Tweet
Går så det suser
Konsernet LSK runder 100 millioner kroner
ÅRÅSEN:
Innfrir LSK sportslig denne sesongen, kommer budsjettene i de forskjellige selskapene i klubben til å runde 100 millioner kroner.
Av Per Kristian Torvik
– Med ny deltakelse i Royal League og avansement til UEFA-cupen fra Intertoto, gjør vi det med god margin, sier leder i LSK, Per Mathisen.
Budsjettene i LSK, Åråsen Eiendom, Åråsen Stadion og LSK AS er for 2006 på over 95 millioner kroner.
– Jeg forventer at konsernet vil få et samlet overskudd på mer enn fem millioner kroner i år. Det betyr at utsiktene til å få kontroll på økonomien etter noen år med underskudd synes å være gode. At selskapene begynner å få en god økonomi, synes jeg viser vår styrke i forhold til mange av våre konkurrenter.
– Hva skal pengene brukes til?
– Vi har planer om å utvikle et treningsanlegg for a-laget på 120x120 meter for vår, sommer og høst, noe som er helt nødvendig for å drive en toppklubb. Vi sysler med planer om et anlegg på Vigernes med to gressbaner.
LSK AS
Klubbens aksjeselskap har i 2006 et budsjett på mellom 59 og 60 millioner kroner. Storparten av inntektene vil komme fra tv-avtalen, økte markedsinntekter og publikum.
– Det er svært positivt at fotballbiten ser ut til å gå i balanse allerede i år.
Det har også vært AS-eier og investor Per Bergs intensjon siden han overtok aksjene i selskapet.
– Vi er naturligvis avhengig av at a-laget gjør det bra i serie og cup. Men jeg har aldri følt meg så komfortabel når det gjelder de økonomiske utsiktene, sier Per Mathisen.
Klubben
LSK drifter klubben og anlegget og får inntekter fra medlemskontingent, treningsavgift, baneleie, sponsorer for ungdomsavdelingen, dugnader, kiosksalg og automater. For at det skal rulle og gå er budsjettet på 13 millioner i år.
– Vi driver Åråsen og kunstgressbanen og aktivitetene i ungdomsavdelingen. Størst inntekter har vi av baneleie for a-kampene. Jeg er glad for å kunne si til foreldre at alle pengene vi får inn i ungdomsavdelingen går til arbeidet med ungdom. Kunstgressbanen går for øvrig i pluss allerede.
Per Mathisen antyder at klubben regner med å gå med et overskudd på to millioner i år. Underskuddet på vel 700.000 kroner i 2005 kom etter at klubben hadde bidratt med de avtalte fem millioner kroner i et eventuelt underskudd i LSK AS.
– Banesituasjonen for de yngre er ikke god nok, tross kunstgresset?
– Nei, det er også noe vi må gjøre noe med, siden kunstgressbanen, selv om den har vært en stor suksess, ikke dekker våre behov. Vi har et godt samarbeid med Skedsmo kommune og utvider gjerne det til å gjelde de øvrige banene på stadion. Vi er heller ikke fremmed for å bygge nok en kunstgressbane, samtidig som planene om en storhall ikke er lagt i en skuff for godt.
Eiendom og Stadion AS
Åråsen Eiendom har et budsjett på 22 millioner kroner som i hovedsak kommer fra leieinntekter.
– Næringsdelen består av sykehusbygget ned mot sentrum av Lillestrøm, svingen og den nye hovedtribunen pluss parkeringshuset. LSK AS leier VIP-lokaler og kontorer.
Refinansieringen av lånet betyr at en tror på et overskudd på minst fem millioner kroner i år. Noen av disse pengene er ment å gå til finansieringen av det nye flomlysanlegget, som er kostnadsberegnet til mellom fire og fem millioner kroner.
Åråsen Eiendom er 100 prosent eid av Åråsen Stadion, som igjen er 100 prosent eid av LSK.
– Det er betryggende for klubben at vi har hånda på rattet i disse selskapene. Åråsen Stadion driver stadion utenom næringsdelen og har et budsjett på rundt 1 million kroner.
LSK Invest AS
– I et budsjett som er nær 100 millioner kroner er LSK Invest AS ikke regnet med. Hvorfor det?
– Selskapet har ingen omsetning. De har investert 14 millioner i fem spillere og skal være med i eiendomsprosjekter. Inntekter blir det den dagen vi selger en av de fem spillerne eller når eiendomsprosjektene skal selges. LSK har en eierandel på 10 prosent, men det er ikke riktig å ta selskapet med i denne sammenheng.
Likevel vil den bli en viktig del av LSKs økonomi i årene som kommer.
– Vi har skaffet oss et fundament som kommer til å bli et fortrinn, hvis vi forvalter det riktig, sier Per Mathisen.
