Tweet
Fra start spilte:
Jansen
Thorbjørnsen Orjinta Powell (c) Stefanutto
Grubisic Wehrman Soltvedt
Berget Sundgot Thorud
Etter 65 minutter gikk Andrefugla over til 4-4-2, med Arild og Jimmy på topp og Berget-Mato-Wehrman-Thorud på midtbanen. Etter 77 minutter kom Martin Rosenkilde inn for Powell og Daniel Gullerud inn for Sundgot. Han tok Matos plass på SMB og Mato gikk opp som spiss sammen med Jimmy.
1-0: Sundgot på corner fra Thorud, etter 11 minutter
1-1: Gratissjanse etter feil fra midtbane/forsvar og Molde-skåring aleine med keeper, etter 35 minutter.
1-2: Manglende press på ballfører og lobb til Molde-spiss som skårer på heading, etter 50 minutter.
1-3: Farlig tilbakespill til keeper, som klarerer dårlig til en Molde-spiller, etter 67 minutter
2-3: Wehrman på straffe etter Molde-hands i feltet, etter ca 80 minutter
3-3: Thorbjørnsen på heading etter corner fra Wehrman, etter 89 minutter (dommeren hadde korrekt lagt til nesten 5 minutter, etter at bl.a. Moldes keeper og et par andre spillere lå lenge nede etter sammenstøt).
Fugla åpna klart best, og hadde egentlig trykket i hele første omgang, selv om det bare var 3-4 sjanser (bl.a. gode Sundgot-avslutnnger med beinet og huet etter 18 og 37 minutter). Molde hadde strengt tatt bare gratissjansen de skårte på i første. I andre omgang hadde Molde fått litt selvtillit, og LSKs 4-3-3 formasjon satt ikke helt. Mato og Jimmy er ikke Espen og Gylfi, og trivdes helt klart bedre som spisser. Hele laget fungerte bedre i 4-4-2, henta opp 1-3 og trøkte svimle Moldespillere nesten inn i mål i jakta på 4-3 etter Thorbjørnsens utlikning, men det endte uavgjort. Fugla hadde også to store målsjanser etter innlegg fra Shane på overlapp med Thorud (73 min) og Berget (75 min) like etter 1-3 målet til Molde, og en god sjanse på et Shane-innlegg tidligere i andre omgang (57 min).
Jansen hadde ingen stor dag i mål, spesielt ikke i andre omgang. Han viser gode egenskaper og stort potensiale, men er fortsatt litt for usikker i enkelte situasjoner, langt fra den meget gode kampen han sto mot Ull/Kisa, der han hadde litt av æren for utklassing 5-0.
Powell spilte suverent som midtstopper, selv om en del av oppspillene ikke var av topp presisjon. Men de var likevel langt bedre enn Orjinta, som hadde utallige lange, harde, men akk, så upresise framspill til stakkars Thorud, som sjelden hadde sjanse til å rekke noen av dem.
Backene hadde lite å gjøre framover i 4-3-3, og særlig Thorbjørnsen hadde mye strev defensivt på sin og Orjintas side. Shane kom med i spillet på en helt annen måte etter overgangen til 4-4-2 og skapte mer, sammen med Thorud, på venstresida på disse 25-30 minuttene enn i hele kampen fram til da.
Wehrman sto før første gang jeg har sett ham gjennom en hel kamp fram som en verdig arvtaker etter Solbakken og Kristinsson. Ballvinner, ballfordeler, god til å holde på ballen, stort sett gode pasnnger framover, meget bra. Sundgot gjorde det han kan, men fikk litt mindre å spille på i det for mye gikk fram mot, men sjelden fram til, "sidespissene".
Hele laget skapte som sagt mye mer trøkk i 4-4-2, særlig i kontrast til starten av andre omgang. Jeg ser ikke det som "fallitt" for 4-3-3, mer som positivt at Fugla har variasjonsmuligheter og kan legge om etter hvordan kampene utvikler seg (og dels etter spillermaterialet).
