Utenlandsturen denne sommerferien gikk til solrike Newcastle upon Tyne, rett over Nordsjøen. Etter litt usikkerhet om hvorvidt det var noe å se på i denne byen, som ble (nesten helt) avklart etter Fuglas hjemmekamp mot Keflavik, ble det bestilt flybilletter og hotell til den mest fotballinteresserte delen av familien. Turen bort gikk med SAS via Køben, uten særlig merkbare Fuglainnslag, de var isåfall mer anonyme enn våre gule og svarte Fuglauniformer og sommerklær. Hotellet lå meget sentralt, og et par andre kanarifans ble umiddelbart observert på samme hotell. Ved en rask inspeksjon kunne et tjuetalls kanaris både ses og høres på møtestedet O'Neill's rett overfor jernbanestasjonen. Ellers var det ikke mye gult og svart som dominerte bybildet, selv om vi traff Mykle på vår rekognoseringsrunde oppom St James' Park. De mange i svart og hvitt vi så var interesserte i "Lillestrom" og hyggelige og imøtekommende.
Lørdag formiddag beså vi den romerske militærleiren ved enden av Hadrian's wall, bokstavelig talt ved Wallsend metrostasjon og bydel. Her var ingen andre fugler å se, tross Trigz' på forhånd uttrykte historieinteresse og oppfordring.
På ettermiddagen begynte den store folkevandringa mot SJP, og vi fant våre plasser himla høyt oppe over grasmatta i det nordvestre hjørnet av gigantanlegget. Etter hvert som det seig inn folk tippa vi på 25-30.000 av en kapasitet på 52.000; det rette tallet viste seg etterpå å være 31.000 relativt stillferdige tilskuere. Selv var vi etter min opptelling 120+ kanarifans, godt beskytta av femten-tjue politifolk i meget kledelige gule og svarte uniformer med de klassiske, morsomme og absurde hjelmene, og av fire-fem rødkledde "stewards", dessvere ikke av den typen som serverte drinker på flyet i gamle dager.
Newcastlelaget kom først ut på matta, og Heinz etterfulgt av resten av laget i hvitt litt seinere. De hørte fort hvor vi sto, og hadde alt fått oppmuntring av et femtitalls kanarifans på treninga fredag kveld, leda av Gunnar Halle, siden Uwe for første gang på noen og tjue år hadde glemt passet hjemme og måtte ta et seinere fly. Jeg vil ha laget mitt i gult og svart, og fikk halve ønsket oppfylt da kampen starta med våre gutter i gule trøyer og hvite bukser.
Uwe gjør en vanskelig balansegang i prioriteringa av serie, cup og Europaspill og hvilte både Kippe, Wehrman, Strand og Sundgot fra start. Selv om stallen er krympa, er den fortsatt ganske brei, og oppstillinga med flat midtbanefirer med Espen og Kiko, samt Occean litt "bak" Mifsud, som skulle utnytte det store bakrommet, viste seg som dere alle veit som en klok formasjon. Før det var gått et minutt lå JP nede etter å blittt sparka i ansiktet og gikk ut på båre. Jeg har observert at Cyril Kali jevnt og trutt siden han kom har spilt seg mer og mer inn i spillestilen, men det er likevel litt av en ilddåp å komme inn mot Newcastle på SJP, og jeg ble ikke mindre nervøs av en tidlig skade og en relativt uprøvd spiller. Men det var det altså ingen grunn til: Kali spilte en stor kamp. Han var nok feilplassert et par tre ganger (men naturligvis aldri slik at han oppheva offsiden...), men løp stort sett opp, og han tackla gjentatte ganger som Werni på sitt beste, selvfølgelig med langt bedre fart. Kali er også en meget god hodespiller, og overbeviste meg så mye i denne kampen at jeg nå ikke er særlig mer bekymra for høyrebacken enn for andre plasser. Pål Steffen vant alle de hodeduellene han tapte mot Odd, Heinz gjorde knapt noen feil, Anders bare den som førte til utlikninga, og Shane hadde kontroll på Nobby Solano - Shane hadde kontroll på Nobby Solano, say no more. I løpet av de første tjue minuttene hadde vi tre-fire store målsjanser, og skårte på den siste av disse. Ekstase i nordvestre hjørne på St James' Park. Selv hadde jeg håpet på 3-1 eller 2-1 som sluttresultat, men etter første omgang kunne vi faktisk leda 2-0 eller i beste fall 3-0. Trigz telte målsjansene til 6-3 i vår favør, og det stemmer nok ganske bra. Occean fungerte meget bra i rollen bak Mike, sterk i kroppen som bare f, og Koren, Mifsud og Riise skapte stadig trøbbel for Newcastles forsvar, mens Espen spilte på sitt beste og Kiko nesten over evne.
Annen omgang begynte som første, med en kalddusj, og de fleste av oss var nok innstilt på et eller to Newcastlemål til, men moralen i laget var god i begge omganger, og vi "rei stormen av". Uwe bytta ut Riise, med Espen ut på høyre og Kasey inn sentralt, og tok også ut Koren for å gi Strand venstrekanten, begge deler for å spare krefter til onsdagens cupkamp mot Lyn. Newcastles press var ikke så voldsomt, vi hadde mye av spillet også i andre omgang, og begge lag hadde sjanser til å avgjøre i de siste tjue, Newcastle helt mot slutten, men det holdt altså til fløyta gikk.
