Som den gamle traveren jeg er på nettet, vet jeg godt nok at det fort danner seg subkulturer i ulike debattforums univers. Så må man også forvente at skjer på Kanari-Fansens sider.
Det er mulig jeg banner i kjærka, når jeg hevder at mailinglista, med sine 10 innlegg pr dag, har en høyere nyttefunksjon (nytte = dempe abstinens mellom hver kamp) enn dette forumet. Dessverre så er det samfunnene i samfunnet, og konversasjon mellom disses individer, som dominerer, fremfor debatt rundt Kanari-Fansen og Lillestrøm Sportsklubb.
Kall meg gjerne sær, sur og grinete, men det gir meg jævlig lite tilbake å lese en tråd der en eller annen har hevdet noe i starten, og hvor det i 80% av de påfølgende svarene strømmer inn med replikker som "Enig!", "Nettopp", "Amen", "Veldig bra skrevet", "Ingen ting å tilføye her", "Hehe...:-)", " :oops: :oops: :oops: ", osv, osv, osv... Dersom du ikke har noe på hjertet i sakens anledning, må det da være bedre å holde kjeft? Dette er da for faen ikke en chatteside hvor man skal gi replikker og respons i et jammerlig jag?
*******
En helt annen ting som engasjerer meg like mye, men som jeg har innsett at jeg aldri vil få gjort noe med, er at forumet domineres av debatt rundt selve supporterklubben. Hvem synger høyest, best, mest, og ikke minst - hvor skal VIF'erne gjøre av seg nå som Plata er sprengt? Ofte så virker det som om man er mer opptatt av en supportergruppe som et sosialt alibi for å kalde seg fuglafan, fremfor å gjøre det som ligger i gruppens ordlyd, å støtte laget.
Jeg har i årevis lest at det er viktig å synge høyt hele tiden, og enda høyere i motgang. Og gjøres ikke det, blir det heftig oppvask på forumet etter kampene, med debatter om hvordan man skal låte høyere, hvilke sanger som skal synges, om det skal synges for laget eller spillerne, og om man er stokk-stein teit om man offh'er og stønner når en spiller gjør noe dårlig. Det er mulig det er avgjørende for om du støtter LSK eller ei, men for meg er det mest avgjørende at jeg har vanke på stadion siden jeg var 3 år, at jeg har sett Tom Lund på trening hver helg en hel vinter i '81, at jeg har sett Eivind Arnevåg berge plassen vår og at jeg har fått tilsendt avisutklipp hjemmefra om jeg før internetts tid befant meg utenfor allfarvei for norske aviser i mer enn en uke.
Ellers har jeg en finfin dag, og ser frem til høstens kamper med sommerfugler i magen.
Det er mulig jeg banner i kjærka, når jeg hevder at mailinglista, med sine 10 innlegg pr dag, har en høyere nyttefunksjon (nytte = dempe abstinens mellom hver kamp) enn dette forumet. Dessverre så er det samfunnene i samfunnet, og konversasjon mellom disses individer, som dominerer, fremfor debatt rundt Kanari-Fansen og Lillestrøm Sportsklubb.
Kall meg gjerne sær, sur og grinete, men det gir meg jævlig lite tilbake å lese en tråd der en eller annen har hevdet noe i starten, og hvor det i 80% av de påfølgende svarene strømmer inn med replikker som "Enig!", "Nettopp", "Amen", "Veldig bra skrevet", "Ingen ting å tilføye her", "Hehe...:-)", " :oops: :oops: :oops: ", osv, osv, osv... Dersom du ikke har noe på hjertet i sakens anledning, må det da være bedre å holde kjeft? Dette er da for faen ikke en chatteside hvor man skal gi replikker og respons i et jammerlig jag?
*******
En helt annen ting som engasjerer meg like mye, men som jeg har innsett at jeg aldri vil få gjort noe med, er at forumet domineres av debatt rundt selve supporterklubben. Hvem synger høyest, best, mest, og ikke minst - hvor skal VIF'erne gjøre av seg nå som Plata er sprengt? Ofte så virker det som om man er mer opptatt av en supportergruppe som et sosialt alibi for å kalde seg fuglafan, fremfor å gjøre det som ligger i gruppens ordlyd, å støtte laget.
Jeg har i årevis lest at det er viktig å synge høyt hele tiden, og enda høyere i motgang. Og gjøres ikke det, blir det heftig oppvask på forumet etter kampene, med debatter om hvordan man skal låte høyere, hvilke sanger som skal synges, om det skal synges for laget eller spillerne, og om man er stokk-stein teit om man offh'er og stønner når en spiller gjør noe dårlig. Det er mulig det er avgjørende for om du støtter LSK eller ei, men for meg er det mest avgjørende at jeg har vanke på stadion siden jeg var 3 år, at jeg har sett Tom Lund på trening hver helg en hel vinter i '81, at jeg har sett Eivind Arnevåg berge plassen vår og at jeg har fått tilsendt avisutklipp hjemmefra om jeg før internetts tid befant meg utenfor allfarvei for norske aviser i mer enn en uke.
Ellers har jeg en finfin dag, og ser frem til høstens kamper med sommerfugler i magen.
Kommentar