De to "ekte" rekruttene som kom inn, Martin Rosenkilde og lillebror Gullerud, gjorde en grei jobb og bidro med sitt til det gode trøkket de siste femten-tjue minuttene.
gilbert
Jansen
Thorbjørnsen Orjinta Powell (c) Stefanutto
Grubisic Wehrman Soltvedt
Berget Sundgot Thorud
Etter 65 minutter gikk Andrefugla over til 4-4-2, med Arild og Jimmy på topp og Berget-Mato-Wehrman-Thorud på midtbanen. Etter 77 minutter kom Martin Rosenkilde inn for Powell og Daniel Gullerud inn for Sundgot. Han tok Matos plass på SMB og Mato gikk opp som spiss sammen med Jimmy.
1-0: Sundgot på corner fra Thorud, etter 11 minutter
1-1: Gratissjanse etter feil fra midtbane/forsvar og Molde-skåring aleine med keeper, etter 35 minutter.
1-2: Manglende press på ballfører og lobb til Molde-spiss som skårer på heading, etter 50 minutter.
1-3: Farlig tilbakespill til keeper, som klarerer dårlig til en Molde-spiller, etter 67 minutter
2-3: Wehrman på straffe etter Molde-hands i feltet, etter ca 80 minutter
3-3: Thorbjørnsen på heading etter corner fra Wehrman, etter 89 minutter (dommeren hadde korrekt lagt til nesten 5 minutter, etter at bl.a. Moldes keeper og et par andre spillere lå lenge nede etter sammenstøt).
Fugla åpna klart best, og hadde egentlig trykket i hele første omgang, selv om det bare var 3-4 sjanser (bl.a. gode Sundgot-avslutnnger med beinet og huet etter 18 og 37 minutter). Molde hadde strengt tatt bare gratissjansen de skårte på i første. I andre omgang hadde Molde fått litt selvtillit, og LSKs 4-3-3 formasjon satt ikke helt. Mato og Jimmy er ikke Espen og Gylfi, og trivdes helt klart bedre som spisser. Hele laget fungerte bedre i 4-4-2, henta opp 1-3 og trøkte svimle Moldespillere nesten inn i mål i jakta på 4-3 etter Thorbjørnsens utlikning, men det endte uavgjort. Fugla hadde også to store målsjanser etter innlegg fra Shane på overlapp med Thorud (73 min) og Berget (75 min) like etter 1-3 målet til Molde, og en god sjanse på et Shane-innlegg tidligere i andre omgang (57 min).
Jansen hadde ingen stor dag i mål, spesielt ikke i andre omgang. Han viser gode egenskaper og stort potensiale, men er fortsatt litt for usikker i enkelte situasjoner, langt fra den meget gode kampen han sto mot Ull/Kisa, der han hadde litt av æren for utklassing 5-0.
Powell spilte suverent som midtstopper, selv om en del av oppspillene ikke var av topp presisjon. Men de var likevel langt bedre enn Orjinta, som hadde utallige lange, harde, men akk, så upresise framspill til stakkars Thorud, som sjelden hadde sjanse til å rekke noen av dem.
Backene hadde lite å gjøre framover i 4-3-3, og særlig Thorbjørnsen hadde mye strev defensivt på sin og Orjintas side. Shane kom med i spillet på en helt annen måte etter overgangen til 4-4-2 og skapte mer, sammen med Thorud, på venstresida på disse 25-30 minuttene enn i hele kampen fram til da.
Wehrman sto før første gang jeg har sett ham gjennom en hel kamp fram som en verdig arvtaker etter Solbakken og Kristinsson. Ballvinner, ballfordeler, god til å holde på ballen, stort sett gode pasnnger framover, meget bra. Sundgot gjorde det han kan, men fikk litt mindre å spille på i det for mye gikk fram mot, men sjelden fram til, "sidespissene".
Hele laget skapte som sagt mye mer trøkk i 4-4-2, særlig i kontrast til starten av andre omgang. Jeg ser ikke det som "fallitt" for 4-3-3, mer som positivt at Fugla har variasjonsmuligheter og kan legge om etter hvordan kampene utvikler seg (og dels etter spillermaterialet).
De to "ekte" rekruttene som kom inn, Martin Rosenkilde og lillebror Gullerud, gjorde en grei jobb og bidro med sitt til det gode trøkket de siste femten-tjue minuttene.
gilbert
Kommentar