: følg mitt eksempel!
trekke frem Frode Kippe, Pål Strand eller Magnus Powell. Disse tre er
utvilsomt alle spillere med landslagspotensiale, guts og innsatsvilje.
Likefullt er de ikke heltemateriale som Ståle var det, som Diallo var det,
og sist, men overhodet ikke minst, Heidar Helguson.
Denne sesongen har det altså dukket opp en mann mange av oss kanskje
hadde avskrevet som en middelmådig midtbanefighter med mye uforløst
potensial. Vi ante nok at han hadde det i seg, men ingen ante hva gutten
skulle komme opp med denne vårsesongen. Etter vinterens innkjøpsfest var forventningene store. Robert Koren(han har også hjälte-potensiale) skulle styre midtbanen, Romanus Orijenta skulle bli vårt svar på Lucas Radebe, og Andersson var svensk landslagspiller.
Vårsesongen har som vi alle vet gått rakt til helvete, med et forjævlig tap mot "Sandefjord" og mer til. Også, til alt overmål, ble kaptein og galleislave-spiss Magnus Powell skadet. Det jeg har innsett er at dette var "a blessing in disguise". Hadde det ikke vært for Powells skade, hadde ikke Gylfi slått til i like stor grad.
Vi ble tvunget til å legge om til 4-5-1, og Gylfi har vært konge siden.
Målene som tidligere har manglet har rent inn, seinest mot Bodø/Glimt i sist søndag.
Det som kjennetegner Gylfi som spiller er innbitt kjemping, kombinert med glimrende teknikk(i norsk målestokk) og en sjelden giftighet foran mål.
Jeg har tidligere lansert en "teori" om at Gylfi ville blitt en spiss av god
klasse, men etter å ha sett ham spille i fremskutt posisjon på midten de
siste ukene kan jeg bare konstatere jeg tok feil. Gylfi trenger ikke ny
posisjon. Gylfi trenger fornyet tillit der han er selv når kaptein Magnus er
tilbake. Faktisk tror jeg det kan være en god ide å legge om til 3-5-2, selv
om dette vil gå på bekostning av Shane Stefanutto. Om ikke annet for å legge forholdene til rette for fortsatt eminent spill fra krigshesten Gylfi.
Jeg vil her og nå få legge frem Viking-Gylfi som kandidat til tittelen "den
nye kongen av Åråsen". Hvis det må flere argumenter til: da Stian Ohr
sprinta i garderoben med vondt i håret, gikk Gylfi rolig inn, med fremskutt brystkasse. Haglebygger skremmer ikke Einarsson, en ekte viking selv Egil Skalagrimson ville vært stolt av!
Kongen er "død"(trodde dere virkelig jeg hadde glemt Torgeir?), LENGE LEVE KONGEN! Gylfi, du er min nye helt! Til resten av dere: følg mitt eksempel!
Kommentar