For å si det med en gang, jeg er ikke religiøs. Jeg har intet personlig forhold til Gud, og jeg befinner meg veldig sjelden i kirken.
Men jeg innrømmer det glatt. Av og til ber jeg!
I ekstreme situasjoner ser jeg etter hjelp fra oven.
Så også i dag.
Klokken viser 93.26. LSK får et innkast på venstre side, ved Starts 16-meter. Robert Koren jogger bort, og det er da det skjer. Jeg kikker ut vinduet, ser opp mot himmelen, og ber salig om litt hjelp. Jeg ber om mål.
Hva skjer? Jo, som sendt fra oven seiler Gilbert gjennom lufta og dytter inn ballen, til ekstatisk og høyfrenetisk jubel her i stua. Om ikke halve byen hørte meg, så sliter nok nabolaget med piping i ørene ennå.
Etter at jeg har roet meg ned, fått satt bordet på plass igjen, tørket opp sølet på gulvet, og reparert fjernkontrollen, så sitter jeg og lider gjennom ekstraomganger. Det gjør rett og slett vondt når Valencia hamrer inn nådestøtet. Alt det jeg hadde av håp om seier blir revet fra meg.
Greit nok. Der kunne historen ha sluttet, men den gang ei. Jeg vil også fortelle om de fire-fem andre gangene jeg har bedt om hjelp fra himmelrik.
RBK-LSK, cupfinalen i 92. Hjelpen blir requested, Mjelde hamrer inn mål, og så triller ballen inn bak Grodås. Lompe fra Bjørnebye.
LSK-Odd 2001, Ber om hjelp, og Kim Larsen setter inn 3-3, vi taper seriegullet.
Molde-LSK, cupfinalen 2005. Ber om hjelp, Arild putter på straffe. Og deretter skjer det samme som i dag. Ekstraomgangene går til helvete.
Eneste gangen jeg har blitt bønnhørt er under Molde - LSK, 2001. Arne Vidar Moen stanger inn 1-2 målet. Og vi er fortsatt med i kampen om seriegull.
Men vi vet jo hvordan det gikk, Kim Larsen?
Så mitt spørsmål er: Gud, jeg tror du har noe i mot meg. Hver gang jeg spør etter hjelp, så gir du meg et håp, et lite magert håp, for så og røske det fra meg etterpå.
Liker du det? Sitter du der oppe og ler? Hva er vitsen? Hadde jeg ikke visst bedre,(eller gjør jeg det?), så skulle jeg trodd du var en sadistisk liten rakker.
Slutt og tull med meg. Jeg tåler det ikke!
Lek med David Nielsen, Kim Larsen, Madio Konate og Stig Inge Bjørnebye i stedet. De fortjener det mer enn meg
Men jeg innrømmer det glatt. Av og til ber jeg!
I ekstreme situasjoner ser jeg etter hjelp fra oven.
Så også i dag.
Klokken viser 93.26. LSK får et innkast på venstre side, ved Starts 16-meter. Robert Koren jogger bort, og det er da det skjer. Jeg kikker ut vinduet, ser opp mot himmelen, og ber salig om litt hjelp. Jeg ber om mål.
Hva skjer? Jo, som sendt fra oven seiler Gilbert gjennom lufta og dytter inn ballen, til ekstatisk og høyfrenetisk jubel her i stua. Om ikke halve byen hørte meg, så sliter nok nabolaget med piping i ørene ennå.
Etter at jeg har roet meg ned, fått satt bordet på plass igjen, tørket opp sølet på gulvet, og reparert fjernkontrollen, så sitter jeg og lider gjennom ekstraomganger. Det gjør rett og slett vondt når Valencia hamrer inn nådestøtet. Alt det jeg hadde av håp om seier blir revet fra meg.
Greit nok. Der kunne historen ha sluttet, men den gang ei. Jeg vil også fortelle om de fire-fem andre gangene jeg har bedt om hjelp fra himmelrik.
RBK-LSK, cupfinalen i 92. Hjelpen blir requested, Mjelde hamrer inn mål, og så triller ballen inn bak Grodås. Lompe fra Bjørnebye.
LSK-Odd 2001, Ber om hjelp, og Kim Larsen setter inn 3-3, vi taper seriegullet.
Molde-LSK, cupfinalen 2005. Ber om hjelp, Arild putter på straffe. Og deretter skjer det samme som i dag. Ekstraomgangene går til helvete.
Eneste gangen jeg har blitt bønnhørt er under Molde - LSK, 2001. Arne Vidar Moen stanger inn 1-2 målet. Og vi er fortsatt med i kampen om seriegull.
Men vi vet jo hvordan det gikk, Kim Larsen?
Så mitt spørsmål er: Gud, jeg tror du har noe i mot meg. Hver gang jeg spør etter hjelp, så gir du meg et håp, et lite magert håp, for så og røske det fra meg etterpå.
Liker du det? Sitter du der oppe og ler? Hva er vitsen? Hadde jeg ikke visst bedre,(eller gjør jeg det?), så skulle jeg trodd du var en sadistisk liten rakker.
Slutt og tull med meg. Jeg tåler det ikke!
Lek med David Nielsen, Kim Larsen, Madio Konate og Stig Inge Bjørnebye i stedet. De fortjener det mer enn meg
Kommentar