Sammenlikninger med fjoråret: Har gutta blitt tøffere psykisk?

[10.09.50]

Allerede etter fem serierunder har vi kommet bakfra og tatt poeng tre ganger. Det samme skjedde bare tre ganger totalt i hele fjor - til tross for at vi havnet bak hele 11 ganger. På samme tidspunkt i fjor hadde vi tapt to kamper som vi hadde ledet. I år har vi gjort det motsatte. Det er godt mulig det skyldes tilfeldigheter, men jeg syns det virker som om gutta er atskillig tøffere psykisk i år - ikke minst etter at de får en i sekken. I fjor virket det på meg som om all guts forsvant når motstanderlaget tok ledelsen, i år går gutta på med dødsforakt.

Mange av oss mente at det store problemet i fjor var at gutta ikke var sterke nok mentalt. De virket ikke sultne når de møtte lagene på nedre halvdel, og de slo sjelden tilbake når de trengte det. I år ser dette vesentlig lysere ut, og det er kanskje det mest gledelige så langt i år. Vi var ikke mer enn litt guts fra seriegullet i fjor.

[mooph]

Nah... Riktignok taler resultatene hittil for at ting er snudd siden i fjor. Allkevel syns jeg ikke spllet gir et like klart bilde av 'sterkere psyke'.

Vi datt jaggu langt nok ned mot egen gåll etter å ha tatt ledelsen i dag...

Gutta gir ikke opp etter å ha havna under i protokollen, og det er jo positivt. Men at det er noen revulusjon siden fjoråret syns jeg ikke dt er bellegg for å si.

[Fetsundramp]

Helt enig med 10.09.50. Virker som spesielt Rambekk, Kippe (og Sundgot når han har vært på) tar ansvar for å løfte laget frem når vi ligger under. I tillegg tar Søgård mer tak og Koren er også blitt flinkere til å jobbe i motgang.

Dette tror jeg er helt bevisst fra Uwes side og noe de har jobbet med siden Uwe/Gunnar tok over. Det tar lengre tid å forandre innsiden av hodet på gutta enn det tar å forandre spillestil. Derfor ser vi klarere resultater nå enn vi gjorde i fjor.

Dessuten spiller selvtilliten som er skapt gjennom en god vinter selvfølgelig inn. Gutta vet at de kan slå alle i Norge.

[Leif A]

Det spørs om det ikke også har skjedd noe mentalt på benken. Sammenlign f.eks bortebanekampene i fjor, hvor det ofte var snakk om å forsvare seg om man hadde ett poeng i lomma, og det var 30 minutter igjen. I år har instillingen vært mer offensiv, og laget har kjørt på for å få tre poeng.

[Rønnern]

LSK har jobbet med mental trening denne sesongen. Idrettspsykolog Frank Abrahamsen fra Norges Idrettshøgskole gjør en jobb med spillerne.

http://www.rb.no/lokal_sport/article2027588.ece

[iL]

Men alikevel blir vi presset mot slutten når vi leder, selv om vi har kjørt kampene. For meg er dette uforståelig.

[Rønnern]

Men alikevel blir vi presset mot slutten når vi leder, selv om vi har kjørt kampene. For meg er dette uforståelig.

Nå forstår ikke du så mye da

Men, fra spøk til revolver. At vi blir presset mot slutten mot Ham-Kam, Fredrikstad og til en viss grad Brann er ganske naturlig. Ikke det at jeg liker det, men de er tross alt hjemmelag som kaster alt fremover på banen for å jage utligning/seiersmål og hadde det vært LSK i samme situasjon, ville de også gjort det samme for å jage mål.

Det som er litt, og jeg gjentar litt, urovekkende er at vi blir noe baktunge. Det vil si at for mange spillere slipper seg for langt tilbake og dermed så blir klareringer bare slått rett i beina på ventende motstandere.

Nå så jeg ikke kampen mellom Stabæk og RBK, men etter hva Riseth sier etter kampen, slet trøndera med akkurat det samme mot slutten og det endte opp med at Stabæk utlignet. Det blir for enkelt å si at det at man blir baktunge er grunnen alene til at motstanderen slipper til, noen ganger er det en forutsetning for unngå scoringer mot, men det blir i hvert fall ikke enkelt å slippe unna trøkket når man ikke har noen spillere på topp til å ta i mot klareringer fra eget forsvar.