Klar for Occean-mania
(LSK - Vålerenga 4-3). Olivier Occean har alt som skal til for å gi laget en ny dimensjon – og LSK til et topplag. Han kan bli en hit som skaper hallejulastemning på Åråsen.
UMULIG Å STOPPE: Oliver Occean var umulig å stoppe de 45 minuttene han spilte mot Vålerenga. Han kan gi LSK det lille ekstra i toppstriden i eliteserien.FOTO: GORM KALLESTAD, SCANPIX
Av: Per Kristian Torvik I SPANIA
LA MANGA
– Jeg er godt fornøyd. Men jeg er tung i kroppen og føler meg langt fra i toppform, sa Olivier etter sin praktfulle omgang.
Uttalelsen kom etter at han hadde slitt Vålerengas forsvar i biter i 45 minutter, før han tok plass på benken. Den betyr at supporterne har mye å glede seg til denne sesongen.
Prikken over i'en satte han, da han med André Muri på ryggen vendte med ballen, slet seg fri og banket ballen i mål med venstrebeinet.
Før han kom så langt, hadde Ollie vært delaktig ved Magnus Myklebusts ledermål og han sendte pasningen da Robert Koren gjorde 2-1. Da viste den canadiske landslagsmannen at han ikke bare er en target man som kan score mål, men også en spiller med en god pasningsfot og øyne for bedre plasserte medspillere.
Ikke utlært
Olivier anser seg langt fra å være utlært som spiss. Ikke minst derfor er han glad for å ha Uwe Rösler som trener.
– Uwe vet det meste om hvordan en spiss skal bevege seg, og han er klar på hvordan han vil ha det, sier Ollie.
Rösler var naturligvis meget godt fornøyd med sin spiss.
– Det vil ikke være riktig å trekke fram enkeltspillere i et oppgjør vi dominerte i 75 minutter. Likevel kunne alle se at Ollie var ekstremt god den omgangen han var med. Det var også makkeren Magnus Myklebust. Samarbeidet mellom dem på topp var fantastisk bra.
Uwe trakk fram de store superlativene over hele laget.
– Dette er det beste jeg har sett av LSK på det jeg kan huske. Vi spilte Vålerenga ut i over en time, burde scoret to-tre ganger til – og ga bort to mål på noe som knapt var sjanser. Jeg kunne heller ikke se at keeper Otto Fredrikson gjorde noe galt da Vålerenga fikk straffe.
Komplett midtbane
Med Arild Sundgot i en rolle offensivt bak spissene har midtbanen begynt å fungere optimalt:
Khaled Mouelhi blir bedre og bedre som et defensivt anker, flink til å takle og god med ballen. Framspillingen til 2-1 målet var en delikat 50-meterspasning til Occean. Kasey Wehrman skal få nok å bestille med å få igjen plassen sin når han blir frisk.
Robert Koren utvikler stadig sitt spill, og er så sentral i oppbyggingen av spillet at han må få ballen så ofte som mulig.
Espen Søgård har de løpsegenskapene et godt lag må ha, og fyller den rollen bedre enn noen andre.
Arild Sundgot vil heller være spiss enn midtbanespiller. Det kan forandre seg hvis han fortsetter å spille så bra som i går.
Arild var mer bevegelig og lettere i kroppen enn jeg har sett ham på en stund. Vi ser ut til å ha fått en fin balanse i laget, som virkelig ser lovende ut, mener Uwe Rösler.
At LSK bommet på flere kjempesjanser og kunne ledet både 6-1 og 7-1 før Vålerenga fikk sin redusering til 4-2, kan LSK leve godt med. Kanskje er det like greit. Gjennomføringen og prestasjonen var uansett det som betydde mest i gårsdagens kamp.
Kommentar