Konsernet LSK runder 100 millioner kroner
ÅRÅSEN:
Innfrir LSK sportslig denne sesongen, kommer budsjettene i de forskjellige selskapene i klubben til å runde 100 millioner kroner.
Av Per Kristian Torvik
– Med ny deltakelse i Royal League og avansement til UEFA-cupen fra Intertoto, gjør vi det med god margin, sier leder i LSK, Per Mathisen.
Budsjettene i LSK, Åråsen Eiendom, Åråsen Stadion og LSK AS er for 2006 på over 95 millioner kroner.
– Jeg forventer at konsernet vil få et samlet overskudd på mer enn fem millioner kroner i år. Det betyr at utsiktene til å få kontroll på økonomien etter noen år med underskudd synes å være gode. At selskapene begynner å få en god økonomi, synes jeg viser vår styrke i forhold til mange av våre konkurrenter.
– Hva skal pengene brukes til?
– Vi har planer om å utvikle et treningsanlegg for a-laget på 120x120 meter for vår, sommer og høst, noe som er helt nødvendig for å drive en toppklubb. Vi sysler med planer om et anlegg på Vigernes med to gressbaner.
LSK AS
Klubbens aksjeselskap har i 2006 et budsjett på mellom 59 og 60 millioner kroner. Storparten av inntektene vil komme fra tv-avtalen, økte markedsinntekter og publikum.
– Det er svært positivt at fotballbiten ser ut til å gå i balanse allerede i år.
Det har også vært AS-eier og investor Per Bergs intensjon siden han overtok aksjene i selskapet.
– Vi er naturligvis avhengig av at a-laget gjør det bra i serie og cup. Men jeg har aldri følt meg så komfortabel når det gjelder de økonomiske utsiktene, sier Per Mathisen.
Klubben
LSK drifter klubben og anlegget og får inntekter fra medlemskontingent, treningsavgift, baneleie, sponsorer for ungdomsavdelingen, dugnader, kiosksalg og automater. For at det skal rulle og gå er budsjettet på 13 millioner i år.
– Vi driver Åråsen og kunstgressbanen og aktivitetene i ungdomsavdelingen. Størst inntekter har vi av baneleie for a-kampene. Jeg er glad for å kunne si til foreldre at alle pengene vi får inn i ungdomsavdelingen går til arbeidet med ungdom. Kunstgressbanen går for øvrig i pluss allerede.
Per Mathisen antyder at klubben regner med å gå med et overskudd på to millioner i år. Underskuddet på vel 700.000 kroner i 2005 kom etter at klubben hadde bidratt med de avtalte fem millioner kroner i et eventuelt underskudd i LSK AS.
– Banesituasjonen for de yngre er ikke god nok, tross kunstgresset?
– Nei, det er også noe vi må gjøre noe med, siden kunstgressbanen, selv om den har vært en stor suksess, ikke dekker våre behov. Vi har et godt samarbeid med Skedsmo kommune og utvider gjerne det til å gjelde de øvrige banene på stadion. Vi er heller ikke fremmed for å bygge nok en kunstgressbane, samtidig som planene om en storhall ikke er lagt i en skuff for godt.
Eiendom og Stadion AS
Åråsen Eiendom har et budsjett på 22 millioner kroner som i hovedsak kommer fra leieinntekter.
– Næringsdelen består av sykehusbygget ned mot sentrum av Lillestrøm, svingen og den nye hovedtribunen pluss parkeringshuset. LSK AS leier VIP-lokaler og kontorer.
Refinansieringen av lånet betyr at en tror på et overskudd på minst fem millioner kroner i år. Noen av disse pengene er ment å gå til finansieringen av det nye flomlysanlegget, som er kostnadsberegnet til mellom fire og fem millioner kroner.
Åråsen Eiendom er 100 prosent eid av Åråsen Stadion, som igjen er 100 prosent eid av LSK.
– Det er betryggende for klubben at vi har hånda på rattet i disse selskapene. Åråsen Stadion driver stadion utenom næringsdelen og har et budsjett på rundt 1 million kroner.
LSK Invest AS
– I et budsjett som er nær 100 millioner kroner er LSK Invest AS ikke regnet med. Hvorfor det?
– Selskapet har ingen omsetning. De har investert 14 millioner i fem spillere og skal være med i eiendomsprosjekter. Inntekter blir det den dagen vi selger en av de fem spillerne eller når eiendomsprosjektene skal selges. LSK har en eierandel på 10 prosent, men det er ikke riktig å ta selskapet med i denne sammenheng.
Likevel vil den bli en viktig del av LSKs økonomi i årene som kommer.
– Vi har skaffet oss et fundament som kommer til å bli et fortrinn, hvis vi forvalter det riktig, sier Per Mathisen.
Kommentar