Stoffe og Koren under pari
Da har vi spilt to seriekamper og Stoffe og Koren har spilt langt under pari. På de fleste børsene fikk Stoffe lavest karakter av alle våre spillere i Bergen. Begge to virker lite konsentrert og de taper enkle dueller som vi ikke trodde var mulig av disse to kapasitetene. Tilfeldig? Ja, la oss håpe det. Men jeg tviler litt. Vi snakker om de to kanskje mest stabile spillerne våre i fjor. Stoffe spilte én skikkelig svak seriekamp i fjor, og da var han delvis skadd i borteoppgjøret mot Glimt.
Har jeg glemt hvor god Koren og Stoffe var i 10 minutter i Bergen etter Brann skårte? Eller de to målgivende Stoffe hadde mot RBK? Eller kanonskåringa til Koren mot RBK?
- Nei, jeg har ikke glemt det. Det er nettopp det som er så trist, og det er at disse spillerne er kjempegode, når de selv vil. De kommer også til å få uendelig tillit, selv om de skulle spille en svak kamp etter den andre.
Bosman-problemet.
Det er selfølgelig Bosman-problemet som slår til igjen. Stoffe skal gå i sommer, akkurat som Zane gjorde det i 2002. Resulatet i Zane-tilfellet var at han spilte sine kanskje 7 dårligste kamper for LSK den våren 2002. Men tillit og spilletid fikk han, fordi man visste hvor god han kunne være. Og man håpet at det snart skulle løsne, eller at viljen skulle komme tilbake. Nå er marerittet her igjen.
Koren i Bergen
Et par situasjoner i Bergen har brent seg fast i minnet mitt.
Eksempel 1: Vi hadde en flott anledning i 2.omgang med et fint raid nedover venstrekanten. Normalt ville Koren vært supergira på å gjøre seg spillbar for å få ballen og skape trøbbel for Brann. I stedet sto han urørlig på midten og virket helt uinteressert.
Eksempel 2: Koren hadde ballen under full kontroll på Branns høyreside på slutten av 2.omgang. Masse LSK-spillere er også inne i boksen eller på vei mot boksen. Når en spiller som Koren har ballen så høyt oppe så forventer medspillerne seg at det kan skje noe. Hva skjer? Han mister ballen helt ukonsentrert til Seternæs og Brann kan starte en farlig kontring, mens mange av våre var på et tungt løp rundt 16-meteren til Brann.
Koren og Stoffe har nøkkelen
Med Koren og Stoffe i fjorårsform og med vinnervilje så kan vi valse over de fleste. Jeg påstår at vi også hadde hatt 4 eller 6 poeng så langt, hvis de hadde gitt full pinne i drøye 90 minutter ganger to. Kan Koren og Stoffe bidra til et LSK-gull i 2006, eller er tankene, innsatsen og viljen allerede reist sin vei?
Da har vi spilt to seriekamper og Stoffe og Koren har spilt langt under pari. På de fleste børsene fikk Stoffe lavest karakter av alle våre spillere i Bergen. Begge to virker lite konsentrert og de taper enkle dueller som vi ikke trodde var mulig av disse to kapasitetene. Tilfeldig? Ja, la oss håpe det. Men jeg tviler litt. Vi snakker om de to kanskje mest stabile spillerne våre i fjor. Stoffe spilte én skikkelig svak seriekamp i fjor, og da var han delvis skadd i borteoppgjøret mot Glimt.
Har jeg glemt hvor god Koren og Stoffe var i 10 minutter i Bergen etter Brann skårte? Eller de to målgivende Stoffe hadde mot RBK? Eller kanonskåringa til Koren mot RBK?
- Nei, jeg har ikke glemt det. Det er nettopp det som er så trist, og det er at disse spillerne er kjempegode, når de selv vil. De kommer også til å få uendelig tillit, selv om de skulle spille en svak kamp etter den andre.
Bosman-problemet.
Det er selfølgelig Bosman-problemet som slår til igjen. Stoffe skal gå i sommer, akkurat som Zane gjorde det i 2002. Resulatet i Zane-tilfellet var at han spilte sine kanskje 7 dårligste kamper for LSK den våren 2002. Men tillit og spilletid fikk han, fordi man visste hvor god han kunne være. Og man håpet at det snart skulle løsne, eller at viljen skulle komme tilbake. Nå er marerittet her igjen.
Koren i Bergen
Et par situasjoner i Bergen har brent seg fast i minnet mitt.
Eksempel 1: Vi hadde en flott anledning i 2.omgang med et fint raid nedover venstrekanten. Normalt ville Koren vært supergira på å gjøre seg spillbar for å få ballen og skape trøbbel for Brann. I stedet sto han urørlig på midten og virket helt uinteressert.
Eksempel 2: Koren hadde ballen under full kontroll på Branns høyreside på slutten av 2.omgang. Masse LSK-spillere er også inne i boksen eller på vei mot boksen. Når en spiller som Koren har ballen så høyt oppe så forventer medspillerne seg at det kan skje noe. Hva skjer? Han mister ballen helt ukonsentrert til Seternæs og Brann kan starte en farlig kontring, mens mange av våre var på et tungt løp rundt 16-meteren til Brann.
Koren og Stoffe har nøkkelen
Med Koren og Stoffe i fjorårsform og med vinnervilje så kan vi valse over de fleste. Jeg påstår at vi også hadde hatt 4 eller 6 poeng så langt, hvis de hadde gitt full pinne i drøye 90 minutter ganger to. Kan Koren og Stoffe bidra til et LSK-gull i 2006, eller er tankene, innsatsen og viljen allerede reist sin vei?
Kommentar