Turen hjem søndag gikk med Ryanair og KFL-minibuss rett til Lillestrøm. Jeg tok ingen gallup, men jeg er overbevist om at alle var enige om at vi hadde hatt en hyggelig tur.
gilbert
Lørdag formiddag beså vi den romerske militærleiren ved enden av Hadrian's wall, bokstavelig talt ved Wallsend metrostasjon og bydel. Her var ingen andre fugler å se, tross Trigz' på forhånd uttrykte historieinteresse og oppfordring.
På ettermiddagen begynte den store folkevandringa mot SJP, og vi fant våre plasser himla høyt oppe over grasmatta i det nordvestre hjørnet av gigantanlegget. Etter hvert som det seig inn folk tippa vi på 25-30.000 av en kapasitet på 52.000; det rette tallet viste seg etterpå å være 31.000 relativt stillferdige tilskuere. Selv var vi etter min opptelling 120+ kanarifans, godt beskytta av femten-tjue politifolk i meget kledelige gule og svarte uniformer med de klassiske, morsomme og absurde hjelmene, og av fire-fem rødkledde "stewards", dessvere ikke av den typen som serverte drinker på flyet i gamle dager.
Newcastlelaget kom først ut på matta, og Heinz etterfulgt av resten av laget i hvitt litt seinere. De hørte fort hvor vi sto, og hadde alt fått oppmuntring av et femtitalls kanarifans på treninga fredag kveld, leda av Gunnar Halle, siden Uwe for første gang på noen og tjue år hadde glemt passet hjemme og måtte ta et seinere fly. Jeg vil ha laget mitt i gult og svart, og fikk halve ønsket oppfylt da kampen starta med våre gutter i gule trøyer og hvite bukser.
Uwe gjør en vanskelig balansegang i prioriteringa av serie, cup og Europaspill og hvilte både Kippe, Wehrman, Strand og Sundgot fra start. Selv om stallen er krympa, er den fortsatt ganske brei, og oppstillinga med flat midtbanefirer med Espen og Kiko, samt Occean litt "bak" Mifsud, som skulle utnytte det store bakrommet, viste seg som dere alle veit som en klok formasjon. Før det var gått et minutt lå JP nede etter å blittt sparka i ansiktet og gikk ut på båre. Jeg har observert at Cyril Kali jevnt og trutt siden han kom har spilt seg mer og mer inn i spillestilen, men det er likevel litt av en ilddåp å komme inn mot Newcastle på SJP, og jeg ble ikke mindre nervøs av en tidlig skade og en relativt uprøvd spiller. Men det var det altså ingen grunn til: Kali spilte en stor kamp. Han var nok feilplassert et par tre ganger (men naturligvis aldri slik at han oppheva offsiden...), men løp stort sett opp, og han tackla gjentatte ganger som Werni på sitt beste, selvfølgelig med langt bedre fart. Kali er også en meget god hodespiller, og overbeviste meg så mye i denne kampen at jeg nå ikke er særlig mer bekymra for høyrebacken enn for andre plasser. Pål Steffen vant alle de hodeduellene han tapte mot Odd, Heinz gjorde knapt noen feil, Anders bare den som førte til utlikninga, og Shane hadde kontroll på Nobby Solano - Shane hadde kontroll på Nobby Solano, say no more. I løpet av de første tjue minuttene hadde vi tre-fire store målsjanser, og skårte på den siste av disse. Ekstase i nordvestre hjørne på St James' Park. Selv hadde jeg håpet på 3-1 eller 2-1 som sluttresultat, men etter første omgang kunne vi faktisk leda 2-0 eller i beste fall 3-0. Trigz telte målsjansene til 6-3 i vår favør, og det stemmer nok ganske bra. Occean fungerte meget bra i rollen bak Mike, sterk i kroppen som bare f, og Koren, Mifsud og Riise skapte stadig trøbbel for Newcastles forsvar, mens Espen spilte på sitt beste og Kiko nesten over evne.
Annen omgang begynte som første, med en kalddusj, og de fleste av oss var nok innstilt på et eller to Newcastlemål til, men moralen i laget var god i begge omganger, og vi "rei stormen av". Uwe bytta ut Riise, med Espen ut på høyre og Kasey inn sentralt, og tok også ut Koren for å gi Strand venstrekanten, begge deler for å spare krefter til onsdagens cupkamp mot Lyn. Newcastles press var ikke så voldsomt, vi hadde mye av spillet også i andre omgang, og begge lag hadde sjanser til å avgjøre i de siste tjue, Newcastle helt mot slutten, men det holdt altså til fløyta gikk.
Turen hjem søndag gikk med Ryanair og KFL-minibuss rett til Lillestrøm. Jeg tok ingen gallup, men jeg er overbevist om at alle var enige om at vi hadde hatt en hyggelig tur.
gilbert
Kommentar